Redigerer Vilhelm Hammershøi

__NOTOC__
{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Hammershøi Old Asiatic Company.jpg|thumb|«Asiatisk kompani», olje på lerret, 1902, [[Ordrupgaard|Ordrupgaard kunstmuseum]]]]
[[Fil:Vilhelm Hammershoi - Interieur mit Rueckenansicht einer Frau - 1903-1904 - Randers Kunstmuseum.jpg|thumb|left|«Interiør, ung kvinde set fra ryggen», olje på lerret, 1904, [[Randers kunstmuseum]]]]
[[Fil:Hammershøi Tall windows.jpg|thumb|«De høye vinduene», olje på lerret, 1913, [[Ordrupgaard|Ordrupgaard kunstmuseum]]]]
[[Fil:Vilhelm Hammershøi- Die vier Zimmer, 1914.jpg|thumb|left|«De fire rommene», 1914]]
'''Vilhelm Hammershøi''' (født [[15. mai]] [[1864]], [[København]], død [[13. februar]] [[1916]]) var en [[Danmark|dansk]] [[maler]].

Han malte særlig [[portrett]]er, [[bygning]]er, [[landskap]]er og [[interiør]]er. Det var spesielt det sistnevnte han ble kjent for.

Hammershøi var sønn av en butikkeier og mottok undervisning i tegning fra 8-årsalderen av, fordi han hadde vist et stort kunstnerisk talent.

Han ble utdannet ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] i København under [[Frederik Vermehren]] mellom [[1879]] og [[1884]]. Han studerte også under [[Frederik Rohde]], [[Vilhelm Kyhn]] og [[P.S. Krøyer]], og fikk tidlig suksess &ndash; særlig internasjonalt. I [[1891]] giftet han seg med [[Peter Ilsted]]s søster, Ida Ilsted, og de bodde sammen i [[København]] til hans død i 1916.
Ida er den skikkelsen man ser portrettert i mange av hans bilder, ofte sett bakfra.

Selv om hans stil og teknikk i midten av 1880-årene ikke var vesensforskjellig fra de typiske malere på denne tiden, er hans [[psykologi]]ske begreper forut for sin tid, og han ble ikke alltid forstått av sitt publikum. Faktisk ble et portrett av hans søster i [[1885]] ([[Den Hirschsprungske Samling]], København) avvist fra konkurransen om [[De neuhausenske priser|Neuhausens premie]]. De første skrittene ble da tatt til dannelsen av [[Den Frie Udstilling]], hvor Hammershøi var en av stifterne. Hans palett var allerede en harmonisk tonalitet av grå, fra bløtt sort til hvitt, hvilket han mestret som få andre, aksentuert av varmere farger. Hans interiører fra 1880-årene viser at han mestret det dramatiske spranget fra intenst mørke til fullt lys.

== Reiser ==

Hammershøi besøkte [[Nederland]] og [[Belgia]] i [[1887]]. I [[1889]] stilte han ut fire bilder på [[verdensutstilling]]en i [[Paris]] og hadde for første gang muligheten til å se verker av [[James McNeill Whistler|Whistler]]. Fra september 1891 til mars [[1892]] bodde han i Paris, hvor han ofte var i selskap med [[J.F. Willumsen]]. Han møtte også [[Th. Durét]], som senere besøkte ham i København. Fra oktober til desember [[1893]] var han i Nord[[italia]]. I juni [[1897]] reiste han til [[Stockholm]] og i oktober samme året reiste han via Nederland til [[London]], hvor han ble inntil mai [[1898]]. Han har kanskje sett den store utstillingen, som åpnet der den [[16. mai]] (The Skating Rink, Knightsbridge), hvor det foruten [[Claude Monet|Monet]], [[Édouard Manet]], [[Bonnard]], [[Vuillard]] og [[Tyskland|tyske]] kunstnere var ni oljemalerier av [[James McNeill Whistler|Whistler]].

Fra oktober [[1902]] til februar [[1903]] var han atter i Italia, og i september [[1904]] i London. Hammershøis reiser, særlig dem til London, var viktige for hans kunstneriske dannelse. En del av hans tid i London, brukte han til å male gatebilder omkring [[British Museum]], og en del &ndash; angiveligvis &ndash; til å oppsøke Whistler. I Paris ble portrettet av hans senere hustru Ida Ilsted ([[1890]]) beundret av Th. Durét og [[Puvis de Chavannes]], og Renoir mener å ha vist interesse for noen av hans tidligere portretter, deriblant det av hans søster som var blitt avvist tidligere.

== Verker ==
Som andre danske malere på denne tiden hadde Hammershøi en hel del til felles med [[Den danske gullalder|gullaldermalerne]] og med [[Christoffer Wilhelm Eckersberg|Eckersbergs]] skole, tildels i kraft av hans utdannelse, tildels på grunn av personlige preferanser.

Hammershøis emner inkluderer portretter, nakenbilder, landskaper, arkitektur og interiører. Den siste kategorien, med deres stumme, kvinnelige figurer, sett bakfra, viser innflytelse fra Vermeer. Formodentlig mer interessant er dog interiørene uten figurer. De er, som hans dystre arkitektur-bilder, likesom arkitekturen selv, ren kunst.

Etter hans død i 1916 sank hans arbeider langsomt hen i glemsel. Hammershøis lidenskapsløse "purist"-stil var for mye i motsetning til de foruroligende eksperimentene etterkrigstidens [[avant-garde]]-bevegelse drev. De bidro til at Hammershøis enigmatiske, triste kunst forekom underlig foreldet. Gjenoppdagelsen og nyvurderingen av [[Symbolisme|symbolismen]] i de senere år har banet veien for at Hammershøis melankolske syn på verden har kunnet gjenvinne sin plass i offentlighetens bevissthet. Hammershøi er nå ikke bare en av de mest kjente skandinaviske kunstnere, han har også gjenvunnet oppmerksomhet i Paris og i New York takket være utstillinger av hans arbeider i [[Musée d’Orsay]] og Guggenheim Museum.

== Se også ==
* [[«Støvkornenes dans i solstrålerne»]] – oppført i [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* A. Bramsen og S. Michaelis: Vilhelm Hammershøi (1918)
* P. Vad: Vilhelm Hammershøi (1957)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060903203922/http://www.detmodernegennembrud.dk/composite-704.htm Golden days in Copenhagen Festival]
* {{Kid navn|63}}
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark|Kunst}}

{{STANDARDSORTERING:Hammershøi, Vilhelm}}
[[Kategori:Danske malere]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Personer fra København]]