Redigerer Vikunja

{{Taksoboks
| bilde=Vicuña by Rico Hübner.jpg
| bildetekst={{Byline|Rico Hübner}}
| norsknavn=vikunja
| vitenskapsnavn=''Vicugna vicugna''
| autor=[[Juan Ignacio Molina|Molina]] 
| autorår=1782
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kameldyr]]
| genus = ''[[vikunjaer|Vicugna]]''
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Vicugna vicugna range map.png
| karttekst=
| habitat=[[alpint]], terrestrisk
}}
* [[nordlig vikunja]]
* [[sørlig vikunja]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Vikunja''' (''Vicugna vicugna''), gjennom [[spansk]] fra [[quechua]] ''wik'uña'',  er et [[kameldyr]] som lever på [[Altiplano]] i det sørlige [[Peru]], deler av [[Bolivia]], nordre [[Chile]] og nordvest i [[Argentina]]. Den største bestanden finnes i Peru. [[Guanako]] og vikunja er de eneste ville kameldyrartene i [[Sør-Amerika]]. Dens nærmest slektning er [[alpakka]].<ref name="Kadwell">Kadwell M, Fernandez M, Stanley HF, Baldi R, Wheeler JC, Rosadio R, Bruford MW (2001) ''Genetic analysis reveals the wild ancestors of the llama and the alpaca''. Proceedings of the Royal Society of London, Series B - Biological Sciences 268 (1485): 2575-2584</ref> Vikunjaen hevdes å ha verdens mest eksklusive [[Ull (tekstil)|ull]], selv om det egentlig ikke er ull, men hule [[pels]]hår med en tykkelse på kun 12-14 [[µm]].<ref name="TRS">[http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/268/1485/2575.full.pdf+html Miranda Kadwell, Matilde Fernandez, Helen F. Stanley, Ricardo Baldi, Jane C. Wheeler, Raul Rosadio and Michael W. Bruford. 2001. ''Genetic analysis reveals the wild ancestors of the llama and the alpaca''. Proc. R. Soc. Lond. B 2001 268, 2575-258.]</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Vicuña - Chimborazo, Ecuador.jpg|thumb|left|Vikunja i sitt naturlige habitat {{Byline|David Torres Costales}}]]
Vikunja er det minste av kameldyra, voksne dyr har en kroppslengde inkludert hodet på 125&ndash;190 [[cm]], skulderhøyde på 70&ndash;110 cm og veier mellom 35 og 45 [[kilogram]].<ref>Yacobaccio, H. (2006) Variables morfometricas de vicunias (Vicugna vicugna) en Cieneguillas, Jujuy. In: Vila, B. (Ed) Investigación, Conservacion y Manejo de Vicuñas. Proyecto MACS, Universidad Nacional de Lujan.</ref> Den har ei mer elegant bygning enn guanakoen, og er noe mindre med litt kortere hode og lengre ører. Pelsen er gulbrun på ryggen mens hår på hals og bryst er lyse og ganske lange. Dyra er skye og kan flykte i en fart på 47 km/t i ei høyde på 4&nbsp;500 [[moh]].

Arten eksisterer som to [[underart]]er, en nordlig (''V. v. mensalis'') og en sørlig (''V. v. vicugna''). Skillet mellom underartene går ved cirka 18<sup>o</sup> sør. DNA-studier viser at den nordlige underarten er nærmest beslektet med alpakka og trolig er en [[progenitor]] for denne.<ref name="Kadwell" />

== Habitat ==
Vikunjaen lever i [[alpint terreng]] i høyder på mer enn 3&nbsp;200 moh.<ref>Lichtenstein, G. and Vila, B.M. (2003) Vicuna use by Andean communities: an overview. Mountain Research and Development, 23(2): 198 – 202.</ref> (i Peru over 3&nbsp;800 moh.). I [[habitat]]et vokser næringsfattig [[gras]] av flerårige planter og grastuster som er harde å beite. Temperaturen varierer mye i denne høyden, fra under frysepunktet om natta til sterk solvarme om dagen. Habitatet må sørge for god [[Vatn|vasstilgang]], dyra krever drikkevatn hver dag og går sjelden over to kilometer fra nærmeste vasskilde.

== Atferd ==
Vikunjaen lever i familiegrupper på 6&ndash;10 dyr med et dominerende hanndyr sammen med hunndyr og ungdyr. Flokken hviler på ei høyde over beiteområdet. De lager gjødningshauger på ca. 4 meter i diameter. [[Paring]]stida er på [[høst]]en, [[svangerskap]]stida er på rundt 11 måneder og [[kalv]]en dier i opp til 10 måneder. Dyra er kjønnsmodne etter 2 år og kan nå en levealder på 15&ndash;20 år. Unge hanndyr lever i ungkarsflokker større enn de vanlige familieflokkene. Naturlige predatorer er [[puma]] og [[andesrev]]. [[Kondor]]er dreper normalt ikke selv, men eter åtsel fra døde vikunjaer.

== Annet ==
Hvert individ produserer 200&ndash;250 gram ekstremt fin [[Ull (tekstil)|ull]] årlig, til en kilopris av ca. [[USD]] 400&ndash;600 (2002). Også [[inkaene]] verdsatte vikunjaen for ullkvaliteten. Det skal har vært forbudt for andre enn herskerne å bære klær av vikunjaull.

Både den gang og i dag var vikunjaen verna av lovverket, men i en periode gikk det for seg mye ukontrollert krypskyting, slik at populasjonen falt til omkring 10&nbsp;000 dyr på 1960-tallet. Etter at ble det satt inn vernetiltak både i Peru og Chile, har bestanden kommet opp mot 200&nbsp;000 dyr igjen, hvorav cirka 120&nbsp;000 i Peru. Selv om tallet virker komfortabelt, er arten klassifisert som sårbar av [[Verdens naturvernunion]] og som truet av [[United States Fish and Wildlife Service|U.S. Fish and Wildlife Service ]].

I [[førkolumbisk]] tid var høsting fra populasjonen særs regulert, det har vært foreslått at så mye som to millioner dyr levde i [[Andes]] med en utbredelse så langt nord som i [[Ecuador]]. Etter at arten ble nær utrydda kom det i gang internasjonale vernetiltak fra [[1969]]. Det ble oppretta et nett av verneområde etter en aksjonsplan i de landa som hadde bestand. På 1980-tallet kom det i gang prosjekt for berekraftig høsting av populasjonen i samarbeid mellom mindre lokalsamfunn og styresmakter innenfor verneområde. Et eksempel på et slikt reservat er ''La Reserva Nacional de Pampa Galeras'' i [[Ayacucho-regionen]] i Peru med et areal på 6&nbsp;500 [[hektar]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.ecology.info/vicugna.htm Nettside hos ecology.info] {{Wayback|url=http://www.ecology.info/vicugna.htm |date=20160304103442 }}
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Vicugna_vicugna.html Kim, D. 1999. ''Vicugna vicugna'' (On-line), Animal Diversity Web. Tilgang den 14. mars 2006]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kameldyr]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1782]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Juan Ignacio Molina]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra quechua]]