Redigerer Vikingskip

[[Fil:Oseberg.JPG|thumb|[[Osebergskipet]] er for mange selve prototypen på et vikingskip, selv om det ikke på noen måte kan kalles representativt for skipene vikingene hadde. Til det er Osebergskipet for spesielt.]]

'''Vikingskip''' er en fellesbetegnelse som i dag benyttes om større ([[hav]]gående) [[Skandinavia|skandinaviske]] [[klinkbygging|klinkbygde]] trebåter med [[kjøl]], [[åre (redskap)|årer]] og [[seil]]føring, bygget i tiden like før og i de to–tre første [[århundre]]ne etter [[vikingtiden]] ([[800]]–[[1050]]).

== Opprinnelse ==
I tiden før vikingtiden var ikke skandinavenes båter rigget med seil, selv om seilføring neppe var et ukjent fenomen for folket som bodde der. Man må derfor anta at de såkalte [[roskip]]ene, som var nøye tilpasset skandinaviske forhold og behov for ferdsel, ikke var egnet for rigging av seil, og at båttyper som kunne rigges ikke var brukbare for skandinaviske forhold og behov. Kunnskapen om seilføring hadde nemlig alt eksistert i mange århundrer i [[Europa]]. [[Kvalsundskipet]] (fra ca. år [[690]] +/-70 år) hadde stort sideror og en bunnplanke som var utformet som et forstadium til kjøl. Det kunne trolig føre seil, men det har ingen spor etter mastefeste, [[mast]] eller [[rigg]].

Oppdagelsen av kjølens betydning fikk dramatiske konsekvenser for skandinavisk skipsbygging på [[700-tallet]]. Man kan vel hevde at oppdagelsen la selve grunnlaget for vikingenes suksess i årene som kom. Kjølen var en teknologisk nyvinning som førte til en type fartøy verden aldri hadde sett maken til. Skandinavene kunne nå rigge seil på sine slanke trebåter, som i raskt tempo utviklet seg til bredere hurtige havgående fartøy med overlegne manøvreringsegenskaper og (etter hvert) stor lastekapasitet. Etter hvert kunne vikingene seile i all slags vær og vind.

Man må anta at de første båtene med seilføring ble rigget for kystnær trafikk i skjærgården, enten som små frakteskuter ([[børing]]er) eller som lystfartøy ([[karv]]er). [[Osebergskipet]] (bygget ca. [[820]]–[[834]]), som er et prakteksempel på en kongelig karv, er det første beviset vi har for seilskip i [[Norden]]. Vel har skipet både frakteegenskaper og havgående egenskaper, men Osebergskipet er først og fremst et kystfartøy bygget for seiling innenskjærs. Det var neppe stødig nok for ferdsel på åpent hav. Forskerne mener at utviklingen fra roskip til seilskip skjedde i tiden mellom Kvalsundskipet og Osebergskipet. På [[Gotland]] er det funnet billedsteiner som tyder på at det fantes seilskip i Norden alt før år 800. Funnet av [[Gokstadskipet]] (bygget ca. [[895]]–[[905]]), som er 60–70 år yngre enn Osebergskipet, viser en rivende skipsteknisk utvikling på kort tid. Etter hvert dukket det også opp nye skipstyper, de største gjerne kalt [[langskip]].

== Utvikling ==
[[Fil:Heggenfløyen.jpg|miniatyr|[[Heggenfløyen]] har med stor sikkerhet stått i baugen på et vikingskip. Den dateres til perioden 1000–1050. Også [[Tingelstadfløyen]] stammer fra dette tidsrommet. I tillegg er det bevart to tilsvarende [[vindfløy]]er i [[Sverige]]; [[Söderalafløyen]] og [[Källungefløyen]].]]
Funnene av vikingskip gir et visst bilde av den allsidighet som vikingtidens seilere og båtbyggere utviste. Mange skipsformer og størrelser finnes representert i disse funnene.

Man skiller mellom ulike typer skip ut fra hvor store de var og hva de skulle brukes til.<ref name="Heide (2014)"/>  

De fleste skipene som ble brukt av vikingene i deres sjøtokter på 800-tallet, tilhørte en egen båttype kalt ''asker''. 

På [[angelsaksisk]] het «skip» ''æsc'',<ref>[https://bosworthtoller.com/000834 ''Æsc]</ref> og vikingene kalt ''æscmen'', «skipsmenn». 
<!-- Er det asker som refereres til her? Kan de byttes ut med Ask, asker, askene ~~~~ -->
De var bygd som transportskip for hærfolk som skulle reise langt for å hjemsøke fremmede land. Som små åredrevne farkoster med [[mast]] og med ialt 30 årer  kunne de også trekkes et stykke over land, også opp på strendene.

I begynnelsen av 900-tallet skilte flere typer seg ut for bestemte formål som hærskip for krig og fraktskip for varetransport.

Skipsbyggingen på 900-tallet spesialiserte seg i bestemte båttyper som gradvis ble gjort større og mer sofistikerte. De fleste funn av vikingskip i moderne tid stammer fra tiden etter ca. 900 e.Kr. 

En tendens mot slutten av vikingtiden fram til ca. 1050 var at skipene ble større. I denne perioden dukker det også opp [[vindfløy]]er utformet som gullskinnende hærmerker i baugen på de største og kanskje viktigste skipene. Fra [[Hedeby]], er rester av en stor [[Hedeby 3|knarr]] funnet med en lasteevne på 60 tonn, bygget omkring 1025. I [[Roskilde]] i februar [[1997]] ble det hittil største [[Roskilde 6|vikingskipet]] datert til mellom [[1025]] og [[1050]], funnet. Dette skipet er en stor ''skeid'' på 36 meters lengde, 78 årer i 39 sesser og med plass til et mannskap på over 100 mann.

Et skip med 30 årepar trengte et [[seil]] på rundt 120 m². Et seil på 100 m² vevd med datidens metoder krevde 1.292 [[dagsverk]], og det gikk med 75 kilo ull fra rundt 150 [[sauer]]. Dette kan forklare at [[Asbjørn Selsbane]] i ''[[Olav den helliges saga]]'' brast i gråt da kongens menn beslagla seilet hans.<ref>Cat Jarman: ''Elvekonger'' (s. 82), forlaget Press, ISBN 978-82-328-0425-2</ref>

== Konstruksjon ==
[[Fil:Gokstadskipet1.jpg|thumb|250px|[[Gokstadskipet]] viser tydelig de to trinnene i byggingen av et vikingskip. Med den slakke bunnen og de bratte sidene]]
Vikingskipene bygges opp som en [[skallkonstruksjon]]. I motsetning til andre skipskonstruksjoner som begynner med en fast form av stive [[spant]], settes knærne inn senere for å holde de myke skipssidene sammen.

=== Båter ===
Under nasjonsbyggingen på 1800-tallet festet man seg ved den utstrakte bruken av båter, både i [[stavkirke]]ne og vikingskipene. Stavkirketaket ble betraktet som et omvendt vikingskip.<ref name="Bugge (1981)"/>

== Kjente vikingskip ==
=== Vikingskipfunn ===

* [[Rostadskipet]] (ikke bevart, funnet i 1751) Rolvsøy
* Valleskipet / Vallebåten (ikke bevart, funnet i 1894) Rolvsøy
* [[Osebergskipet]] (karv, norskbygget ca. 820–834)
* [[Hedeby gravskipet]] (ikke bevart, dansk, ca. 825–850)
* [[Myklebustskipet]] (ikke bevart, bygget ca. 800–900)
* [[Gokstadskipet]] (karv, norskbygget ca. 895–905)
* [[Tuneskipet]] (karv, norskbygget omkr. 900) Rolvsøy
* [[Borreskipet]] (ikke bevart, bygget ca. 900)
* [[Grønhaug]]båten (delvis bevart, ca. 15 m lang, bygd 780, begravd 790–795)
* [[Storhaugfunnet|Storhaugskipet]] (delvis bevart, over 20 m langt, begravd 779)
* [[Ladbyskipet]] (langskip, bygget ca. 925)
* [[Alt-Archsum-skipet]] (knarr, bygget i 900-tallet)
* [[Hasnæs-skipet]] (dårlig bevart, danskbygget ca. 990)
* [[Hedeby 1]] (langskip, det lengste fram til 1997, bygget ca. 985)
* [[Äskekärrskipet]] (knarr, bygget ca. 986)
* [[Klåstadskipet]] (knarr, norskbygget omkr. 990–1000)
* [[Hedeby 3]] (knarr, danskbygget i Slesvigområdet, bygget ca. 1024)
* [[Roskilde 6]] (skeide, bygget e. 1025)
* [[Skuldelev 1]] (knarr, norskbygget ca. 1030)
* [[Skuldelev 2]] (skeide, irskbygget e. 1042)
* [[Skuldelev 3]] (børing/byrding, danskbygget, ca. 1040)
* [[Skuldelev 5]] (snekke, danskbygget ca. 1040)
* [[Skuldelev 6]] (ombygget trebøring?, norskbygget e. 1060)
* [[Roskilde 3]] (knarr, bygget 1060–1080)
* [[Gislingebåten]] (seksæring, bygget omkr. 1130)
* [[Gjellestadskipet]] (rester av skip oppdaget med georadar ved Jellhaug i 2018)
* [[Edøyskipet]] (rester av skip oppdaget med georadar på [[Edøya]] i 2019)

=== Sagaskip ===
Nedenfor er et lite utvalg av skipene som er nevnt i sagalitteraturen.

* [[Ormen skramme]] eller [[Ormen korte]] ([[Raud den rame]], bygget ca. 990)
* [[Ormen Lange (båt)|Ormen lange]] ([[Olav Tryggvason]], bygget ca. 996)
* [[Visund]] ([[Hellig Olav]], bygget i 1020-årene)
* [[Ormen]] ([[Harald Hardråde]], bygget ca. 1060)

==== Suder ====
Såkalte ''[[sud]]er'' dukker opp i sagalitteraturen på 1100-tallet (gjennom [[Håkon Herdebreis saga]]), men det er usikkerhet omkring hva uttrykket «sud» egentlig refererer til. Noen har antydet at det har med hvordan de utvendige bordgangene ble festet til hverandre å gjøre. Generelt kan man si at dette var store skip. Den minste suden sagaene nevner var 20-sessa [[«Erkesuden»]], som [[erkebiskop]]en (trolig [[Øystein Erlendsson]]) ga til [[Nikolas Kuvung]] av [[Giskeætten]]. Det synes klart at det ikke er snakk om en egen båtklasse, men det er uvisst om disse sudene bare var [[busse]]r eller også kunne være langskip som [[snekke]]r og [[skeide (båt)|skeider]]. Om det refererer til bordgangene er trolig det siste aktuelt.

Den første suden som nevnes er [[«Bøkesuden»]], som kong [[Øystein Magnusson]] skal ha latt bygge helt i begynnelsen på [[1120-årene]]. Da han døde i [[1123]] ble denne overtatt av hans etterfølger, kong [[Inge Krokrygg]]. Siden skal skipet også ha havnet i [[Erling Skakke]]s eie.

* [[«Bøkesuden»]] ([[Øystein Magnusson]], bygget like før 1123)
* [[«Olavssuden»]] ([[Magnus Erlingsson]], bygget omkring 1170–1175)
* [[«Erkesuden»]] ([[Nikolas Kuvung]], trolig bygget før 1175)
* [[«Mariasuden»]] ([[Sverre Sigurdsson]], bygget vinteren 1182–1183)
* [[«Gorsuden»]] ([[Hide Unasson|Hide]], usikkert når ble bygget, trolig omkring 1190)
* [[«Raudsuden»]] ([[Nikolas Arnesson|Biskop Nikolas]], trolig bygget i 1190-årene)
* [[«Olavssuden II»]] ([[Håkon Håkonsson]], bygget i 1234)
* [[«Mariasuden II»]] (Håkon Håkonsson, trolig byget før 1250)
* [[«Korssuden»]] (Håkon Håkonsson, bygget 1252–1253)
* [[«Kristsuden»]] (Håkon Håkonsson, trolig bygget omkring 1260)

== Båttyper og benevnelser ==
* [[Busse]]: Langskip med stor lasteevne og et stort mannskap.
* [[Byrding]]: Et lasteskip som ligner knarren, men gjerne er mindre, buttere og har høyere fribord.
* [[Drageskip]]: Store langskip utstyrt med utskårne dyrehoder i framstavnen som skulle markere konge- eller høvdingstatus.
* [[Karv]]: Et hurtig skip brukt primært for personell- og varetransport i kystnære farvann. 
* [[Knarr]]: Et lasteskip med bredere, dypere og kortere skrog enn langskip. Lett manøvrerbart, tok mye last og trengte lite mannskap.
* [[Langskip]]: Samlebegrep på skip som i hovedsak er rodd og har smal grunn kjøl. Langskip har vært benyttet av flere ulike folkeslag.
* [[Sesse]]: Ikke en båttype, men en benevelse som angir antallet seter eller benker ombord i en rodd båt. 
* [[Skeide (båt)|Skeid]]: Store langskip på 20–35 rom, trolig med lavere fribord enn bussene.
* [[Snekke]]: Kan ha vært en fellesbetegnelse på ulike typer skip i de nordeuropeiske farvannene omkring Skandinavia.
* [[Sud]]: En benevnelse som dukker opp i navnet til noen store langskip på 1100-tallet.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bugge (1981)">Gunnar Bugge. 1981. «Stavkirkene i Norge», s.9. ISBN 9788209018903</ref>

<ref name="Heide (2014)">{{Kilde www |url=http://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Heide%20early%20Viking%20ships.pdf |tittel=Eldar Heide (2014). The early Viking Ship types (''Sjøfartshistorisk årbok'' 2012. 81-153.) |besøksdato=2015-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151123204940/http://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Heide%20early%20Viking%20ships.pdf |arkivdato=2015-11-23 |url-status=død }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter= A.W Brøgger og Håkon Shetelig
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1950
| artikkel=
| tittel= Vikingeskipene: deres forgjengere og etterfølgere
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo 
| forlag= Dreyer
| side=
| isbn=
| id=
| kommentar= på engelsk 1971
| url=
}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Marstrander, Sverre | utgivelsesår = 1986 | tittel = De skjulte skipene: Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet | isbn = 8205165025 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092406013  }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.khm.uio.no/vikingskipshuset/ Vikingskipshuset i Oslo]
* [https://web.archive.org/web/20131220195102/https://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Vestfoldhistorie-artikkel/Vikinghistorie/Klastadskipet/ Kulturarv i Vestfold fylkeskommune om vikingskip]
* [https://web.archive.org/web/20041211030348/http://home.online.no/~joeolavl/viking/index.htm Vikingskip og norske trebåter (også på engelsk), har bibliografi]
* [http://www.arild-hauge.com/skip.htm Historikk med referanser]
* [https://web.archive.org/web/20100902224045/http://osebergvikingskip.no/index.php Stiftelsen Nytt Osebergskip]
* [https://www.youtube.com/watch?v=Fi1ECqaWd9E Video: Stagvending med vikingskip, Saga Oseberg]
* [https://www.youtube.com/watch?v=DKBVWgwhZsg Video: Kuvending (jibb) med vikingskip, Saga Oseberg]
* [https://www.youtube.com/watch?v=kZOOa4TwRZ4 Video: Bidevindsseiling med vikingskip, Saga Oseberg]
* [http://www.norgeshistorie.no/merovingertid/kommunikasjon-og-kunnskap/0708-utviklinga-av-det-havgaande-seglskipet.html ''Utviklinga av det havgåande seglskipet''], artikkel om vikingskipets historie hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingskip| ]]
[[Kategori:Båttyper]]
[[Kategori:Arkeologiske funntyper]]



[[fi:Pitkävene]]