Redigerer
Vikna
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks norsk exkommune | navn = Vikna | innbyggernavn = Viknaværing | fylke = [[Trøndelag]] | senter = [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]] | kommunenummer = 5050 | målform = Nøytral | url = www.vikna.kommune.no | høyeste_topp = [[Vattafjellet]] (173,6 [[meter over havet|moh]].)<ref>{{Kilde www|url=http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/Tabell/ |tittel=Høyeste fjelltopp i hver kommune |utgiver=Kartverket |dato=30. januar 2014 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141015125316/http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/Tabell/ |arkivdato=15. oktober 2014 |url-status=død }}</ref> }} '''Vikna''' ([[sørsamisk]]: ''{{Språk|sma|Vïkne}}'') er en øygruppe og tidligere kommune i [[Ytre Namdalen]] i [[Trøndelag]], som fra 1. januar 2020 er en del av [[Nærøysund]] kommune. Vikna består av nærmere 6 000 øyer, holmer og skjær, hvorav de største er [[Ytter-Vikna|Ytre Vikna]], [[Mellom-Vikna]] og [[Inner-Vikna|Indre Vikna]]. Øygruppen har rundt 4 400 innbyggere, hvorav 3 100 i småbyen [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]], et viktig handelssted og den største fiskerihavnen på Trøndelagskysten. Rørvik ligger langs [[Skipsleia langs norskekysten|skipsleden]] gjennom [[Nærøysundet]], som skiller Vikna fra [[Nærøy]] og fastlandet i øst. I nord er det sjøgrense til [[Leka]]. I sør ligger det åpne havstykket [[Folda (Trøndelag)|Folda]]. Skreifisket i Viknaværene har tradisjonelt vært blant de viktigste langs kysten etter [[lofotfisket]]. [[Fiskerbonden|Fiskerbøndene]] i Vikna drev vekselbruk mellom jordbruk og kystnært fiske, men disse næringsveiene har blitt utviklet mer hver for seg. Vikna er blant de største fiskeri- og havbrukskommunene i Trøndelag med store oppdretts-, mottaks- og slakteribedrifter. På begge sider av Nærøysundet finnes det rederier, leverandørindustri og faghandel for fiskeriene og havbruket. Rørvik har over 15 000 skipsanløp hvert år. [[Ytre Namdal videregående skole]] har fagtilbud innen fiske og sjøfart samt en maritim fagskole. Mange arbeidsplasser på Rørvik er også knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, eller til kommunen. Kystkultursenteret [[Norveg]] og de vernede fiskeværene [[Sør-Gjæslingan]] og [[Nordøyan]] er kjente turistmål. De tre største øyene er knyttet sammen med broer på [[Fylkesvei 770]]. Det er også bro mellom Indre Vikna og [[Lauvøya (Vikna)|Løvøya]]. Kommunen er forbundet med fastlandet med [[Nærøysundbrua|Nærøysund]]- og [[Marøybrua|Marøy]]broene, også på Fylkesvei 770. Rørvik er anløps- og møtested for [[Hurtigruten]], mens [[Rørvik lufthavn, Ryum]] er lokal lufthavn for Ytre Namdalen med avganger til [[Namsos lufthavn|Namsos]], [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]] og [[Oslo lufthavn, Gardermoen|Gardermoen]]. Fra Rørvik er det også hurtigbåtforbindelse sørover til [[Namsos (tettsted)|Namsos]] og nordover til Leka. Vikna og Nærøy kommuner ble slått sammen til [[Nærøysund]] kommune den 1. januar 2020, som et ledd i [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]]. == Navn == [[Fil:Solnedgang i Vikna.jpg|mini|Solnedgang over Viknas skjærgård. {{byline|Nils Tamlag}}]] Navnet ''Vikna'' uttales med trykk på første stavelse, på lokal dialekt ''Vekkna''. Innbyggerne kalles viknaværinger. Øyene nevnes som ''Vikna'' allerede i [[den yngre Edda]], senere som ''Wigtenn'' og ''Vikten''. I 1918 fikk kommunen navnet ''Vikna''. Språkforsker [[Sophus Bugge]] mente at den opprinnelige formen måtte ha vært ''Víkn'', i [[dativ]]sform ''Víknu'', og [[island]]ske kilder kan ha antatt en [[nominativ]]sform ''Víkna''. Navnet viser til hele øygruppen. Navnet er avledet av «vik», ifølge stedsnavnsgranskerne [[Oluf Rygh|Oluf]] og [[Karl Ditlev Rygh|Karl Rygh]] «en hentydning til den uendelighet av bukter og viker som skjærer inn i øyene».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rygh, Oluf|år=1903|tittel=Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bind 15: Nordre Trondhjems Amt|andre=Bearbeidet av Karl Rygh|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Fabritius|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011012001|side=359}}</ref> Navn som er avledet på samme måte, er [[Halsnøya|Halsna]] av «hals» og [[Nesna]] av «nes».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|side=37–38|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}}</ref> == Naturgeografi == {{sitat|Den som ikke vet noe om Vikna, skal vite at det er et underlig sted. På disse store og små øyene, holmene og skjærene leves et underlig liv av folk og fe, fugler og dvergvokste planter og trær … Og den som elsker farvespill over moset myr og spraglete lyngheier kan fare dit og erfare at slikt har han aldri sett før i livet … Og utenom alt går havet – og det kan gi lyd fra seg som intet annet i verden en fossende svart vinternatt. Vikna, velsignede øyverden uti havet, du er alt det myke, milde – og alt det hårde, grufulle som livet kan romme – det er du det.|[[Magnhild Haalke]], romanforfatter fra Vikna.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jünge, Åke (red.)|år=1992|tittel=Med røtter på Vikna. Slektsbok for Kvaale-slekta. Med bibliografi over Magnhild Haalke|utgivelsessted=Namsos|side=1|isbn=82-992597-0-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708069}}</ref>}} === Landskap og geologi === [[Fil:Landgeneralkart 30, Namsos, 1960.jpg|thumb|left|Landgeneralkart over Ytre Namdalen fra 1960. Vikna lengst nordvest. {{byline|Statens kartverk|type=Kart}}]] [[Fil:Vikna1.jpg|thumb|Utsikt fra Indre Vikna nordover mot Løvøya og Leka.]] [[Fil:Vikna1 072006.jpg|thumb|Utsikt mot skjærgården fra Valøytinden (158 moh.) på Ytre Vikna. I forgrunnen vokser multe og røsslyng.]] [[Fil:Vikna-Norway-coast-landscape.JPG|thumb|Nakne fjellknauser med kystfuru- og ospeskog i dalsenkningene.]] Vikna ligger nord på Trøndelagskysten, ytterst i Namdalen, og består av rundt 6 000 øyer, holmer og skjær, til sammen 318,66 [[kvadratkilometer|km²]], inkludert 7,52 km² ferskvann. På det meste måler Vikna ca. 46,5 km fra nord til sør, og 49 km fra øst til vest.<ref name="Helland">{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|artikkel=Vikten herred|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 2: Byerne og herrederne|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113001002|side=890–905}}</ref> Den samlede kystlinjen er 2 460 km lang, mest bergstrand og svaberg.<ref name="arealdel">{{Kilde bok|tittel=Kommuneplan for land- og sjøområdene. Arealdel til kommuneplan 2010–2014|år=2010|utgiver=Vikna kommune|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/78A94CED5A7D3932C1257800004C1F91/$FILE/Teksten%20arealplan%202010-14%20for%20Vikna%20-%20vedtatt%2016%2012%2010.pdf|side=4|besøksdato=2017-10-10|arkiv-dato=2018-07-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180713220329/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/78A94CED5A7D3932C1257800004C1F91/$FILE/Teksten%20arealplan%202010-14%20for%20Vikna%20-%20vedtatt%2016%2012%2010.pdf|url-status=død}}</ref> Viknas sjøareal er ti ganger så stort som landarealet. I vest ligger [[Norskehavet]]. Sør for [[Gjæslingan fyr]] og [[Grinna fyr]] ligger havstykket Folda. Øyene er lave og berglendte; 85 % av arealet ligger under 60 moh.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=336}}</ref> Høyeste punkt er [[Vattafjellet]] på 173 moh., men det finnes flere fjellknauser på 120–150 moh.<ref name="Helgebostad">{{Kilde bok|forfatter=Helgebostad, Sverre|artikkel=Vikna|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|år=1958|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Nordre del|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224040|side=580–588}}</ref> De største øyene er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Indre Vikna skilles fra [[Nærøya i Nærøy|Nærøya]], [[Marøya (Nærøy)|Marøya]] og fastlandet ved Nærøysundet, som skjærer seg nordover fra Folda. Nordvest for Ytre Vikna ligger de forholdsvis store øyene [[Kvaløya (Vikna)|Kvaløya]], [[Kalvøya (Vikna)|Kalvøya]] og [[Borgan]].<ref name="Helland" /> Mellom knausene er det lavtliggende, kalkfattige myrstrekninger. Løsmassene under myrene er mest marine strandavsetninger; under dem er det ofte marine leirer. De nedre skråningene er ofte gresskledde, mens de øvre er nakne eller sparsomt mosegrodde, ettersom isbreene skrapte dem rene for løsmasser under [[siste istid]].<ref name="Helland" /><ref name="arealdel" /><ref name="Hilmo">{{Kilde bok|forfatter=Hilmo, Bernt Olav og Storrø, Gaute|år=1991|tittel=Grunnvann i Vikna kommune|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|serie=Rapport 1991:93|andre=På oppdrag for Miljøverndepartementet|issn=0800-3416|side=5|url=http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/1991/91_093.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171010054525/http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/1991/91_093.pdf|arkivdato=10. oktober 2017}}</ref> Det er funnet 30–40 000 år gamle skjell og mørke [[sediment]]lag i noen mindre [[morene]]avsetninger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.)|år=1997|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|isbn=82-7385-170-2|side=118|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050}}</ref> Det er betydelige forekomster av [[skjellsand]].<ref name="Helland" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=97}}</ref> Vikna er en del av [[Den kaledonske fjellkjede|den kaledonske fjellkjedefoldingen]], som gir en karakteristisk strøkretning sørvest–nordøst. Berggrunnen er mest [[granodioritt]]iske og [[amfibolitt]]iske [[gneis]]er. Gneisene tilhører et større grunnfjellsområde, det sørvestnorske gneisområdet, som strekker seg fra Vikna til Bergen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.)|år=1997|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|isbn=82-7385-170-2|side=113|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050}}</ref> Havbunnen som er undersøkt vest for Vikna, viser at finkornede sedimenter av sandholdig slam, samt grus- og slamholdig sand, finnes oftest i de dypeste områdene. Inn mot kysten blir sedimentene mer grovkornede med store områder med sand, grus, stein eller bart fjell i den undersjøiske delen av skjærgården.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/nyheter/fire-nye-havbunnskart|forfatter=Bøe, Reidulv m.fl.|tittel=Fire nye havbunnskart|dato=26. mai 2016|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171115214923/http://www.ngu.no/nyheter/fire-nye-havbunnskart|arkivdato=15. november 2017}}</ref> I Viknas skjærgård, som ved Borgan, finnes noen av Trøndelags mest typiske eksempler på [[strandflaten|strandflatelandskap]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.)|år=1997|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|isbn=82-7385-170-2|side=26–27|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050}}</ref> Det finnes 314 innsjøer på til sammen 7,52 km², flest på Ytre Vikna.<ref name="Helland" /><ref name="arealdel" /> Det finnes en del bekkefar, men fallet og vannmengden er liten, og mange av dem er tørre om sommeren.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=297}}</ref> Særlig fra Langsundet og vestover finnes det utnyttbare grunnvannsforekomster.<ref name="Hilmo" /> === Plante- og dyreliv === [[Fil:Multe på Bondøya.jpg|thumb|left|upright|Multe på Bondøya. {{byline|William Lee-Wright}}]] [[Fil:Krabbefangst på Bondøya.jpg|thumb|Krabbefangst på Bondøya. {{byline|William Lee-Wright}}]] Vikna ligger i [[Vegetasjonssoner|sørboreal vegetasjonssone]] og i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Moen, Asbjørn (red.)|år=1999|tittel=National Atlas of Norway: Vegetation|utgivelsessted=Hønefoss|utgiver=Statens kartverk|side=105|isbn=82-7945-000-9|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010012803004}}</ref> [[Kystlynghei]] har vært en vanlig landskapsform.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Fjær, Olav|år=1983|tittel=Kystlandskap i forandring. Eksemplet Vikna i Nord-Trøndelag|publikasjon=Norsk Geografisk Tidsskrift|bind=37|side=33–54|issn=0029-1951}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Johansen, Line, Vesterbukt, Per og Grenne, Synnøve Nordal|år=2017|tittel=Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Oppfølging av trua naturtyper og fremmede arter i Vikna kommune|utgiver=NIBIO|andre=På oppdrag for Vikna kommune|serie=Rapport 2017:3/82|isbn=978-82-17-01875-9|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2446425}}</ref> Det finnes rundt 30 000 dekar produktiv skog, hvorav 11 000 dekar er kulturskog av gran og furu.<ref>{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan for Vikna kommune|utgave=rev.|utgiver=Vikna kommune|år=2013|side=12–13|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171017044934/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|arkivdato=17. oktober 2017}}</ref> Den naturlige skogveksten er liten og overveiende av løvskog, som bjørk, osp, selje, hegg og rogn, men også noe furu. I myrene finnes det rester av gammel barskog.<ref name="Helland" /> Det er en stor tetthet av storvilt, særlig elg og rådyr. Det er også noe småvilt, som lirype, grågås og orrfugl.<ref name="jakt">{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan for Vikna kommune|utgave=rev.|utgiver=Vikna kommune|år=2013|side=16–17|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171017044934/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|arkivdato=17. oktober 2017}}</ref> Gruntvanns- og skjærgårdsområdene er viktige leveområder for hekkende, fjærfellende, trekkende og overvintrende sjøfugl.<ref name="arealdel" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sæter, Jon Arne|år=1996|tittel=Naturen i Trøndelag|utgivelsessted=Trondheim|side=45|isbn=82-91671-00-1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072903022}}</ref> Ti enkeltlokaliteter i skjærgården inngår i et vernet våtmarksområde, [[Vest-Vikna kystlandskap]], som er hekke- og rasteområde for teist, lundefugl og krykkje. Den største rovfuglen er havørn. Sjøpattedyr som gråsel og steinkobbe er vanlige, mens oter og falsk spekkhogger forekommer i noen grad. Havområdene ved Vikna er gyteområder for nordøstarktisk gytetorsk ([[skrei]]) og norsk vårgytende sild. De er også gytevandringsområder for norsk vårgytende sild mot sørligere gytefelt, og fødeområder for vanlig uer. I sommerhalvåret er det beiteområder for vågehval. Det finnes også noen mindre rekefelt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dalen, John m.fl.|år=2011|tittel=Utredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurser|serie=Rapport 10:2011|andre=På oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat|utgivelsessted=Bergen|utgiver=Havforskningsinstituttet|side=17|url=http://hi.no/filarkiv/2011/11/hi-rapp_10-2011_til_web.pdf/nb-no}}</ref> I innsjøene er det ofte mye, men små fisk. Det er også noen små vassdrag med sjøørret.<ref name="jakt" /> === Klima === Klimaet er sterkt kystpreget med milde vintre og kjølige, fuktige somre. Vintrene kan være delvis snøbare. Alle havner er isfrie om vinteren, men noen fjordbunner kan fryse til. Vikna er mest utsatt for vind fra sørvest. Årsmiddelnedbøren er rundt 1 200 mm på Rørvik, og ned mot 800 mm på Nordøyan fyr. Nordøyan er blant de mest nedbørsfattige målepunktene i Trøndelag. {{Klimatabell |sted= Vikna ([[Nordøyan fyr]]) |dataperiode= 1961–1990 |Jan normal C= 0.5 |Feb normal C= 0.5 |Mar normal C= 1.7 |Apr normal C= 3.7 |Mai normal C= 7.6 |Jun normal C= 10.2 |Jul normal C= 12.0 |Aug normal C= 12.5 |Sep normal C= 10.1 |Okt normal C= 7.3 |Nov normal C= 3.7 |Des normal C= 1.6 <!-- Normal. maks. temp. --> |Jan maks C= 2.4 |Feb maks C= 2.4 |Mar maks C= 3.4 |Apr maks C= 5.6 |Mai maks C= |Jun maks C= |Jul maks C= |Aug maks C= 14.6 |Sep maks C= 11.8 |Okt maks C= 8.9 |Nov maks C= 5.3 |Des maks C= 3.4 <!-- Normal. min. temp. --> |Jan min C= -1.4 |Feb min C= -1.1 |Mar min C= 0.1 |Apr min C= 2.1 |Mai min C= |Jun min C= |Jul min C= |Aug min C= 11.0 |Sep min C= 8.7 |Okt min C= 6.0 |Nov min C= 2.0Q499704 |Des min C= -0.2 <!-- Normal nedbør --> |Jan nedbør mm= 82 |Feb nedbør mm= 62 |Mar nedbør mm= 64 |Apr nedbør mm= 49 |Mai nedbør mm= 38 |Jun nedbør mm= 39 |Jul nedbør mm= 56 |Aug nedbør mm= 64 |Sep nedbør mm= 89 |Okt nedbør mm= 94 |Nov nedbør mm= 77 |Des nedbør mm= 86 |kilde= [https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10911?_ts=159b2cddfb3 Meteorologisk institutt, rapport 2/1993] og [https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10912?_ts=159b2ce35a5 Meteorologisk institutt, rapport 39/1993] }} == Demografi == {{Befolkningsutviklingstabell | 1610 | 744 | 1815 | 953 | 1865 | 1749 | 1875 | 2098 | 1890 | 3050 | 1910 | 3407 | 1920 | 3557 | 1946 | 3968 | 1955 | 3920 | 1960 | 3880 | 1970 | 3765 | 1980 | 3758 | 1990 | 3747 | 1995 | 3768 | 2000 | 3867 | 2005 | 4013 | 2010 | 4122 | 2015 | 4363 | 2018 | 4523 |skillelinjer = av |kilde = Statistisk sentralbyrå<ref name="folkemengde">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/06913/?rxid=820beb3c-51ed-480c-8d11-6d632ec40122|tittel=06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K) 1951–2018|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. juni 2018}}</ref><ref name="Olsvik">{{Kilde bok|forfatter=Olsvik, Frank|år=1983|artikkel=Vikna i eldre tid|tittel=Vikna sparebank gjennom 125 år|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017100348229|side=11–24}}</ref> }} Den 1. januar 2018 hadde Vikna kommune 4 523 innbyggere.<ref name="folkemengde" /> Befolkningen hadde følgende alderssammensetning:<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/07459/?rxid=a7818b9e-c172-445b-a79e-99423bb02c7b|tittel=07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K) 1986–2018|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. juni 2018}}</ref> {| class="wikitable" ! !! 0–5 år !! 6–15 år !! 16–19 år !! 20–44 år !! 45–66 år !! 67+ år !! Totalt |- | bgcolor="efefef" align="center" | '''Menn''' || align="right"| 189 || align="right"| 283 || align="right"| 134 || align="right"| 724 || align="right"| 650 || align="right"| 319 || align="right"| 2 299 |- | bgcolor="efefef" align="center" | '''Kvinner''' || align="right"| 149 || align="right"| 307 || align="right"| 112 || align="right"| 708 || align="right"| 555 || align="right"| 362 || align="right"| 2 193 |- | bgcolor="efefef" align="center" | '''Totalt''' || align="right"| 338 || align="right"| 590 || align="right"| 246 || align="right"| 1 432 || align="right"| 1 205 || align="right"| 681 || align="right"| 4 523 |} [[Fil:Rørvik fra Byåsen.JPG|thumb|left|Utsikt over Rørvik fra Byåsen. {{byline|Erik Fløan}}]] Etter 1950 har det vært en sentralisering fra Ytre Vikna og veiløse øyer, og inn til [[tettsted]]et Rørvik. I 1950 hadde Rørvik rundt 860 innbyggere og knappe 25 % av kommunens befolkning. I 2017 hadde Rørvik hadde rundt 3 100 innbyggere eller 70 % av befolkningen. Resten av befolkningen var bosatt i spredtbygde strøk. Den største befolkningskonsentrasjonen på Ytre Vikna, men som ikke er et tettsted, finnes på [[Austafjord]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/05212/?rxid=2f7b3bf6-bf4f-4c1c-bc3b-0acb341d182c|tittel=05212: Folkemengde, etter kjønn og tettbygd/spredtbygd strøk (K) 1990–2017|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. juni 2018}}</ref><ref name="Fjær">{{Kilde bok|forfatter=Fjær, Olav|år=1995|tittel=Forandring, avvikling og utvikling: Viknahistorie i et nøtteskall|utgiver=Universitetet i Trondheim|serie=Arbeider fra Geografisk institutt, Universitetet i Trondheim. Ny serie B|bind=14|kommentar=Særtrykk fra ''Årbok for Vikna 1995''.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110204008}}</ref><ref name="Myklebost">{{Kilde bok|forfatter=Myklebost, Hallstein|år=1960|tittel=Norges tettbygde steder 1875–1950|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031901023|side=125–126 og 177–179}}</ref> Mellom 2010 og 2018 økte folketallet i Vikna med 9,7 %, noe som gjorde den til en av de raskest voksende kommunene i Trøndelag. Kommunen hadde fødselsoverskudd hvert år og nettoinnflytting i nesten hele denne perioden.<ref name="folkemengde" /> I 2018 var flertallet av boligene i kommunen fortsatt eneboliger. Den største veksten fordelt på boligtype mellom 2006 og 2018, skjedde i rekkehus- og blokkbebyggelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/06265/?rxid=603a9df4-add8-4c7a-a906-cbcf8c11477d|tittel=06265: Boliger, etter bygningstype (K) 2006–2018|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. juni 2018}}</ref> I 2018 var 90,7 % av kommunens innbyggere norske statsborgere. 10,4 % av befolkningen var innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. De største gruppene av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Europa utenom Norden, var [[Litauen|litauere]], [[Polen|polakker]] og [[Tyskland|tyskere]]. De mest tallrike gruppene av ikke-vestlige innvandrere var [[Eritrea|eritreere]], [[Somalia|somaliere]], [[Syria|syrere]] og [[Thailand|thaier]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/09817/?rxid=62b3136c-277b-462b-9b1c-18feae9c7bab|tittel=09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter innvandringskategori, landbakgrunn og andel av befolkningen (K) 2010–2018|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. juni 2018}}</ref> == Historie == === Forhistorisk tid og bondekulturen === [[Fil:Smykke fra Lyngsnes på Ytter-Vikna, Nord-Trøndelag (19885273005).jpg|thumb|Skifersmykke funnet i en myr på Ytre Vikna. Smykket kan ha vært en offergave. {{byline|Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med Halldis Nergård/Adresseavisen}}]] Arkeologiske funn påviser menneskelig bosetting i Vikna siden [[Fosna-Hensbacka-kulturen|Fosna-kulturen]], like etter isens tilbaketrekning under [[siste istid]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Alsaker, Sigmund|år=2005|artikkel=Fosnakulturen – pionerene|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2001-8|side=18–23}}</ref> De eldste boplassene i Vikna ligger 50–80 moh. og går trolig tilbake til 7–8 000 år f. Kr., noe som følge av landhevingen skulle bety at boplassene lå i strandkanten. Det var antageligvis en fangstkultur. Fra [[yngre steinalder]] 3–2 000 f. Kr. er det påvist boplasser på både Indre og Ytre Vikna.<ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Marstrander, Sverre|år=1954|artikkel=Trøndelag i forhistorisk tid|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|side=38–39|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224041}}</ref> Det er funnet flintdolker på Fjukstad, Lissula og Rørvik. I yngre steinalder begynte også formingen av Viknas landskap med helårsbeite med sau, lyngbrenning, lyngslått og torvdrift, noe som fortrengte skogen og skapte [[kystlynghei]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=22 og 76–77|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Alsaker, Sigmund|år=2005|artikkel=Pionerbønder i Trøndelag?|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2001-8|side=61}}</ref> Bondekulturen med fast bosetning på gårder og i fiskevær fikk antageligvis et virkelig innpass på Viknaøyene i vikingtiden mellom år 600 og 1000 e. Kr. At det er gjort få gravfunn fra eldre jernalder, støtter en slik antagelse. Sammensatte naturnavn som Rørvik og usammensatte øynavn som Vikna er nok de eldste stedsnavnene. Gårdsnavn dannet av ''heim'' på Ryum (Ryem) og ''stad'' på Evenstad, Ofstad, Vikestad, Garstad, Hunnestad, Ramstad og Fjukstad, vitner om sentrale gårder i henholdsvis eldre og yngre jernalder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|side=28 og 45|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=2005|artikkel=Utviding av bygdene|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2001-8|side=233}}</ref> På Tjønnsøyhåven, med vidt utsyn over havet, er det avdekket en stor steinsetting som kan ha hatt en astronomisk eller mytologisk betydning. Det er også registrert hellere, offersteder, bautasteiner og en [[bygdeborg]] på Varpafjellet på Mellom-Vikna. Funn tyder på forbindelser med svensk kultur, idet det var et viktig marked for skinn og pelsverk, og noe senere med [[hanseatene]]s bergenshandel med utførsel av tørrfisk og innførsel av brødkorn.<ref name="Olsvik" /><ref name="Herje">{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=36–37 og 60–67|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref> Utflyttere fra Vikna på Island er nevnt i ''[[Landnåmabok]]''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Marstrander, Sverre|år=1954|artikkel=Trøndelag i forhistorisk tid|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|side=116|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224041}}</ref> [[Svartedauden]] medførte at halvparten av jernaldergårdene i Vikna ble liggende øde.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|side=182–183|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}}</ref> === Havet gir, og havet tar === [[Fil:Fiskebåter Nordøyan.jpg|mini|left|Fra Nordøyan, ca. 1920–1924.]] På 1400- og 1500-tallet opplevde Viknaværene godt innsig av skrei og god avsetning, og kystbygder som Vikna ble de rikeste i Namdalen. [[Jektefarten]] til Bergen var betydelig. Det største været var Nordøyan. Det var også fast bosetting på Sørøyan, Gjæslingan, Frelsøya og Haraldsøya.<ref name="Olsvik" /><ref name="Herje" /> Mens [[Nærøya i Nærøy|kirken på Nærøya]] har vært sentrum for hele distriktet, var det, ifølge ''[[Namdalens beskrivelse]]'', også fiskerkapell i fem av Viknaværene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=48 og 84–85|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref><ref name="Dybdahl">{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=2005|artikkel=Skreifisket|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 2: Fra pest til poteter, 1350 til 1850|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2002-5|side=169}}</ref> Mange øyer som lå gunstig til ved fiskefeltene og som tillot noe jordbruk, ble bosatt for første gang i denne perioden. I 1610 hadde Vikna anslagsvis 740 innbyggere. Mellom 1650 og 1850 lå bosetningsmønstret i Vikna nokså fast, til tross for en del dårlige fangstår.<ref name="Olsvik" /><ref name="Fjær" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|side=285|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}}</ref> [[Fil:DS Falken, Rørvik, pre 1910.jpg|mini|DS «Falken» var Nord-Trøndelags første fiskedampskip. Skipet ble overlevert i 1897. Blant kjøperne var [[Christian Ulsund]] på Austafjord og åtte andre viknaværinger. {{byline|Wilhelm Thome}}]] [[Fil:Sør-Gjæslingan (UBT-TO-071985 01 1).jpg|mini|Fiskebåter og oppkjøpsfartøyer på Sør-Gjæslingan, i havnen rutebåten «Herlaug». I forgrunnen henger fisk til tørk. {{byline|NTNU Universitetsbiblioteket}}]] I 1625 skal rundt 700 fiskebåter ha blitt overrasket av uvær ved Gjæslingan, og 210 mann skal ha [[Den første gjæslingulykken|omkommet]]. Barbro Hasfjord ble brent som heks i 1647 eller 1648; i tradisjonen blir hun knyttet til den store ulykken, selv om denne forestillingen nok har oppstått etter hennes død.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hartvigsen, Åge|år=1984|artikkel=Barbro Hasfjord: Brent som heks på Vikna i 1647|tittel=Årbok for Vikna 1983|andre=Utgitt av Vikna historielag og Woxengs Samlinger|utgivelsessted=Rørvik}}</ref> Fiskeriene fulgte samme mønster i flere hundre år med vinterfiske etter skrei; «plogfiske» etter torsk, lange, brosme og kveite i de ytterste fiskeværene frem Q499704til pinse; sommerfiske etter småtorsk og sei på grunner og tarer frem til slåttonn eller Nærøymartnan i juli; sildefiske utover høsten; og adventfiske etter torsk.<ref name="Dybdahl" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=66|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref> [[Rorbu]]ene ble på 1800-tallet knyttet til sesongfisket etter skrei fra januar til april. Det har sannsynligvis vært sammenhengende rorbubebyggelse i Viknaværene siden middelalderen. Mens antall fastboende oppsittere var noenlunde stabilt i hele perioden med fast bosetting, var det en betydelig oppsving i rorbuene mellom 1900 og 1935.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Søholt, Petter I.|år=1984|artikkel='… Men dog er det smucke husse som de roer wdj …', rorbuer i Nord-Trøndelag med særleg vekt på fiskeværet Sør-Gjeslingan|tittel=Fortidsminneforeningens årbok|issn=0071-7436}}</ref> Vinterfisket etter skrei var det viktigste sesongfisket. På denne tiden av året var det liten aktivitet i jordbruket, i motsetning til under sommerfisket og sildefisket.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Walaunet, Roger|år=1981|tittel=Fisker og bonde. Økonomisk historie fra Vikna i Nord-Trøndelag 1875–1910|type=hovedoppgave i historie|utgiver=Universitetet i Bergen}}</ref> Det var stor tilstrømning av fiskere til Viknaværene i sesongene, særlig de årene da lofotfisket slo feil og skreien gikk sørover. Det kunne komme opptil 5 000 fiskere til Sør-Gjæslingan.<ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Krekling, Sigurd|år=1950|tittel=Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Nord-Trøndelag fiskarlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031422004|side=12–18}}</ref> I 1875 sørget dagspressen for å spre ryktet om det gode sildefisket i Vikna til hele landet. Dette året ble det fisket 354 000 tønner sild i Namdalen, hvorav 215 000 i Vikna. Fra 1876 til 1891 opplevde Vikna stor tilflytting; folketallet økte med over 41 %. Dette til tross for at 600 viknaværinger [[Utvandring til Amerika|utvandret til Amerika]] mellom 1859 og 1933. Storsildåret 1875 gjentok seg ikke, men i årene etter kunne det ligge opptil 60 kjøpefartøyer på Rørvik.<ref name="Fjær" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Krekling, Sigurd|år=1950|tittel=Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Nord-Trøndelag fiskarlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031422004|side=26–32}}</ref> Det siste storinnrykket på Sør-Gjæslingan var i 1931, da det kom over 3 500 fiskere. Fiskerflåten ble raskt motorisert. Den første motorbåten kom til Vikna i 1907. I 1911 utgjorde åpne motorbåter og motoriserte dekksbåter over halvparten av fiskerflåten i Namdalen.<ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Krekling, Sigurd|år=1950|tittel=Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Nord-Trøndelag fiskarlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031422004|side=132–133}}</ref> Farvannene rundt Vikna har sett mange forlis og havarier.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Woxeng, Paul|år=1959|artikkel=Forlis og havarier i Ytre-Namdal i forrige århundre og tidligere|tittel=Litt av hvert fra Ytre Namdal i gamle dager|bind=II|side=32–44|andre=Utgitt av Vikna historielag|utgivelsessted=Rørvik|utgiver=Bjarne Wenneviks trykkeri|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100708109}}</ref> I 1876 fikk Rørvik [[telegrafi|telegrafforbindelse]], idet linjen ble forlenget nordover fra Namsos til Bodø. Telegrafen gjorde at meldinger om vær og fiskeinnsig kunne formidles raskt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandvik, Pål Thonstad|år=2005|artikkel=Telegraf og telefon|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 3: Grenda blir global, 1850–2005|side=34–35|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=82-519-2003-5|url=http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/1190792481.6|besøksdato=2018-01-06|arkiv-dato=2021-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210622080354/http://kildenett.no/portal/artikler/2007/1190792481.6|url-status=yes}}</ref> Fra 1936 til 1986 var også Rørvik base for en [[Nedlagte norske kystradiostasjoner|kystradiostasjon]] som forbedret sikkerheten til sjøs. Rørvik radio ble innhentet av den tekniske utviklingen, som gjorde at Ørlandet radio i 1986 begynte å fjernstyre den. I 1989 ble Rørvik radio nedlagt for godt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Elveland, Odd Victor|år=1992|tittel=Rørvik radio i storm og stille|utgivelsessted=Rørvik|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111200075|isbn=82-7164-029-1}}</ref> Allerede under felttoget i Norge i 1940 merket Vikna krigen. 1. mai 1940 ble Rørvik bombet av tyske fly, som så ut til å ha radio-, telefon- og telegrafstasjonene der som sine viktigste mål. Fem personer ble skadet i angrepet. 86 hus ble påført materielle skader, hvorav 6 ble totalskadet. I dagene etterpå ble befolkningen evakuert.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Elveland, Odd Victor|år=2000|tittel=Krigsminner fra Rørvik|utgivelsessted=Rørvik|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111708032|side=32–39}}</ref> Det tyske marine artilleriet bygde ut tre kystbatteri i Vikna, og Rørvik ble hovedkvarter for en kystartillerigruppe.<ref name="JEF"/> Vikna ble et av de stedene der nordmenn som virket som agenter for det britiske [[Secret Intelligence Service]] ble landsatt.<Ref name="NK"/> En lokal motstandsgruppe ble infiltrert av [[Rinnanbanden]]. I september 1944 ble over 40 personer arrestert av [[Gestapo]] i den såkalte Vikna-affæren. En mann som ikke tilhørte motstandsgruppen, ble torturert til døde og to ble skutt.<ref name="VA"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Johnsen, Thoralf|år=1967|tittel=Rinnan-bandens største provokasjon: Vikna-saken|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Det nordenfjelske forlag/Øksendals bokhandel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051604008}}</ref> I 1962 inntraff en av de største skipskatastrofene langs norskekysten i fredstid, da hurtigruteskipet [[MS «Sanct Svithun»|«Sanct Svithun»]] feilnavigerte og [[Sanct Svithun-forliset|forliste ved Nordøyan fyr]]. Besetningen forvekslet fyret med Grinna fyr, så hjelpemannskapene som mottok nødsignalene, lette på feil sted. 41 personer omkom i forliset. === Kystbyen Rørvik som regionssentrum === [[Fil:Rørvik i Vikna, kirken med nærmeste bebyggelse (UBT-TO-001460 01 1).jpg|thumb|Rørvik i 1890-årene. Berggården er midt i bildet; dampskipskaien ute mot sundet. {{byline|Wilhelm Thome/NTNU Universitetsbiblioteket}}]] Ved folketellingen i 1701 var det bare fire husstander på Rørvik. Da staten opprettet ei post- og passasjerrute på Nord-Norge i 1838 betjent med dampskip, ble de ekspedert ved Kråkøya. Da Rørvik ble skyss-skaffersted i 1859, ønsket handelsmannen på Kråkøya at det også ble opprettet et skyss-skaffersted på Nærøy-sida av sundet, men kommunestyret gikk ikke med på det, i stedet anbefalte de at anløpsstedet for dampskipene ble flyttet til Rørvik, noe som skjedde i 1863. Posthuset ble også flyttet dit i 1866. Rørvik vokste føgelig fram som et tettsted knyttet til sjøen og kommunikasjonene. I tillegg ble det et handelssted med handelsmenn som Johan Berg og Paul Anzjøn og noe senere Holand- og Fossaa-familiene som de største handelsmennene. Staten trakk seg ut av dampskipstrafikken på 1860-tallet og private rederier tok over med båter bygd for godstrafikk. Rørvik ble anløpt av Hurtigruten fra oppstarten i 1893. <ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=210–221|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://nordenfjeldskefilateli.com/Hjemsted/Posten350aar/Fosnes-Vikna-Naeroey-Leka.pdf|tittel=Posten 350 år – historisk utvikling i kommunene Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka|utgiver=Posten Norge|år=1997}}</ref> Dessuten kom en mengde overnattings- og serveringssteder. Den tsjekkiske forfatteren og journalisten [[Karel Čapek]] skildret stedet på gjennomreise i 1936: «Rørvik, den første, lille byen på en øy; bortimot tyve små trehus, derav tre hoteller, ti kafeer og en redaksjon for stedets avis.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Čapek, Karel|år=1995|opprinnelsesår=1936|tittel=En reise til Norden|utgivelsessted=Oslo|forlag=Ex Libris|andre=Oversatt av Milada Blekastad og Katrine Blekastad|side=97|isbn=82-7384-424-2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022500057}}</ref> Vikna hadde vært en del av Nærøy herred siden innføringen av [[formannskapslovene]] av 1837, men ble i 1869 utskilt som eget herred med 1 750 innbyggere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Juvkam, Dag|år=1999|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|serie=Rapport 13/1999|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Statistisk sentralbyrå|side=70–73|isbn=978-82-537-4684-5|url=https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180109181431/https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf|arkivdato=9. januar 2018}}</ref> Vikna og Nærøy fortsatte å dele sparebank, lensmann, distriktslege og andre institusjoner i mange år. Rørvik ble også egen [[bygningskommune]].<ref name="Helgebostad" /> I 1889 ble øygruppen Gjæslingan overført fra Fosnes til Vikna, etter ønske fra øyboerne. Fosnes bemerket at «først i senere tid har Gjæslingan kommet seg økonomisk», og «før var det stor fattigdom der», så herredsstyret forlangte en erstatning for sine utgifter. Det førte til en skattetvist mellom Fosnes og Vikna som til slutt ble dømt i Viknas favør.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ekker, Johs.|år=1951|tittel=Soga åt Otterøy heradstyre. Otterøy, Fosnes og Flatanger 1838–1870, Otterøy og Fosnes 1871–1912, Otterøy 1913–1940|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408190|side=222, 231, 239–241 og 248ff}}</ref> I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld.<ref name="prestegjeld">{{Kilde www|url=https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-nord-trondelag|tittel=Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag|dato=4. juli 2017|utgiver=Arkivverket|besøksdato=24. juli 2018}}</ref> I 1920-årene ble det foreslått å dele den vidstrakte kommunen i tre: Landkommunene Ytre og Indre Vikna med 1 400–1 500 innbyggere hver, og Rørvik med 500 innbyggere<ref name="Myklebost" /> som enten bykommune eller landkommune.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Deling av Vikna herred|publikasjon=Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende|dato=6. mars 1923|side=1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tredeling av Vikna herred|publikasjon=Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende|dato=23. januar 1926|side=1}}</ref> Delingen ble ikke noe av, og den administrative utbyggingen for hele Vikna kom fortsatt til å foregå på Rørvik. [[Fil:Rørvik, ca. 1957, s. 73.JPG|thumb|Rørvik i 1950-årene.]] Tilskuddsordningene for [[bureising]]sbruk medvirket til at flere av øyene i Vikna ble befolket så sent som i 1930-årene. Få år senere, i 1947, flyttet den første av familiene fra Ytre Vikna inn til Rørvik. Den flyttestrømmen som oppstod i årene som fulgte, falt i tre kategorier: De som flyttet helt ut av distriktet og reiste til et av industristedene; de som flyttet til Rørvik og skaffet seg arbeid der; og de som flyttet til Rørvik, men vedvarte å drive fiske i områdene de kom fra. Før 1955 var det bare Rørvik som hadde tilgang til elektrisitet fra [[Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk|NTE]], og ledningstraseene ble bestemmende for mye av bosetningen. Utbyggingen av veinettet, avstand til offentlige tjenester som skoler, og flyttebidrag og tilbud om byggeklar tomt på Rørvik, var også viktige grunner til at folk flyttet.<ref name="Fjær" /><ref name="Olsvik 79-92">{{Kilde bok|forfatter=Olsvik, Frank|år=1983|artikkel=Etterkrigstid|tittel=Vikna sparebank gjennom 125 år|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017100348229|side=79–92}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rein, Roger|år=1999|tittel=Linjer gjennom Nord-Trøndelag. En fortelling i ord og bilder om Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk|utgivelsessted=Steinkjer|isbn=82-91134-23-5|side=106 og 113–115}}</ref> I de første etterkrigsårene var det ikke noe gjenreisningsarbeid av betydning i Vikna, og kapitalbehov knyttet seg mest til kjøp av gårdsbruk og fiskefartøyer, men fisket var dårlig. På denne tiden deltok mange viknaværinger heller i sildefisket på Vestlandet. Omstrukturering av fiskeflåten fra 1950- og 1960-årene av gjorde at Rørvik stagnerte, men fiskeforedlingsbedriftene med fiskemottak, fryseri og fiskematproduksjon besto. Åpningen av fastlandsforbindelsen på [[Fylkesvei 770]] og [[Rørvik lufthavn, Ryum]] i 1970- og 1980-årene la grunnlag for et nytt oppsving i handel og tjenesteytende næringer. I 1970-årene begynte også de første forsøkene med havbruk i regionen, som allerede i løpet av 1980- og 1990-årene ble en viktig næringsvei.<ref name="Olsvik 79-92" /> == Næringsliv == Nærøysund utgjør et felles [[arbeidsmarked]]. I 2013 var 74 % av de sysselsatte i Vikna i privat sektor.<ref>{{Kilde bok|tittel=Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015–2025|utgiver=Nærøy kommune|år=2014|side=5|url=http://www.naroy.kommune.no/NK/Intern.nsf/FilA/213350DAFD4D8B5AC12579E900370B74/$FILE/Strategisk%20n%C3%A6ringsplan%20for%20Ytre%20Namdal%202015%20-%202025.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180107061212/http://www.naroy.kommune.no/NK/Intern.nsf/FilA/213350DAFD4D8B5AC12579E900370B74/$FILE/Strategisk%20n%C3%A6ringsplan%20for%20Ytre%20Namdal%202015%20-%202025.pdf|arkivdato=7. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Kommunereformen Vikna kommune. Utredning august 2016|utgiver=Vikna kommune|år=2016|side=42–43|url=https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/824621/Utredning%20kommunereform%20Vikna%20kommune%20august%202016.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180117190940/https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/824621/Utredning%20kommunereform%20Vikna%20kommune%20august%202016.pdf|arkivdato=17. januar 2018}}</ref> === Fiskeri, havbruk og maritim næring === [[Fil:MS Viknatrans (2011) (crop).jpg|thumb|left|Brønnbåten MS «Viknatrans» i trafikk for Norsk Fisketransport/[[NTS (selskap)|NTS]] i Vikna. {{byline|William Lee-Wright}}]] [[Fil:Vikna-Vandsøy (8219827631).jpg|thumb|Sjarker til kai på Vandsøya i Vikna. {{byline|Nord-Trøndelag fylkeskommune}}]] [[Fil:Trønderbas (2881088167).jpg|thumb|MS «Trønderbas» til kai i Trondheim. {{byline|Trondheim Havn}}]] Sjømatselskapene med forretningsadresse i Vikna hadde en samlet inntjening på over 3 milliarder kroner i 2016. De er for det meste eid av lokale investorer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/09/19/Ingen-tjener-like-mye-som-oppdrettsbransjen-15327221.ece|tittel=Ingen tjener like mye som oppdrettsbransjen|dato=19. september 2017|forfatter=Okkenhaug, Håkon|verk=Namdalsavisa|besøksdato=6. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171006212140/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/09/19/Ingen-tjener-like-mye-som-oppdrettsbransjen-15327221.ece|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref> Havbruket har vært en toneangivende næringsvei i Vikna siden 1980- og 1990-årene. Midt-Norsk Havbruk har kontor på Rørvik og samarbeider med Bjørøya Fiskeoppdrett i Flatanger om å drive oppdretts- og settefiskanlegg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.t-a.no/nyheter/article8981183.ece|tittel=Revolusjonen i Nærøysundet|forfatter=Larsen, Bjørn Sigurd|dato=19. januar 2014|verk=Trønder-Avisa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005121009/http://www.t-a.no/nyheter/article8981183.ece|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/06/23/Fosser-fram-med-Harry-ved-roret-14919146.ece?rs27053|tittel=Fosser fram med Harry ved roret|forfatter=Aftret, Tone|dato=23. juni 2017|verk=Namdalsavisa|besøksdato=4. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005052324/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/06/23/Fosser-fram-med-Harry-ved-roret-14919146.ece?rs27053|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref> SalmoNor har kontor på Rørvik og driver oppdretts- og settefiskanlegg.<ref>{{Kilde www|url=https://salmonor.no/?page_id=2|tittel=Om SalmoNor|utgiver=SalmoNor|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005100942/https://salmonor.no/?page_id=2|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref> De tre selskapene eier fiskeslakteriet SalmoSea på Flerengstrand, nord for Rørvik. Slakteriet var tidligere en del av fiskeeksportbedriften Nils Williksen/Williksen Export med røtter tilbake til 1883.<ref>{{Kilde www|url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=68224|tittel=Nils Williksen AS skifter navn til Salmosea|verk=Fiskeribladet|dato=1. august 2019|forfatter=Furuset, Anders|besøksdato=9. juni 2020}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://williksen.com/group/|tittel=Group|utgiver=Nils Williksen|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170706124959/http://williksen.com/group/|arkivdato=6. juli 2017}}</ref> Emilsen Fisk driver oppdrettsanlegg og servicebåtrederi med base på Løvøya.<ref>{{Kilde www|url=http://emilsenfisk.com/om-oss/|tittel=Om oss|utgiver=Emilsen Fisk|besøksdato=4. oktober 1920}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/04/29/Viste-stolt-fram-sin-nye-kystperle-13346688.ece|tittel=Viste stolt fram sin nye kystperle|forfatter=Hatland, Lena Erikke|dato=29. april 2016|verk=Namdalsavisa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180125172553/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/04/29/Viste-stolt-fram-sin-nye-kystperle-13346688.ece|arkivdato=25. januar 2018}}</ref> Emilsen Fisk samarbeider med [[SinkabergHansen]], som har fiskeslakteri og hovedkontor på Marøya ved Nærøysundet.<ref>{{Kilde www|url=https://kyst.no/nyheter/emilsen-fisk-og-sinkaberghansen-i-tettere-samarbeid/|tittel=Emilsen Fisk og SinkabergHansen i tettere samarbeid|utgiver=kyst.no|dato=31. oktober 2017|besøksdato=4. januar 2018|url-status=yes}}</ref> Sterling White Halibut driver et klekkeri for kveiteyngel på Reipholmen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/06/21/%E2%80%93-Hoppende-glade-13349900.ece|forfatter=Aune, Kjell Vidar|dato=21. juni 2016|tittel=– Hoppende glade|verk=Namdalsavisa|besøksdato=23. februar 2018|arkiv-dato=2018-02-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180224052848/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/06/21/%E2%80%93-Hoppende-glade-13349900.ece|url-status=død}}</ref> Slakteriene bearbeider opptil 100 000 tonn laks i året. Avskjær fra fiskeslakteriene går til Vital Rørvik i Stakkskardet, nord for Rørvik, som produserer og eksporterer fiskeolje og fiskemel til Europa og Amerika.<ref>{{Kilde www|url=https://nyn.no/2016/03/godt-rustet-for-oljet-framtid/|tittel=Godt rustet for oljet framtid|utgiver=Næring i Ytre Namdal|dato=17. mars 2016|forfatter=Lysø, Tom|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180107174911/https://nyn.no/2016/03/godt-rustet-for-oljet-framtid/|arkivdato=7. januar 2018}}</ref> Viplast på Garstad produserer isoporkasser for fiskeprodukter; på det meste over 20 000 kasser om dagen.<ref>{{Kilde www|url=http://viplast.no/om-oss/|tittel=Om oss|utgiver=Viplast|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160820013320/http://viplast.no/om-oss/|arkivdato=20. august 2016}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/10/31/20-trailere-finner-vegen-fra-Viplast-hver-dag-15531800.ece|tittel=20 trailere finner vegen fra Viplast hver dag|forfatter=Hatland, Lena Erikke|dato=31. oktober 2017|verk=Namdalsavisa|besøksdato=20. april 2018|arkiv-dato=2018-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180421030507/https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/10/31/20-trailere-finner-vegen-fra-Viplast-hver-dag-15531800.ece|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref> I 2016 ble det ilandført 7 679 tonn villfanget fisk i Vikna. Etter omstruktureringer i fiskeflåten fra 1950- og 1960-årene er ikke fiskeriene like arbeidsintensive som før, men Vikna står fortsatt for halvparten av Nord-Trøndelags fiskeflåte: I 2016 hadde Vikna 80 registrerte fiskefartøyer, 102 personer i fiskermanntallet med fiskeri som hovederverv, og 17 som bierverv.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Statistikk-yrkesfiske/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fartoey-i-merkeregisteret|tittel=Fartøy i merkeregisteret|utgiver=Fiskeridirektoratet|besøksdato=4. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005051108/http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Statistikk-yrkesfiske/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fartoey-i-merkeregisteret|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Statistikk-yrkesfiske/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fiskere-fra-fiskermanntallet|tittel=Fiskere fra fiskermanntallet|utgiver=Fiskeridirektoratet|besøksdato=4. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005051346/http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Statistikk-yrkesfiske/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fiskere-fra-fiskermanntallet|url-status=død}}</ref> Det største fiskebåtrederiet er [[Ivan Ulsund Rederi]] med flaggskipet MS «Trønderbas», en kombinert snurper og tråler som er Trøndelags største fiskefartøy.<ref>{{Kilde www|url=http://ivanulsund.no/historie/|tittel=Rederiets historie|utgiver=Ivan Ulsund Rederi|besøksdato=4. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005051814/http://ivanulsund.no/historie/|url-status=død}}</ref> Det er fiskemottak på Rørvik og Vandsøya, hvor det er størst aktivitet under skreifisket i mars–april. På Vandsøya ble det landet 700 tonn fisk fra 40–50 fartøyer under skreisesongen i 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/pluss/magasin/2016/03/24/Heimfiskerne-i-Vikna-12287154.ece|tittel=Heimfiskerne i Vikna |forfatter=Holstad, Grete og Nygård, Kim|dato=24. mars 2016|verk=Adresseavisen|besøksdato=5. oktober 2017}} {{Abonnement påkreves}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.t-a.no/incoming/2016/04/22/Det-lokale-matfatet-12635262.ece|tittel=Det lokale matfatet|forfatter=Olsen, Jonas|dato=22. april 2016|verk=Trønder-Avisa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005051813/http://www.t-a.no/incoming/2016/04/22/Det-lokale-matfatet-12635262.ece|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=51751|tittel=Viknafiske er ikke det samme uten Vandsøya|forfatter=Sandvik, Kjersti|dato=8. mars 2017|verk=Fiskeribladet|besøksdato=4. oktober 2017}} {{Abonnement påkreves}}</ref> Fiskekjøper er Rørvik Fisk, som foredler fisk og skalldyr fra åtte mottak i Ytre Namdalen og på Sør-Helgeland. Hvert år produserer fabrikken på Rørvik rundt 500 tonn fiskemat, som fiskekaker, fiskeboller og fileter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rff.no/om-oss/om-selskapet|tittel=Om selskapet|utgiver=Rørvik Fisk|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005100934/http://www.rff.no/om-oss/om-selskapet|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref> Gjerts Gourmet på Løvøya produserer fiskedelikatesser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/09/14/Suksess-med-gourmet-13598710.ece|tittel=Suksess med gourmet|dato=14. september 2016|forfatter=Hatland, Lena Erikke|verk=Namdalsavisa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005051832/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/09/14/Suksess-med-gourmet-13598710.ece|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref> Investeringene i fiskeri og havbruk har økt ordreinngangen hos verftsindustrien og mange håndverksbedrifter. Både Viknaslipen i Hansvika og Båt- og Motorservice ved Austafjord driver nybygg av fiskebåter, oppdrettsbåter, ferger og småbåter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/01/27/Stort-marked-for-de-mindre-b%C3%A5tene-13341136.ece|tittel=Stort marked for de mindre båtene|forfatter=Nordbøe, Sturla|verk=Namdalsavisa|dato=27. januar 2016|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180106173236/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/01/27/Stort-marked-for-de-mindre-b%C3%A5tene-13341136.ece|arkivdato=6. januar 2018}}</ref> Det finnes også verft som for det meste utfører reparasjoner og vedlikehold, som Rørvik Marina og Lauvøya Maritime. Hansvik Båt har produsert småbåter i glassfiberarmert plast siden 1965, i en årrekke med produksjons- og lagerlokaler i Rørviks havneområde. Siden 2012 har båtbyggingen foregått i Sør-Europa. Hansvik Båt produserer om lag 300 båter i året.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2012/04/25/Hansvik-b%C3%A5ten-er-tilbake-13489252.ece|forfatter=Nordbøe, Sturla|tittel=Hansvik-båten er tilbake!|verk=Namdalsavisa|dato=25. april 2012|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180106173330/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2012/04/25/Hansvik-b%C3%A5ten-er-tilbake-13489252.ece|arkivdato=6. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/b%C3%A5tfolk-i-fokus-finn-hansvik|tittel=Ingen Hansvik uten Finn|verk=Båtmagasinet|dato=2007|forfatter=Svendsen, Jan Harry|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180106120330/http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/b%C3%A5tfolk-i-fokus-finn-hansvik|arkivdato=6. januar 2018}}</ref> Noen håndverksbedrifter som leverer til fiskeriene og havbruket, men som ikke er begrenset til disse, er elektromontører, rørleggere og byggentreprenører. Fraktrederiet Eidshaug Rederi har hovedkontor på Rørvik.<ref>{{Kilde www|url=http://eidshaug.no/om_oss/|tittel=Om oss|utgiver=Eidshaug Rederi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170618024339/http://eidshaug.no/om_oss/|arkivdato=18. juni 2017}}</ref> === Handel og privat tjenesteyting === [[Fil:Rorvik harbour, Norway.jpg|thumb|left|Rorbu- og båtutleie på Rørvik. {{byline|Kathryn James}}]] [[Fil:Telenor Roervik 2.JPG|thumb|Telenor holder til i Søsterskipet, et signalbygg i Rørviks havneområde. {{byline|Halvard Lundgaard/Telenor}}]] Rørvik er et viktig handelssted i Ytre Namdalen med om lag 10 000 innbyggere som kundegrunnlag.<ref name="SNPYN" /> En del av butikkene ligger på kjøpesentrene Leiasenteret og Havnesenteret. Det er også dagligvarehandel på Austafjord. Det er campingplasser og rorbu- og båtutleie flere steder. På Rørvik finnes det også kafeer og spisesteder, pub og et hotell med kurs- og møteromsavdeling, Kysthotellet. Mange arbeidsplasser på Rørvik har siden 1990-årene vært knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), som juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, bank- og forsikringstjenester, medier, IT-driftstjenester og programvareutvikling. KIFT-næringene har en forholdsvis ung arbeidsstokk med en overvekt av kvinner, noe som bidrar til å skape demografisk balanse i det lokale arbeidsmarkedet.<ref name="SNPYN">{{Kilde bok|tittel=Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015–2025|utgiver=Nærøy kommune|år=2014|side=7–8 og 10–11|url=http://www.naroy.kommune.no/NK/Intern.nsf/FilA/213350DAFD4D8B5AC12579E900370B74/$FILE/Strategisk%20n%C3%A6ringsplan%20for%20Ytre%20Namdal%202015%20-%202025.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180107061212/http://www.naroy.kommune.no/NK/Intern.nsf/FilA/213350DAFD4D8B5AC12579E900370B74/$FILE/Strategisk%20n%C3%A6ringsplan%20for%20Ytre%20Namdal%202015%20-%202025.pdf|arkivdato=7. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sund, Ragnhild|år=2006|tittel=Rørvik – et attraktivt sted for entreprenørskap|publikasjon=Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling|bind=38|nummer=1|side=30–35|issn=0805-083X}}</ref> Den største arbeidsgiveren innen KIFT-næringene er [[Telenor|Telenor Norge]]s avdeling for faktura, kreditt og kundeservice med om lag 150 ansatte. Halvparten så mange er ansatt i annen inkassovirksomhet (Gothia Financial Group), som for en stor del betjener Telenor.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2015/03/18/Telenor-og-Gothia-p%C3%A5-samme-lag-13393464.ece|tittel=Telenor og Gothia på samme lag|dato=18. mars 2015|verk=Namdalsavisa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180106231724/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2015/03/18/Telenor-og-Gothia-p%C3%A5-samme-lag-13393464.ece|arkivdato=6. januar 2018}}</ref> Det finnes også bankfilialer, regnskaps- og revisjonsfirmaer, forsikringsagentur og advokatfirma. I IT-bransjen finnes bedrifter som driver og vedlikeholder datatekniske systemer, for en stor del til havbruket.<ref>{{Kilde www|url=https://sysla.no/pressemelding/utvikler-ny-ny-teknologi-for-havbruk/|tittel=Utvikler ny ny teknologi for havbruk|forfatter=Holm, Marit|dato=25. februar 2015|verk=Sysla|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180125191234/https://sysla.no/pressemelding/utvikler-ny-ny-teknologi-for-havbruk/|arkivdato=25. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2016/10/24/Anteo-AS-har-laget-et-verkt%C3%B8y-for-%C3%A5-redusere-sykdomsspredning-13686965.ece|tittel=Anteo AS har laget et verktøy for å redusere sykdomsspredning|verk=Namdalsavisa|dato=24. oktober 2016|forfatter=Hatland, Lena Erikke|besøksdato=15. februar 2018|arkiv-dato=2018-02-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180215204211/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2016/10/24/Anteo-AS-har-laget-et-verkt%C3%B8y-for-%C3%A5-redusere-sykdomsspredning-13686965.ece|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref> Sincos Software (24Nettbutikk) leverer nettbutikkplattformer for små og mellomstore bedrifter. I 2017 drev de over 1 300 nettbutikker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.24nettbutikk.no/om-oss|tittel=Om oss|utgiver=24Nettbutikk|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180107060925/https://www.24nettbutikk.no/om-oss|arkivdato=7. januar 2018}}</ref> ''[[Ytringen Avis]]'', etablert i 1982, utgis på Kolvereid og dekker hele Ytre Namdalen. ''Ytringen'' har en dekningsgrad på noe under halvparten av husstandene i Vikna. ''[[Namdalsavisa]]'' har også et avdelingskontor på Kolvereid som dekker det samme området, i Vikna med en dekningsgrad på noe over halvparten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aviskatalogen.no/jsf/mediehus/index.jsf|tittel=Produkter og mediehus|utgiver=Aviskatalogen|besøksdato=6. januar 2018}}</ref> ''[[Namdalens Folkeblad]]'' ble utgitt på Rørvik mellom 1934 og 1963. === Jord- og skogbruk === Middeltemperaturen om sommeren er noe lavere enn i de trønderske fjordbygdene, men vekstsesongen er lengre. Den vanligste og mest produktive driftsformen på øyene med fastlandsforbindelse er [[grovfôr]]basert husdyrbruk med melkeproduksjon, men det er også produksjon av storfe- og sauekjøtt, egg og korn. Det drives også jordbruk på Borgan, [[Svinøya (Vikna)|Svinøya]] og [[Karstenøya]], hvor det er mest utegangersau og vinterfôret sau.<ref name="landbruksplan">{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan for Vikna kommune|utgave=rev.|utgiver=Vikna kommune|år=2013|side=4–12|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171017044934/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|arkivdato=17. oktober 2017}}</ref> I 2015 ble det levert over 5,6 millioner liter melk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/leveransedata/melkeleveranser?leveranser=melk&leveransetype=&leveranseaar=2015&fylke=NORD-TR%C3%98NDELAG&kommune=VIKNA|tittel=Melkeleveranser|utgiver=Landbruksdirektoratet|besøksdato=3. juli 2018|arkiv-dato=2018-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180703021854/https://www.landbruksdirektoratet.no/no/leveransedata/melkeleveranser?leveranser=melk&leveransetype=&leveranseaar=2015&fylke=NORD-TR%C3%98NDELAG&kommune=VIKNA|url-status=død}}</ref> Hønseriene har felles eggpakkeri og utsending. [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]]s filial på Rørvik leverer driftsmidler til landbruket i hele Ytre Namdalen. Jordbruksarealet i kommunen fordelte seg i 2014 mellom rundt 14 300 dekar dyrket mark (4,7 % av kommunens areal) og 5 100 dekar innmarksbeite.<ref name="arealbruk">{{Kilde www|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FA2FA1E058C82A8BC1257D090020F583/$FILE/Arealbarometer.pdf|tittel=Arealbarometer for Vikna. Oppdaterte kart over areal egnet for matproduksjon|utgiver=Norsk institutt for skog og landskap|dato=juni 2014|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170714004419/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FA2FA1E058C82A8BC1257D090020F583/%24FILE/Arealbarometer.pdf|arkivdato=14. juli 2017|url-status=død}}</ref> Hovedvekten av brukene i drift ligger på over 400 dekar, inkludert leid areal.<ref name="landbruksplan" /> Den samlede verdiskapingen i det tradisjonelle jordbruket i Vikna var 31 millioner i 2015. 94 personer i Vikna hadde sitt hovederverv i jord- og skogbruksbasert virksomhet (3,9 % av de sysselsatte i kommunen); en relativ betydning på samme nivå som i kystkommunene [[Hitra]] og [[Frøya (kommune)|Frøya]].<ref name="Knutsen">{{Kilde bok|forfatter=Knutsen, Heidi, Sand, Roald og Kårstad, Signe|år=2017|tittel=Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk|serie=NIBIO-rapport|bind=3/154/2017|utgiver=NIBIO|andre=På oppdrag for Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner|side=27 og 80–81|isbn=978-82-17- 01992-3|url=https://tfou.no/wp-content/uploads/2017/12/nibio_rapport_2017_3_154.pdf|besøksdato=2018-07-02|arkiv-dato=2018-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180703021933/https://tfou.no/wp-content/uploads/2017/12/nibio_rapport_2017_3_154.pdf|url-status=yes}}</ref> Det finnes rundt 11 000 dekar kulturskog som har blitt plantet siden tidlig på 1900-tallet, særlig etter skogreisningsplaner i 1950- og 1960-årene.<ref name="Helgebostad" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Aarmo, Kåre|år=1999|tittel=Aktivt skogreisingsarbeid i Folladistriktet gjennom 50 år|utgiver=Namdal skogselskap|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804040}}</ref> En del felt er tilplantet med treslag som [[sitkagran|sitka]]- og [[lutzgran]]. Etter 1990-årene har skogplantingen vært beskjeden. Både skogpleien og avvirkningen er liten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan for Vikna kommune|utgave=rev.|utgiver=Vikna kommune|år=2013|side=12–14|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171017044934/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|arkivdato=17. oktober 2017}}</ref> Vikna er sommerbeiteområde for den [[sørsamer|sørsamiske]] [[reindrift]]en i [[Åarjel-Njaarken sijte]] (Vestre Namdal [[reinbeitedistrikt]]).<ref>[https://www.fylkesmannen.no/nb/Trondelag/Landbruk-og-mat/Reindrift/Reindrift/Reindriften-i-Trondelag/ Reindriften i Trøndelag]; Fylkesmannen i Trøndelag </ref><ref>[https://lovdata.no/forskrift/1991-04-27-462 Forskrift om oppretting av fire nye reinbeitedistrikter … innenfor Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder]; 1991; Lovdata</ref> == Politikk og administrasjon == {{se også|Liste over ordførere i Vikna}} I Trøndelag har de borgerlige partiene vanligvis stått sterkere i kystbygder som Vikna enn i innlandet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Stugu, Ola Svein|år=2005|artikkel=Det politiske trøndelagskartet|url=http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/1195635189.97|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 3: Grenda blir global, 1850–2005|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|side=423–429|isbn=978-82-519-2003-2}}</ref> Venstre beholdt i stor grad sin sterke stilling i Vikna ved stortingsvalg frem til 1980-årene. Høyre har stått sterkere i kystbygdene i Namdalen enn i landsdelen sett under ett.<ref name="pollofpolls">{{Kilde www|url=http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommunestyre&kommune=1750|tittel=Vikna|utgiver=pollofpolls.no|besøksdato=3. februar 2018}}</ref> Radikale venstrefolk beredte også mye av grunnen for at Arbeiderpartiet fikk sitt første innpass med den sosialistiske pressen. Sosialistiske ideer ble utbredt i Rørvik [[arbeidersamfunn]]. I 1913 ble Rørvik arbeiderparti (arbeiderlag) dannet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Guttom|år=1953|tittel=Arbeiderbevegelsen i Nord-Trøndelag 50 år. Kort historikk|utgivelsessted=Namsos|side=34–35|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102808044}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Prestvik, Reidar|år=1978|tittel=Rørvik Arbeiderlag 1913–1940 og arbeiderrørsla i Vikna fram til 1940|utgivelsessted=Evenstad}}</ref> {| |valign="top"| '''Oppslutning i prosent ved kommunestyrevalg i Vikna 1971–2015'''<ref name="pollofpolls" /> {| class="wikitable" style="text-align:center" |- !rowspan="2"|Valg !width=40px|[[Arbeiderpartiet|Ap]] !width=40px|[[Høyre|H]] !width=40px|[[Fremskrittspartiet|FrP]] !width=40px|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]] !width=40px|[[Senterpartiet|Sp]] !width=40px|[[Kristelig Folkeparti|KrF]] !width=40px|[[Venstre|V]] !Andre |- |bgcolor="#FF0000"| |bgcolor="#6698FF"| |bgcolor="#477EB3"| |bgcolor="#bc2149"| |bgcolor="#009d5f"| |bgcolor="#ff9900"| |bgcolor="#7FE817"| | |- | 2015 | 32,4 | 5,7 | 8,6 | 4,5 | 15,0 | 4,6 | 29,2 | |- | 2011 | 24,4 | 16,8 | 18,4 | 3,0 | 14,3 | 8,1 | 14,8 | |- | 2007 | 23,1 | 9,7 | 20,7 | 4,5 | 8,6 | 20,4 | 13,1 | |- | 2003 | 19,6 | 18,0 | 13,3 | 10,1 | 10,2 | 14,3 | 14,4 | |- | 1999 | 23,3 | 23,2 | 11,3 | 8,0 | 14,6 | 8,4 | 11,2 | |- | 1995 | 29,6 | 13,4 | 9,4 | 6,1 | 31,5 | | 10,0 | |- | 1991 | 31,8 | 14,4 | 5,4 | 9,2 | 28,2 | 3,7 | 7,4 | |- | 1987 | 42,8 | 12,3 | 12,8 | 5,7 | 12,7 | 4,6 | 8,4 | 0,7 |- | 1983 | 44,0 | 20,2 | | 5,8 | 15,4 | 4,7 | 10,0 | |- | 1979 | 36,6 | 19,2 | | 4,7 | 18,9 | 5,9 | 14,7 | |- | 1975 | 30,4 | 13,9 | | 8,7 | 24,0 | 8,2 | 14,8 | |- | 1971 | 41,9 | 8,9 | | | 27,6 | 6,2 | 15,3 | 0,1 |} |width="33"| |valign="top"| '''Oppslutning i prosent ved stortingsvalg i Vikna 1973–2017'''<ref name="pollofpolls" /> {| class="wikitable" style="text-align:center" |- !rowspan="2"|Valg !width=40px|[[Arbeiderpartiet|Ap]] !width=40px|[[Høyre|H]] !width=40px|[[Fremskrittspartiet|FrP]] !width=40px|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]] !width=40px|[[Senterpartiet|Sp]] !width=40px|[[Kristelig Folkeparti|KrF]] !width=40px|[[Venstre|V]] !Andre |- |bgcolor="#FF0000"| |bgcolor="#6698FF"| |bgcolor="#477EB3"| |bgcolor="#bc2149"| |bgcolor="#009d5f"| |bgcolor="#ff9900"| |bgcolor="#7FE817"| | |- | 2017 | 27,9 | 19,2 | 20,0 | 3,9 | 18,1 | 3,1 | 4,2 | 3,7 |- | 2013 | 36,3 | 17,8 | 17,6 | 2,6 | 11,2 | 4,6 | 5,9 | 4,1 |- | 2009 | 33,7 | 10,7 | 25,5 | 5,0 | 14,4 | 6,2 | 3,7 | 0,8 |- | 2005 | 29,8 | 10,3 | 20,3 | 8,2 | 15,3 | 6,8 | 5,9 | 3,5 |- | 2001 | 22,2 | 13,5 | 12,9 | 9,6 | 11,7 | 14,8 | 3,5 | 11,8{{Note num|Kystpartiet|a}} |- | 1997 | 34,5 | 9,6 | 11,4 | 4,1 | 16,6 | 16,9 | 5,7 | 1,1 |- | 1993 | 28,4 | 7,2 | 3,4 | 6,4 | 45,8 | 3,5 | 4,4 | 0,9 |- | 1989 | 38,6 | 13,7 | 10,9 | 9,1 | 14,8 | 6,1 | 5,5 | 1,3 |- | 1985 | 48,1 | 19,6 | 2,7 | 4,2 | 13,9 | 4,6 | 5,5 | 1,2 |- | 1981 | 38,8 | 21,0 | 2,6 | 4,6 | | | 10,4 | 22,3{{Note num|Felleslister1981|b}} |- | 1977 | 42,0 | | 1,7 | 4,7 | 18,8 | | | 32,8{{Note num|Felleslister1977|c}} |- | 1973 | 31,1 | | 2,8 | 8,6 | | | | 57,6{{Note num|Felleslister1973|d}} |} |} :<small>a.{{Fotnote|Kystpartiet}} Hvorav 11,6 % til [[Kystpartiet]].</small> :<small>b.{{Fotnote|Felleslister1981}} Hvorav 21,8 % til felleslisten Senterpartiet/Kristelig Folkeparti.</small> :<small>c.{{Fotnote|Felleslister1977}} Hvorav 22,4 % til felleslisten Høyre/Kristelig Folkeparti, og 9,5 % til Venstre/[[Det Nye Folkepartiet]].</small> :<small>d.{{Fotnote|Felleslister1973}} Hvorav 36,7 % til felleslisten Senterpartiet/Venstre, og 18,1 % til Høyre/Kristelig Folkeparti.</small> == Infrastruktur og offentlige tjenester == === Veinett, ferger og luftfart === [[Fil:Nærøysundbrua, Rørvik.jpg|thumb|Nærøysund bro sett fra Vikna-siden. {{byline|Ole Husby}}]] De tre største øyene er forbundet med mindre broer på [[Fylkesvei 770]], som går fra Austafjord til Rørvik. Kommunen er forbundet med fastlandet med [[Nærøysundbrua|Nærøysund]]- og [[Marøybrua|Marøy]]broene, også på Fylkesvei 770. Før fastlandsforbindelsen ble bygget i 1970-årene, var det fergeforbindelse mellom Rørvik og [[Ottersøya]]. [[Fylkesvei 7088]] går i en nordlig bue fra Rørvik og via Hansvik og Flerengstrand, og møter Fylkesvei 770 igjen ved Lødding. Fra Austafjord til Ramstadlandet på Ytre Vikna går [[Fylkesvei 7094]], som deretter fortsetter som [[Ferjesambandet Borgan–Ramstadlandet|fergeforbindelsen Ramstadlandet–Borgan]], som trafikkeres av [[FosenNamsos Sjø]]. [[Rørvik lufthavn, Ryum]] er lokal lufthavn for Ytre Namdalen med avganger til [[Namsos lufthavn|Namsos]], [[Trondheim lufthavn, Værnes|Trondheim]] og [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo]]. Alle rutene opereres av [[Widerøe]]. I 2017 hadde lufthavnen over 35 400 passasjerer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/01/10/Rekord%C3%A5r-for-R%C3%B8rvik-lufthavn-15882288.ece|tittel=Rekordår for Rørvik lufthavn|forfatter=Hatland, Lena Erikke|dato=10. januar 2018|verk=Namdalsavisa|besøksdato=17. januar 2018|arkiv-dato=2018-01-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180118122508/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/01/10/Rekord%C3%A5r-for-R%C3%B8rvik-lufthavn-15882288.ece|url-status=død}}</ref> Det er daglig bussforbindelse til Namsos via [[Høylandet]], mens det på hverdager også er bussforbindelse til [[Sykehuset Namsos]] via [[Ferjesambandet Hofles–Geisnes–Lund|Hofles–Lund]]. Trafikken utføres av [[Trønderbilene]].<ref name="bussruter" /> === Skipstrafikk, havne- og fyrvesen === [[Fil:Gjeslingene lighthouse in Vikna.tif|thumb|Gjæslingan fyrstasjon på den lave holmen Haraldsøykråka. {{byline|Danckert Monrad-Krohn/Riksantikvaren}}]] [[Fil:00 1000 Hurtigruten - Norwegen.jpg|thumb|Hurtigruteskipene [[MS «Vesterålen»]] og [[MS «Trollfjord»]] til kai på Rørvik. {{byline|W. Bulach}}]] For sjøfarende er farvannet rundt Vikna svært urent, men hovedleden er godt merket og i le for havet. Tidevannsforskjellen er vanligvis 2,5 m. Strømsetningen kan stedvis være sterk.<ref>{{Kilde bok|år=1969|tittel=Den norske los. Bind V: Fra Folla til Lødingen og Andenes|utgave=2|utgivelsessted=Stavanger|utgiver=Norges sjøkartverk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070308024|side=58–64}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=213–215}}</ref> Hovedleden går fra [[Gjæslingan fyr|Gjæslingan]] og [[Grinna fyr]] i sør, gjennom Nærøysundet, forbi Rørvik, øst for Straumsøya, øst for Kråkøya, enten øst eller vest for Svinøya, og deretter øst for [[Gjerdinga]] og Risvær, gjennom Dolmsundet og videre nordover [[Lekafjorden]].<ref>{{Kilde bok|år=1998|tittel=Den norske los. Bind 5: Farvannsbeskrivelse Rørvik–Lødingen og Andenes|utgave=5|utgivelsessted=Stavanger|utgiver=Norges sjøkartverk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500091|side=59}}</ref> Som følge av dette har det vært trygge havner i Nærøysundet for sørgående båter som avventer været før de går over det åpne havstykket Folda sør for Gjæslingan og Grinna fyr.<ref>{{Kilde bok|år=1992|tittel=Den norske los. Bind 4: Farvannsbeskrivelse Statt–Rørvik|utgave=5|utgivelsessted=Stavanger|utgiver=Norges sjøkartverk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081708024|side=328–329}}</ref><ref>{{Kilde bok|år=1998|tittel=Den norske los. Bind 5: Farvannsbeskrivelse Rørvik–Lødingen og Andenes|utgave=5|utgivelsessted=Stavanger|utgiver=Norges sjøkartverk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500091|side=54}}</ref> Rørvik er fast anløps- og møtested (sør- og nordgående) for Hurtigruten, anløpssted for kystgodsruten, og anløpssted for hurtigbåtforbindelsen til Leka og Namsos, som trafikkeres av FosenNamsos Sjø med MS «Foldafjord».<ref name="nthr">{{Kilde www|url=http://nthr.no/om-rorvik-havn/|tittel=Om oss|utgiver=Nord-Trøndelag Havn Rørvik|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005051754/http://nthr.no/om-rorvik-havn/|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref> I 2016 ble Rørvik anløpt 11 ganger av cruiseskip med 10 000 turister og ansatte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/hit-kommer-det-flere-tusen-turister-1.12907073|tittel=Hit kommer det flere tusen turister|utgiver=NRK Trøndelag|dato=19. april 2016|forfatter=Sandmo, Espen|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160523045826/http://www.nrk.no/trondelag/hit-kommer-det-flere-tusen-turister-1.12907073|besøksdato=23. mai 2016|url-status=død|arkivdato=23. mai 2016}}</ref> Rørvik har en hovedkai for ruteskip, liggekai for mellomstore båter og en rekke lagrings- og forsyningsfasiliteter. I 2013 hadde havnen over 15 000 skipsanløp.<ref name="nthr" /> På begge sider av Nærøysundet finnes det også mange industrikaier. Rørvik havn og en mengde kaier drives av det interkommunale havneselskapet Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS (NTHR). [[Kråkøya kysthavn]], 4 km nordøst for Rørvik, har 80 m dypvannskai og lasterampe for sjøtransport av sjømat.<ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/tirsdag-apnes-krakoya-kysthavn-sjomat-er-vart-nye-gull-sitter-vi-pa-raeva-gar-gullet-forbi-oss/|tittel=Tirsdag åpnes Kråkøya kysthavn: – Sjømat er vårt nye gull. Sitter vi på ræva, går gullet forbi oss|utgiver=iLaks.no|dato=25. mai 2018|besøksdato=29. mai 2018}}</ref> Rørvik har en fast stasjonert [[redningsskøyte]] og hadde også et tilsynskontor under [[Sjøfartsdirektoratet]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/06/07/125-%C3%A5r-i-tjeneste-for-sj%C3%B8folket-13348977.ece|tittel=125 år i tjeneste for sjøfolket|verk=Namdalsavisa|dato=7. juni 2016|forfatter=Aarmo, Birger|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171201032342/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/06/07/125-%C3%A5r-i-tjeneste-for-sj%C3%B8folket-13348977.ece|arkivdato=1. desember 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sjofartsdir.no/organisasjonen/sjofartsdirektoren/sjofartsdirektoren/avdeling-for-kontroll-og-inspeksjon/underdirektor-region/region-6-bodo/rorvik-tilsynskontor/|tittel=Rørvik tilsynskontor|utgiver=Sjøfartsdirektoratet|besøksdato=21. november 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201040817/https://www.sjofartsdir.no/organisasjonen/sjofartsdirektoren/sjofartsdirektoren/avdeling-for-kontroll-og-inspeksjon/underdirektor-region/region-6-bodo/rorvik-tilsynskontor/|arkivdato=2017-12-01|url-status=død}}</ref> === Kraftproduksjon, vannforsyning og avfallshåndtering === [[Fil:Ytre Vikna Wind Farm.jpg|thumb|left|Ytre Vikna vindmøllepark. {{byline|Nord-Trøndelag fylkeskommune}}]] [[Vikna vindmøllepark|Vindmølleparken på Husfjellet]] ved Garstad var landets første vindmøllepark, satt i drift av [[NTE]] i 1991. [[Ytre Vikna vindpark|Ytre Vikna vindmøllepark]] ble satt i drift i 2012 av Sarepta Energi, som eies av NTE og [[TrønderEnergi]]. Vindkraftverkene har en forventet samlet årsproduksjon på ca. 126 [[gigawattime|GWh]] – det tilsvarer kraftbehovet for 7 500 husstander.<ref>{{Kilde bok|år=2014|tittel=Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune|side=30|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk|url=http://www.ntenett.no/files/Energiutredning/LEU-2013-Vikna.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180121072330/http://www.ntenett.no/files/Energiutredning/LEU-2013-Vikna.pdf|arkivdato=21. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Weir, David Andreas|år=2017|tittel=Vindkraft – produksjon i 2016|serie=Rapport 12/2017|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Norges vassdrags- og energidirektorat|url=http://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_12.pdf|isbn=978-82-410-1563-2|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180121072855/http://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_12.pdf|arkivdato=21. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://sareptavind.no/prosjekter/vikna/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160207114418/http://sareptavind.no/prosjekter/vikna/|arkivdato=7. februar 2016|tittel=Ytre Vikna|utgiver=Sarepta Energi}}</ref> NTE står også for driften av regional- og distribusjonsnettet i kommunen, som er utbygd med ringforbindelser for å unngå langvarige avbrudd.<ref>{{Kilde bok|år=2014|tittel=Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune|side=10–13|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk|url=http://www.ntenett.no/files/Energiutredning/LEU-2013-Vikna.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180121072330/http://www.ntenett.no/files/Energiutredning/LEU-2013-Vikna.pdf|arkivdato=21. januar 2018}}</ref> Nesten hele befolkningen er tilkoblet den kommunale vannforsyningen, som er består av vannverkene på Rørvik, Ytre Vikna og Sør-Gjæslingan. På Ytre Vikna finnes det også private vannverk med grunnvannsbrønn. De fleste husstandene i kommunen betjenes av Rørvik vannverk, som får behandlet drikkevann fra Nærøy og Vikna fellesvannverk, som har Rokkvatnet ved Kreklingan som vannkilde. Midtre Namdal Avfallsselskap IKS driver innsamling av husholdningsavfall i kommunen. Ottersøy Containerservice driver innsamling og gjenvinning av plastfraksjoner fra landbruk, fiskeri og havbruk, og deltar i rive- og rehabiliteringsprosjekt. === Politi-, brann- og helsevesen === Innen politi- og rettsvesenet har Vikna historisk sett tilhørt [[Namdal tingrett|sorenskriveriet]] og [[Namdalen fogderi|fogderiet]] i Namdalen. I ''Namdalens beskrivelse'' fra 1597 blir Vikna nevnt som en [[fjerding]] under Nærøy prestegjeld. Lensregnskapene fra samme periode tyder på at hele prestegjeldet tilhørte samme [[tinglag]], som enten kan ha blitt delt eller holdt sine tingsamlinger vekselvis på Drag i Vikna og på Sandnes i Nærøy.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Moe, Torvald|år=1959|artikkel=Noen administrasjonsenheter i Naumdølafylki|tittel=Litt av hvert fra Ytre Namdal i gamle dager|bind=II|side=28–31|andre=Utgitt av Vikna historielag|utgivelsessted=Rørvik|utgiver=Bjarne Wenneviks trykkeri|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100708109}}</ref> Vikna er fortsatt en rettkrets under [[Namdal tingrett]] og [[Frostating lagmannsrett]]. Vikna hadde frem til fjerdingen ble oppløst i 1833, sin egen «bondelensmann». I 1833 ble Nærøy og Vikna lensmannsdistrikt opprettet med lensmannsgård på Åkvika i Vikna. Som følge av endringer i kommuneinndelingen ble også lensmannsdistriktet delt i 1965, så Vikna ble opprettet som eget lensmannsdistrikt med kontor på Rørvik, mens Nærøy gikk sammen med Kolvereid lensmannsdistrikt (med Foldereid) og Gravvik (fra Leka lensmannsdistrikt) og dannet det nye Nærøy lensmannsdistrikt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Trøite, Rolf, Hauge, Nils og Schei, Odd|år=1989|tittel=Jubileumsskrift Nord-Trøndelag lensmannslag 1889–1989|isbn=82-990942-6-7|utgivelsessted=Levanger|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448028|side=78–81}}</ref> I 2010 fikk de to distriktene felles lensmann, og i 2012 felles lensmannskontor på Kolvereid.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lysø, Roald og Sletterød, Niels Arvid|år=2014|tittel=Samlokalisering av Nærøy og Vikna lensmannskontor. Evaluering|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU)|serie=Arbeidsnotat 2014:18|issn=1890-6818|side=V|url=http://tfou.no/wp-content/uploads/2015/10/2014a18web.pdf|besøksdato=2018-06-06|arkiv-dato=2018-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180612140339/http://tfou.no/wp-content/uploads/2015/10/2014a18web.pdf|url-status=yes}}</ref> De tilhører fra 2017 Namdal politistasjonsdistrikt i [[Trøndelag politidistrikt]]. Rørvik sykestue for føde- og pleiepasienter ble etablert av Rørvik santitetsforening i 1938.<ref name="Helgebostad" /> Fødestuen ble en «nødfødestue» i 1988,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rørvik får “nødfødestue”|avis=Namdal Arbeiderblad|dato=11. mars 1988|side=6}}</ref> mens sykestuen med [[sykehjem]]splasser ble overtatt av Vikna kommune i 1993.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Web.nsf/membersVirk?OpenForm&S=VIRK&U=HELSOS&IDV=FBB68881866CA4D6C1256F540039521F|tittel=Rørvik sykestue|utgiver=Vikna kommune|besøksdato=7. mai 2018|arkiv-dato=2018-05-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180508054256/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Web.nsf/membersVirk?OpenForm&S=VIRK&U=HELSOS&IDV=FBB68881866CA4D6C1256F540039521F|url-status=død}}</ref> De kommunale helsetjenestene flyttet inn i et nytt helsehus i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/06/06/Gigantisk-helsehus-ferdig-i-2019-14832593.ece|tittel=Gigantisk helsehus ferdig i 2019|verk=Namdalsavisa|forfatter=Nordbøe, Sturla|dato=6. juni 2017|besøksdato=7. mai 2018|arkiv-dato=2018-05-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180508054232/https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/06/06/Gigantisk-helsehus-ferdig-i-2019-14832593.ece|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2019/05/09/Snart-klart-for-innflytting-19004741.ece|tittel=Snart klart for innflytting|verk=Namdalsavisa|dato=9. mai 2019|besøksdato=25. april 2020|arkiv-dato=2020-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815020610/https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2019/05/09/Snart-klart-for-innflytting-19004741.ece|url-status=død}}{{abonnement påkreves}}</ref> [[Sykehuset Namsos]] har lokal og sentral sykehusfunksjon for Namdalen, herunder Vikna. [[Helse Midt-Norge]] har ambulanseberedskap med stasjon på Rørvik. Akutte tilfeller som må behandles ved Sykehuset Namsos eller [[St. Olavs hospital]] i Trondheim, kan også nås med ambulansehelikopter. Kommunen har eget brannvesen. === Utdannelse og forskning === Vikna fikk sitt første [[allmueskole]]vesen (senere folkeskole) i 1741, da Nærøy prestegjeld ble pålagt dette ansvaret ved en kongelig forordning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Anonym forfatter|år=1959|artikkel=Folkeskolen kommer|tittel=Litt av hvert fra Ytre Namdal i gamle dager|bind=II|side=17–27|andre=Utgitt av Vikna historielag|utgivelsessted=Rørvik|utgiver=Bjarne Wenneviks trykkeri|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100708109}}</ref> Utover 1800- og 1900-tallet ble det dannet et mønster med mange små og fådelte folkeskoler. Det første [[middelskole]]kurset ble holdt på Rørvik i 1931, og i 1941 kom det en treårig [[realskole]]. En statsrealskole med korrespondansegymnas ble opprettet i 1954, i tillegg til [[framhaldsskole]]n.<ref name="Helgebostad" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kvarving, Johan|år=1954|artikkel=Skolar og undervisning|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|side=319–320|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224041}}</ref> I etterkrigstiden ble det reist krav om nye skolefasiliteter, og den nye [[ungdomsskole]]n, som den gamle real- og framhaldsskolen ble en del av, medførte at barne- og ungdomsskolene i Vikna ble sterkt sentralisert; fra 14 til 2 skolekretser.<ref name="Fjær" /> Det er to [[barne- og ungdomsskole]]r i Vikna: Rørvik skole hadde over 540 elever i skoleåret 2017/2018, og Austafjord oppvekstsenter om lag 50 elever.<ref>{{Kilde www|url=https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/fakta-om-opplaeringa/elevar-laerarar-skolar/roervik-skole?sammenstilling=1&fordeling=2&orgaggr=o&kjonn=a&trinn=0|tittel=Elevar, lærarar, skolar. Grunnskoler i Vikna kommune: Austafjord Oppvekstsenter – Avdeling skole; Rørvik skole|verk=Skoleporten|utgiver=Utdanningsdirektoratet|besøksdato=22. juni 2018}}</ref> [[Ytre Namdal videregående skole]] på Rørvik har nærmere 300 elever,<ref>{{Kilde www|url=https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/videregaaende-skole/fakta-om-opplaeringa/elevar-laerarar-skolar/ytre-namdal-videregaaende-skole?sammenstilling=1&fordeling=2&orgaggr=o&kjonn=a&trinn=0&utdanningstype=--&program=--|tittel=Elevar, lærarar, skolar. Videregående skoler i Trøndelag fylke: Ytre Namdal videregående skole|verk=Skoleporten|utgiver=Utdanningsdirektoratet|besøksdato=22. juni 2018}}</ref> i tillegg til Ytre Namdal fagskole, som etter utvidelse vil utdanne skipsoffiserer, maskinoffiserer og havbruksteknikere, og ha om lag 60 elever.<ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/04/04/Mot-mer-utbygging-av-Ytre-Namdal-fagskole-16411643.ece|tittel=Mot mer utbygging av Ytre Namdal fagskole|verk=Namdalsavisa|forfatter=Aarmo, Birger|dato=4. april 2018|besøksdato=22. juni 2018|arkiv-dato=2018-06-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180623004840/https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/04/04/Mot-mer-utbygging-av-Ytre-Namdal-fagskole-16411643.ece|url-status=død}}</ref> Sikkerhetssenteret Rørvik, etablert i 1994, tilbyr sikkerhetsopplæring for sjøfolk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssras.no/om-oss/|tittel=Om oss|utgiver=Sikkerhetssenteret Rørvik|besøksdato=22. juni 2018}}</ref> En felles kontor- og laboratoriebygning for forsknings- og utviklingsaktiviteter, InnovArena, ble innviet i Rørviks havneområde i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/01/29/InnovArena-innflyttingsklart-våren-2019-15989539.ece|tittel=InnovArena innflyttingsklart våren 2019|forfatter=Hatland, Lena Erikke|verk=Namdalsavisa|dato=29. januar 2018|besøksdato=2. juli 2018|arkiv-dato=2018-04-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180409143603/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/01/29/InnovArena-innflyttingsklart-v%C3%A5ren-2019-15989539.ece|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref> == Kultur == {{sitat|Og viknaværingen, han er så avgjort mest i slekt med nordlendingen. […] en krysning mellom pønker og nothund, mellom eventyrer og trebukk – og samtidig har han beholdt adskillig av den folkelige respektløsheten for alt storveies, og den litt freidige hurrainnstillingen som tidligere generasjoner har ervervet gjennom århundrers kamper mot unådig saltvann.|[[Kolbjørn Brekstad]], romanforfatter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Brekstad, Kolbjørn|artikkel=Vikna og viknaværingen – i forandringens tegn|redaktør=Hjulstad, Ola|år=1988|tittel=Vakre Namdal|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Hojem Trykkeri og Sparebanken Namdal|side=99|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031048131|isbn=82-991355-1-6}}</ref>}} === Arkitektur, byggeskikk og kulturvern === {{se også|Liste over kulturminner i Vikna}} [[Fil:Kystkultursenteret Rørvik.jpg|thumb|left|Kystkultursenteret Norveg.]] [[Fil:Torggata Rørvik.jpg|thumb|Torgveien på Rørvik med tradisjonelle og vedlikeholdte trehus.]] En stor del av det kulturhistoriske vernet i Vikna har sitt opphav i [[Paul Woxeng]], som begynte sitt innsamlingsarbeid i 1919 og innredet et eget hus til samlingene på sin egen gård Vågsenget. Han var også med på å danne Vikna historielag. I 1970 kjøpte Vikna kommune samlingen, som senere ble flyttet til Berggården.<ref name="Dahle">{{Kilde bok|forfatter=Dahle, Kolbein|år=2011|tittel=Bygg i by og bygd. Arkitektur og byggeskikk i Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Steinkjer|forlag=Embla forlag|isbn=978-82-92577-58-5|side=162–164}}</ref> Høsten 2004 ble senter for kystkultur og kystnæring, [[Norveg]], åpnet av kong [[Harald V]] og [[dronning Sonja]]. Arkitekt er [[Guðmundur Jónsson]]. Norveg rommer historisk utstilling, restaurant, galleri og kulturhus. Bygget er et karakteristisk landemerke langs kysten. Norveg drives av Kystmuseet i Nord-Trøndelag – Woxengs Samlinger, som også har ansvaret for Berggården og et tradisjonelt bryggemiljø og trehusbebyggelse på Rørvik, Vågsenget og det fraflyttede fiskeværet Sør-Gjæslingan. Ved Norveg står også signalbygget Søsterskipet, hvor Guðmundur Jónsson også var arkitekt.<ref name="Dahle" /> Granittstatuen «Sjømannens hustru» ble avduket i 1997, til minne om alle sjømenn og fiskere fra Vikna som har mistet livet på sjøen. Den ble gitt som gave fra Walborg og Olav Sund, og utført av [[Harald Wårvik]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ytringen.no/nyheter/sjomannens-hustru-pa-flyttefot/reprfB!qryABRf3c7wmAUHuMoLuxg/|tittel=Sjømannens hustru på flyttefot|forfatter=Haugerøy, Fredrik|verk=Ytringen|dato=28. juni 2018|besøksdato=16. juli 2018|arkiv-dato=2018-07-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180717013024/https://www.ytringen.no/nyheter/sjomannens-hustru-pa-flyttefot/reprfB!qryABRf3c7wmAUHuMoLuxg/|url-status=yes}}</ref> «Sjø-Sara» ble i 2014 avduket på Småholman ved skipsleden. Statuen er utført av Torleif Flosand, og fremstiller [[Sara Olsdatter]] fra Gjæslingan som var kjent for sine los- og redningsdåder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/trondelags-svar-pa-frihetsgudinnen-1.11905588|tittel=Trøndelags svar på frihetsgudinnen|utgiver=NRK Trøndelag|forfatter=Kolaas, Silje, Govasli, Liv og Alisubh, Tariq|dato=29. august 2014|besøksdato=16. juli 2018}}</ref> Også bysten av Paul Woxeng, som ble avduket foran Norveg i 2006, er laget av Flosand. Den gamle Rørvik kystradiostasjon er åpnet som et telehistorisk museum under Norveg og [[Telemuseet]]. Husene på gårdene ble 1920-årene oppgitt til å være trøndersk langkammershus fra 1800-tallet uten bislag, men med torvsjå.<ref name="GJ"/> Denne utformingen er typisk for [[trønderlån|namdalslån]].<ref name="FF"/> <gallery mode="packed"> Fil:Torgveien, Rørvik (NF.05428-091).jpg|{{byline|Arne Berg/Norsk Folkemuseum}} Fil:Rørvik (NF.05428-097).jpg|{{byline|Arne Berg/Norsk Folkemuseum}} Fil:Rørvik (NF.05428-093).jpg|{{byline|Arne Berg/Norsk Folkemuseum}} Fil:Rørvik (NF.05428-089).jpg|{{byline|Arne Berg/Norsk Folkemuseum}} </gallery> === Litteratur, musikk og scenekunst === Alle kystbygdene i Namdalen kan sies å være omfattet av [[Olav Duun]]s dikterunivers, som for eksempel har lånt navnet Juvika, til romantrilogien om ''[[Juvikfolket]]'', fra Vikna. Den mest kjente forfatteren fra Vikna er [[Magnhild Haalke]], som utgav sin debutroman i 1935. Flere av hennes romaner, noveller og fortellinger er lagt til et gjenkjennelig trøndersk kystbygdemiljø, inspirert av oppveksten i Vikna og med mange språklige innslag av viknamål.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=272–273|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Aas, Lars|år=1942|tittel=Trønderne i moderne norsk diktning|utgivelsessted=Trondheim|forlag=F. Bruns bokhandels forlag|side=101 og 177–178|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101041}}</ref> Amatørteaterlaget [[Barbroteateret]] er bygget rundt et friluftsspill om Barbro Hasfjord, som ble brent som heks på 1600-tallet. Rørvik Musikkforening og Rørvik Juniorkorps organiserer musikkorps for voksne og barn. Det finnes også flere sangkor.<ref name="lag og foreninger">{{Kilde www|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Nyheter.nsf/NewsC/4BD2EACE56AD254DC1257506002A5B5D/$FILE/Lag_og_foreninger_2016.pdf|tittel=Oversikt over lag og foreninger i Vikna kommune|dato=15. mars 2016|utgiver=Vikna kommune|besøksdato=1. juni 2018|arkiv-dato=2018-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180612142924/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Nyheter.nsf/NewsC/4BD2EACE56AD254DC1257506002A5B5D/$FILE/Lag_og_foreninger_2016.pdf|url-status=død}}</ref> De kanskje mest kjente musikerne fra Vikna er [[Åge Hartvigsen]] med gruppen Quingra.<ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/arkiv/2013/06/15/L%C3%A5ter-som-aldri-f%C3%B8r...-13457065.ece|tittel=Låter som aldri før …|verk=Namdalsavisa|dato=13. juni 2013|forfatter=Lysø, Tom|besøksdato=16. juli 2018|arkiv-dato=2018-07-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180716024926/https://www.namdalsavisa.no/arkiv/2013/06/15/L%C3%A5ter-som-aldri-f%C3%B8r...-13457065.ece|url-status=død}}</ref> Rørvikdagan med musikkfestival, martna, tivoli og andre aktiviteter arrangeres hvert år i juli; i 2016 med over 7 000 besøkende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.t-a.no/kultur/2017/02/27/R%C3%B8rvikdagan-vil-kvitte-seg-med-martna-stempel-14322835.ece?rs72548&t=1|tittel=Rørvikdagan vil kvitte seg med martna-stempel|verk=Trønder-Avisa|forfatter=Stølan, Ellen Marie|dato=27. februar 2017|besøksdato=16. juli 2018|arkiv-dato=2018-07-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180716053736/https://www.t-a.no/kultur/2017/02/27/R%C3%B8rvikdagan-vil-kvitte-seg-med-martna-stempel-14322835.ece?rs72548&t=1|url-status=død}}</ref> En festival for mat og kystkultur, Skreifestivalen, har blitt arrangert i tiden rundt skreifisket hvert år siden 1998.<ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/mini/2018/03/05/Feirer-skreien-for-20.-gang-16217516.ece|tittel=Feirer skreien for 20. gang|verk=Namdalsavisa|forfatter=Hatland, Lena Erikke|dato=5. mars 2018|besøksdato=16. juli 2018|arkiv-dato=2018-07-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180716025251/https://www.namdalsavisa.no/mini/2018/03/05/Feirer-skreien-for-20.-gang-16217516.ece|url-status=død}}</ref> === Idrett === [[Fil:RGP 2018 - 187 Vidar Vikestad.jpg|thumb|Konkurransesyklisten Vidar Vikestad fra Vikna under Ringerike Grand Prix 2018.]] Den organiserte idretten står sterkt i Vikna med over 1 000 medlemskap i idrettslag, eller 225 medlemskap per 1 000 innbyggere, i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/faktafredag-medlemskap-i-idrettslag/|tittel=Faktafredag: Medlemskap i idrettslag|utgiver=Trøndelag fylkeskommune|forfatter=Sliper, Jon Olav|dato=25. januar 2019|besøksdato=25. januar 2019}}</ref> Organisasjonsgraden var den samme ti år tidligere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Web.nsf/ShowNews?OpenForm&ID=EBAD4CF6A3058ED3C125764600410976|tittel=Ordførerens hjørne – september 2009|forfatter=Søraunet, Karin|dato=5. oktober 2009|utgiver=Vikna kommune|besøksdato=1. juni 2018}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Skytesporten har vært organisert med flere skytterlag i Vikna siden slutten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jorsett, Per (red.)|år=1966|tittel=Skyttersaken i Norge 1941–1965|andre=Utgitt av Norges skytterstyre|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Det frivillige skyttervesen|side=162–166|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348035}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Vigander, Haakon, Seeberg, F.G. og Hoff, J.A.|år=1933|tittel=Skyttarsaka i Noreg. Soga og stoda no|utgivelsessted=Hvalstad|utgiver=Det frivillige skyttervesen|side=198–302|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406072}}</ref> Organisert idrett i alminnelighet og friidrett i særdeleshet ble utbredt i Ytre Namdalen i løpet av 1920- og 1930-årene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nordberg, Hans M. (red.)|år=1994|tittel=Idrettens historie i Nord-Trøndelag. Idrettskretsen 75 år|utgivelsessted=Steinkjer|side=119|isbn=82-993147-0-4|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504004}}</ref> [[Rørvik Idrettslag|Rørvik idrettslag]], stiftet i 1923, organiserer en rekke idretter med egne grupper for fotball, håndball, turn, badminton, bordtennis, klatring, karate og turmarsj. Svømmeidretten er organisert i Rørvik svømme- og livredningsklubb, stiftet i 1950 og reorganisert med både svømmeopplæring og konkurransesvømming i 1974.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rørvik skal få ny livredningsklubb|publikasjon=Namdal Arbeiderblad|dato=14. juni 1974|side=15}}</ref> På Rørvik ligger kommunens sentralidrettsanlegg samt idrettshall med svømmebasseng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Web.nsf/membersVirk?OpenForm&S=VIRK&U=TEKAND&IDV=3754E2C75BEB9279C12570F8004CB0CD|tittel=Idrett og friluftsliv|utgiver=Vikna kommune|besøksdato=1. juni 2018|arkiv-dato=2018-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180612143501/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Web.nsf/membersVirk?OpenForm&S=VIRK&U=TEKAND&IDV=3754E2C75BEB9279C12570F8004CB0CD|url-status=død}}</ref> === Religion og livssyn === I 2016 hørte 81,6 % av befolkningen i Vikna til [[Den norske kirke]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/04910/tableViewLayout1/?rxid=615504c5-67c2-4c05-a8fa-bdc80c3e4219|tittel=Kirke – nøkkeltall (K) etter region, statistikkvariabel og år|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=2. mars 2018}}</ref> Vikna sogn tilhører [[Namdal prosti]] og [[Nidaros bispedømme]]. Opprinnelig sognet øyene til [[Nærøy kirke|hovedkirken på Nærøya]], men var eget annekssogn.<ref name="prestegjeld" /> [[Garstad kirke|Garstad]] ble kirkested etter [[Trondhjems Reformats 1589|reformatsen av 1589]], antageligvis fordi de fleste på Indre Vikna uansett ville bruke Nærøy kirke.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Prestvik, Reidar|år=1992|tittel=Garstad kirkested 1592–1992. Kirke og kristenliv i 400 år|utgiver=Vikna menighetsråd|side=10–11|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081508164}}</ref> I 1896 ble det også oppført et [[Rørvik kirke|kapell]] på Rørvik og anlagt en kirkegård.<ref name="prestegjeld" /> I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld. I 1908 ble det anlagt hjelpekirkegård på Valøya på Ytre Vikna, og i 1972 ble den gamle skolestuen ombygget og innviet som [[Valøy kirke|Valøy kapell]].<ref name="prestegjeld" /> [[Fil:Sorgjaeslingan 11.JPG|thumb|«Fiskarheimen» på Sør-Gjæslingan har vært drevet i sesongene av Den Indre Sjømannsmisjon siden 1906.]] Vikna regnes blant kjerneområdene for [[pietisme|pietistisk]] vekkelseskristendom i Nord-Trøndelag.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kjølsvik, Idar|år=2009|artikkel=Det nordtrønderske religionskartet. Om pietismegrense og livssynsmangfold fra Hans Nielsen Hauge til i dag|tittel=Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2009|utgivelsessted=Steinkjer|forlag=Nord-Trøndelag historielag|side=33–47}}</ref> I første halvdel av 1800-tallet vant den [[haugianisme|haugianske]] vekkelsen en del tilhengere i Ytre Namdalen. [[Hans Nielsen Hauge]] besøkte selv Sør-Gjæslingan som fiskeoppkjøper, og kjøpte i 1803 været på vegne av sin venn og åndsfelle [[Arent Solem]], men de ble intenst motarbeidet av prost [[Michael Nissen Luytkis]] på Kolvereid.<ref name="Prestvik 75">{{Kilde bok|forfatter=Prestvik, Reidar|år=1992|tittel=Garstad kirkested 1592–1992. Kirke og kristenliv i 400 år|utgiver=Vikna menighetsråd|side=75–80|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081508164}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Straume, Jakob|år=1954|tittel=Kristenliv i Namdalen. Eit festskrift|andre=Utgitt av Namdal krets av Norsk Luthersk Misjonssamband|utgivelsessted=Bergen|forlag=Lunde|side=14–16}}</ref> Tidlig på 1900-tallet bygde [[Den Indre Sjømannsmisjon]] fiskerhjem på Sør-Gjæslingan og Nordøyan.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Hans|år=1955|tittel=Fiskerliv i helg og yrke. Fra Den Indre Sjømannsmisjons 75-årige historie|utgivelsessted=Bergen|utgiver=Den Indre Sjømannsmisjon|side=183–184 og 186–188|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121108068}}</ref> Det har vært en mengde misjonslag; i 1953 hadde Den Indre Sjømannsmisjon alene 18 lag i Vikna.<ref name="Prestvik 75" /> Vikna har hatt en [[baptist]]menighet siden 1880-årene, tilsluttet [[Det Norske Baptistsamfunn]] med ca. 90 døpte medlemmer. Baptistene har hatt kirke på Rørvik siden 1923.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Iversen, Frithjov|år=1960|tittel=Norges baptister 100 år|side=36–37 og 44–46|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk litteraturselskap|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308324}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.viknabaptist.no/p/historie-og-natid.html|tittel=Historie og nåtid|utgiver=Vikna baptistmenighet|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180122073123/http://www.viknabaptist.no/p/historie-og-natid.html|arkivdato=22. januar 2018}}</ref> I 1930-årene ble det også organisert en [[pinsebevegelsen|pinsemenighet]] med tilhengere fra Vikna og det daværende [[Nærøy (sogn)|Nærøy]] herred, som også kom under frikirkelig innflytelse.<ref name="Prestvik 75" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Ski, Martin|år=1959|artikkel=Pinsemenighetene i Nord-Trøndelag|tittel=Fram til urkristendommen. Pinsevekkelsen gjennom 50 år. Bind III|utgivelsessted=Oslo|forlag=Filadelfiaforlaget|side=164–167|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015092329001}}</ref> Rørvik hadde en gruppe av [[adventister]] i 1920- og 1930-årene.<ref name="Prestvik 75" /> [[Jehovas vitner]] har en menighet på Rørvik, og i 2017 ble det etablert en [[den koptisk-ortodokse kirke|koptisk-ortodoks menighet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.proff.no/selskap/medhanialem-kirke-i-vikna/r%C3%B8rvik/religi%C3%B8se-organisasjoner/IF6X85010KB/|tittel=Medhanialem Kirke i Vikna - Rørvik - Se Regnskap, Roller og mer|besøksdato=2019-06-21|verk=www.proff.no}}</ref> Et kristent trossamfunn utenfor Den norske kirke som har vokst hurtig i Vikna, er [[Trondheim katolske stift|Den katolske kirke]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/10/25/Troende-p%C3%A5-litt-av-hvert-15503281.ece|tittel=Troende på litt av hvert|forfatter=Nordbøe, Sturla|verk=Namdalsavisa|dato=25. oktober 2017|besøksdato=21. januar 2018|arkiv-dato=2018-01-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180121125854/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/10/25/Troende-p%C3%A5-litt-av-hvert-15503281.ece|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref><ref name="trossamfunn">{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/10/25/Her-er-alle-tros-og-livssynssamfunn-i-N%C3%A6r%C3%B8y-og-Vikna-15503282.ece|tittel=Her er alle tros- og livssynssamfunn i Nærøy og Vikna|verk=Namdalsavisa|dato=25. oktober 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180121125845/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/10/25/Her-er-alle-tros-og-livssynssamfunn-i-N%C3%A6r%C3%B8y-og-Vikna-15503282.ece|arkivdato=21. januar 2018}}</ref> Ingen ikke-kristne trossamfunn er organiserte i Vikna. Den største gruppen er [[islam|muslimer]] hvor de fleste er tilknyttet islamske trossamfunn i Trondheim.<ref name="trossamfunn" /> Ytre Namdal lokallag av [[Human-Etisk Forbund]] omfatter også Vikna.<ref name="trossamfunn" /> == Referanser == <references> <ref name="NK">{{ Kilde bok | forfatter = Rørholt, Bjørn A. og Thorsen, Bjarne W. | utgivelsesår = 1990 | tittel = Usynlige soldater | isbn = 82-03-16046-8 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500050#page=369 | side = 366 }}</ref> <ref name="VA">{{ Kilde bok | forfatter = Grøneng, Klaus | utgivelsesår = 1995 | tittel = En blodig dokumentasjon fra oppgjøret med Rinnanbanden | isbn = 82-7797-001-3 | utgivelsessted = Stjørdal | forlag = Midt-Norge forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108029#page=111 | side = 109 }}</ref> <ref name="JEF">{{ Kilde bok | forfatter = Fjørtoft, Jan Egil | utgivelsesår = 1983 | tittel = Tyske kystfort i Norge | isbn = 82-990878-1-3 | utgivelsessted = Arendal | forlag = Agder presse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102348023#page=169 | side = 166 }}</ref> <ref name="GJ">{{ Kilde bok | forfatter = Jahn, Gunnar | utgivelsesår = 1925 | tittel = Byggeskikker på den norske landsbygd | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092705015#page=189 | side = 178 }}</ref> <ref name="FF">{{Kilde www |url = https://www.fortidsminneforeningen.no/images/avdelingsnyheter_media/Fredningsvedtak_2.pdf |tittel = Kvalfjord i Vikna |besøksdato = 2018-07-23 |utgiver = |dato = |arkiv-dato = 2018-07-23 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180723213513/https://www.fortidsminneforeningen.no/images/avdelingsnyheter_media/Fredningsvedtak_2.pdf |url-status = yes }}</ref> <ref name="bussruter">{{Kilde www |url=https://www.tronderbilene.no/wp-content/uploads/2018/02/Sommer_TronderBilene.pdf |tittel=Bussruter sommer, 23.06.18 t.o.m. 15.08.18 |utgiver=Trønderbilene |besøksdato=2018-07-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180721162518/https://www.tronderbilene.no/wp-content/uploads/2018/02/Sommer_TronderBilene.pdf |arkivdato=2018-07-21 |url-status=død }}</ref> </references> == Litteratur == *{{Kilde bok|forfatter=Borgan, Bjarne|år=1969|tittel=Viknaboka. Gards- og ættehistorie|bind=3 bind|utgiver=Vikna historielag |kommentar=[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081508266 Bind 1], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081508272 bind 2] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081508265 bind 3]. }} *{{Kilde artikkel|forfatter=Fjær, Olav|år=1983|tittel=Kystlandskap i forandring. Eksemplet Vikna i Nord-Trøndelag|publikasjon=Norsk Geografisk Tidsskrift|bind=37|side=33–54|issn=0029-1951}} *{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}} *{{Kilde bok|forfatter=Krekling, Sigurd|år=1950|tittel=Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Nord-Trøndelag fiskarlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031422004}} *{{Kilde bok|forfatter=Olsvik, Frank|år=1983|tittel=Vikna sparebank gjennom 125 år|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017100348229|utgiver=Vikna sparebank}} *{{Kilde bok|forfatter=Prestvik, Reidar|år=1992|tittel=Garstad kirkested 1592–1992. Kirke og kristenliv i 400 år|utgiver=Vikna menighetsråd|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081508164}} *{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}} == Eksterne lenker == * [http://www.vikna.kommune.no Vikna kommune] {{Wayback|url=http://www.vikna.kommune.no/ |date=20170614045557 }} * [https://www.ssb.no/kommunefakta/vikna Kommunefakta Vikna] fra Statistisk sentralbyrå * [https://kystmuseetnorveg.no/ Kystmuseet Norveg] * [http://viknahistorielag.com/ Vikna historielag] {{Wayback|url=http://viknahistorielag.com/ |date=20170626230619 }} {{Portal|Trøndelag}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vikna| ]] [[Kategori:Nærøysunds geografi]] [[Kategori:Øygrupper i Norge]] {{utmerket}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Vikna
(
rediger
)
Mal:Abbr
(
rediger
)
Mal:Abonnement påkreves
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Befolkningsutviklingstabell
(
rediger
)
Mal:Befolkningsutviklingstabell/Rad
(
rediger
)
Mal:Both
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Norge
(
rediger
)
Mal:Fotnote
(
rediger
)
Mal:Hexadesimal
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks norsk exkommune
(
rediger
)
Mal:Infoboks norsk tidligere kommune
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Klimatabell
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/Stolpe
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colp
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colt
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje/date
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Note num
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Precision
(
rediger
)
Mal:Rnd
(
rediger
)
Mal:Round
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Small
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon