Redigerer Vinland

[[Fil:Faroe stamps 225-226 Discovery of America.jpg|thumb|Et frimerke fra 1992, var en islandsk-norsk-færøysk fellesutgivelse som markerte ca. 1000 års-jubileet for Vinlandsferden og 500-årsjubileet for [[Christofer Columbus]].]]
'''Vinland''' er navnet [[Leiv Eiriksson]] ga et landområde han oppdaget da han ca. år 1000 seilte fra [[Grønland]] til dagens østkyst av [[Nord-Amerika]].

Ifølge sagaene lå Vinland sør for [[Helluland]] og [[Markland]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næss, Almar  | utgivelsesår = 1954 | tittel = Hvor lå Vinland?: en studie over solobservasjoner i de norrøne sagaer | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004064 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ingstad, Helge  | utgivelsesår = 1985 | tittel = The historical background and the evidence of the Norse settlement discovered in Newfoundland | isbn = 8200070395 | isbn = 8200075621 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norwegian University Press | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070808051 | side = }}</ref> Det finnes flere spekulasjoner på hvor Vinland lå. Det er funnet sikre arkeologiske bevis for [[norrøn]] bebyggelse på [[L'Anse aux Meadows]] på nordspissen av [[Newfoundland]] i [[Canada]]. I geografi og klima samsvarer disse stedene lite med sagaenes fortellinger om Vinland. Sagaene sier at vikingene besøkte flere steder i det nyoppdagede landet. Hvor det eventuelt har vært andre norrøne bosetninger på det amerikanske kontinent, gjenstår å påvise med arkeologiske funn.

== Ordet «vin»==
[[Fil:Ribes aureum berries.JPG|thumb|Gullrips med vinfargede blader og bær.]]
Det har gjennom årene vært diskutert om ordet ''vin'' viser til [[vindruer]], enger eller lykke.

[[Adam av Bremen]] mente ordet ''vin'' viste til [[vindruer]]. Dersom tolkningen er rett, tyder det på at Vinland var sør for Canada. Det kan også ha vært andre bær enn vindruer en har vist til, som [[gullrips]], en hardfør type [[ripsbær]] som finnes i nordøst Canada.

[[Sven Söderberg]] mente at 'vin'-leddet i Vinland-navnet kom fra norrøne ordet for 'gressmarker'.<ref name="Rekvig2009">Rekvig, Ole Petter (13. februar 2009): [https://nbl.snl.no/Helge_Ingstad «Helge Ingstad»] i: ''Norsk biografisk leksikon''.</ref> Vi finner også ordet vin på [[tysk]] og i det utdødde språket [[gotisk (språk)|gotisk]]. Ordet forekommer i en rekke norske stedsnavn, som det gamle navnet for Bergen, «Bjørgvin». Stedsnavn på vin har ofte endret seg til endinger med «-e» eller «-n».<ref>[[Arnvid Lillehammer|Lillehammer, Arnvid]] (1994): ''Fra jeger til bonde - inntil 800 e. Kr.'', i Aschehaugs Norgeshistorie, bind 1, Oslo.</ref> For eksempel kan ordet Sandvin ha blitt til Sandve, Sandum, Sande eller Sander. Problemet med tolkningen av Vinland som eng-land, er at ordet vin i hovedsak er knyttet til gårdsnavn som kan føres tilbake til [[eldre jernalder]], og at ordet var gått ut av bruk i [[vikingtiden]].<ref>[[Bergljot Solberg|Solberg, Bergljot]] (1986): «Førhistorisk Tid i Sogndal» i: ''Sogndal bygdebok'', bind 1, Sogndal.</ref> Vin-navn ble blant annet ikke brukt i de norrøne bosetningene på [[Island]].

[[William Schipper]]<ref>Bill Schipper var professor i engelsk ved Memorial University of Newfoundland i [[St. John’s (Newfoundland og Labrador)|St. John’s]]. Hvordan wynland i et engelsk dikt ble til Vinland i de norrøne sagaene tre hundre år senere, mente han var et resultat av upresise stedsangivelser i middelalderlitteraturens reiselektyre, islendingenes dårlige diksjon og tyskernes begrensede språkkunnskaper.</ref> mente at navnet kan forklares ved å gå veien om det gammel-engelske ordet ''wyn''. Det har med lykke eller glede å gjøre, og gjenfinnes i et dikt fra [[900-tallet]] der det beskriver et land uten sorger og bekymringer, der maten er rikelig og været behagelig.<ref>[http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/verdt_a_vite/2220479.html «Verdt å vite torsdag 17. oktober»], NRK</ref> Den norske historikeren [[Claus Krag]] mener likeså at vinrankene er en idyllisk referanse til det nyoppdagede «lykkelandet» - det gode Vinland.{{tr}}

== Skriftlige kilder ==
=== Kildegrunnlaget ===
Vinland ble først omtalt av [[Adam av Bremen]] i boka ''Descriptio insularum Aquilonis'' i 1075. Han fikk opplysninger fra den danske kongen [[Svein Estridsson]], om at det er «kalt Vinland fordi vindruer som gir utmerket vin gror der» ... «Forbi øya, sa han (Svein Estridsson) er det ikke funnet noe beboelig land, men hvert sted er full av ugjennomtrengelig is og intenst mørke.»<ref>Magistri Adam Bremensi:'' Gesta Hammaburgensis ecclesiae Pontificum: 'Descriptio Insularum Aquilonis','' i boka ''Quellen des 9. und 11. Jahrhunderts zur Geschichte der Hamburgischen Kirche und des Reiches'', redaktør Werner Trillmich, Berlin, 1961, side 488 og 490.</ref>

Hovedkilden til vikingferdene til Vinland er de to islendingesagaene ''[[Eirik Raudes saga]]'' og ''[[Grønlendingenes saga]]''. Disse sagaene ble skrevet ned omtrent 250 år etter at Grønland ble bosatt, og er innbyrdes selvmotsigende og åpne for tolkninger. Forfatterne forteller om noen få enkeltstående forsøk på å bosette seg på Vinland, men ingen av dem varte i mer enn to år. Grunnen skulle ha vært krangel og strid mennene i mellom, blant annet om de få kvinnene som var med på reisen. Det var også strid med de innfødte, som de norrøne omtalte som ''[[skræling]]er''.

Den islandske [[annal]]en [[Annalis Regii]] forteller at i 1121 dro biskop [[Erik Gnupsson]] på Grønland for å lete etter Vinland.<ref>[[Gustav Storm|Storm, Gustav]] (1888): ''Islandske Annaler indtil 1578''. [[Christiania]], side 112 - 'Eirikr byskup af Grœnlandi leitaði Vínlands'. Se også [http://www.nb.no/nbsok/nb/f6ef020920c0f1d7ffd20a0aa1148f27?index=0#203 e-bok] på [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

To av de islandske annalene forteller at i 1347 ble et lite grønlandsk fartøy med tømmerlast, som hadde vært i [[Markland]], drevet av stormen til Island.<ref>Storm, Gustav (1888): ''Islandske Annaler indtil 1578''. Christiania, [http://www.nb.no/nbsok/nb/f6ef020920c0f1d7ffd20a0aa1148f27?index=0#303 side 213 (Skàlholts-annaler)] - og [http://www.nb.no/nbsok/nb/f6ef020920c0f1d7ffd20a0aa1148f27?index=0#494 side 403 (Flatø-annaler)] - , jamfør også Reeves, A.M.; Beamish, N.L.; Anderson, R.B. (1906): http://www.sacred-texts.com/neu/nda/nda09.htm ''The Norse Discovery of America''].</ref>

=== Bjarne Herjolvssons reise ===
Grønlendingenes saga forteller at handelsmannen [[Bjarne Herjolvsson]], som var på vei fra [[Island]] til [[Grønland]], kom inn i en storm og oppdaget østkysten av Nord-Amerika ved et uhell, trolig omkring 985 eller 986.

Eirik Raudes saga nevner derimot ikke Bjarne Herjolvsson, men gir all ære til Leiv Eiriksson.

Hva som er rett kan vi ikke avgjøre i dag.

===Leiv Eirikssons reiser og bosetting på Vinland===
[[Fil:Viking at MN Capitol.jpg|thumb|Leiv Eiriksson-statue i nærheten av Minnesota State Capitol i St. Paul dedikert den 8. oktober 1949.]]
''[[Eirik Raudes saga]]'' og ''[[Grønlendingenes saga]]'' forteller begge om reisene til Vinland, men med noen forskjeller. Den førstnevnte sagaen forteller at Leiv kom ut av kurs og kom til Vinland. Grønlendingenes saga forteller at Leiv satte seil fra [[Brattalid]] omtrent år 1000 for å følge Bjarne Herjolvssons rute med et mannskap på 35 mann, men i motsatt rekkefølge.

Leiv Eiriksson seilt etter Grønlendingenes saga nordover langs kysten av Grønland ved å følge Bjarnes rute i omtrent 965&nbsp;km kom han til et land dekket av isbreer og flate steinheller. Han kalte det derfor for «Helleland». Det var sannsynligvis dagens [[Cape Aston]] på 70° nordlig bredde på [[Baffinøya]].<ref>Ingstad, Anne Stine; Ingstad, Helge (1985): [http://books.google.com/books?id=6Pp8AAAAMAAJ ''The Norse Discovery of America: The historical background and the evidence of the Norse settlement discovered in Newfoundland'']. Norwegian University Press. ISBN 978-82-00-07039-9. s. 257.</ref> Lenger mot sør var det neste landet han kom til flatt og skogkledd og med hvite sandstrender, men uten beitemarker. Han kalte det for «[[Markland]]», og det var antagelig dagens [[Labrador]] på østkysten av [[Canada]].

Etter Markland seilte de ytterligere sørover i to dager og kom atter over nytt land hvor de gjorde landgang. Leiv fikk bygget noen buer, men landet var så rikt at han fikk deretter bygget seg et skikkelig langhus for vinteren. Det var nok [[ørret]] i elvene, [[torsk]] i sjøen og klimaet var mildt med lite frost om vinteren og gresset holdt seg grønt året rundt. Det var gode marker for krøtter og det var rike skoger som dekket landet. De ble på dette stedet over vinteren.

Leiv Eiriksson ble der ikke lenge, men oppdaget at det nye landet hadde mye skog. Nettopp skog var det lite av på Grønland, og lysten til å utforske det nye landet var derfor stor. Leiv kom senere tilbake, og lagde en liten, kortvarig koloni på en del av kysten som han kalte Vinland.

== Kart ==
[[Fil:Skálholt-Karte.png|thumb|'''''Skálholt-karta''''' fra 1570, med «promontorium Winlandiae»]] 
Det er to gamle kart som viser Vinland, og som forteller noe om hvordan den norrøne verden kan ha oppfattet Vinland.

=== Skálholtkartet === 
Kartet er laget på [[Skálholt]] av Sigurd Stefánsson i 1570. Originalen er tapt, men en kopi fra 1680 er i [[Det kongelige bibliotek]] i [[København]].<ref>Arkivkode i Det kongelige bibliotek: «Gml. Kgl. Saml. 2881, f<sup>0</sup>, f.10.v.»</ref>

Kartet viser nordøstkysten av Canada delt opp fra nord i Helleland, Markland, Skrellingeland og Vinlandsneset. Det har vært tolket som Helleland er dagens [[Baffinøya]], Markland og Skrellingeland er [[Labrador]] og Vinlandsneset (fra [[latin]] ''Promontorium Vinlandiæ'') er [[Newfoundland]]. Siden L'Anse aux Meadows ligger på nordspissen av kartets Promontorium Vinlandiæ, har det vært gjettet på at det var Leiv Eirikssons boplass på Vinland.

=== Vinlandskartet ===
[[Fil:Vinland Map HiRes.jpg|thumb|300px|Vinlandskartet som kan være fra første halvdel av 1400-tallet. Det er mulig at det er en forfalskning.]]
Det såkalte [[Vinlandskartet]] tilhører [[Yale University]]. Bygd på [[kartografi]]ske, [[Paleografi|palaeografiske]] og [[Filologi|språklige]] analyser, ble kartet antatt å være tegnet med grunnlag i to forskjellige [[prototype]]r omkring år 1440.<ref>Robin J. H. Clark: Raman Microscopy as a Structural, Analytical and Forensic Tool, Chemistry in New Zealand January 2011.</ref> Det har vært gjettet på at kartet kan ha blitt tegnet i [[Basel]] i [[Sveits]] under den [[katolske kirke]]ns [[konsil]], da prester fra hele den kristne verden møttes.<ref name="Donahue2002">Donahue, D. J.; Olin, J. S.; Harbottle G. (2002): [http://www.webexhibits.org/vinland/paper-donahue02.html «Determination of the Radiocarbon Age of Parchment of the Vinland Map»] i: ''Radiocarbon'' '''44''', s. 45–52.</ref>

Flere mener at kartet er en senere forfalskning. Kartet har vært undersøkt vitenskapelig av flere forskere, som gir ulike konklusjoner. Det er blant annet gjort undersøkelser av [[blekk]]et og [[C-14]]-dateringer av [[pergament]]et for å bestemme alderen.

C-14-dateringer utført av Douglass Donahue, Jacqueline Olin og Garman Harbottle plasserte pergamentet til år 1434 med et [[standardavvik]] på 11 år. Det er da 95% sannsynlighet at pergamentet er fra perioden 1412-1456.<ref>Beregnet som middelverdi pluss og minus to standardavvik med forutsetning om [[normalfordeling]].</ref> Det ble funnet forurensing i prøven fra nedfall fra [[prøvesprengning]]er i perioden 1950-1963, men dette ble fjernet. De understrekte at dateringen var av pergamentet og ikke av kartet.<ref name="Donahue2002"/>

Blekket er undersøkt av Walter C. McCrone.<ref>McCrone, W. C. (1988): ''Anal. Chem.'' '''60''', s. 1009-1018</ref> Blekket inneholder betydelige mengder [[Titan (grunnstoff)|titanoksid]] (TiO<sub>2</sub> - [[anatase]]) og de svarte farge[[pigment]]ene besto i det vesentlige av [[karbon]] fra [[sot]]. Anatasen ble vist å ha en partikkelstørrelse (ca. 0,15 μm) og en svært smal partikkelstørrelsesfordeling som er karakteristisk for [[Syntetisk stoff|syntetiske]] produkter fra ca. 1920 og framover, og ikke i naturlige utvalg. Tilstedeværelsen av betydelige mengder av anatase i blekket ble bekreftet senere av andre forskere.{{tr}} En av diskusjonene siden, har vært om det finnes steder der denne fordelingen av titanoksid opptrer i naturen. Det er også vist til at titanoksidkrystallene i blekket er mer avrundede enn det som finnes i [[Kommersiell virksomhet|kommersielle]] produkter.{{tr}}

På kartet står det i øvre venstre hjørne i oversettelse: «Ved Guds vilje, etter en lang reise fra øya Grønland sørover mot de mest fjerntliggende deler av det vestlige havet, ved seiling sørover i isen, oppdaget Bjarni og Leif Eriksson et nytt land, ekstremt fruktbar endog med vinstokker, ... øya kalte de Vinland». Kartet viser helt i vest et landområde oppdelt av to fjorder. Det kan være Baffinøya, Labrador og Newfoundland som er vist.

== Arkeologi ==
=== L'Anse aux Meadows på Newfoundland===
[[Fil:Carlb-ansemeadows-vinland-01.jpg|thumb|300px|Rekonstruksjon av vikingbuplass på L'Anse-aux-Meadows i [[provinsen]] Newfoundland and Labrador i Canada.]] I [[1960]] fant [[Helge Ingstad]] bosetningspor på nordsiden av [[Newfoundland]] på et sted som i dag heter [[L'Anse aux Meadows]].

Etter åtte år med utgravninger ledet av [[Arkeologi|arkeologen]] [[Anne Stine Ingstad]], fant de restene av en norrøn bosetning. I [[1968]] fant de en ringnål av [[bronse]] av norrøn type.<ref name="Rekvig2009"/> Det ble funnet åtte tufter hvorav seks var langhus av norrøn type og to grophus.<ref name="Solberg2014">Solberg, Bergljot (14. november 2014): [https://snl.no/Vinland «Vinland»] i: ''Store norske leksikon''.</ref> Den største bygningen var på 24 meter. Det ble blant annet funnet en håndteinsnelle av [[kleberstein]], et fragment av en beinnål av [[norrøn]] type og en ringnål av [[bronse]] av norrøn eller [[Keltere|keltisk]] type. Det ene grophuset viste seg å ha vært [[smie]]. Her ble det funnet [[ambolt]]stein, jernfragmenter og en del [[slagg]]. Sporene etter [[jernvinne]] er kanskje de sikreste bevis på at her har bodd europeere, for jernfremstilling var ukjent for lokalbefolkningen.<ref name="Solberg2014"/>

13 prøver av [[trekull]], ett [[hvalbein]] og to [[torv]]prøver er [[C-14]]-datert. De ga samlet med 95% sannsynlighet, at bosetningen var en gang i perioden 986-1022.<ref>[[Reidar Nydal|Nydal, Reidar]] (1989): «A critical review of radiocarbon dating of a Norse settlement at L'Anse aux Meadows, Newfoundland, Canada» i: ''Radiocarbon'' '''31''' (3), s. 976ff.</ref>

Det har vært mye diskusjon om hvor Vinland lå. Sagaenes beskrivelse av blant annet [[druer]] og selvsådd [[hvete]] stemmer dårlig med klimaet på [[Newfoundland]]. I vikingruinene på L'Anse aux Meadows har man funnet en type nøtter (butternut) og nøttetre som kun vokser mye lenger sør. Mats Larsson antar at vikingene må ha brakt det dit. Dette styrker ifølge Larsson antagelsen om at Vinland muligens kan lokaliseres til et sted i dagens [[New Brunswick]] eller [[Maine]]<ref>Larsson, Mats G. "The Vinland sagas and Nova Scotia: A reappraisal of an old theory." Scandinavian Studies (1992): 305-335.</ref>

=== Point Rosee på Newfoundland ===
I 2015 fant arkeologen Sarah Parcak mulige spor etter norrøn bosetning på neset [[Point Rosee]] sørvest på Newfoundland. Point Rosee er 650&nbsp;km sørvest fra L'Anse aux Meadows. Basert på tolkninger av satellittbilder, gjorde en gruppe arkeologer testutgravinger sommeren 2015. De fant rester etter torv-vegger, et ildsted og til sammen 13&nbsp;kg [[slagg]]. Funn av slagg etter jernframstilling ble tolket som en indikasjon på nordboere.<ref>Tiffany Westry: https://uab.edu/news/faculty/item/7186-possible-viking-discovery-by-uab-archaeologist-could-rewrite-north-american-history Possible Viking discovery by UAB archeologist could rewrite North American history, University of Alabama News, publisert 1.4.2016 - lest 15.12.2016.</ref><ref>Kjetil Flatøy: «[https://www.nrk.no/viten/fant-ny-vikingleir-i-nord-amerika-1.13252750 Fant ny vikingleir i Nord-Amerika]» ''[[NRK]]'', publisert 1.12.2016, lest 14.12.2016</ref> C-14-dateringer tilsier at funnene er fra perioden 800-1300.<ref>Laura Geggel: "Possible Viking Settlement in Canada Revealed in Satellite Images". ''Live Science'', 1.4.2016.</ref> Slagget viste seg etter hvert å være naturlige avsetninger.<ref name="Shannon Lewis-Simpson 2020">Shannon Lewis-Simpson: Vinland revisited, Again: On 'theories, scuttlebutt, cross fingers'. and next steps, The Viking Encounter, Danmark, 2020, side 570.</ref>

Det er tvilsomt om dette er en norrøn bosetning. Det var ikke spor etter norrøne gjenstander.<ref name="Shannon Lewis-Simpson 2020"/> Torv-veggene avviker også fra det som er funnet i norrøne områder.<ref>Garrett Barry: "Potential Viking site found in Newfoundland", , Canadian Broadcasting Corporation, 1.4.2016 - http://www.cbc.ca/news/canada/newfoundland-labrador/vikings-newfoundland-1.3515747.</ref>

=== Baffinøya ===
Patricia D. Sutherland ble først oppmerksom på flere mulige norrøne boplasser i 1999, da hun oppdaget to uvanlige biter av [[tau]] som hadde blitt gravd ut på [[Baffinøya]] av en annen arkeolog. Sutherland la merke til at trådene ikke var laget slik lokale jegere vridde tauverk. Tauet viste seg å være fagmessig spunnet garn, identisk i teknikk til garn produsert av norrøne kvinner som lever på Grønland på 1300-tallet. Hun undersøkte videre og fant flere tau av norrøne garn, tre telleapparatpinner for registrering av handelstransaksjoner til dusinvis av norrøne bryner i arkivene. Gjenstandene kom fra fire steder, fra nord på Baffinøya til nordlige [[Labrador]], en avstand på 1 600 kilometer. At lokale jegere kjent som [[Dorsetfolket]] hadde slått leir ved hvert av områdene, økte muligheten for at de hadde gjort vennlig kontakt med norrøne folk.<ref name="Pringle2012">Pringle, Heather (19. oktober 2012): [http://news.nationalgeographic.com/news/2012/10/121019-viking-outpost-second-new-canada-science-sutherland/ «Evidence of Viking Outpost Found in Canada»] i: ''National Geographic News''. National Geographic Society.</ref>

Sutherland gjenåpnet så utgravningene på det mest lovende området fra 2001 til 2012. Det var et sted kjent som [[Tanfielddalen]] på sørøstkysten av Baffinøya. I 1960 hadde amerikanske arkeologen Moreau Maxwell utgravde deler av et stein- og torvhus. Han beskrev funnstedet som «svært vanskelig å tolke.» Sutherland mistenkte at norrøne sjøfolk hadde bygget dem. De har oppdaget en rekke tegn på norrøne sjøfolk, som reinskinnsfragmenter fra Europa, [[rotter]], en [[hvalbarde]]spade lik de som ble brukt av nybyggere på Grønland for å kutte torv, store steiner som synes å ha blitt kuttet og formet av noen som var kjent med europeiske steinmurer, garn og bryner.<ref>Pringle, Heather (19 Oct 2012). "Evidence of Viking Outpost Found in Canada". National Geographic News. National Geographic Society. Retrieved 2013-01-28. /</ref> Ruinene bar en slående likhet med noen bygg på Grønland. De fleste [[C14-datering]] av tidligere arkeologer, hadde vist at Tanfielddalen var bebodd lenge før. Men en av C14-datoene indikerer at dalen var bosatt på 1300-tallet, samtidig med at norrøne folk bodde langs kysten av Grønland.<ref name="Pringle2012"/>

De undersøkte også slitasjesporene på mer enn 20 bryner, og oppdaget mikroskopiske striper av [[bronse]], [[messing]], og smeltet [[jern]], som var klare bevis på europeisk [[metallurgi]]. Sutherland spekulerte i om norrøne sjøfolk reiste hit for å søke etter verdifulle ressurser. I [[Nord-Europa]] var [[hvalross]]elfenben og myke arktiske pelsverk luksusvarer. Dorsetjegere og -fangstmenn kunne lett framskaffe slike produkter.<ref name="Pringle2012"/>

I 2014 ble en beholder som var funnet på Cape Tanfield, sør på Baffinøya, undersøkt. Den er fra om lag år 1000. Den hadde fragmenter av bronse og [[glass (materiale)|glass]]. Den ble brukt til å støpe metaller.<ref>Wiley: [http://www.sciencedaily.com/releases/2014/12/141215154800.htm «Evidence of Viking/Norse metalworking in Arctic Canada»] i: ''ScienceDaily'' 15. desember 2014.</ref><ref>Sutherland, Patricia D.; Thompson, Peter H.; Hunt, Patricia A. (2014): [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/gea.21497/pdf «Evidence of Early Metalworking in Arctic Canada»] (PDF) i: ''Geoarchaeology'', ; -</ref><ref>[http://www.bbc.com/news/uk-scotland-highlands-islands-30384038 «Evidence of early Norse metalwork in Canada»], ''BBC News'' 9. desember 2014 -</ref>

Shannon Lewis-Simpson påpekte at flere av disse tolkningene er basert på en tro på at lokalbefolkningen hadde manglende kunnskaper til å produsere selv. Det har vist seg å ikke stemme. Så langt er det ikke vist til spor etter norrøne bosettinger på Baffinøya som ikke kan forklares på annen måte.<ref>Shannon Lewis-Simpson: Vinland revisited, Again: On 'theories, scuttlebutt, cross fingers'. and next steps, The Viking Encounter, Danmark, 2020, side 575.</ref>

=== Funn i USA ===
Flere funn er gjort i USA, men de kan ha vært lagt der eller mistet i nyere tid, eller er forfalskninger. Alder og opprinnelse av runesteinene er omdiskutert, og ingen er funnet i sammenheng med andre tegn på norrøn tilstedeværelse.<ref name="fitzhugh">Fitzhugh, William W.; Ward, Elizabeth I., red. (2000): ''Vikings: The North Atlantic Saga'', Washington DC, Smithsonian Books, ISBN 1-56098-995-5</ref>

Av funnene er:
* en norsk sølvmynt fra [[Olav Kyrre]]s regjeringsperiode (1067-1093) med et hull for å tre på et kjede, er funnet i Brooklin i [[Maine]] i 1957.<ref name="Edmund Carpenter">Carpenter, Edmund S. (2003): ''Norse Penny'', New York ; se også bokomtale i Bruce Bourques «Twelve Thousand Years: American Indians in Maine» i: ''American Anthropologist'' '''104''' (2), s. 670-672; og Prins, Harald E.L.; McBride, Bunny: [http://www.nps.gov/parkhistory/online_books/acad/wabanaki_peoples_vol1.pdf ''Asticou's Island Domain: Wabanaki Peoples at Mount Desert Island 1500-2000''] (PDF). National Park Service, Ethnographic Overview & Assessment</ref><ref name=museum>{{cite web | title= The Goddard Norse Coin | publisher= Maine State Museum | url= http://www.state.me.us/museum/anthropology/norsecoinpage.html | url-status= dead | archiveurl= https://web.archive.org/web/20091119071317/http://www.state.me.us/museum/anthropology/norsecoinpage.html | archivedate= 2009-11-19 }} {{Kilde www |url=http://www.state.me.us/museum/anthropology/norsecoinpage.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-10-18 |arkiv-dato=2009-11-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091119071317/http://www.state.me.us/museum/anthropology/norsecoinpage.html |url-status=yes }}</ref> [[Svein Harald Gullbekk]] konkluderte med at mynten i seg selv var ekte.<ref>Shannon Lewis-Simpson: Vinland revisited, Again: On 'theories, scuttlebutt, cross fingers'. and next steps, The Viking Encounter, Danmark, 2020, side 573f.</ref> 
* [[Kensington runestenen|Kensingtonrunesteinen]] som ble funnet i 1898 på Solem utenfor Kensington i [[Douglas County (Minnesota)|Douglas County]] i [[Minnesota]]. Denne regnes  som en forfalskning, 
* Spirit Pond-runesteinen fra Phippsburg i Main, 
* Heavener- og Shawnee-runesteinene i [[Oklahoma]] 
* Verendrye-runesteinen i [[Nord-Dakota]].

== Genetikk ==
I 2010 ble det påvist at en på Island hadde folk med [[mitokondrie]] [[DNA]] fra [[haplogruppe]] [[w:Haplogroup C (mtDNA)|C1e]], som viser til urinnvånere i Canada eller [[Sibir]]. Gensporene hos dagens islandske befolkning indikerer at en kvinne av indiansk eller asiatisk avstamning har fått døtre på Island. DNA-et har vært minst 300 år på Island, og mest sannsynlig ytterligere flere hundre år tilbake i tid. Kontakten vestover til og fra Island var begrenset i århundrene før år 1700.<ref>Rønning, Asle (17. november 2010): [http://forskning.no/middelalderen-dna/2010/11/indianere-fra-vinland-kan-ha-blitt-med-til-island «Indianere fra Vinland kan ha blitt med til Island»], ''Forskring.no''</ref><ref name="pre-columbian">Ebenesersdóttir, Sigríður Sunna; Sigurðsson, Ásgeir; Sánchez-Quinto, Federico; Lalueza-Fox, Carles; Stefánsson, Kári og Helgason, Agnar (Januar 2011): [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ajpa.21419/abstract «A new subclade of mtDNA haplogroup C1 found in icelanders: Evidence of pre-columbian contact?»] (sammendrag) i: ''American Journal of Physical Anthropology'' '''144''' (1), s. 92–99</ref>

Forskerne Sigríður Sunna Ebenesersdóttir et al.<ref name="pre-columbian"/> hellet mest mot at genene kom fra Canada, mens [[Bergsveinn Birgisson]]<ref>Birgisson, Bergsveinn (2013): ''Den svarte vikingen'', Oslo: Spartacus, ISBN 9788243007895.</ref> argumenterte for at [[Geirmund Heljarskinn]] fikk med seg folk fra [[Bjarmeland]] til Island omkring år 900. Så hvor genene kom fra, er ikke avklart.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) | utgivelsesår = 1911 | tittel = Nord i tåkeheimen: utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062420001 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Helge Ingstad]] (1899–2001) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Fridtjof Nansen and Vinland research | isbn = 8200126528 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120605052 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Anne Stine Ingstad]] (1918–1997) | utgivelsesår = 1985 | tittel = The Norse discovery of America | isbn = 8200070395 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norwegian University Press | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070808051 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Jon Bojer Godal]]|utgivelsesår =2012|tittel=Kor låg landet som bar namnet Vinland?|forlag= Eget forlag|ISBN=978-82-303-1980-2}}

{{Portal|litteratur|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Canada]]
[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Historisk geografi]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*