Redigerer Vilhelm I av England

{{Infoboks monark|
navn=Vilhelm I Erobreren|
tittel=Konge|
land=England|
bilde=William I of England.jpg|
navn2=Guillaume/William|
regjerte=[[25. desember]] [[1066]] - [[9. september]] [[1087]]|
født=ca. [[1027]]|
fsted=|
dsted=St. Gervais klosteret utenfor [[Rouen]]|
ektefelle=Matilda av Flandern|
barn=[[Robert II av Normandie]]<br />[[Vilhelm II av England]]<br />Adela av Blois<br />[[Henrik I av England]]|
}}
'''Vilhelm Erobreren''' ('''Vilhelm I av England''', '''hertug Vilhelm II av Normandie''', '''Vilhelm bastarden''', [[fransk]] navn '''Guillaume''' (''le Conquérant''), [[engelsk]] '''William''' (''the Conqueror''), tysk/eldre norsk skrivemåte '''Wilhelm''') (født ca. 1027, død [[9. september]] [[1087]]) var konge av [[England]] fra [[1066]] til sin død.

Vilhelm var utenomekteskapelig sønn av [[Robert I av Normandie|Robert]], [[hertugdømmet Normandie|hertug av Normandie]], og garverdatteren [[Herleva]]. Vilhelm ble født i [[Falaise]] i [[Normandie]]. Han [[Normannernes invasjon av England|erobret Englands krone]] ved å beseire [[Harald II av England]] i [[slaget ved Hastings]] i 1066, og ble dermed den første [[normannere|normanniske]] konge av England. Det finnes ikke noe autentisk bilde av ham; den vanlige avbildningen med rustning oppsto flere århundrer senere.

Han var en etterkommer av den norske vikingen [[Gange-Rolv]], som ifølge [[Snorre]] ble utropt til hertug av Normandie på [[Harald Hårfagre]]s tid. Navnet på dette området skal være avledet av ordet "nordmann".

==Tidlig liv==

Vilhelm var i slekt med den britiske kongeslekten, da han var grandnevø av dronning [[Emma av England|Emma]], som var gift med [[Ethelred II av England|Ethelred den rådville]], og som senere giftet seg med [[Knut den store]].<ref>Vilhelm 1 Erobreren. (2016, 11. januar). I Store norske leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://snl.no/Vilhelm_1_Erobreren.</ref>

Bare syv år gammel, i [[1035]], arvet han farens hertugtittel, og ble dermed hertug Vilhelm II av Normandie. Tre av hans regenter ble drept under forsøk på å ta Vilhelms plass. Som 15-åring ble han slått til ridder av [[Henrik I av Frankrike]]. Da han var 19 hadde han selv kontroll over Normandie, og tok seg med stor kraft av opprør og invasjoner. Med hjelp fra kong Henriks styrker slo han opprørske baroner ved Caen i [[slaget ved Val-ès-Dunes]] i [[1047]]. 

Han giftet seg i [[1050]] eller [[1051]] med [[Matilda av Flandern]], mot pavens ønske. De fikk fire sønner og antagelig seks døtre. Hans halvbrødre [[Odo av Bayeux]] og [[Robert av Mortain|Robert, greve av Mortain]] skulle også spille viktige roller i hans liv.

==Erobringen av England==

Etter [[Edvard Bekjenneren]]s død i januar 1066 krevde Vilhelm tronen i England, og hevdet at Edvard, som var barnløs, hadde utnevnt ham til tronarving da Vilhelm besøkte ham noen år tidligere, antagelig i [[1052]]. [[Harald II av England|Harald Godwinson]] skal ha erklært sin støtte til Vilhelm etter å ha lidd skipbrudd utenfor Normandie ca. 1064. Dette løftet ble gitt i fangenskap, og Harald skal ha blitt tvunget til å sverge ved en [[relikvie|helgens ben]] at han ville gi tronen til Vilhelm. Selv om historien er sann, ville Harald neppe følt seg tvunget til å holde seg til et løfte avgitt under press. 

[[Fil:Bayeux_Tapestry_scene44_William_Odo_Robert.jpg|thumb|right|Villiam. Detalj fra [[Bayeux-teppet]]]]

[[Witenagemot]], en samling av Englands ledende skikkelser, godkjente Haralds tiltredelse og hans kroning, som fant sted [[5. januar]] 1066. Vilhelm sørget raskt for å få pavens støtte for sitt krav, og mottok et pavelig banner som han fikk rett til å bære i felt. Han samlet en invasjonsstyrke med omkring 600 skip og 7000 menn. De steg i land ved [[Pevensey]] i [[Sussex]] [[28. september]] 1066, og satte opp en tømmerfestning med prefabrikkerte elementer de hadde hatt med seg. Ettersom Sussex var Haralds personlige eiendom, var dette en sterk provokasjon. Vilhelms menn begynte raskt å plyndre området, noe som økte presset mot Harald. Dette kan vært årsaken til at Harald straks begynte å gå mot Vilhelm, i stedet for å vente på forsterkninger fra [[London]]. 

Harald var i det nordlige England da Vilhelm steg i land, og hadde akkurat seiret i [[slaget ved Stamford Bridge]]. Han hadde en hær på samme størrelse som Vilhelms, men måtte gå omkring 400 km på ni dager for å komme frem. Hærens hans var da allerede sliten etter marsjen nordover og slaget mot [[Harald Hardråde]]. Styrkene møtte hverandre et stykke fra [[Hastings]], ved landsbyen Senla som senere fikk navnet [[Battle (East Sussex)|Battle]]. I [[slaget ved Hastings|slaget]] falt Harald, og det som var igjen av de [[angelsaksere|angelsaksiske]] styrkene flyktet etter hans død. Slaget representerer et viktig skille i engelsk historie. Den tidligere tilknytningen til Skandinavia ble nå fortrengt til fordel tilknytning til Frankrike.<ref>Slaget Ved Hastings. (2015, 17. desember). I Store norske leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://snl.no/Slaget_ved_Hastings.</ref>

De gjenværende saksiske adelsmennene overgav seg til Vilhelm ved [[Berkhamsted]] i [[Hertfordshire]], og han ble utropt til konge. Han ble så kronet [[25. desember]] 1066 i [[Westminster Abbey]], som Vilhelm 1 Erobreren.<ref>(2016, 11. januar). I Store norske leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://snl.no/Vilhelm_1_Erobreren</ref>

Det sørlige England ble raskt lagt under Vilhelms styre, men i nord var det væpnet motstand inntil [[1072]]. Den største trusselen mot Vilhelm var [[Danmark|danske]] og [[Skottland|skotske]] invasjonsforsøk. Det var også et invasjonsforsøk fra Haralds sønner, samt opprør i [[Wales]] og i [[Stafford]]. Vilhelm nedkjempet alle sine fiender, og tok kontroll i nord. [[Northumbria]] ble lagt øde for å hindre fienden. Det siste alvorlige opprøret var [[jarlenes opprør 1075|jarlenes opprør]] i [[1075]].

==Vilhelms styre==
Vilhelm innførte en del forandringer i styresettet. Noe av det viktigste var en revidering av den angelsaksiske loven, som han kombinerte med normannisk lov. I [[1085]] beordret han at det skulle gjøres en fortegnelse over all eiendom i riket, noe som resulterte i ''[[Domesday Book]]'' i [[1086]]. Boken minner sterkt om moderne folketellinger, og man må flere hundre år framover i tid før en lignende mengde opplysninger ble samlet igjen. 

Han beordret også byggingen av flere slott, blant annet ''[[Tower of London]]''.<ref>Tower. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://snl.no/Tower.</ref> Som slottsherrer satte han sine normanniske støttespillere, og han erstattet dermed den gamle angelsaksiske adelen med en ny normannisk. Flere fra den gamle adelen skal ha blitt deportert, og havnet i slaveri i det muslimske [[Spania]] og andre [[maurere|mauriske]] områder; en del av dem brukte sine erfaringer til å sikre sin frihet og fikk gode posisjoner der. 

[[Fil:StEtienne Tombo GuillaumeLeC.JPG|thumb|Graven til Vilhelm erobreren i St. Stefans kirke i [[Caen]]]]

Vilhelm døde omkring 60 år gammel i [[kloster]]et St. Gervais ved [[Rouen]] i [[Frankrike]] den 9. september 1087. Dødsårsaken var skader i mageregionen etter at han slo seg mot salknappen under fall fra en hest ved [[beleiringen av Mantes]]. Han ble gravlagt i St. Stefans kirke i [[Caen]] i Normandie. Hans begravelse ble ikke en konge verdig; i sine siste år var han blitt svært korpulent, og hans legeme fikk ikke plass i [[sarkofag]]en som var forberedt til ham. Biskopene som var til stede, måtte dytte legemet på plass, noe som resulterte i at gasser i kroppen tvang seg ut slik at de sørgende flyktet fra kirken. 

Han ble etterfulgt som konge av England av sin sønn [[Vilhelm II av England|Vilhelm Rufus]], mens hans eldre sønn [[Robert Curthose]] ble hertug av Normandie. Dette førte til uvennskap mellom brødrene, som året etter utløste [[opprøret i 1088]]. Hans yngste sønn, [[Henrik I av England|Henrik]], ble konge av England da Vilhelm Rufus døde barnløs.

==Barn av Vilhelm og Matilda==
Det er uklart hvor mange døtre paret fikk, og listen kan derfor inneholde noen som ikke var datter av de to, og/eller mangle en eller flere døtre. 

#[[Robert Curthose]] (ca. 1054–1134), hertug av Normandie, gift med  Sybil av [[Conversano]], datter av Geoffrey av Conversano
#Adeliza (''Alice'') (ca. 1055–?), angivelig forlovet med [[Harald II av England]] (det er usikkert om hun har eksistert)
#Cecilia (ca. 1056–1126), [[abbed]]isse i [[Caen]]
#[[Vilhelm II av England|Vilhelm Rufus]] (1056–1100), konge av England
#Richard (1057-ca. 1081), drept i jaktulykke, under mistenkelige omstendigheter, i [[New Forest]]
#[[Adela av Blois|Adela]] (ca. 1062–1138), gift med [[Stephen, greve av Blois]]
#Agatha (ca. 1064–ca. 1080), forlovet først med Harold av [[Wessex]] og deretter med [[Alfonso VI av Castilla]]
#Constance (ca. 1066–1090), gift med [[Alan IV, hertug av Bretagne|Alan IV Fergent]], [[Hertugdømmet Bretagne|hertug av Bretagne]]; myrdet med gift, muligens av sine egne tjenere
#Matilda (obskur, har muligens ikke eksistert)
#[[Henrik I av England|Henrik Beauclerc]] (1068–1135), konge av England, gift først med Matilda (eller Edith) av [[Skottland]], datter av [[Malcolm III av Skottland]], og deretter med [[Adeliza av Louvain]] 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [https://snl.no/Vilhelm_1_Erobreren Vilhelm 1 Erobreren] hos [[Store norske leksikon]]
* {{språkikon|no}} [https://snl.no/Slaget_ved_Hastings Slaget ved Hastings] hos Store norske leksikon

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Robert I av Normandie|Robert I]]|Hva=[[Hertug av Normandie]]|Startår=[[1035]]|Sluttår=[[1087]]|Etterfølger=[[Robert II av Normandie|Robert II]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Harald II av England|Harald Godwinson]]|Hva=[[Liste over britiske monarker|Konge av England]]|Startår=[[1066]]|Sluttår=[[1087]]|Etterfølger=[[Vilhelm II av England|Vilhelm Rufus]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Engelske monarker]]
[[Kategori:Normannere]]
[[Kategori:Den normanniske erobringen av England]]
[[Kategori:Personer fra departementet Calvados]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]