Redigerer Vinje bruk

[[Fil:Vinje bruk.jpg|thumb|Flyfoto fra 1961]]
[[Fil:Vinje bruk før 1890.jpg|thumb|Den gamle hovedbygningen som sto 1740–1890]]
{{koord|63|49|01|N|10|59|26|E|scale:100000|vis=tittel}}
'''Vinje bruk''' er den største jordbruks- og skogbrukseiendommen i [[Mosvik]] i [[Trøndelag]].

Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eiendom. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd {{ikkerød|Petter Høier}}. I 1725 er {{ikkerød|Marcus Høier}} nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjsonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til {{ikkerød|Jon Andreas Schancke}} i 1779, som solgte videre til {{ikkerød|Christian Müller}} i 1791. 

[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første [[Liste over ordførere i Mosvik|ordfører]] i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda. 

Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i Nervika, ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52&nbsp;878 dekar, hvorav 36&nbsp;000 dekar produktiv skog. 

Ved folketellingen i 1801 var det 33 husmannsplasser til bruket. I 1901 var det 37 plasser.

Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Hovedbygningen fra 1740-årene var en av de seks trønderske bygningene man kjenner til som har – eller hadde – den spesielle «brukne »takformen som kalles [[seteritak]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vreim, Halvor|tittel=Lade i Trondheim og glimt av andre storgårdsanlegg i Trøndelag|utgivelsesår=1964|side=10|utgiver=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070205111|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> 

Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie'' og i 1519 ''Wennie''. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''.

Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916) og ''Småhistorier om dyr'' (1909). [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk hos «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1937 | forfatter = Gudrun Løchen Drewsen | tittel = Man minnes mangt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 | side = }} </ref> Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1946 | forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner | tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 | side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Vinje bruk i 200 år'' = Årbok for Mosvik 2020. Utgitt av Mosvik museum og historielag. ISBN 978-82-91273-36-5
* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag 2014''
* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1992''. 
* [[Ole H. Sæteraas]]. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1948''.
* mosvikbrygge.no [https://web.archive.org/web/20151105025304/http://mosvikbrygge.no/?Mode=Meny&HovedMenyId=760&UnderMenyId1=777&ThisMenyId=777 Vinje bruk - litt historie]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mosvik]]
[[Kategori:Gårder i Trøndelag]]
[[Kategori:Byggverk i Inderøy]]
[[Kategori:Bosetninger i Inderøy]]