Redigerer Vincent van Gogh

{{Infoboks kunstner}}
<onlyinclude>'''Vincent Willem van Gogh''' ({{Audio|Nl-Vincent_van_Gogh.ogg|nederlandsk uttale|help=no}}; født [[30. mars]] [[1853]], død [[29. juli]] [[1890]]) var en [[nederland]]sk [[Postimpresjonisme|postimpresjonistisk]] [[maler]].

Vincent van Gogh elsket kunst fra en tidlig alder, men begynte ikke å male produktivt før han var nesten 30 år. I de resterende sju årene av sitt liv malte Van Gogh mer enn 2000 verk, bestående av 900 [[Malerkunst|malerier]] og 1100 [[skisse]]r og [[tegnekunst|tegninger]]. Van Gogh var ansatt hos ulike kunsthandlere, blant annet i [[London]], [[Paris]] og [[Haag]], før han ble maler på heltid. Han fikk liten anerkjennelse i sin levetid. Kun et fåtall personer visste om kunstneren Van Gogh, og selv fikk han kun solgt ett maleri mens han levde.

Han begynte sin kunstnerkarriere i 1881. De første årene malte han tungsindige malerier, eksempelvis ''[[Potetspiserne]].'' Etter en periode i Paris dro han i februar 1888 til [[Arles]] i Sør-Frankrike, og dette førte til en dramatisk endring i hans kunstneriske uttrykk. Bildene hans ble lysere, med klarere farger, og han begynte å male motiver fra landskapet rundt seg. Noen av Van Goghs mest kjente verk fra tiden i Sør-Frankrike er ''[[Stjernenatt]]'' og ''[[Portrett av Dr. Gachet]].'' Flere av Van Goghs malerier har oppnådd noen av de høyeste prisene i kunsthistorien. Maleriet ''Portrett av Dr. Gachet'' ble i 1990 solgt for 144 millioner dollar (rundt 800 millioner kroner). Nesten alle av hans malerier er samlet i [[Van Gogh-museet]] i [[Amsterdam]] og [[Kröller-Müller-museet]] nær [[Otterlo]].

Van Gogh produserte de fleste av sine verk gjennom en periode på ti år. Han led mest sannsynlig av mange sinnslidelser, blant annet [[bipolar lidelse]], og begikk muligens<ref>Ravoux, Adeline: [http://www.webexhibits.org/vangogh/letter/21/etc-Adeline-Ravoux.htm «Letter to n/a, written 1956 in Auvers-sur-Oise»]. Oversatt og redigert av Robert Harrison.</ref><ref group="note">I ''Van Gogh: the Life'', en biografi utgitt i 2011, hevder forfatterne Steven Naifeh og Gregory White Smith at Van Gogh ikke begikk selvmord, men ble drept ved en ulykke av to gutter som hadde en pistol med funksjonssvikt. Se [http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-15328583 denne artikkelen] for videre info. «Van Gogh did not kill himself, authors claim». ''BBC News''. Historikere diskuterer fortsatt hvorvidt dødsfallet var en ulykke eller ikke.</ref> [[selvmord]] i 1890. Hans berømmelse vokste fort etter hans død, og en lang rekke kunstnere etter Van Goghs levetid har nevnt ham som en inspirasjonskilde.<ref>Rewald, John. «The posthumous fate of Vincent van Gogh 1890–1970». ''Museumjournaal'', August–September 1970. Republished in Rewald (1986), 248</ref>

== Biografi ==

===1853–1877: Tidlig liv i prestefamilie===
[[Fil:Vincent van Gogh January 1873.jpeg|thumb|left|150px|Vincent rundt 1873, da han var 19 år.]]
Vincent ble født i den lille landsbyen Zundert i syd-Nederland, like ved grensen til [[Belgia]]. Han var sønn av presten Theodorus van Gogh og Anna Cornelia Carbentus. Nøyaktig ett år før hans fødsel, hadde de fått sønnen Vincent Willem, men han døde samme dag.<ref>[http://www.arthistoryarchive.com/arthistory/expressionism/Vincent-Van-Gogh.html Vincent Van Gogh Biography, Quotes & Paintings]. The Art History Archive. Retrieved 12 July 2011.</ref> Ekteparet fikk tre gutter og tre jenter, blant annet Theo van Gogh, som var fire år yngre.<ref>Pomerans (1997), 1</ref> Som barn var Vincent en stille og innadvendt gutt. Tidlig utdanning for Vincent var begrenset, for eksempel gikk han på en skole hvor én lærer underviste rundt 200 elever. I åtteårsalderen begynte Vincent på den lokale landsbyskolen, men ett år senere startet han med hjemmeundervisning. Deretter gikk han noen år på kostskoler, men ble ofte hjemmeværende fordi faren ikke kunne betale for skolegangen.

Vincent viste fra en tidlig alder stor interesse for kunst. Tegneferdighetene ble større og større gjennom ungdomsårene, noe som resulterte i at Vincent fort bestemte seg for å bli kunstner. Hans opprinnelige planer var å bli prest, slik som faren, men denne planen måtte han etterhvert gi opp, noe som skuffet Vincents far. I mars 1868, da Vincent var 15 år, sluttet han på skolen, og vendte hjem til Zuendert.

16 år gammel ble Vincent den yngste betjenten i en kunsthandelbutikk i [[Haag]], ''Goupil & Cie''. Denne kunsthandelen ble opprinnelig drevet av hans onkel, Vincent van Gogh, som hadde blitt partner i kunsthandelen Goupil i [[Paris]]. I 1872 begynte Vincent å skrive med sin yngre bror Theo. 1. januar 1873 fikk han jobb hos ''Goupil & Cie'', i [[Brussel]]-filialen. I juni samme år ble Vincent omplassert til filialen i [[London]]. Han ble forelsket i husvertinnens datter, men hun var allerede forlovet med en tidligere leieboer, noe som førte til en [[depresjon|depressiv]] periode for Vincent.

I 1873 og 1874, da Vincent var mellom 20 og 21, ble han stasjonert flere steder ved hovedkontoret i [[Paris]] og kontoret i [[London]]. Depresjonen fortsatte. Vincents onkel ble svært skuffet da nevøen fikk sparken i april 1873. Vincent jobbet videre som lærer i [[Ramsgate]], sør i England, og deretter som assistentpredikant i [[Isleworth]]. Den 4. november holdt han sin første preken. Han malte svært lite i disse årene, og forøvrig de ti neste, men lagde enkelte [[Tegnekunst|tegninger]].<ref>''Tralbaut'' (1981), s.25–35</ref>

[[Fil:Cuesmes JPG001.jpg|thumb|Huset i Cuesmes, i [[Mons]] kommunen i Belgia, hvor Vincent bodde frem til 1880. Det var her han fant ut at han ville bli kunstner.]]

=== 1877–1885: Tidlig karriere ===
Fra januar 1877 vendte Van Gogh tilbake til Nederland. Han arbeidet en kort periode ved en [[bokhandel]] i [[Dordrecht]], men i mai flyttet han tilbake til [[Amsterdam]]. Her i hovedstaden forberedte Van Gogh seg til å ta [[Examen artium|artium]], som skulle gi ham tilgang til [[teologi]]studiene. Han bodde hos sin onkel, Johannes van Gogh, som var kommandant på et marineverft i Amsterdam. I 1878 avsluttet han studiene, uten å ha tatt artium. Dette valget ble tatt blant annet fordi han ikke interesserte seg for språkfagene, som da var [[latin]] og [[gresk]]. Han fulgte en kort opplæring på [[misjonær]]skolen i [[Laken (Belgia)|Laken]] ved [[Brussel]]. I desember 1878 ble han sendt til Borinage i [[Vallonia]], hvor han blant annet jobbet som [[lekpredikant]] blant gruvearbeidere.

I 1881, i en alder av 27, eksperimenterte Van Gogh med ulike teknikker og stiler med ulike motiver og perspektiver. Han malte mye av datidens [[primærnæring]]er, slik som bondelivet, og gruvearbeidere og kullgruver.<ref name="VGGalleri" /><ref>McQuillan, Melissa. ''Van Gogh''.</ref> Det var i denne perioden Van Gogh begynte sin kunstnerkarriere. Han laget mange ekspressive skisser og tegninger, der han lot seg inspirere av mestere som [[Rembrandt van Rijn|Rembrandt]] og [[Jean-François Millet|Millet]]. I 1880 stiftet han vennskap med den unge, belgiske maleren [[Anthon van Rappard]]. Han fikk nå også penger fra sin yngre bror Theo.

Nå startet en eksplosiv, men dramatiske odyssé, som varte i knappe ti år. Vennskapet med van Rappard tok slutt etter en misforståelse, noe som hadde en følelsemessig effekt for Van Gogh. Han utførte mange av verkene sine i [[Brussel]], hvor han forble et halvt år til.

[[Fil:Van-willem-vincent-gogh-die-kartoffelesser-03850.jpg|thumb|left|150px|''«[[Potetspiserne]]»,'' fra 1885, [[Van Gogh-museet]]]]

De neste fem årene bodde Van Gogh hos sine foreldre, som i mellomtiden hadde flyttet til Etten i [[Noord-Brabant]]. Han fortsatte med å konsentrere seg om kunsten i denne perioden, og laget utallige tegninger og malerier, som stadig ble bedre.<ref name="VGGalleri" /> Til å begynne med ble han tiltrukket av idéen om å tegne for tidsskrifter og tjene til livets opphold på den måten, men etter en stund ga han opp dette målet.

Van Gogh bodde etter hvert for seg selv i [[Haag]], byer i [[Drenthe]], og i [[Nuenen]]. Han innviklet seg inn i et problematisk forhold med «Sien», som egentlig het Christine Hoornik. Hun var en fattig kvinne med [[Alkoholisme|alkoholproblemer]] og med fortid som [[prostitusjon|prostituert]].<ref name="VGGalleri" /> Hun fødte i 1882 en sønn, men det er aldri blitt funnet beviser for at Vincent er faren. Forholdet skrantet og Sien og Van Gogh skiltes.

Vincent kom stadig i problemer, blant annet havnet han ofte i krangel med sine foreldre. I 1885 døde faren, noe som ble vanskelig å bearbeide for Vincent. Den lokale presten forbød sine soknebarn å posere for Van Gogh. Han måtte ofte vente lenge på hjelp fra sin bror Theo, som han ble stadig mer avhengig av. Men i sitt arbeid gjorde han fremskritt. Gjennom sine nesten to års opphold i Nuenen malte han nesten 200 oljemalerier. Mange av maleriene i denne perioden var naturlandskap og noen bypanoramaer.

I sine malerier fra denne perioden fremstilte Van Gogh ofte det harde livet til bøndene. I slutten av april 1885 malte et av sine mest anerkjente malerier, det ytterst ekspressive, men mørke ''[[Potetspiserne]]''. Interesse for Van Goghs malerier økte, og han viet derfor mer og mer tid til maleriene.

[[Fil:Skull with a Burning Cigarette.jpg|thumb|left|150px|''«Skallen av skjelett med en brennende sigarett»,'' fra 1885 til 1886. [[Kröller-Müller-museet]]]]

=== 1885–1886: Akademisk fiasko ===
I november 1884 flyttet Van Gogh til [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] hvor han leide en liten hybel. I januar året etter, da han var 33 år gammel, skrev han seg inn på [[kunstakademi]]et i Antwerpen. Årsaken til at han ville ta akademisk utdanning baserte seg mye på at Van Gogh følte han trengte større malerferdigheter.

Van Gogh hadde lite penger, noe som gjorde at han spiste dårlig. Mye av pengene gikk til å få tak i materialer til maleriene. Helsen var langt fra god, mye på grunn av dårlig [[kosthold]] og [[sigarett]]røyking. Han ble alvorlig syk og mistet noen [[Tann|tenner]].<ref>Callow, Philip. Bok: ''Vincent van Gogh: A Life''. s184</ref> I tillegg ble det konstatert at han hadde [[syfilis]].<ref group="note"> Dokumentasjonen på at han hadde syfilis er tvilsom, og kommer hovedsakelig fra barnebarn av Van Goghs lege dr. Gachet. Se boka ''Tralbaut'' (1981), s.177–178</ref>

På tross av sin beundring for koloritt og penselføringen til [[Peter Paul Rubens|Rubens]], holdt Van Gogh bare ut i tre måneder ved akademiet; han overarbeidet og ble fort utmattet. En av lærerne var [[Eugène Siberdt]]. Van Gogh mislikte akademiet, og avsluttet derfor utdanningen, men han tok artium i høyere kompetanse innenfor maling og tegning. I disse periodene ble Van Gogh interessert i japansk kunst.

=== 1886–1889: Paris ===
I mars 1886 forlot han Belgia. Han flyttet inn hos Theo i Paris, på ''Rue Ie Pie'' 47 i [[Montmartre]], der han fikk sitt eget atelier. Dette året ble hans gjennombrudd som kunster, men han oppnådde langt ifra global anerkjennelse.

[[Fil:The Sower.jpg|thumb|«''Såmannen''» fra 1888 ved [[Kröller-Müller-museet]].]]

Han ble senere venn med [[Henri de Toulouse-Lautrec]], [[Camille Pissarro]], [[Claude Monet]] og [[Émile Bernard]],<ref name="VGGalleri" /> og hadde også sterk beundring for [[Adolphe Monticelli]]s blomster[[stilleben]]. Romantikkmaleren [[Eugène Delacroix]] og den allegoriske [[Pierre Puvis de Chavannes]] ble også bekjente med Van Gogh.

Samtidig ble han imponert over den japanske postkort-kunsten, som han ivrig samlet på. Samlingen hans omfattet til slutt omkring 400 stykker.<ref name="Gabrielsen" /> Enda viktigere er hans kontakt med den franske [[impresjonisme]]n. Han kom egentlig ti år for sent til å oppleve dens pionértid. Serien ''Salons des Impressionistes'' var forbi og [[Paul Signac]], som han ofte malte sammen med i Asnières, kjempet som postimpresjonist med divisjonismen. [[Georges Seurat]], [[Paul Gauguin]], [[Camille Pissarro]] og [[Armand Guillaumin]] var i hans bekjentskapskrets.<ref name="Gabrielsen" />

Forholdet mellom Vincent og Theo var vanskelig en tid, og først mot slutten av Vincents opphold normaliserte det seg. Også i denne perioden arbeidet Van Gogh utrettelig, noe som igjen ble en belastning for helsen. Han ble stadig mer selvsikker i sin svært personlige malerstil, og følte han kunne oppnå suksess i den moderne kunstverden.

=== 1889–1890: Saint-Rémy ===
Maleren Paul Gauguin kom i krangel med Van Gogh, noe som resulterte i at Van Gogh skar av seg deler av øret med et barberblad.<ref name="Lande" /><ref>{{kilde www |url=http://www.vangoghgallery.com/misc/fun_facts.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-10 |url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20120413200722/http://www.vangoghgallery.com/misc/fun_facts.html |arkivdato=2012-04-13 }}</ref> Da Theo fikk høre om dette, dro han til Arles for å se til broren. Etter noen få uker på sykehuset vendte Van Gogh tilbake til arbeidet. Han fikk imidlertid raskt nye anfall, og ble derfor igjen sendt til sykehuset.<ref name="Lande" /> Mange av innbyggerne i Arles påsto at Van Gogh var en farlig mann, som ikke burde gå fri.<ref name="Lande" /> Det ble derfor til at Van Gogh valgte å reise til en klinikk i [[Saint-Rémy]], noen mil nord for Arles.<ref name="Lande" /> Han skrev seg selv inn ved klinikken, noe som må bety at Van Gogh ble mer og mer klar over sine sinnslidelser, som kom til å utvikle seg til det verre de påfølgende månedene.

[[Fil:Vincent Willem van Gogh 002.jpg|thumb|right|150px|''[[«Ved evighetens port»]],'' fra 1890, [[Kröller-Müller-museet]]]]
[[Fil:VanGogh-self-portrait-with bandaged ear.jpg|thumb|left|200px|''«Selvportrett med bandasjert øre»,'' fra 1889.]]

Til å begynne med hadde Van Gogh nok med å male utsikten fra vinduet i rommet sitt, og gjorde flere malerier fra det perspektivet, til tross for jerngitteret som dekket vinduet. Utsikten dekket hovedsakelig hagen utenfor klinikken. Han var glad i de grønne markene med [[Vanlig sypress|sypresser]] og [[oliven]]trær, og de blåfiolette fjellene i bakgrunnen. Hagen og området i Saint-Rémy var inspirasjonskilder for Van Gogh, som likte oppholdet ved klinikken, og syntes det var vemodig å være bort i lengre perioder.<ref name="Lande" /> Ved solnedgang sto silhuettene av de sørgmodige furuene som utsøkte store kniplinger mot den blekt sitrongule himmelen. Om og om igjen malte han hveteåkeren i mange forskjellige fargetoner, med fjelltoppene og [[sky]]ene i den grønnlige himmelen som bakgrunn.

Han belaget seg på å bli lenge ved klinikken, der det var flere ledige rom som Van Gogh kunne arbeide i. De andre pasientene kom ofte for å se ham male, noe Van Gogh var positiv til.<ref name="Lande">Lande , Marit (2003). ''Med ild i sjelen: Vincent van Gogh''.</ref> Han lagde svært mange malerier ved klinikken, blant annet også fordi han stadig hadde som mål å kunne forsørge seg selv. Det hastet, fordi broren Theo hadde stiftet en familie, og trengte lønnen sin selv.<ref name="Lande" /> Han produserte derfor enda flere malerier enn vanlig, og flere kjente malerier ble malt under oppholdet i Saint-Rémy.

Under oppholdet i Saint-Rémy fikk Van Gogh lov til å gå turer, og kunne enkelte ganger også besøke hjembyen.<ref name="Lande" /> Sykdommen utviklet seg til det verre, men han malte som aldri før, og var på høydepunktet i effektivitet.

=== 1890: Siste leveår ===
Fra mai 1889 til 1890 gjennomgikk Van Gogh nye [[Psykisk lidelse|psykiske lidelser]]. Det er generelt akseptert at Van Gogh skjøt seg selv i brystet med et [[skytevåpen]] den 27. juli 1890. Dagen etter ble han behandlet av leger, som ikke hadde muligheten til å operere. Han døde den 29. juli, mest sannsynlig av en [[betennelse]] som følge av kuleskuddet.

Ved Van Goghs bortgang fantes det godt over 800 [[brev]], hvorav minst 600 var mellom Vincent og broren Theo.<ref name="VGletterwriter">[http://vangoghletters.org/vg/letter_writer_1.html «Van Gogh as letter-writer»]. Van Gogh Museum Amsterdam. Retrieved December 10, 2011.</ref> Ett av hans siste brev til broren sier: «Du vet at jeg setter mitt liv inn på mitt arbeid, og at det halvveis har kostet min forstand…».<ref name="Lande" />

Vincent van Gogh ble begravd dagen etter, med et oppmøte på rundt 30–40 sørgende. Ved Van Goghs død var det kun en håndfull antall mennesker som kjente til hans malertalent, og selv om Van Gogh fikk oppleve litt suksess mot slutten av hans liv, var det først etter hans død at verkene ble verdenskjente, men som har medført at Van Gogh anses som en av verdens største kunstnere gjennom kunsthistorien.<ref name="Gabrielsen" /><ref>http://entoen.nu/vincentvangogh (nederlandsk)</ref>

== Malerkunsten og sjanger ==
[[Claude Monet]]s [[impresjonisme]] var hovedsjangeren for Van Gogh, som senere utviklet seg til [[postimpresjonisme]]. Disse sjangrene var totalt nyskapninger i forhold til datidens vanlige malersjangre. Impresjonismen skilte seg dramatisk ut ved å sette fokuset, ikke på motivene, men av inntrykket de fikk av naturen og landskapet. Maleriene måtte ikke være realistiske, tvert imot; riktige størrelser på objekter og motiver ble ofte utelukket. Og maleriene inneholdt gjerne sterke, ensartede farver. Van Goghs malerier bestod ofte av kun ett objekt, som en blomstervase, et tre eller et soverom. Enkelte impresjonister malte lyskildene svært forenklet, for eksempel en lampe med gul sterk farge rundt [[Lyspære|lyspæren]], for å vise at den lyser opp rommet. Maleriene var på denne måten preget av en enkel og minimalistisk atmosfære, det måtte ikke gjøres for komplisert eller for detaljert. Bildene var lette og rolige, med utsnitt som reflekterte en farverik verden.<ref name="Gabrielsen" />

[[Fil:Vincent Willem van Gogh 076.jpg|thumb|left|150px|''«Nattcaféen»'' (1888)]]

Maleriene hadde ofte sterke farver.{{sitat|istedenfor for å forsøke å reprodusere akkurat det jeg ser, bruker jeg farver for å kunne uttrykke meg bedre|Vincent van Gogh<ref name="Gabrielsen" />}} Hans dramatiske farvebruk for å formidle følelser hadde en direkte påvirkning på retninger innenfor [[fauvisme]] og ekspresjonisme, og effekten har fortsatt gjennom mye av kunsten i det [[20. århundre]].

== Teknikk og utførelse ==
Tidlig i karrieren ble Van Gogh kjent med den franske maleren [[Georges Seurat]]. Seurat utviklet en optisk malerstil som ble kalt [[pointillisme]], der han malte små farvede prikker ved siden av hverandre. På avstand ser det ut som om de smelter i hverandre. Van Gogh benyttet seg enkelte ganger av denne malerstilen, og dette kan sees i hans [[Portrett|portrettmalerier]]. Van Gogh eksperimenterte også med den såkalte ''plain air''-metoden, eller [[friluftsmaleri]]. Dette var en teknikk svært mange impresjonister benyttet seg av.

Det var generelt vanskelig for Van Gogh å få tak i [[maling]], [[lerret]], [[Pensel|pensler]] og nødvendig utstyr, hovedsakelig på grunn av dårlig råd og behov for pengestøtte. Van Gogh solgte nemlig kun ett maleri gjennom sin karriere.<ref name="Gabrielsen">Gabrielsen, Stein (2003). ''Kunst og følelser: Vincent van Gogh - Store kunstnere''.</ref> Broren Theo gav mange økonomiske bidrag og sendte ofte forsyninger flere ganger om dagen. Van Gogh var mer eller mindre avhengig av brorens bidrag; i ett av hans mange brev til broren, skrev han i 1889: «Kjære Theo, jeg må be deg om å sende noen vanlige malerpensler så raskt som mulig … Send seks av hver sort, er du snill (…)».<ref name="Gabrielsen" />

=== Helsens innvirkning på kunsten ===
[[Fil:Van Gogh - Starry Night - Google Art Project.jpg|thumb|right|Vincent van Goghs «''[[Stjernenatt]]''» (1889)]]
I ettertid kan en sterk argumentere mot at Van Goghs [[Helse#Psykisk_helse|psykiske helse]] påvirket malerkarrièren. Selv mente han at sykdommen bare var reflektert gjennom hans malerier, og ikke mer.<ref>Hulsker (1990), ''Vincent and Theo van Gogh; A dual biography'', s. 390 og 404</ref> Van Gogh var preget av dype [[depresjoner]], fortvilelser og humørsvingninger, samtidig fikk han utallige [[Epilepsi|epilepsianfall]] gjennom nesten hele livet. Dette ga uunngåelig bildene emosjonelle intensiteter og personlighet. Han la seg selv inn ved sinnssykehuset i [[Saint-Rémy]], og ble der til han begikk selvmord.<ref name="Gabrielsen" /> Oppholdet på sykehuset ble beskrevet av hans lege som: «Pasienten, som for det meste var rolig, hadde en rekke voldsomme anfall, som varte fra en uke til en måned (…). Under anfallene ble han grepet av en forferdelig redsel».<ref name="Gabrielsen" /> Enkelte ganger prøvde Van Gogh å [[forgiftning|forgifte]] seg selv med å spise [[maling]] eller [[parafin]].<ref name="Gabrielsen" /> Van Gogh hadde også høyst sannsynlig [[bipolar lidelse]], en sykdom som kort fortalt ødelegger likevekten mellom stabil opptur/nedtur-følelse, men som også gir andre symptomer, som blant annet [[Hallusinasjon|hallusinasjoner]]. Sykdommene satt derimot ingen grenser for effektiviteten for Van Gogh, og mot slutten av sin levetid malte han opp til ett maleri om dagen.<ref name="VGGalleri">http://www.vangoghgallery.com ''Van Gogh Gallery'' og {{kilde www |url=http://www.vangoghgallery.com/misc/bio.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120406180448/http://www.vangoghgallery.com/misc/bio.html |arkivdato=2012-04-06 }}.</ref>

Enkelte historikere hevder også at Van Gogh enkelte ganger fikk [[blyforgiftning]] som resultat av å bruke bly i maleriene.<ref name="Helse">{{kilde www |url=http://www.vangoghgallery.com/misc/mental.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131206110353/http://www.vangoghgallery.com/misc/mental.html |arkivdato=2013-12-06 }} ''Van Gogh's Mental and Physical Health''.</ref> En av helseskadene ved blyforgiftning er nemlig evnen til å [[Absorpsjon|absorbere]] lys gjennom øynene, og historikere hevder derfor at de spesielle lyskildene i Van Goghs malerier, slik som i ''[[Stjernenatt]]'', er et resultat av skade på øynene hans. Bly kan nemlig føre til opphovning av [[Netthinne|netthinnen]], som kan få lyset til å bevege seg i sirkler rundt objekter.<ref name="Helse" /> Dette var kanskje bare en teknikk Van Gogh utviklet selv, og var muligens ikke påvirket av noen ytre årsaker. Det hevdes også at han drakk [[absint]],<ref>Callow, Philip. ''Vincent van Gogh: A Life'' s253.</ref> som i store mengder kan ha forandret fargekvaliteten rundt ham.<ref name="Helse" />

Van Goghs malerkunst var derfor svært preget av hans skiftende helsetilstand. Maleriet ''Stjernenatt'' skildrer den overveldende og dramatiske stjernenatten over Saint-Rémy (se høyre bilde). Van Gogh malte en himmel med virvlende, havliknende linjer ispedd [[stjerne]]r, som nærmest eksploderer som [[fyrverkeri]]. Legg merke til de hvite strømmene som tvinner seg sammen inn i en [[galakse]]liknende modell. Alt dette var mye et resultat av Van Goghs psykisk helse, og konsekvensene ledet kanskje til sist til hans selvmord i 1890.{{Tr}}

== Van Gogh i ettertid ==
Historien om Van Goghs relativt tragiske liv, fylt med enorm kunstvilje og triumfer, har blitt en legende i kunsthistorien.<ref name="VGGalleri" /> Hans verk er noen av de mest ettersøkte verden rundt, og hans innflytelse på andre malere har vært svært betydelig. Flere av hans malerier har oppnådd noen av de høyeste prislappene av alle kunstmalerier, enkelte langt over 100 millioner [[USD]].<ref name="VGGalleri" /> Kun [[Pablo Picasso]] og en håndfull andre kunstnere ligger ved siden av Van Gogh, når det gjelder høyeste pris på kunstverker.

I de siste leveårene spredte anerkjennelsen seg til [[Frankrike]] og [[Belgia]]. Kona til Theo van Gogh hjalp til med kunstkarrieren, også etter Vincents død. Flere brev de sendte til hverandre ble publisert, noe som økte [[Mystikk|mystikken]] rundt Vincent van Goghs bidrag til kunsten. Det at han døde ung, og at han var en dedikert og lidende kunstner, bidro til vurderingen av ham. Anerkjennelsen nådde sitt toppunkt i Europa før [[første verdenskrig]], og mot slutten av [[Andre verdenskrig|den andre]]. På grunn av den økonomiske krisen i Frankrike og [[Tyskland]] etter krigen, ble mange av malerisamlingene oppløst<ref>[http://books.google.com/books?id=GVIEAAAAMBAJ&pg=PA82&dq=is+Vincent+van+Gogh+the+greatest+painter&hl=en&ei=c9AtTNSMNsL38AbzgpT7Ag&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CDoQ6AEwAQ#v=onepage&q=is%20Vincent%20van%20Gogh%20the%20greatest%20painter&f=false] Life Magazine, ''Vincent van Gogh The Dutch Master of Modern Art has his Greatest American Show'', October 10, 1949, pp. 82-87]Retrieved July 2, 2010</ref> og derfor ble mange malerier spredt verden rundt, plassert i ulike gallerier. I senere tid har det blitt utgitt utallige bøker, filmer og artikler om hans liv, som igjen øker hans popularitet.<ref>[http://www.nga.gov/education/classroom/self_portraits/bio_van_gogh.shtm National Gallery of Art, Washington DC] {{Wayback|url=http://www.nga.gov/education/classroom/self_portraits/bio_van_gogh.shtm |date=20060417083052 }} Retrieved July 2, 2010</ref>

[[Don McLean]] ga i 1972 ut sangen "Vincent", som er en hyllest Vincent van Gogh. Denne sangen er også kjent fra innledningsordene «Starry starry night». 

== Bildegalleri ==

=== Selvportrett ===
Van Gogh malte mange [[selvportrett]]er. Mange av portrettene er gjort som en speilrefleksjon, ofte fra livet og opp. Andre viser kun ansiktet. Han sto for tilsammen 37 selvportretter mellom 1886 og 1889.<ref>[http://arts-cork.com/genres/self-portraits.htm Encyclopedia of Irish and World Art, art of self-portrait]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Retrieved 13 June 2010.</ref>
<gallery mode="slideshow">
File:Vincent van Gogh - Self-portrait with pipe - Google Art Project.jpg|''«Selvportrett med pipe»'', 1886 
file:Van_Gogh_self_portrait_as_an_artist.jpg|''«Selvportrett »'', [[1888]]  
Fil:Van Gogh - Selbstbildnis34.jpeg|''«Selvportrett»''
Fil:Van Gogh - Selbstbildnis mit Strohhut1.jpeg|''«Selvportrett»''
Fil:Vincent Willem van Gogh 110.jpg|''«Selvportrett med pipe og stråhatt»''
File:SelbstPortrait VG2.jpg|''«Selvportrett»'', 1889, [[Musée d'Orsay]] 
</gallery>

=== Blomster og trær ===
<gallery mode="slideshow">
Fil:Vincent Willem van Gogh 128.jpg|''«Vase med tolv solsikker»'' (1888)
Fil:Vincent Willem van Gogh 113.jpg|''«Blomstrende pæretre»'' (1888)
Fil:WLANL - artanonymous - De roze boomgaard.jpg|''«Den Rosa Hagen»'' (1888)
Fil:Van Gogh Vase with Fifteen Sunflowers.jpg|''«Solsikker»'' (1888)
Fil:VanGogh-still-life-four sunflowers.jpg|''«Stilleben med fire solsikker»'' (1887)
</gallery>

=== Iriser ===
<gallery mode="slideshow">
Fil:VanGogh-View of Arles with Irises.jpg|''«Arles med Irises»''
Fil:VanGogh-Irises 1.jpg|''«Irises»'' (1889)
Fil:Vincent van Gogh, Iris, 1889. National Gallery of Canada.jpg|''«Irises»'' (1889)
Fil:VanGogh-Irises 2.jpg|''«Irises»'' (1889)
Fil:VanGogh-Irises 3.jpg|''«Irises»'' (1890)

</gallery>

=== Andre ===
<gallery mode="slideshow">
Fil:Van-willem-vincent-gogh-die-kartoffelesser-03850.jpg|''[[«Potetspiserne»]]'' (1885)
Fil:Vincent Willem van Gogh - Cafe Terrace at Night (Yorck).jpg|''[[Terrasse du café le soir|«Terrasse du café le soir»]]'' (1888)
Fil:Vincent Willem van Gogh 135.jpg|''«[[Soverom i Arles]]''» (1889)
Fil:Starry Night Over the Rhone.jpg|«''[[Stjernenatt over Rhône]]''» (1888)
Fil:Portrait of Dr. Gachet.jpg|''[[Portrett av Dr. Gachet|«Portrett av Dr. Gachet»]]'' (1890)
Fil:Vincent van Gogh (1853-1890) - The Old Mill (1888).jpg|''«Den gamle møllen»'' (1888)
Fil:Vincent van Gogh (1853-1890) - The Olive Trees (1889).jpg|''«Oliventrærne»'' (1889)
Fil:The Mulberry Tree by Vincent van Gogh.jpg| ''«Morbærtre»'' (1889)
Fil:Van Gogh - Liegende Kuh.jpeg|[[«Liggende koe»]]
Fil:Van Gogh - Liegende Kuh2.jpeg|[[«Liggende koe»]]
Fil:Sunset at Montmajour 1888 Van Gogh.jpg|«[[Solnedgang ved Montmajour]]»
</gallery>

== Fotnoter ==
<references group="note" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Jan Hulsker|Hulsker, Jan]]. ''Vincent and Theo van Gogh; A dual biography''. Ann Arbor: Fuller Publications, 1990. ISBN 0-940537-05-2
* Hulsker, Jan ''The Complete Van Gogh''. Oxford: Phaidon, 1980. ISBN 0-7148-2028-8
* Traulbert , Marc Edo ''Vincent van Gogh, le mal aimé'' 1981 ISBN 0-933516-31-2
* Lande, Marit. ''Med ild i sjelen: Vincent van Gogh'', 2003. ISBN 82-996758-0-4
* Gabrielsen, Stein. ''Kunst og følelser: Vincent van Gogh – Store kunstnere'', Seriebok, 1997. ISBN 82-517-8755-6
* McQuillan, Melissa. ''Van Gogh''. London: Thames and Hudson, 1989. ISBN 1-86046-859-4
* Callow, Philip. ''Vincent van Gogh: A Life''. Chicago: Ivan R. Dee, 1990. ISBN 1-56663-134-3
* Forfatteren [[Irving Stone]] har skrevet en biografisk roman, norsk tittel: ''Han som elsket livet'', utgitt bla. i [[Den norske Bokklubben]] i 1976 (første utgave [[Aschehoug]] 1936) ISBN 82-525-0369-1

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www.vangoghmuseum.nl/ Van Gogh Museum, Amsterdam]
* [http://www.vangoghgallery.com/ The Complete Works of Vincent van Gogh]
* [http://www.vangogh-drenthe.nl Nederlandsk nettside om van Gogh]
* [http://www.malarze.walhalla.pl/galeria.php5?art=17 Art Gallery - Vincent van Gogh]
* [http://www.vangogh.com/ VanGogh.com]


{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gogh, Vincent van}}
[[Kategori:Vincent van Gogh| ]]
[[Kategori:Nederlandske malere]]

[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Personer fra Zundert]]
[[Kategori:Personer fra Moerdijk]]
[[Kategori:Personer fra Tilburg]]