Redigerer Viktoriatiden

[[Fil:Queen Victoria, Prince Albert, and children by Franz Xaver Winterhalter.jpg|thumb|350px|Dronning [[Victoria av Storbritannia]] (som ga navn til epoken), prins Albert og deres barn som en idealisert familie.]]
'''Viktoriatiden''' ([[engelsk]]: ''Victorian era'') er en periode i [[Storbritannias historie]] som omfatter høydepunktet i [[den industrielle revolusjon]] og [[det britiske imperiet]]s mest storslagne tid. Den viktorianske perioden regnes til årene da dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] regjerte fra [[20. juni]] [[1837]] og til hennes død [[22. januar]] [[1901]]. Perioden er således oppkalt etter henne. Mange historikere legger begynnelsen på perioden noen år tidligere, da de mener at [[Reformakten (1832)|Reformloven av 1832]] markerer inngangen til en ny kulturell æra. Perioden før kalles [[georgiansk tid]], og perioden etter kalles [[edvardiansk tid]], og dens senere halvdel overlapper med den første delen av tiden ''[[Belle Époque]]'' («Den vakre tiden») i det kontinentale Europa. Denne artikkelen ser på Viktoriatiden hovedsakelig fra en britisk synsvinkel og fokus, selv tidsånden var relativt lik i de fleste land i Vest-Europa.

Ulike [[liberal]]iserende politiske reformer fant sted i Storbritannia, blant annet utvidelse av valgdeltagelsen. [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|Den store hungersnøden]] forårsaket massedød i Irland tidlig i perioden. Det britiske imperiet hadde relativt fredelige forhold til de andre stormaktene. Den deltok i forskjellige militære konflikter hovedsakelig mot mindre makter. Det britiske imperiet utvidet seg i denne perioden og var den dominerende makten i verden.

Adjektivet «viktoriansk» henviser til denne perioden, særlig til den britiske [[kultur]]en som på 1800-tallet var preget av [[industrialisering]], oppfinnelser og vitenskapelige fremskritt, men også et klassesamfunn med sosial nød og streng [[seksualmoral]]. Det viktorianske samfunnet verdsatte en høy standard for personlig oppførsel som gjenspeiles på tvers av alle deler av samfunnet. Vektleggingen av moral ga drivkraft til sosial reform, men la også begrensninger på friheten til visse grupper. Velstanden steg i perioden. Leseferdighet og undervisning i ung alder ble nesten universell i Storbritannia for første gang. Mens noen forsøk ble gjort for å forbedre levekårene, forble [[slum]]boliger og sykdom et alvorlig problem.

Perioden så betydelig [[vitenskap]]elig og [[teknologi]]sk utvikling. Storbritannia var avansert innen [[industri]] og [[Ingeniørvitenskap|ingeniørfag]] spesielt, men noe uutviklet innen [[kunst]], utdanning og opprinnelig vitenskap. Befolkningen i Storbritannia økte raskt, mens befolkningen i Irland gikk kraftig tilbake grunnet hungersnød, fattigdom og utvandring.

== Terminologi og periodisering ==
[[Fil:Naughty boy.jpg|thumb|Framstilling fra 1885 av en mor som irettesetter sin sønn for å ha vært slem mot sin søster.]]
I strengeste forstand dekker viktoriansk tid varigheten av Victorias regjeringstid som dronning av [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]], fra hennes tiltredelse 20. juni 1837 – etter onkelens død, [[Vilhelm IV av Storbritannia|Vilhelm IV]] – til hennes død 22. januar 1901, hvoretter hun ble etterfulgt av sin eldste sønn, [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]]. Hennes regjeringstid varte i 63 år og syv måneder, en lengre periode enn noen av hennes forgjengere. Begrepet «viktoriansk» var i bruk i samtiden for å beskrive epoken.<ref name="Plunkett"> Plunkett, John; et al., red. (2012): ''Victorian Literature: A Sourcebook''. Houndmills, Basingstoke: Palgrave Macmillan; s. 2.</ref> Tiden har også blitt forstått i en mer omfattende forstand som en periode som hadde sensibiliteter og preg forskjellig fra periodene ved siden av den, i hvilket tilfelle den noen ganger dateres til å begynne før Victorias tiltredelse – typisk ved [[Reformakten (1832)|Reformloven]] av [[1832]], som innførte en omfattende endring av [[valgsystem]]et i [[England]] og [[Wales]].<ref name="Hewitt"> Hewitt, Martin (Våren 2006): [https://muse.jhu.edu/article/204106 «Why the Notion of Victorian Britain Does Make Sense»], ''Victorian Studies''. '''48''' (3): 395–438. doi:[https://doi.org/10.2979%2FVIC.2006.48.3.395 10.2979/VIC.2006.48.3.395]</ref>

''Encyclopædia Britannica'' bruker en bredere definisjon som beskriver viktoriansk tid som «perioden mellom ca. 1820 og 1914 ... preget av et klassebasert samfunn, et økende antall mennesker som kan stemme, en voksende stat og økonomi, og Storbritannias status som mektigste imperium i verden.»<ref> [https://www.britannica.com/event/Victorian-era Victorian era | History, Society, & Culture], ''Britannica''</ref> Definisjoner som hevder at det var en særskilt sensibilitet eller politikk til denne epoken har også skapt skepsis til verdien av merkelappen «viktoriansk», selv om det også har vært forsvar for det.<ref name="Hewitt"/>

Forfatteren Michael Sadleir insisterte på at «i sannhet er den viktorianske perioden tre perioder, og ikke én».<ref>Sadleir, Michael (1945): ''Trollope''; s. 17.</ref> Han skilte mellom en tidlig viktorianisme – den sosialt og politisk ustabile perioden fra 1837 til 1850<ref>Sadleir, Michael (1945): ''Trollope''; s. 18–19.</ref> – og en sen viktorianisme (fra 1880 og utover), med dens nye bølger av estetisme og imperialisme,<ref>Sadleir, Michael (1945): ''Trollope''; s. 13 og 32.</ref> fra den viktorianske storhetstiden: midten av viktoriansk tid fra 1851 til 1879. Han så sistnevnte periode som preget av en særegen blanding av velstand, hjemlig snerperi og selvtilfredshet<ref>Sadleir, Michael (1945): ''Trollope''; s. 25–30.</ref> – det historikeren [[George Macaulay Trevelyan]] på samme måte kalte «midten av viktorianske tiår med stille politikk og brølende velstand».<ref>Trevelyan, George Macaulay (1926): ''History of England''. Longmans, Green and Co. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/433219629 433219629]; s. 650.</ref>

== Politisk og diplomatisk historie ==
[[Fil:Défense_de_Rorke's_Drift.jpg|thumb|[[Slaget ved Rorke’s Drift]] under [[Zulukrigen]] i 1879, maleri av [[Alphonse de Neuville]] (1880)]]
Innenlands liberaliserte Storbritannia seg og utviklet seg gradvis til et mer moderne [[demokrati]]. Reformloven, som gjorde ulike endringer i valgsystemet, blant annet viss utvidelse av [[stemmerett]]en, ble vedtatt i 1832.<ref> Swisher, Clarice, red. (2000): ''Victorian England''. San Diego: Greenhaven Press, s. 248–250</ref> Stemmeretten ble utvidet igjen av den andre reformloven i 1867.<ref>Anstey, Thomas Chisholm (1867): [https://books.google.no/books?id=OrEDAAAAQAAJ&dq=passed+parliament+date+%22The+Representation+of+the+People+Act+1867,+30+%26+31+Vict.+c.+102%22&pg=PA169&redir_esc=y#v=onepage&q=passed%20parliament%20date%20%22The%20Representation%20of%20the%20People%20Act%201867%2C%2030%20%26%2031%20Vict.%20c.%20102%22&f=false ''Notes Upon "the Representation of the People Act, '1867.'" (30 & 31 Vict. C. 102.)''], W. Ridgway; s. 26, 169–172.</ref> Byer ble gitt større politisk selvstyre og [[arbeiderbevegelsen]] ble legalisert.<ref name="Geographic"> National Geographic (2007): ''Essential Visual History of the World''. National Geographic Society. ISBN 978-1-4262-0091-5; s. 290–292.</ref> Fra 1845 til 1852 forårsaket  [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store hungersnøden]] massesult, sykdom og død i Irland, og utløste storstilt utvandring.<ref>Kinealy, Christine (1994): ''This Great Calamity'', Gill & Macmillan, s. xv</ref> Kornlovene ble opphevet som svar på dette.<ref>Lusztig, Michael (Juli 1995): «Solving Peel's Puzzle: Repeal of the Corn Laws and Institutional Preservation», ''Comparative Politics''. '''27''' (4): 393–408. doi:[https://doi.org/10.2307%2F422226 10.2307/422226]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/422226 422226].</ref> På tvers av det britiske imperiet førte reformen til rask ekspansjon, fullstendig avskaffelse av [[slaveri]]et i de afrikanske besittelsene og opphevelse av [[Straffanger i Australia|transportere straffedømte]] til [[Australia]]. Restriksjoner på kolonihandel ble løsnet og ansvarlig (det vil si semi-autonom) regjering ble innført i noen territorier.<ref name="Schuyler"> Schuyler, Robert Livingston (september 1941): «The Cambridge History of the British Empire. Volume II: The Growth of the New Empire, 1783-1870», ''Political Science Quarterly''. '''56''' (3): 449. doi:[https://doi.org/10.2307%2F2143685 10.2307/2143685]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0032-3195 0032-3195]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2143685 2143685].</ref><ref name="Benians_Cambridge"> Benians, E.A. et al. red. (1959): [https://archive.org/details/cambridgehistory0003unse_l9o9/page/n7/mode/2up ''The Cambridge History of the British Empire Vol. iii'']: «The Empire – Commonwealth 1870–1919», Cambridge : University Press; s. 1–16</ref>

Perioden fra 1815 til 1914, kjent som ''[[Pax Britannica]]'', var en tid med relativt fredelige forhold mellom verdens [[stormakt]]er. Dette gjelder spesielt Storbritannias interaksjoner med de andre.<ref>Holland., Rose, John (1940): ''The Cambridge history of the British empire: volume II: the growth of the new empire, 1783-1870''. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/81942369 81942369]; s. x–vi.</ref> Den eneste krigen der [[det britiske imperiet]] kjempet mot en annen stormakt var [[Krimkrigen]], fra 1853 til 1856.<ref>Taylor, A.J.P. (1954): [https://archive.org/details/dli.bengal.10689.13016 ''The Struggle for Mastery in Europe: 1848–1918'']. Oxford University Press, s. 60–61.</ref><ref name="Schuyler"/> Imidlertid var det en rekke opprør og voldelige konflikter i det britiske imperiet,<ref name="Schuyler"/><ref name="Benians_Cambridge"/> og Storbritannia deltok i flere kriger mot mindre statsmakter.<ref name="Swisher">Swisher, Clarice (2000): [https://archive.org/details/victorianengland00swis/page/n5/mode/2up ''Victorian England'']. Greenhaven press. s. 248–250.</ref><ref name="Schuyler"/><ref name="Benians_Cambridge"/> Den deltok også i de diplomatiske kampene i [[det store spillet]], riviliseringen og konflikten med [[Det russiske keiserdømmet]] om kontrollen over [[Sentral-Asia]],<ref name="Swisher"/> og [[kappløpet om Afrika]].<ref name="Schuyler"/><ref name="Benians_Cambridge"/>

I [[1840]] giftet dronning Victoria seg med sin tyske fetter, prins [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha]]. Paret fikk ni barn som selv giftet seg inn i forskjellige kongefamilier, og dronningen ble dermed kjent som «Europas bestemor».<ref name="Geographic"/><ref name="BBCTeach">[https://www.bbc.co.uk/teach/ks3-gcse-history-queen-victoria-monarchy/z73rnrd «Queen Victoria: The woman who redefined Britain's monarchy»], ''BBC Teach''</ref> I 1861 døde prins Albert.<ref name="Swisher"/> Dronning Victoria gikk i sorg og trakk seg ut av det offentlige liv i ti år.<ref name="Geographic"/> I 1871, da [[Republikanisme|republikanske]] tanker og stemninger vokste i Storbritannia, begynte dronningen å vende tilbake til det offentlige liv. I hennes senere år økte populariteten hennes da hun ble et symbol på det britiske imperiet. Dronning Victoria døde 22. januar 1901.<ref name="BBCTeach"/>

== Samfunn og kultur ==
[[Fil:NiddMuseum1_Victorian_Parlour.jpg|thumb|Rekreasjon av en viktoriansk [[dagligstue ]] ved Nidderdale Museum, Yorkshire]]
[[Fil:Halfpenny_dinners_for_poor_children_in_East_London._Wellcome_L0001135.jpg|thumb|Billige måltider for fattige barn i [[East London]] (1870)]]
I denne tiden kom en raskt voksende middelklasse som ble en viktig kulturell innflytelse; i betydelig grad erstattet den aristokratiet som den dominerende klassen i det britiske samfunnet.<ref name="Houghton">Houghton, Walter E. (2008): ''The Victorian Frame of Mind''. New Haven: Yale University Press. doi:[https://doi.org/10.12987%2F9780300194289 10.12987/9780300194289].</ref><ref name="Halévy">Halévy, Élie (1924): ''A history of the English people ...'' T. F. Unwin.  OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1295721374 1295721374]; s. 585–595.</ref> Det utviklet seg en særegen middelklasselivsstil som reflekterte det som ble verdsatt av samfunnet som helhet.<ref name="Houghton"/><ref name="Wohl">Wohl, Anthony S. (1978): ''The Victorian family: structure and stresses''. London: Croom Helm. ISBN 9780856644382. Sitert i: ''Summerscale, Kate (2008): [[iarchive:isbn_9780747582151|''The suspicions of Mr. Whicher or the murder at Road Hill House'']] (roman). London: Bloomsbury. ISBN 9780747596486; s. 109–110.''</ref> Det ble lagt økt vekt på familiens verdi; og den populære ideen om at ekteskap skulle være basert på romantisk kjærlighet.<ref name="Hoppen">Hoppen, K. Theodore (1998): ''The Mid-Victorian Generation 1846-1886''. ISBN 978-0-19-254397-4. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1016061494 1016061494]; s. 316.</ref><ref name="Boston">Boston, Michelle (12. februar 2019): [https://dornsife.usc.edu/news/stories/2948/five-victorian-paintings-break-tradition/ «Five Victorian paintings that break tradition in their celebration of love»], ''USC Dornsife''. University of Southern California</ref>

Det ble etablert et klart skille mellom hjemmet og arbeidsplassen; dette hadde ofte ikke vært tilfelle før.<ref name="Wohl"/> Hjemmet ble sett på som et privat miljø,<ref name="Wohl"/> der husmødre ga ektemennene sine et pusterom fra omverdenens plager.<ref name="Hoppen"/> Innenfor dette idealet ble kvinner forventet å fokusere på husholdningen og stole på menn som forsørgere.<ref>Robyn Ryle (2012): [https://books.google.com/books?id=CHHz_p-j9hMC&pg=PA342 ''Questioning gender: a sociological exploration'']. Thousand Oaks, Calif.: SAGE/Pine Forge Press. ISBN 978-1-4129-6594-1; s. 342–343.</ref><ref name="Rubinow"> Gorsky Rubinow, Susan (1992): ''Femininity to feminism: women and literature in the Nineteenth century''. Twayne Publishers. ISBN 0-8057-8978-2. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/802891481 802891481]</ref> Kvinner hadde begrensede juridiske rettigheter på de fleste områder av livet og en [[Feminisme|feministisk bevegelse]] utviklet seg gradvis.<ref name="Rubinow"/><ref>Gray, F. Elizabeth (2004): «Angel of the House», Adams, red.: ''Encyclopedia of the Victorian Era''. '''1''': 40–41.</ref> Mens foreldremyndighet ble sett på som viktig, fikk likevel barn gitt juridisk beskyttelse mot overgrep og omsorgssvikt for første gang.<ref>Bilston, Barbara (4. juli 2010): [https://www.open.edu/openlearn/body-mind/childhood-youth/working-young-people/history-child-protection «A history of child protection»], ''A history of child protection''</ref>

Den voksende middelklassen og sterke [[Evangelikalisme|evangeliske]] bevegelsen la stor vekt på en respektabel og moralsk kodeks oppførsel. Dette omfattet funksjoner som veldedighet, personlig ansvar, kontrollerte vaner som å unngå alkohol og spill, disiplin av barn og selvkritikk.<ref name="Halévy"/><ref>Young, G.M (1936): ''Victorian England: Portrait of an Age'', Oxford University Press, 2. utg. 1964, s. 1–6.</ref> I tillegg til personlig forbedring ble det lagt vekt på sosial reformer.<ref>Briggs, Asa (1957): ''The Age of Improvement 1783–1867'', Routledge, 2. utg. 2000, s 236–285.</ref> [[Utilitarisme]] var en annen [[filosofi]] som forsto seg selv som basert på [[vitenskap]] framfor som [[moral]], men som også la vekt på sosial framgang.<ref>Roach, John (1957): [https://www.jstor.org/stable/3020631 «Liberalism and the Victorian Intelligentsia»], ''The Cambridge Historical Journal''. '''13''' (1): 58–81. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1474-6913 1474-6913].</ref><ref>Young, G.M. (1936): ''Victorian England: Portrait of an Age''; s. 10–12.</ref> Det ble dannet en allianse mellom disse to ideologiske standpunktene.<ref> Halevy, Elie (1924): ''A History Of The English People In 1815''.  T. Fisher Unwin Ltd, s. 585–595.</ref> Reformatorene la vekt på årsaker som å forbedre forholdene for kvinner og barn, for å forhindre kriminalitet gi prioritet til reformer av politiet framfor vektlegging av strenge straffer, religiøs likestilling og politisk reform for å etablere et demokrati.<ref>Woodward, Llewellyn (1962): ''The Age of Reform, 1815–1870''. Clarendon Press; s. 28, 78–90, 446, 456, 464–465.</ref> Den politiske arven fra reformbevegelsen var å koble [[nonkonformist]]ene (en del av den evangeliske bevegelsen) i England og Wales med [[Det liberale parti (Storbritannia)|Det liberale partiet]].<ref>Bebbington, D.W. (1982): ''The Nonconformist Conscience: Chapel and Politics, 1870–1914''. George Allen & Unwin</ref> Dette fortsatte fram til [[første verdenskrig]].<ref>Glaser, John F. (1958): «English Nonconformity and the Decline of Liberalism», ''The American Historical Review''. '''63''' (2): 352–363. doi:[https://doi.org/10.2307%2F1849549 10.2307/1849549]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1849549 1849549]</ref> Presbyterianerne spilte en lignende rolle som en religiøs stemme for reformer i [[Skottland]].<ref>Wykes, David L. (2005): «Introduction: Parliament and Dissent from the Restoration to the Twentieth Century», ''Parliamentary History''. '''24''' (1): 1–26. doi:[https://doi.org/10.1111%2Fj.1750-0206.2005.tb00399.x 10.1111/j.1750-0206.2005.tb00399.x].</ref>

[[Religion]] var politisk kontroversiell i denne epoken, med nonkonformister som presset på for å avvikle [[Den engelske kirke]] som offisiell kirke for England.<ref name="Chadwick">Chadwick, Owen (1966): ''The Victorian church''. Bind 1; s. 7–9, 47–48.</ref> Nonkonformister utgjorde omtrent halvparten av kirkedeltakerne i 1851,<ref> Mitchell, Sally (2011): ''Victorian Britain An Encyclopedia''; s. 547</ref> og gradvis ble den juridiske diskrimineringen som var etablert mot dem utenfor Skottland fjernet.<ref>Machin, G.I.T. (1979): «Resistance to Repeal of the Test and Corporation Acts, 1828», ''The Historical Journal''. '''22''' (1): 115–139. doi:[https://doi.org/10.1017%2Fs0018246x00016708 10.1017/s0018246x00016708]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0018-246X 0018-246X].</ref><ref>Davis, R.W. (1966): «The Strategy of ’Dissent’ in the Repeal Campaign, 1820–1828». ''The Journal of Modern History''. '''38''' (4): 374–393. doi:[https://doi.org/10.1086%2F239951 10.1086/239951]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1876681 1876681]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:154716174 154716174].</ref> Juridiske restriksjoner på [[Katolisisme|katolikker]] ble også i stor grad fjernet. Antallet katolikker vokste i Storbritannia på grunn av konverteringer og innvandring fra Irland.<ref name="Chadwick"/> Sekularisme og tvil om nøyaktigheten av [[Det gamle testamente]] vokste blant folk med høyere utdanningsnivå.<ref> [https://victorianweb.org/previctorian/stc/religion1.html Coleridge's Religion], ''Victorianweb.org''</ref> Nord-engelske og skotske akademikere hadde en tendens til å være mer religiøst konservative, mens [[agnostisisme]] og til og med [[ateisme]] (selv om å fremme ateisme var ulovlig)<ref>Chadwick, Owen (1966): ''The Victorian Church''. Bind 1: 1829–1859; s. 487–489.</ref> fikk appell blant akademikere i sør.<ref name="Lewis"> Lewis, Christopher (2007): «Chapter 5: Energy and Entropy: The Birth of Thermodynamics», ''Heat and Thermodynamics: A Historical Perspective''. United States of America: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-33332-3.</ref> Historikere omtaler en «Victorian Crisis of Faith» (Viktoriansk troskrise) som en periode da religiøse synspunkter måtte omstille seg for å passe til ny vitenskapelig kunnskap og kritikk av [[Bibelen]].<ref> Eisen, Sydney (1990): «The Victorian Crisis of Faith and the Faith That was Lost», i: Helmstadter, Richard J.; Lightman, Bernard, red.: ''Victorian Faith in Crisis: Essays on Continuity and Change in Nineteenth-Century Religious Belief''. Palgrave Macmillan UK. doi:10.1007/978-1-349-10974-6_2. ISBN 9781349109746; s. 2–9.</ref>

Tilgangen til utdanning økte raskt i løpet av 1800-tallet. Statsfinansierte skoler ble etablert i England og Wales for første gang. Utdanning ble obligatorisk for barn før tenårene i England, Skottland og Wales. Leseferdighetene økte raskt, og hadde blitt nesten universelle ved slutten av århundret.<ref name="Lloyd"> Lloyd, Amy (2007): [https://www.gale.com/binaries/content/assets/gale-us-en/primary-sources/intl-gps/intl-gps-essays/full-ghn-contextual-essays/ghn_essay_bln_lloyd3_website.pdf ''Education, Literacy and the Reading Public''] (PDF). University of Cambridge.</ref><ref> [15 Crucial Events in the History of English Schools], ''Oxford Royale''. 18. september 2014</ref> Privat utdanning for rikere barn, både gutter og gradvis mer jenter, ble mer formalisert i løpet av århundret.<ref name="Lloyd"/> En rekke lesemateriell vokste i popularitet i løpet av perioden.<ref>[http://www.bl.uk/collections/early/victorian/pu_magaz.html Aspects of the Victorian book: Magazines for Women] {{Wayback|url=http://www.bl.uk/collections/early/victorian/pu_magaz.html |date=20200203044916 }}, ''British Library''.</ref>
<ref>[http://www.bl.uk/collections/early/victorian/pu_novel.html Aspects of the Victorian book: the novel] {{Wayback|url=http://www.bl.uk/collections/early/victorian/pu_novel.html |date=20180524101310 }}, ''British Library''</ref>
<ref>McGillis, Roderick (6. mai 2016): [https://www.oxfordbibliographies.com/view/document/obo-9780199799558/obo-9780199799558-0088.xml Children's Literature - Victorian Literature], ''Oxford Bibliographies''. </ref> Andre populære former for underholdning var [[brassband]],<ref>Conway, Hazel (1991): ''People's parks: the design and development of Victorian parks in Britain''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-39070-2. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/473150782 473150782].</ref> [[sirkus]],<ref>Assael, Brenda (2005): ''The circus and Victorian society''. University of Virginia Press.</ref> sære skuer (som påståtte overnaturlige aktiviteter eller hendelser),<ref> Winter, Alison (2000): ''Mesmerized: powers of mind in Victorian Britain''. University of Chicago Press.</ref> amatører med egne, private natursamlinger,<ref>Merrill, Lynn L. (1989): ''The romance of Victorian natural history''. Oxford University Press.</ref><ref> Naylor, Simon (2002): «The field, the museum and the lecture hall: the spaces of natural history in Victorian Cornwall», ''Transactions of the Institute of British Geographers'' '''4''' (27): 494–513.</ref> egne herreklubber for velstående menn<ref>Bailey, Peter (2014): [http://worldcat.org/oclc/868489986 ''Leisure and Class in Victorian England : Rational recreation and the contest for control, 1830-1885'']. Taylor and Francis. ISBN 978-1-317-97360-7. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/868489986 868489986].</ref> og ferie ved sjøen for middelklassen.<ref>Walton, John K. (1983): ''The English seaside resort. A social history 1750–1914'', Leicester University Press</ref> Mange [[idrett]]er ble introdusert eller popularisert i løpet av den viktorianske tiden.<ref>Baker, William J. (1983): ''The state of British sport history''. Bind 10.1. Journal of Sport History. s. 53–66.</ref> De ble viktige for mannlig identitet.<ref>Maguire, Joe (1986): «Images of manliness and competing ways of living in late Victorian and Edwardian Britain», ''International Journal of the History of Sport''. '''3''' (3): 265–287. doi:[https://doi.org/10.1080%2F02649378608713604 10.1080/02649378608713604].</ref> Populære idretter i perioden var blant annet [[cricket]],<ref>Sandiford, Keith A.P. (1994): ''Cricket and the Victorians''. Routledge Press.</ref> [[sykling]], [[krokket]], [[ridning]] og mange vannaktiviteter.<ref>[https://victorian-era.org/victorian-sports.html «Victorian Games & Sports,Tennis, Cricket, Football, Croquet, Cycling»], ''Victorian Era''</ref> Mulighetene for [[fritid]] økte etter hvert som det ble satt restriksjoner på maksimal arbeidstid, lønningene økte og rutinemessig årlig ferie ble stadig mer vanlig.<ref>Searle, G.R. (2004): ''A New England?: Peace and War, 1886–1918''. Oxford University Press; s. 529–570.</ref><ref> Cunningham, Hugh (30. april 2014): [https://dx.doi.org/10.7228/manchester/9780719085208.001.0001 ''Time, work and leisure: Life changes in England since 1700'']. Manchester University Press. ISBN 978-0-7190-8520-8.</ref>

== Moralske standarder ==
[[Fil:George William Joy - The Bayswater Omnibus.jpg|thumb|[[George William Joy]]s framstilling av menn og kvinner som reiser i en omnibus i sen viktoriansk tid (1895)]]
[[Fil:If we lift our skirts they level their eye-glasses at our ankles.png|thumb|''Hvis vi løfter skjørtene, fester de brillene ved anklene våre'' (1854), tegning som antyder at menn så kvinner som løfter kjolene sine som en pirrende mulighet til å se litt av kroppsformen deres.]]
Forventede standarder for personlig oppførsel endret seg rundt første halvdel av 1800-tallet, med god oppførsel og selvbeherskelse som ble mye mer vanlig.<ref>Perkin, Harold (1969): ''The Origins of Modern English Society'', s. 280.</ref> Historikere har foreslått ulike medvirkende faktorer, slik som Storbritannias store konflikter med Frankrike på begynnelsen av 1800-tallet, noe som betyr at de distraherende fristelsene til syndig oppførsel måtte unngås for å fokusere på krigsinnsatsen og den evangeliske bevegelsens press for moralsk forbedring.<ref>Briggs, Asa (1959): ''The Age of Improvement: 1783–1867'', s. 66–74, 286–87, 436</ref> Det er bevis på at de forventede standardene for moralsk oppførsel ble reflektert i handling så vel som [[retorikk]] på tvers av alle samfunnsklasser.<ref name="Probert"> Probert, Rebecca (September 2012): "Living in Sin", ''BBC History Magazine''</ref><ref>Frost,  G. (2008): ''Living in Sin: Cohabiting as Husband and Wife in Nineteenth-Century England'', Manchester U.P.</ref><ref> Bradley, Ian C. (1976): ''The Call to Seriousness: The Evangelical Impact on the Victorians'', s. 106–109</ref> En analyse antydet for eksempel at mindre enn 5 % av parene i arbeiderklassen bodde sammen før ekteskapet.<ref name="Probert"/> 

Det ble lagt lovlige restriksjoner på grusomhet mot dyr.<ref>[https://web.archive.org/web/20110424093224/http://www.animalrightshistory.org/animal-rights-law/victorian-legislation/1839-uk-act-london-police.htm «London Police Act 1839, Great Britain Parliament. Section XXXI, XXXIV, XXXV, XLII»], Arkivert fra [originalen] den 24. april 2011.</ref><ref> McMullan, M.B. (1998): «The Day the Dogs Died in London», ''The London Journal: A Review of Metropolitan Society Past and Present'', '''23'''(1), s. 32–40 DOI:[https://doi.org/10.1179/ldn.1998.23.1.32 10.1179/ldn.1998.23.1.32].</ref><ref>Fudge, Erica (2002): «A Left-handed Blow: Writing the History of Animals», i: Rothfels, Nigel: ''Representing Animals'', Indiana University Press, ISBN 978-0-253-34154-9; s. 12</ref>Det ble satt restriksjoner på arbeidstiden til [[Barnearbeid|barnearbeidere]] på 1830- og 1840-tallet.<ref>Battiscombe, Georgina (1988): ''Shaftesbury: A Biography of the Seventh Earl 1801–1885'', s. 88–91.</ref><ref> Kelly, David; et al. (2014): ''Business Law''. Routledge. ISBN 9781317935124; s. 548. </ref> Ytterligere intervensjoner fant sted gjennom århundret for å øke nivået på [[barnevern]]et.<ref>Litzenberger, C.J.; Lyon, Eileen Groth (2006): ''The Human Tradition in Modern Britain''. Rowman & Littlefield. ISBN 978-0-7425-3735-4; s. 142–143.</ref> I motsetning til populære forestillinger, forsto det viktorianske samfunnet at både menn og kvinner likte [[samleie]].<ref>Draznin, Yaffa Claire (2001): ''Victorian London's Middle-Class Housewife: What She Did All Day'' (#179). Contributions in Women's Studies. Westport, Connecticut: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-31399-8; s. 95–96.</ref> [[Kyskhet]] ble forventet av kvinner, mens holdninger til mannlig seksuell atferd var mer avslappet.<ref>Goodman, Ruth (27. juni 2013): «Chapter 15: Behind the bedroom door», ''How to be a Victorian''. Penguin.</ref> Utviklingen av politistyrker førte til en økning i tiltale for ulovlig [[sodomi]] på midten av 1800-tallet.<ref>Brady, Sean (2005): [https://link.springer.com/book/10.1007/978-0-230-27236-1 ''Masculinity and Male Homosexuality in Britain, 1861–1913''], Springer, ISBN: 978-0-230-27236-1</ref> Mannlig [[seksualitet]] ble et yndet emne for studier av medisinske forskere.<ref> Crozier, Ivan (2008): «Nineteenth-century British psychiatric writing about homosexuality before Havelock Ellis: The missing story», ''Journal of the History of Medicine and Allied Sciences'' '''63'''(1), s. 65–102.</ref> Alle mannlige [[Homofili|homoseksuelle]] handlinger ble gjort ulovlige for første gang.<ref>Smith, F. Barry (1976): Labouchere's amendment to the Criminal Law Amendment bill, ''Australian Historical Studies'' 17.67, s. 165–173.</ref>

I en tid da det var relativt få jobbmuligheter for kvinner, tok noen (særskilt fattigere kvinner uten familiestøtte) til [[prostitusjon]] for å forsørge seg selv.<ref name="Walkowitz"> Walkowitz, Judith (1980): ''Prostitution and Victorian Society''. Cambridge University Press.</ref> Beregninger varierer, men i en milepæl av en studie, ''Prostitution'', rapporterte legen William Acton (1813–1875) et anslag på 8600 prostituerte i London alene i 1857.<ref>Acton, William (1857): ''Prostitution Considered in its Moral, Social, and Sanitary Aspects'' (Reprint of the Second Edition with new biographical note ed.). London: Frank Cass (published 1972). ISBN 0-7146-2414-4.</ref> Selv om dette forårsaket moralsk panikk i noen deler av det offentlige liv, var det noen stemmer på den tiden som var uenige. Kvinner mistenkt for prostitusjon var i en periode mellom 1860- og 1880-tallet gjenstand for obligatoriske undersøkelser for [[kjønnssykdom]]mer, og internering dersom de ble funnet å være smittet.<ref name="Walkowitz"/>

==Klesmote==
Ved begynnelsen av den viktorianske perioden ble klær i all hovedsak sydd hjemme, for hånd. Ved avslutningen av perioden var [[symaskin]] vanlig i bedre hjem, og klær ble i stor grad laget på fabrikker. Fra 1860-tallet av begynte klær, særlig for menn, å anta det standardiserte utseende man i dag forbinder med klassisk herreklær. Den dominerende herremoten i Norge fulgte engelsk mote, mens kvinnemoten i stor grad fulgte den mer frivole franske moten.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Viktoriatidens litteratur]]

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Victorian era}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Viktoriansk tid|  ]]
[[Kategori:Storbritannias historie]]
[[Kategori:Eponymer]]