Redigerer Vinge (insekt)

[[Fil:Maybug.jpg|thumb|[[Oldenborrer|Oldenborre]] som åpner vingene før flukt. [[Biller]] har ett par vinger for å flyve med og ett par dekkvinger.]]

'''Vingene''' (''alae'') finnes på mellom og bakbrystet, ett par på hvert segment, tilsammen har [[insekter]] dermed fire vinger. Men selv om dette gjelder de aller fleste artene, finnes det insekter som bare har ett par vinger eller tilbakedannede (ikke utviklet) vinger. Vingene kan være med eller uten hår eller skjell, være gjennomskinnelige eller læraktige og tykke.

Navnet på de fleste insektordener ender på ''.. ptera'' (fra [[gresk]]: ''pteron''), og betyr ''vinge''.

== Vinger finnes bare hos de fullt utviklede insektene ==
[[Larve]]r og [[Nymfe (zoologi)|nymfer]] mangler fullt utviklede vinger. Funksjonelle vinger er først ferdig utviklet (og synlige) etter at insektet har nådd sitt voksne stadium (''imago'').  Flygedyktige vinger dannes i løpet av larve- og nymfestadiene.  

Hos larver dannes de under huden som usynlige anlegg, som under [[puppe]]stadiet vokser til fullt utviklede vinger og får sin endelige form.  

Hos nymfer dannes de gradvis for hvert [[hudskifte]] og vokser synlig utvendig på kroppen, slik at vingene under nymfens siste hudskifte er ferdig utviklet. 

Et spesielt fenomen finner sted hos [[døgnfluer]], som har et ''subimagostadium'', der det finnes flygedyktige vinger også i «nest siste» stadium, et mellomstadium mellom nymfe og voksen.

[[Fil:Fliegenflügel in Mikroskop Dunkelfeld.jpg|thumb|right|200px|Overflate av vinge hos en flue.]]

== Utseende ==
Størrelsen variere mye. Noen har fire like store vinger, som hos [[øyenstikkere]], andre har for eller bakvinger som er forskjellige. Vanligst er det at forvingene er størst.  Det normale er at under flyging arbeider vingene som en stor vinge (et organ), men hos [[øyenstikkere]] arbeider vingene mer eller mindre i utakt. 

=== Funksjonelle vinger ===
Gjennomskinnelige vinger (''hyaline'') finnes hos de aller fleste. Noen vingeoverflater er gjennomskinnelige og irisiderende som gjør at lyset brytes i alle regnbuens farger. Vingene kan være med eller uten små fine hår (''pubscense''), og ofte er det fine små hår, særlig i bakranden av vingen. 

De kan være noe røykfarget. Noen har mørke tegninger, prikker eller mønster.  

[[Sommerfugler]] har skjell som kan være fargerike, [[vårfluer]] har kraftige hår.  

[[Fil:Abax parallelepipedus01.jpg|thumb|200px|right|Dekkvingene er harde, som her hos [[løpebiller|løpebillen]] ''[[Abax parallelepipedus]]''.]]

=== Dekkvinger ===
Dekkvinger (''elytra'') er tykke ugjennomskinnelige forvinger.  De består av samme materiale som hudskjelletet [[kutikula]].  Navnet kommer av at de kun dekker (beskytter) bakvingene som ofte er funksjonsdyktige flygevinger. Hos biller kan dette være en nyttig funksjon, å beskytte flygevingene, ettersom de kryper rundt på mange ulike steder. Ulempen er at disse vingene ikke er brukbare til å fly med. Under flyging holdes disse dekkvingene skrått opp og ut fra kroppen. Vanligvis har mange biller forholdsvis store bakvinger som  brettes sammen under dekkvingene i hvile. [[Gullbasser|Gullbassene]] (Scarabidae) har små åpninger på siden av kroppen, i underkant av dekkvingene, slik at de kan fly med lukkede dekkvinger. 

Halvdekkvinger (''hemielytra'') finner vi hos [[Teger|tegene]]. Disse er delvis tykke dekkvinger, men har en gjennomskinnelig membran lengst ut. 

=== Ribbenettet ===
[[Fil:Wing-insect.png|thumb|right|420px|En skjematisk tegnet vinge. De seks hovedårene, med forgreininger. Hver gren har en bokstavkode (R1&nbsp;=&nbsp;radialårens første grein, den lengst fram på vingen.<br /><br />1bs&nbsp;=&nbsp;første basacelle
<br />2bs&nbsp;=&nbsp;andre basalcelle<br />1dc&nbsp;=&nbsp;første discal celle<br />2dc&nbsp;=&nbsp;andre diskalcelle<br />h&nbsp;=&nbsp;humeral tverribben<br />RS&nbsp;=&nbsp;er radialgreinens første forgreining<br />r&nbsp;=&nbsp;den første (lengst fram) tverribbe mellom to radialforgreininger (R1 og R2)<br />s&nbsp;=&nbsp;den andre tverribbe mellom to radialforgreininger (R1-2 og R4-5)<br />m&nbsp;=&nbsp;tverribbe mellom to medialforgreininger<br />m-cu&nbsp;=&nbsp;er tverribben mellom medialribben og cubitusribben ]]

Reduksjon av ribbenettet betyr at årer eller ribber er sammenvokst.  Ribbenettet kan være redusert som hos [[gallveps]], til bare noe få årer. Eller nesten overdådig som hos [[øyenstikkere]] eller [[nettvinger]].  Det nesten merkelige er at det er de primitive insektene som har det mest sinnrike ribbenettet, og de mer spesialiserte insektene har et redusert ribbenett.

Det er seks viktige årer (hovedribber), som er utgangspunkt for alle insektvingers ribbenett.  (Se figur)  Men hver ribbe kan ha en eller flere forgreininger, slik at det kan være langt flere enn seks ribber som når helt ut til vingekanten.

'''Costaribben''' (''costa''), ligger foran (i framkanten) av vingen og forkortes ''C''., den har ingen greiner.

'''Subcostaribben''' (''subcosta'') ligger tett bak og forkortes ''Sc''., kan ha 2 greiner.

'''Radialribben''' (''radial''), forkortes ''R''., kan ha opptil 6 greiner.  Ligger like bak og har nesten alltid grener, slik at (f.eks) radialribben til sist kan ha fem årer som når vingekanten.  Disse gis nummer og en bokstavkode, slik at radialgrenen lengst fram heter R1, og den bakerste, R5.  

'''Mediaribben''' (''media''), forkortes ''M''., kan ha opptil 5 greiner.

'''Cubitusribben''' (''cubitus''), forkortes ''Cu''., kan ha 2 eller 3 greiner.

'''Analribben''' (''analus'') som er lengst bak og forkortes ''A''., det kan være 2 eller 3 analribber.

Mellom disse ribbene finnes det etter et mer eller mindre gitt mønster av tverribber, som danner lukkede celler. Vanligvis finnes det et par basalceller, en diskalcelle, en analcelle og så videre. Disse cellene har navn etter den ribbe de har i ''forkanten'' av seg.

=== Vena spuria ===


Vena spuria er en karakteristisk «falsk åre» i vingene hos [[gruppe (biologi)|familiegruppen]] [[blomsterfluer]].  Den «falske åren» finnes omtrent midt i vingen, denne åren henger ikke sammen med resten av vingeårenettet. Vingene hos blomsterfluer er som oftest glassklare, men kan ha noen eller flere mørke flekker.

=== Folder og utvidelser ===
Noen har en eller flere små folder eller tungeformede utvidelser bak på bakvingen, nær kroppen.  Høyere [[fluer]] har flere slike utvidelser, som kan være store og synlige. 

Enkelte har en liten fingerlignende fold bak på forvingen, nær kroppen.  Slike folder hos flere, blant annet hos [[broddveps]] og noen [[sommerfugler]].  Denne kan være formet slik at den er med på å koble vingene sammen når de brukes til flygning. 

=== Sammenkobling ===
Flere insekter har sammenkoblinger mellom fram og bakvingen, et vingekoblingsapparat  ([[frenata|''frenulum'']]).  Det er små kroker, lengre børster eller hemper på bakvingens ''Costaribbe'', og som fester seg i en lås (''retinaculum'') på framvingen, når insektet flyr. Andre har utvekster eller slik vingefasong at fram og bakvingen hekter seg sammen. Grunnen er at vingene da blir som en stor vinge.

=== Vingemerke ===
[[Fil:IC Gomphidae wing.jpg|thumb|right|250px|''Vingemerke'' og ''nodus'' hos en [[øyenstikker]] (Gomphidae)]]

Vingemerke (''pterostigma'') finnes hos noen arter på framvingen, i forkanten, og er en markert flekk, omtrent der subcostaribben forenes med costaribben.  Merket eller flekken kan være en utvidelse av selve ribben eller en svakt eller tydelig og mørk farget flekk på selve vingemembranen. Ikke alle insekter har et vingemerke.

''Nodus'' finnes hos øyenstikkere og er en liten markert vingeåre i framkanten av vingen.

=== Axillarpelott ===
Axillarpelott er en klubbeformet utvekst ved roten (basis) av bakvingen. Ofte er den behåret med korte bøyde hår. Axillarpelott finnes blant annet hos hannene av [[maurløver|maurløvearten]] ''[[Myrmeleon bore]].''

== Ikke alle har fire vinger ==
Noen insekter er vingeløse, har reduserte vinger eller har bare ett par flygedyktige vinger.   [[Lus]] og [[Lopper]] mangler vinger selv om de hører til de [[vingede insekter|vingede insektene]], de er «sekundært vingeløse».  Det fins også en del «primært vingeløse» insekter, urinsekter (Apterygota, som betyr «vingeløse»), det er [[Proturer]], [[Spretthaler]] og [[Tohaler]].  

[[Tovinger|Tovingene]], har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger, det bakerste vingeparet er erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer (''haltere'').  Hos [[Viftevinger|Viftevingene]] er det omvendt, hannene har svingkøllene framme og flygevingene bakerst. Hunner hos viftevinger er vingeløse. 

[[dimorfisme|Kjønnsdimorfisme]]  innebærer at de to kjønnene har forskjellig vingeutvikiling, at hunner  mangler vinger, mens hannene har vinger.  

== Vingeslag ==
Målinger er gjort av vingslagene til insekter
* Noen [[mygg]] (Ceraptopogonidae) har litt over 1000 vingeslag i sekundet.  
* [[Pierinae|Kålsommerfugler]] (''Pieris sp.'')  har om lag bare 10 i sekundet.  
* [[Humler]] og [[Bier]] (Apidae) har ca. 200 vingeslag i sekundet. 

Ettersom insekter har ulike antall vingeslag i sekundet vil lyden også være ulik.  En mygg vil ha en høy summing, bier og humler brummer mer, [[nattfly]] og [[biller]] enda noe lavere brumming.  [[Dagsommerfugler]] er lydløse da de bare har omtrent ti vingslag i sekundet.

== Se også ==
* [[Radialcelle]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.insektenflug.de/ http://www.insektenflug.de/] - Med mange fine bilder av insekter som flyr. (tysk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyreanatomi]]
[[Kategori:Entomologi]]