Redigerer Vindstyrke

{| align="right" cellspacing="0" cellpadding="4" rules="all" style="border-collapse:collapse; empty-cells:show; margin: 0em 0em 1em 1em; border: solid 1px #aaaaaa; text-align: right"
! Bft || Tegn || Betegnelse || knop || m/s
|-
| 0 || [[Fil:Symbol wind speed 00.svg|20px]] || stille || &lt; 1 || 0,0–0,2
|-
| 1 || [[Fil:Symbol wind speed 01.svg|20px]] || flau vind || 1–3 || 0,3–1,5
|-
| 2 || [[Fil:Symbol wind speed 02.svg|20px]] || svak vind || 4–6	|| 1,6–3,3
|-
| 3	|| [[Fil:Symbol wind speed 03.svg|20px]] || lett bris || 7–10 || 3,4–5,4
|-
| 4 || [[Fil:Symbol wind speed 04.svg|20px]] || laber bris || 11–16 || 5,5–7,9
|-
| 5 || [[Fil:Symbol wind speed 05.svg|20px]] || frisk bris || 17–21 || 8,0–10,7
|-
| 6 || [[Fil:Symbol wind speed 06.svg|20px]] || liten kuling || 22–27 || 10,8–13,8
|-
| 7 || [[Fil:Symbol wind speed 07.svg|20px]] || stiv kuling || 28–33 || 13,9–17,1
|-
| 8 || [[Fil:Symbol wind speed 08.svg|20px]] || sterk kuling || 34–40 || 17,2–20,7
|-
| 9 || [[Fil:Symbol wind speed 09.svg|20px]] || liten storm || 41–47 || 20,8–24,4
|-
| 10 || [[Fil:Symbol wind speed 10.svg|20px]] || full storm || 48–55 || 24,5–28,4
|-
| 11 || [[Fil:Symbol wind speed 11.svg|20px]] || sterk storm || 56–63 || 28,5–32,6
|-
| 12 || [[Fil:Symbol wind speed 12.svg|20px]] || orkan || &gt; 63 || &gt; 32,6
|}
'''Vindstyrke''' er [[Hastighet|hastigheten]] til [[luft]] i bevegelse relativt til et fast punkt på [[Jorden|jorda]]. Når lufta flytter seg fra et sted til et annet snakker vi imidlertid om [[vind]]. 

Vindstyrke er viktig innen mange områder, som [[værvarsling]], [[luftfart]], maritime operasjoner, bygninger og byggeteknikk. Stor vindstyrke kan få alvorlige konsekvenser, og kraftig vind har ofte spesielle navn som [[storm]], [[orkan]] eller [[tropisk syklon]].

[[SI-systemet|SI-enheten]] for vindstyrke er meter per sekund (m/s), og brukes for eksempel på [[Værmelding|værmeldinger]] i alle [[Norden|de nordiske landene]].<ref>[http://www.whiteweather.com/wd/vind/Windspeed.htm Windspeed | Icelandic Meteorological office] {{Wayback|url=http://www.whiteweather.com/wd/vind/Windspeed.htm |date=20191107133153 }} "The Icelandic Meteorological Office now uses the SI (Systeme Internationale d´Unites) measurement metres per second (m/s) [..] other Nordic meteorological institutes have used this system for years with satisfactory results"</ref> I noen sammenhenger brukes andre enheter som miles per time (mph), kilometer per time (km/h), knop (kn) eller til og med benevnelser fra [[Beaufort-skalaen]].

Vindstyrke kan måles med flere instrumenter. Et [[anemometer]] har en [[propell]] med kopper som roterer når vinden blåser på dem. Hastigheten som propellen roterer med er [[Proporsjonalitet|proporsjonalt]] med vindstyrken. Dette apparatet ble oppfunnet i [[1846]] av [[Irland|iren]] John Thomas Romney Robinson.{{tr}}

== Matematisk ==
Teknisk sett er vindstyrke gitt ved:

:<math>|\mathbf{v}|=\sqrt{u^2+v^2+w^2}</math>,

der ''u'', ''v'' og ''w'' er [[Sonal strøm|sonal]], [[meridional strøm|meridional]] og vertikal komponent av vindstyrken. I de fleste tilfellene kan en se bort fra den vertikale komponenten, siden den er mye mindre enn de horisontale komponentene. Unntak er for eksempel vertikale luftstrømmer i [[cumulus]]skyer.

== Faktorer som påvirker vindstyrken ==
Det er flere faktorer fra liten til stor skala som kan påvirke vindstyrken. Disse omfatter [[trykkgradient]], [[rossbybølge]]r, [[jetstrøm]]mer og lokale [[Vær (meteorologi)|vær]]forhold. 

'''Trykkgradient''' er et uttrykk som beskriver forskjellen i [[lufttrykk]]et mellom to punkter i atmosfæren eller på overflaten. Dette er en svært viktig og dominerende faktor for vindstyrken, for jo større forskjell det er i trykket mellom to faste punkter, jo kraftigere er vinden. Trykkgradienten sammen med [[corioliskraft]]en og [[friksjon]] påvirker også vindretningen. 

'''Rossbybølger''' er storskala bølger i vindmønsteret i den øvre delen av [[troposfæren]]. Disse bølgene har global skala og flytter seg fra vest mot øst, og styrer med det vestavinden på våre breddegrader. 

'''Lokale værforhold''' spiller en viktig rolle for vindstyrken. Forskjellige typer [[syklon]]er som [[ekstratropisk syklon|ekstratropiske]] eller [[tropisk syklon|tropiske sykloner]] og for eksempel [[monsun]]en kan i svært stor grad styre vindstyrken. 

==Skala for vindstyrke==
På [[1800-tallet]] fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden. [[Beauforts skala]] har overlevd og blitt en universell standard dels som resultat av slump.{{tr}} Beauforts skala ble antatt som en standard av [[Royal Navy]] i [[1838]]. [[Samuel Morse]] oppfant [[telegraf]]en i [[1837]], [[T. R. Robinson]] oppfant [[anemometer|skål-anemometer]]et for vindmåling i [[1846]]. En overraskende vinterstorm i Svartehavet 14. november 1854 under Krimkrigen slo store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. Det oppsto da behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen for [[admiralitetet]] var å bruke de nye eksakte vindmålingene og ved hjelp av Beauforts sifre å kunne telegrafere prognoser til flåteenhetene.{{tr}}

===Vindskalaer for ekstremvinder===
{{Saffir-simpson-skalaen}}
Ved bedømming av styrken og eventuelle skader som følge av [[orkan]]er i Nord-Amerika anvendes [[Saffir–Simpson-skalaen]]. Graden bedømmes ved observasjoner av orkanen. Til skalaen hører en gradering av en del fenomener, blant annet vindhastighet, stormflodens høyde og [[lufttrykk]], som kan gi en oppfatning om hvilken skade orkanen kommer til å gi når den når land.

Ved bedømming av en [[tornado]]s styrke i etterhånd benyttes ''[[Fujitaskalaen|Fujitas skala]]''. Skalaen baseres på skadegraden. Til skalaen hører en gradering av vindhastigheten. Også ''[[torroskalaen]]'' brukes, men dens grader bestemmes helt av vindhastigheten.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Vind}}{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vind]]
[[Kategori:Hastighet]]