Redigerer Viking

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Wikinger.jpg|mini|«Danske vikinger invaderer [[England]]», framstilt i miniatyrmaleri fra ''Miscellany on the life of [[St. Edmund]]'' (engelsk helgenkonge, ca. 840–870) fra 1100-tallet.]]
[[File:CfL02219 013 museum no. C10384 Utgravning av Gokstadskipet (Gokstad ship excavation 1880. Kulturhistorisk museum UiO Oslo, Norway. License CC BY-SA 4.0).jpg|mini|Fra utgravinga av [[Gokstadskipet]] i [[Vestfold]] [[1880]].{{byline|[[Kulturhistorisk museum i Oslo]]}}]]
[[Fil:Viking-chariot.JPG|mini|Stasvogn fra [[Osebergfunnet]] i [[Vestfold]].]]
[[Fil:Sagaspill2005 - 170.jpg|mini|[[Steigen Sagaspill]] i [[Steigen]] kommune i [[Nordland]] bygger på et gammelt sagn fra vikingtiden.]]
'''Vikingene''' {{Wt|viking}}, av [[norrønt språk|norrønt]] ''víkingr'', var sjøfarere fra området som i dag kalles [[Skandinavia]]. I den sene [[jernalderen]] deltok vikingene i [[landnåm]], plyndring, militære ekspedisjoner og handelsvirksomhet<ref name=":6">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Historiens folk og riker | isbn = 8257407224 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102048068 | side = }}</ref> langs kyster og elver vestover, sørover og østover i [[Europa]]<ref name=":7">{{Kilde bok | forfatter = Steinsland, Gro (1945-) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Menneske og makter i vikingenes verden | isbn = 8252525350 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforlaget/Bokklubben kunnskap og kultur | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005059 | side = }}</ref> fra omkring år [[800]] og frem til slutten av [[11. århundre|1000-tallet]].

I samtiden var ordet ''viking'' reservert for personer som dro på oversjøisk hærferd. I nasjonalromantikken ble betydningen av ordet utvidet til å omhandle nærmest alle skandinaver som levde i perioden som ble døpt «vikingtiden» på 1800-tallet. På grunn av behovet i de skandinaviske landene for et nasjonalt symbol å føle [[identitet|identifikasjon]] og stolthet over, ble vikingene gjort til gjenstand for beundring, særlig fra 1840-tallet til 1940-tallet. Selv om datidens [[nasjonalisme|nasjonalistisk]] pregede fremstilling av vikingene er kraftig nedtonet i etterkrigstiden, er vikingene fortsatt et av de mest kjente etniske symboler i de nordiske land. Dessuten er de det mest kjente symbol for Norden i verden utenfor Skandinavia. Vikingtiden fant sted i [[jernalderen i Norge#Periodeinndeling|yngre jernalder]].

== Etymologi ==
På norrønt var ordet for personen ''víkingr'' (hankjønn), gammelfrisisk ''wīking/wītsing'' og [[gammelengelsk]] ''wīċing''<ref name=":1" />, mens det abstrakte ''víking'' var et hunkjønnsord som betegnet en handling (hærferd til sjøs). Betydningen av ordet «viking» er uviss og har vært diskutert siden 1700-tallet.<ref name="Gunnes">{{ Kilde bok | forfatter = Gunnes, Erik  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Rikssamling og kristning 800-1177 | isbn = 8202034221 | isbn = 8202034515 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072401021 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110506005 | side = 23}}</ref> Det er særlig tolkningen av den historiske konteksten som gjør at ordets etymologi ikke er entydig fastlagt.<ref name=":1" /><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110906056|tittel=Who were the first vikings? (Proceedings of the Tenth Viking Congress, Larkollen, Norway 1985)|etternavn=Hødnebø|fornavn=Finn|utgiver=Universitetets oldsaksamling, UiO|år=|isbn=8271810626|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=43ff|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1987}}</ref> Flere teorier er lansert for å forklare ordets opphav. En teori går ut på at uttrykket å reise ut i viking, kommer av at de seilte ut fra en ''vík'' (bukt) mens andre vil knytte det til landskapsnavnet [[Viken (historisk område)|Viken]] som var det gamle navnet på kysten ved [[Oslofjorden]].

Ifølge den danske historikeren [[Else Roesdahl]] er det et [[vestnordiske språk|vestnordisk]] ord som betyr noe i retning av «en som kjemper til sjøs», «sjørøver», «hærferd til sjøs» eller «herjing». Denne forklaringen bygger på de norrøne ordet ''víg'' som betydde kamp, strid eller drap.<ref name=":2" /> Blant andre Hødnebø har argumentert mot denne tolkningen med at en slik overgang fra ''g'' til ''k'' ikke er kjent i de nordiske språkene.<ref name=":3" /> I diktet ''[[Widsith]]'', som er den eldste kjente forekomsten av ordet, omtales å være av vikingætt, ifølge [[Harald Bjorvand|Bjorvand]] brukes ordet da om et folkeslag og ikke i den yngre gammelengelske og norrøne betydningen «en som farer til sjøs, kjemper på sjøen».<ref name=":1" /> Ifølge Hødnebø er det ikke unaturlig med at ordet har endret betydning fra å betegne et folkeslag eller person fra et område til å betegne den virksomheten disse ble assosiert med. Hødnebø viser til betydningsendringen for ord som [[vandal]], [[barbar]] og [[slave]].<ref name=":3" />

En forklaring legger til grunn at ordet viking er et lånord og skriver seg fra gammelengelsk ''wīċing'' som i sin tur kan være dannet fra verbet ''wīcian'' som betyr «å slå leir, å slå seg til midlertidig» eller ''wīc'' i betydningen «leirplass». Tre hypoteser basert på norrønt har fått lite støtte i forskningen: at hankjønnsordet ''víkingr'' skriver seg fra verbet ''vika'' i betydningen «trekke seg unna, reise»; at hokjønnsordet ''víking'' kan skrive seg fra ''vik'' og verbet ''{{nowrap|vik(j)a}}'' i betydningen «omvei»; at ordet skriver seg fra verbet ''víkja'' i betydningen «å reise, å dra» slik at hankjønnsordet ''víkingr'' betegner «en mann som reiser (utenlands)». [[Eldar Heide]] legger frem en annen forklaring som baserer seg på ''vika'' i betydningen «å avløse hverandre (ved årene)». I norrønt var ''vika sjóvar'' trolig et nautisk avstandsmål og tilsvarte avstand som ble tilbakelagt før roerne fikk avløsning. Til støtte for denne forklaringen legger Heide til grunn at ordet viking oppsto før seilet ble innført i Nord-Europa.<ref name=":4" /><ref name=":5">Heide, E. (2008). Viking, week, and Widsith. A reply to Harald Bjorvand. ''Arkiv för nordisk filologi,'' 123, 23-28.</ref> Heide argumenterer også for at ''rus'', betegnelsen på [[rusere|de skandinaviske herskerne]] i den første russiske statsdannelsen, har oppstått på lignende måte fra [[gammelsvensk]] ''rōþs'' med betydningen «å ro» eller «roing».<ref>Heide, E. (2006). Rus' eastern Viking'and the víking'rower shifting'etymology. ''Arkiv för nordisk filologi,'' 121, 75-77.</ref>

===Sammenheng med vik/bukt/fjordarm===
En teori går ut på vikingene holdt til i eller seilte ut fra viker, eller at de skjulte seg i viker og angrep handelsskip derifra.<ref name=":4">Heide, E. (2005). Víking-'rower shifting'? ''Arkiv för nordisk filologi'', 120, 41-54.</ref> Det var vanlig på den tiden at sammensatte ord med ''-vik'' (i betydning våg, bukt) fikk nominaldannelsen ''-vikingr''. [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] mente at det abstrakte ''víking'' (''vera i víkingu'') er vanskelig å forene med denne tolkningen. [[Fritz Askeberg]] mente denne tolkningen ikke er rimelig fordi vikingen like mye opererte fra øyer og elver.<ref name=":2" /> [[Eldar Heide]] påpeker at det ikke var noe særegent for vikingene å operere fra viker og bukter.<ref name=":4" /> Denne tolkningen innebærer at ordet viking må ha oppstått i det nordgermanske språkområdet fordi vik er et nordgermansk ord.<ref name=":3" />

===Person fra Viken===
Blant andre [[Finn Hødnebø]] tolket ordet som en betegnelse for folk/sjømenn fra kystdistriktene i Vík-området. Vík antas å være en svært gammel betegnelse på [[Skagerrak]] og [[Oslofjorden]] med landet innenfor (fra [[Rygjarbit]] til [[Göta älv|Göta elv]]<ref name=":3" />). Viking er i så fall ikke nødvendigvis navn på et folkeslag eller en stamme, men kan være en samlebetegnelse på folk eller sjømenn fra kysten av Oslofjorden og Skagerak. Her  er ''víkingr'' dannet på samme måte som for eksempel norrønt ''strendingr'' «strandboer».<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Bjorvand, Harald | utgivelsesår = 2000 | tittel = Våre arveord: etymologisk ordbok | isbn = 8270993190 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Instituttet for sammenlignende kulturforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600046 | side = 1051}}</ref><ref name=":2"/> Denne tolkningen har det møtt innvendinger. Folk fra området [[Viken (historisk område)|Viken]] blir i norrøne kilder alltid omtalt som ''víkverir'' eller ''víkverjar'' – aldri som ''víkingar''.<ref name=":2" /><ref>F.eks Snorre: Harald Hårfagres saga, kap. 36, 42; Olav Tryggvasons saga, kap 40, 52; Olav den helliges saga, kap. 64.</ref> [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] mente at det abstrakte ''víking'' (''vera i víkingu'') er vanskelig å forene med denne tolkningen.<ref name=":2" /> Eldar Heide påpeker at vikingene ikke var spesielt forbundet med Skagerrak-kysten. Heide skriver også at ''-ing'' i norrønt bare ble avledet av sammensatte stedsnavn, mens enkle stedsnavn som Vik fikk endelsen ''-ungr'' og ''viking'' måtte i så fall ha vært lånt fra gammel dansk.<ref name=":4" /> Samtidige franske kilder omtaler personer fra Viken som ''westfaldingi'' etter Vestfold.<ref name=":3" />

===Kilder===
[[File:Tirsted-stenen Dmr tgn sa 0165.tif|thumb|Avskrift fra 1765 av runesteinen fra [[Tirsted kirke]], oppbevart i [[Nationalmuseet]], avsluttes med ordene «þo aliR uikikaR»/«þá allir víkingar»]]
Eldste bevarte kilde til ordet «viking» er fra det [[angelsaksere|angelsaksiske]] diktet ''[[Widsith]]'' (som trolig stammer fra omkring år 700 og nedskrevet omkring 1000<ref name=":2"/>, diktet omhandler hendelser på 600-tallet eller tidligere<ref name=":4" />): «siþþan hy forwræcon wicinga cynn» («siden de jagde viking-ætt»).<ref name=":1" />  I Widsith omtales også skandinaviske folkegrupper som ''Swēon'', ''Gēatas'' ([[gøter]]), ''Dene'', ''Sūþdene'' og ''Venlas'' (folk fra [[Vendsyssel]]).<ref name=":5" />

Ordet er brukt i norske og islandske skrifter fra hele middelalderen inkludert skaldedikt. Danske runesteiner fra omkring år 1000, blant annet steinen ved [[Tirsted kirke]], bruker ordet, men er ikke kjent fra dansk og svensk skrift ellers. På svenske runesteiner antyder bruken av ordet forhold utenfor Sverige. [[Adam av Bremen]] brukte ordet i omtale av danske forhold. Frisiske lovtekster fra 1000-tallet omtaler «nordmenn» i forbindelse med «viking» i betydningen nordisk sjørøver.<ref name=":2"/> Innbyrdes angelsaksiske overfall kaltes den gang av angelsakserne for «vikingeoverfall». <!-- kilde ? Kilde Engels WP. Finnes det en ekstern referanse som er egnet?!--> Angrep fra de skandinaviske områdene omtales i de samme kildene som regel som angrep fra hedninger, daner eller nordmenn. Personene som angrep Lindisfarne i 793 ble omtalt som hedninger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Shetelig, Haakon | utgivelsesår = 1933 | tittel = Vikingeminner i Vest-Europa | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605078 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Paasche, Fredrik  | utgivelsesår = 1938 | tittel = Landet med de mørke skibene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010401037 | side = }}</ref>

===Bruk av ordet===
Iføge Hødnebø ble ordet brukt i Danmark og den vestlige del av Norden, utenfor dette området brukte datidens kilder andre betegnelser; og «viking» som betegnelse på skandinaviske sjørøvere eller handelsmenn er innført i moderne tid. For eksempel ble det latinske ''pirata'' brukt om de skandinaviske sjørøverne. Personer som reiste fra svenske områder til Øst-Europa hadde andre betegnelser som ''rus'', ''varjager'' eller ''væring''. I [[sagalitteratur]]en brukes ''viking'' også abstrakt som i uttrykket «å dra i viking» og denne bruken er ikke kjent utenfor det vestnordiske området.<ref name=":2"/> Vikinger var da personer som dro på oversjøisk hærferd. Eksempelvis blir mennene fra muslimske galeier ved Portugal kalt vikinger i ''[[Magnussønnenes saga]]''<ref>{{Kilde bok|tittel=Snorres Kongesagaer|etternavn=Sturluson|fornavn=Snorre|utgiver=Den norske Bokklubben|år=1981|isbn=82-525-0641-0|utgivelsessted=|sider=570|kapittel=}}</ref>. Beskrivelse av vikinger i ''[[Harald Hårfagres saga]]'' (kap. 22) er eksempel på bruk av ordet i Norge:
 
:«Kong Harald fikk høre at vikinger herjet over hele Vestlandet, de holdt til vest for havet om vinteren. Han hadde leidang ute hver sommer, og så vel etter på øyer og utskjær, men bare vikingene fikk øye på flåten hans, flyktet de alle sammen og de fleste rett til havs.»

Bjorvand tror at bruken av ord om sjøfarende etter hvert fikk en mer negativ betydning som betegnelse på sjøkrigere, sjørøvere og ransmenn (fra det nordiske området). Gammelfrisiske kilder beskriver vikinger som fiender som ikke nøler med å voldta, drepe og plyndre.<ref name=":1" />

Historiker John H. Lind mener at viking i middelalderen ble brukt i betydningen sjørøver eller pirat, og ikke som en generell betegnelse for skandinaver. Lind viser blant annet til at i ''Heimskringla'' roses [[Magnus Berrføtt]] for opprydning av vikinger i Norge og at [[Sigurd Jorsalfar]] erobret skip fra maurisk vikinger. Anglesaksiske kilder bruker «viking» først 100 år etter angrepet på Lindisfarne, mens den erobringen av [[Danelagen]] ble gjort av «den danske hær», ifølge Lind.<ref>Lind, John H. (2017): Populismens triumf - Vikingerne en nationalromantisk fiktion. ''Arkæologisk forum'', nr 36</ref>

Ordet var trolig i bruk i omkring 500 år i middelalderen.<ref name=":3" /> Ordet forsvant fra språket i århundrene etter sagatiden. Hos [[Ludvig Holberg]] på 1700-tallet er ordet synonymt med sjørøver. I de nærmeste år etter 1810 ble ordet igjen innført i samtidens språk, i Sverige i patriotiske dikt av [[Erik Gustaf Geijer]] og [[Esaias Tegnér]], mens det ble gjeninnført i dansk av de såkalte gullalderdikterne. I Norge noe senere.<ref>[[Yngvar Ustvedt]] «''Verre enn sitt rykte - vikingene slik ofrene så dem''» Omtale [http://www.aftenposten.no/kul_und/article868865.ece?service=print i Aftenposten 13.09.2004]</ref> I nasjonalromantikken på 1800-tallet ble ordets betydning utvidet til å omfatte hele samfunnet et årtusen tidligere. En viking ble ikke bare betegnelsen på de som dro på hærferd, men en karakteristikk av hele datidens samfunn.{{tr}} «Vikingtiden» som betegnelse for en epoke ble etablert på 1800-tallet, ifølge Jørgen Haavardsholms avhandling.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hf.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/arkiv/dok-disp/d-navn/haavardsholm.html|tittel=Jørgen Haavardsholm - disputas: Vikingtiden som 1800-tallskonstruksjon|besøksdato=2017-09-24|forfattere=|dato=5. jan. 2006|språk=no|verk=www.hf.uio.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-09-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170924184434/http://www.hf.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/arkiv/dok-disp/d-navn/haavardsholm.html|url-status=død}}</ref> I vikingtiden var det ikke nødvendigvis noe klart skille mellom handel og plyndring.<ref name=":6" /><ref name="Gunnes" /> [[Gro Steinsland]] skriver at [[Harald Hardråde]] reiste østover og kom til Bysants med 500 vikinger. Slike leiesoldater hos keiseren i [[Bysants]] blir i sagaen kalt «væringer» («varjager» i russiske kilder fra 1100-tallet).<ref name=":7" />

Andre betegnelser på innbyggerne i Skandinavia er kjent blant annet fra den beretningen [[Ottar fra Hålogaland|Ottar]] ga den engelske kong [[Alfred av England|Alfred]] ca. 880. Ottar fra Hålogaland skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk, og Ottar selv «bodde lengst nord av alle nordmenn». Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren. Ottar identifiserte samer/finner ved deres nomadiske livsform og at de til dels holdt til nord for nordmennene.<ref name="Gunnes" /><ref>Orning, Hans Jacob: En vestlandskonge? ''Klassekampen'', 18. februar 2013.</ref><ref>Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ottars verden | utgivelsessted = Tromsø Tromsø museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121805046 | side = }}</ref>

Viking har vært brukt og brukes som fornavn. I 2018 var det 17 personer i Norge med Viking som fornavn.<ref>https://www.ssb.no/navn oppslag 20. januar 2018</ref> I gards- og ættesoge for [[Evanger]] forekommer Viking som fornavn 27 ganger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schjærven, Lars | utgivelsesår = 1982 | tittel = Evangerboka: gards- og ættesoge. Bind 1. | isbn = 8271010875 | utgivelsessted = [Voss] | forlag = Voss bygdeboknemnd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070708017 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schjærven, Lars | utgivelsesår = 1984 | tittel = Evangerboka: gards- og ættesoge. Bind 2 | isbn = 8299122104 | utgivelsessted = [Voss] | forlag = Voss bygdeboknemnd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070708034 | side = }}</ref>

== Vikingtiden ==
:''For utdypende artikler, se [[Vikingtiden]] og [[Vikingtiden i Norge]]''
[[Fil:stiklestad.jpg|mini|Kunstneren [[Halfdan Egedius]]' fremstilling fra 1899 av [[Snorre Sturlason|Snorres]] versjon av kong [[Olav den hellige]]s fall ved [[Slaget ved Stiklestad|Stiklestad]] i [[1030]]]] 
Både arkeologien og historievitenskapen  '''regner vikingtiden fra ca. [[800]] – ca. 1050'''. Det er ikke noe skarpt politisk skille som markerer vikingtidens begynnelse eller slutt. Eldre, mer [[Militærhistorie|militært]] og [[politisk historie|politisk]] orientert historieskrivning tidfestet epoken til mellom angrepet på Lindisfarne og henholdsvis slagene ved [[Slaget ved Stiklestad|Stiklestad]] eller [[Slaget ved Stamford Bridge|Stamford Bridge]]. <!-- det er nettopp innen Nyere kulturhistorie at en har gått bort fra den snevre politiske kronologien--> Men slik nøyaktighet i tidfestingen regnes i dag som kunstig i en mer bred forståelse av vikingtidens samfunn.

Den eldste bevarte sikre skriftlige referanse til vikingaktivitet, er plyndringen av [[kloster]]et [[Lindisfarne]] på kysten av det nordøstlige [[England]] den [[8. juni]] [[793]], selv om lignende aktivitet trolig har foregått før dette, men uten å bli nedtegnet og bevart for ettertiden som kilder. I [[789]] nevner [[den angelsaksiske krønike]] et tokt mot Portland på sørkysten av England. De som utførte toktet skal ha vært fra [[Hordaland]], selv om kildene er noe uklare om dette.{{tr}} Et overfall utført av menn i tre skip på [[Dorchester (Dorset)]] omkring år 790 kan ha vært utført av dansker. Utenfor [[Irland]] dukket de første vikinger opp omkring år 795 og fra omkring år 820 kom angrep vikinger Irland med store organiserte flåter og ikke bare spredte strandhugg med ett eller få skip.<ref name="Gunnes" />

Vikingtiden kan sees i lys av den sosiopolitiske situasjonen Europa var i etter [[Vestromerriket|Vest-Romerrikets]] fall på 400-tallet. Det tidligere keiserdømmet var nå delt inn i mange mindre høvdingdømmer, germanske folkeslag var på vandring og det kom ofte til konflikt. På mange måter kan man si at vikingtiden var en forlengelse av den [[Folkevandringstiden|folkevandringsperioden]] man ser i Europa i århundrene før. I år [[814]] døde [[Karl den store]] og hans rike gikk i [[føydalisme|føydal oppløsning]]. Dette førte til at det ikke fantes noen samlet statsmakt på det europeiske kontinentet som kunne motsette seg vikingenes erobringsforsøk og skattlegging.{{tr}}

I løpet av andre halvdel av 1000-tallet minket vikingenes aktivitet utenfor hjemlandet og vikingtiden gikk mot slutten. [[Slaget ved Stamford Bridge]] i [[1066]] var siste skandinaviske forsøk på å gjenerobre England, og [[Magnus Berrføtt]] falt i Irland i [[1103]] som den siste av vikingkongene.{{tr}}

Blant årsakene til at vikingtiden tok slutt nevnes blant annet at det danske Nordsjøveldet gikk i oppløsning, at volden i Norge ble vendt fra ytre ekspansjon til indre borgerkrig etter 1130, videre at de europeiske landene fikk sterkere statsmakter, noe som gjorde dem til et vanskeligere bytte for ytre angrep. Et synspunkt er at slutten på vikingtiden sammenfaller med det første [[korstog]]et i 1095.{{tr}} <!-- Korstogene kan tolkes som felleseuropeiske «vikingtokt» i Midtøsten, riktignok med religiøs, i stedet for økonomisk begrunnelse.  --> <!-- dersom forannevnte kommentar ikke skal tas med i artikkelen kan den vel slettes? meco -->

== Vikingenes ferder == 
[[Fil:Faroe stamp sheet 406-408 viking voyages.jpg|mini|Færøysk frimerke minnes vikingferdene over storhavet]]
[[Fil:Territories and Voyages of the Vikings blank.png|mini|Reiseveier og år for viktige vikingferder]]
Den utstrakte reisevirksomheten er det som klarest skiller vikingenes samfunn fra de foregående og etterfølgende. Vikingenes reiser strakte seg fra [[Grønland]] i vest til [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]] i øst. Ofte foregikk erobringene etappevis, slik at vikingene slo seg ned på et sted, ble der noen år eller en generasjon før de fortsatte erobring videre.

De fleste{{hvem}} heller i dag til teorien om at vikingferdene skyldtes mangel på dyrkbar jord. Fra Norge var det særlig fra Vestlandet de dro ut på ferd. Geografien tilsier at her måtte mangelen på jord være størst. Det begynte med handelsferder til fremmede land. Senere gikk denne virksomheten over til piratferder. Det var gjerne storbønder og høvdinger – mest fra Vestlandet – som ledet disse toktene. Hjemme i Norge ville disse gjerne leve som storkarer – med overdådige gjestebud og blotgilder, hvor tallrike gjester kunne ta for seg av mat og drikke. Men ressursene ble for knappe i de overbefolkede sjøbygdene. Eget forråd strakk ikke til. Man spedde derfor på husholdningen ved å plyndre i fremmede land. De kunne ligge i viking om sommeren og leve av gårdene sine om høsten, vinteren og våren. En høvdingsønn som ikke var odelsbåren, så vikingferd som et brukbart alternativ til gårdsdrift. Herjinger i fremmede land skaffet ham rikdommer. Mange vikinger ble svært rike, og dessuten kunne de gjennom kamp mot andre vikinger eller andre land vinne stor heder hjemme i Norge. Det siste var ofte like viktig som gods og gull. For andre som la ut på det åpne havet, var landnåm den egentlige og viktigste hensikt for utferden.{{tr}}

I siste halvpart av 800-årene organiserte vikinger fra de nordiske land det historien kaller «den store hæren». Den herjet i [[Frankrike]], [[Irland (øy)|Irland]] og [[England]]. Når enorme mengder av norske, danske og svenske vikinger gjorde strandhogg, lot de det ikke bli med det. De erobret nytt land og grunnla byer. Nordiske kjøpmenn, og jordhungrige bønder fulgte i deres kjølvann.{{tr}}

Norske vikinger seilte nordover langs kysten av Norge og over [[Vesterhavet]] til [[Færøyene]], [[Skottland]] og [[Irland (øy)|Irland]]. De oppdaget og befolket Island på slutten av [[9. århundre|800-tallet]] og anla to kolonier på [[Grønland]]. Etterhvert la norske konger under seg øyene i Vesterhavet, samt deler av Skottland og Irland. Islendingen [[Leiv Eiriksson|Leiv Eriksson]] anla en bosetning nord på øya [[Newfoundland]] på den amerikanske siden av [[Atlanterhavet]] rundt år [[1000]].

I østlig retning dro vikinger (især fra [[Sverige|Svearike]]) opp langs elvene i [[Russland]], noen så langt som til [[Det kaspiske hav]]. Her ble staten [[Novgorod]] anlagt, som er en av Russlands første større statsdannelser.

Danske vikinger seilte over Nordsjøen til [[England]], og dannet et kongedømme i [[Jorvik]] ([[York]]). Fra 830-tallet ble [[Frankere|Frankerriket]] utsatt for hyppige vikingangrep. Her dro vikingene opp langs elvene inn i Frankrike og Tyskland, men de dro sjelden langt fra skipene. I det som skulle bli kjent som [[Normandie]] i Nord-Frankrike ble området kolonisert, og anerkjent som eget rike i 911 <!-- eller Ganger-Rolf vasall?--> Normandie fikk navn etter nordmennene som ble assimilert i befolkningen,<ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/rollo.html|tittel=Historien om Rollo og navnet hans - Institutt for lingvistiske og nordiske studier|besøksdato=2021-08-14|fornavn=Besøksadresse Henrik|etternavn=Wergel|fornavn2=s husNiels Henrik Abels vei 36 0313 OSLO Postadresse Postboks 1102 Blindern 0317 OSLO|etternavn2=Telefon|etternavn3=faks|språk=no|verk=www.hf.uio.no}}</ref> slik at normannerne var fransktalende da de erobret England i [[1066]].

Med koloniene i Irland, England og Frankrike som base, ble også Den iberiske halvøy og Sør-Italia utsatt for plyndringstokter.

På Den iberiske halvøy kjenner man angrep mot [[kongedømmet Asturias]]' kyster på [[9. århundre|800-tallet]], og dette kongedømmets provins [[Galicia (Spania)|Galicia]] synes å ha vært særlig utsatt. I [[968]] ble biskop Sisnando av [[Santiago de Compostela|Compostela]] drept og klosteret Curtis plyndret. Bispesetet [[Tuy]], som ble herjet av en flåte ledet av (den senere) [[Olav den hellige]], ble liggende vakant i et halvt århundre. Nordmennene tok også gisler som de ga fri mot løsepenger.{{tr}}

På halvøyas sørlige og islamske del seilte vikingene opp [[Guadalquivir]]-elven på sitt plyndringstokt i [[844]], og dette ble foranledningen til at Cordobakalifatet organiserte sin første flåtestyrke.

== Frykten for vikingene ==
Hos frankerne, Vest-Europas nye herskere, kom de oversjøiske angrepene nordfra som en meget ubehagelig overraskelse – og de frankiske kilder beskriver vikingenes aksjoner som uhyggelige. Ifølge muntlige overleveringer lød bønnen ''[[A furore Normannorum libera nos, Domine]]'', ''«Frels oss, o Gud, fra nordmennenes vrede»'' fra kirker og klostre. Mye tyder imidlertid på at dette er en myte konstruert i moderne tid.<ref>D'Haenens, A. 1967 Les Invasions Normandes en Belgique au IX Siecle. Louvain.</ref> I [[nasjonalromantikken]] ble de brutale sidene ved vikingenes fremferd feid under teppet av diktere og historikere. Den mest anerkjente norske historikeren på midten av 1800-tallet uttalte for eksempel: ''«at vikingtogene i det hele taget utførtes med en for hine tider sjelden og med hensyn til togenes øiemed merkelig ærlighet og humanitet»''.<ref>Historikeren [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]], sitert etter: [[Yngvar Ustvedt]] ''Verre enn sitt rykte – vikingene slik ofrene så dem'' s. 265</ref> 1800-tallets historikere hadde oppdaget at frankernes tidligere erobringer av skandinavenes handelspartnere i sør, frisere og saksere,  hadde foregått med massiv brutalitet. Fra et skandinavisk synspunkt var det på 1800-tallet og inn på 1900-tallet gjerne fristende å beundre vikingenes foretaksomhet og frihetstrang. I etterkant av denne romantikken – under sosial-darwinismens framvekst i Europa – ble vikingene sogar tillagt en usedvanlig fysisk og psykisk styrke. I 30-tallets politiske propaganda ble vikingenes idealer misbrukt til politisk propaganda, hvor man ønsket å framheve idealer som «ukuelig pågangsmot og vilje til seier». Samtidig framhevet man også deres faktiske begavelse for tekniske nyvinninger og sosial organisasjon. Etter siste krig har pendelen svingt til et motsatt, politisk ytterpunkt – hvor man igjen henter fram de frankiske beretninger som beskriver vikingens «blodige fremferd» og «suverene menneskeforakt».{{tr}}

Når de nordiske kildene – som [[island]]ske ættesagaer og Snorres [[Heimskringla]] – forteller om strandhogg i fremmede land, finner vi mindre om denne «hedenske råskap», selv om brutale scener ofte framstilles i forbindelse med konflikter og krig. Det kristne Europa tok naturligvis anstøt ved de overfall skandinaviske hærstyrker gjorde mot katolske utposter i nordvest, hvor kirker og klostre var en del av det tysk-romerske keiserdømmets erobringskriger mot de ennå frie, hedenske folkeslagene i nord. Da klostrene [[Lindisfarne]], [[Jarrow]] og [[Sunderland (Tyne and Wear)|Wearmouth]] på Englands østkyst ble plyndret av norske angripere, sendte Karl den stores kirkeminister [[Alcuin av Tours|Alkuin]] en rekke brev til keiserens katolske støttespillere, der han skildrer «vikingens råskap» mens han klandrer den engelske kong [[Ethelred av Wessex]] for ikke å ha avverget landstigningen og angrepet. Til Ethelred selv skriver Alcuin:{{tr}}

:''«Nå har vi og våre forfedre bodd i dette hellige land i nærmere tre hundre år, og aldri før har slik redsel vist seg i Britannia som den som nå er kommet over oss fra hedenske folk, og aldri hadde noen tenkt at et slikt overfall kunne komme over havet. Tenk St. Cuthberts kirke tilsølt med Guds presters blod, plyndret for sine prydelser. Et sted mer hellig enn noe annet i Britannia er blitt bytte for hedninger».''

På [[11. århundre|1000-tallet]] gir en annen kirkefader{{hvem?}} følgende dramatiske beskrivelse av skandinavenes militære aksjoner i England:

:''«I samme året kom hedninger fra nordlige land med hærmakt over havet som stikkende veps, og spredte seg til alle kanter som ville ulver, røvet og slo ned, ikke bare trekkdyr, sauer og okser, men endog prester og diakoner og flokker av munker og nonner. Og de kom til kirken i Lindisfarne og la alt øde med sine grusomme plyndringer, trampet på de hellige stedene med sine urene føtter, grov opp altere, og røvet alle skatter i den hellige kirke. Noen av brødrene drepte de, andre tok de med seg i lenker, og mange jaget de bort med spott og hån, og noen druknet de i sjøen.»''{{tr}}

Beskrivelsene kan ses i lys av tidens bitre fiendskap mellom det katolske keiserdømmet og de frie kongedømmene i nord. Hvor meget av dette som har rot i virkeligheten er i dag omstridt.

== Sosiale, økonomiske og teknologiske forutsetninger for vikingenes reiser ==
I de siste to århundrene har det blitt lansert en rekke teorier for å forklare vikingenes 250 år lange militære ekspansjon. 
<!-- Her kan bør vi systematisere dette avsnittet og gruppere forklaringene i hovedkategorier: 
Moralske: Vikingene var fulle av virketrang og stolthet! 1800-tall
Politiske: Høvdinger sikret sin makt med å dra i V. 
Økonomiske: Plyndring og brannskatting var stor busine$s
Demografiske: V. skyldtes overbefolkning i skandinavia (Andreas Holmsen)
Teknologiske: Skipsteknologi
Sosiologiske: Slavesamfunn/Militærisert samfunn
Militære: Hit'n'run taktikken til vikgingene var ustoppelig
Utenrikspolitiske: Indre splid i Frankerriket/England/Irland 800-1050

Ikke-forklaringer: Vikingtiden var helt normal politikk anno middelalderen! ingenting trenger å bli forklart!
Det bør også forklares at dette er teorier og ikke harde fakta. 
-->

<!-- sosiologisk forklaring--> 
Vikingtidens samfunn var et '''ættesamfunn''', noe som vil si at en persons stilling, status, rettigheter og plikter fullt og helt ble bestemt av dennes slektskap eller underordningsforhold til stormenn, altså ikke ut fra tilhørighet til en stat som i vår tid. Mangelen på statsmakt og offentlig rettsvesen førte til at  ættetilhørigheten var den eneste trygghet og sikkerhet en person kunne sikre seg. Fravær av offentlig rettsvesen samt en svært streng forståelse av personlig ''ære'', førte til ættefeider der strid var en familiesak. Opprettelsen av institusjoner som [[ting (forsamling)|tingene]], kirka og sentralstatene kan tolkes som forsøk på å legge en demper på dette ekstreme voldsnivået. Sett i lys av  en slik voldskultur var det ikke noe som helst unikt i vikingenes ekspansjonisme. Den eneste forskjellen var at skipsteknologien (se under) nå hadde nådd et slikt nivå at hærferdene lettere kunne legges oversjøisk i stedet for internt mellom de skandinaviske høvdingdømmene. Erobringstrangen skilte dem heller ikke fra datidens europeiske ridderskap.

Vikingtidens Skandinavia var også et '''slavesamfunn'''. I mangel på statistikk kan en bare anslå omfanget av slaveholdet ut fra litterære kilder og stedsnavn (f.eks ''[[Trelleborg]]'', ''Trældal'' etc). Enkelte har anslått at trellene utgjorde opptil en tredjedel av befolkningen. Hvis dette anslaget stemmer, kan en tenke seg at kontroll over trellestanden krevde store militære ressurser. Vikingferdene førte også til en kontinuerlig forsyning av nye treller til de nordiske landene. Nyere genetisk forskning har vist at en stor del av skandinavers arvemateriale kan føres tilbake til keltiske slaver. <!-- 1/3 på Island sjekk kilder--> <!--for et tiår siden var det en lengre debatt mellom Ole Jørgen Benedictow og andre historikere om trelleholdets omfang og tolkningen av dette. Denne bør siteres--> I Vest-Europa var de fleste innbyggerne ''[[serfer|livegne]]'' bønder uten tyngre våpen, mens en liten prosentandel jordeiende riddere hadde enerett til  bruk av militærmakt. Dette sto i kontrast til forholdene i Skandinavia, der slaveøkonomi og relativt stor grad av væpning i den frie delen av bondestanden førte til at selv med en liten befolkningen (<1,5 mill. i hele Skandinavia<ref>Cappelens Norgeshistorie bd.15, oversiktskapittel</ref>) kunne denne regionen i flere århundrer mønstre hærer som overgikk Vest-Europas småstater i både størrelse og slagkraft. Et anslag er at  i Skandinavia kunne kanskje 10 ganger så stor ''andel'' av den mannlige befolkningen tjenestegjøre i krig, enn hva de europeiske småstatene kunne mønstre av like godt trente soldater.

=== Jernutvinning ===
Arkeologer har påvist en sterk økning i jernutvinning ved starten av vikingtiden. Dette var en forutsetning for den militære ekspansjonen som fulgte.{{tr}} 
<!-- Noen arkeologer der ute med bokverk for tilgjengelig? -->

[[Fil:Osebergskipet2014.jpg|mini|Osebergskipet fra [[Vikingskipshuset]] i [[Oslo]]]]

=== Skipene ===
<!-- teknologisk forklaring--> 
::''Utdypende artikkel: [[Vikingskip]]''
Skipene som ble brukt i de Skandinaviske landene i vikingtiden var blant en av forutsetningene for vikingenes fremgang. Skipene kunne seile hurtig og langt: på et døgn kunne de tilbakelegge over 280&nbsp;km (150 [[nautisk mil|nautiske mil]]). Gitt lastekapasiteten kunne 200 skip føre med seg en hær på  5&nbsp;000 mann. En hær stor nok til å forsvare seg mot strandhogg rakk ofte ikke å samle seg før vikingene var vekk igjen. Vikingene var ikke avhengig av havner, de kunne tvert imot komme raskt i land med en hel hær på en bar sandstrand eller langt oppe i en elv. Skipene kunne også trekkes over land, da en snekke ikke veide mer enn at en normal hestevogn kunne bære den.

=== Vikingenes utrustning ===
[[Fil:Gjermundbu helmet - cropped.jpg|mini|Hjelmen fra Gjermundbufunnet.]]
Vikingenes utrustning kunne bestå av [[øks]], [[skjold (beskyttelse)|skjold]] og [[spyd]]. Videre kunne de ha på seg klær av [[vadmel]], [[Ull (tekstil)|ull]] og [[pels]]. Basert på arkeologisk kunnskap kan vi med sikkerhet si at kun velstående vikinger hadde [[hjelm]] og [[brynje]].

Vikingtidens sverdklinger kunne være mønstersmidde, det vil si, at [[knivblad|klingen]] var smidd delvis av jern, delvis av kullstål, som i tillegg til et vakkert mønster av lyst og mørkt metall gir sterke og seige klinger. Klinger fra [[Rhinland]]et i [[Frankere|Frankerriket]] var spesielt ettertraktet på grunn av den høye kvaliteten. Som regel sto smedens navn som varemerke på klingen. Ifølge sagaene var det flere som sverdene navn, og mente at de hadde en egen personlighet.

Konger og hærførere kan ha hatt spesielt flotte hjelmer, så det var enkelt for hirdmennene å følge dem og beskytte dem i kampen. Den eneste vikinghjelmen som er funnet er i fra en grav på [[Gjermundbofunnet|Gjermundbo]] i Haugsbygd på Ringerike. Hjelmen er sannsynligvis laget på Gotland.

== Kilder til vikingenes historie ==
I ettertid er synet på vikingtiden sterkt preget av kildesituasjonen. Det meste av skriftlige kilder som har blitt brukt som beretning om vikingtiden har enten vært gjenfortalt muntlig og blitt nedtegnet flere hundreår i ettertid, eller de er sterkt farget av å være nedtegnet av vikingenes motstandere som regnet dem som ugudelige hedninger. Kilder fra sagatradisjonen er nedtegnet i en kristen høymiddelalderstat som skilte seg sterkt fra det førkristne vikingtidssamfunnet som ble beskrevet. Imidlertid inkluderer sagaene mange [[skaldekvad|kvad]] som i motsetning til sagaene er fra vikingtidshendelsenes samtid. Historikere har derfor festet langt større lit til kvadenes enn til [[sagalitteratur|sagaenes]] sannhetsgehalt. 
 <!--
===Samtidige kilder=== -->

=== Kvad ===
Vikingene levde før skriftkulturens tid. Evnen til å deklamere dikt ble høyt verdsatt. Fordi diktene følger helt fastsatt versefot og har bokstavrim (såkalt [[allitterasjon]]), kan vi feste lit til at kvad fra vikingtiden er overlevert i nærmest uendret form til de ble nedskrevet i høymiddelalderen. 3-4 [[skaldekvad|kvad]] er bevart fra 800-tallet, et par dusin fra 900-tallet. Disse har vi bevart fordi de ble inkorporert i islandsk sagalitteratur på 1200-tallet. Som redskap til å forstå vikingenes tid regner historikere kvadene for å ha høyere [[kildeverdi]] enn sagalitteratur som er nedtegnet flere hundreår etter vikingtiden. De fleste bevarte kvad er skrevet for å bevare minnet om gjerninger som vikingene oppfattet som heroiske og for å styrke ættas anseelse for ettertiden. Å bli skildret [[skald]] (dikter) var et av datidens viktigste PR-tiltak.

=== Runesteiner ===
[[Fil:Ledbergsstenen 20041231.jpg|mini|[[Ledbergssteinen]] ved [[Linköping]], Sverige]]
Runesteinene er en viktig samtidskilde for vikingekspedisjonene, og navn på de ulike aktørene. Slike steiner finnes flere plasser i [[Norden]]. Et eksempel er Ingvarsteinene i [[Mälardalen]] i Sverige, som ble reist for å minnes den skjebnesvangre vikingferden inn i dagens Russland, tidlig på 1000-tallet. I tillegg til å være en kilde for vikingene, er disse steinene også kilder for hvordan samfunnet forøvrig var i de nordiske områdene på denne tiden.<ref>P. H. Sawyer  ''Medieval Scandinavia''</ref>

=== Ibn Fadlan ===
:''Utfyllende artikkel: [[Ibn Fadlan]]''
Ahmed Ibn Fadlan var en arabisk geograf som i 921 besøkte [[Volga-Bulgaria|volga-bulgarerne]], og som også skrev en detaljert beskrivelse av en vikingbegravelse.

=== Arkeologi ===
''Gravhauger''
Det er først og fremst utgravningene av de store [[gravhaug]]ene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som har vært avgjørende for vårt syn på vikingene og vikingtiden. 
* [[Oseberghaugen]] anlagt [[834]]
* [[Gokstadskipet|Gokstadhaugen]] anlagt [[901]]

''Boplasser''
De store utgravningene av gravhauger i Norge på 1800- og 1900-tallet ga [[arkeolog]]ene viktig informasjon om gravskikk i de øverste sosiale lag i vikingtiden. Lite var imidlertid kjent om hvordan de vanlige menneskene i denne tidsperioden levde og bodde. De første undersøkelser av boplasser var fokusert på hustufter som var synlige på markoverflaten. Disse lå som regel i utmark og var uforstyrret av moderne aktiviteter. Det var ikke før på 1970-tallet med introduksjonen av nye feltmetoder til Norge, som for eksempel [[maskinell flateavdekking]], at dette synet forandret seg og man begynte å undersøke store åkerområder.

Nå til dags{{klargjør}} er det vanlig med arkeologiske undersøkelser i dyrket mark, der husanlegg kan være bevart etter flere århundrer med moderne dyrkingsmetoder. De arkeologiske undersøkelsene har vist at de mest typiske husene fra vikingtiden er såkalte [[langhus (bygning)|langhus]], der indre rekker med takbærende stolper deler huset inn i 3-5 langsgående rom, såkalte «skip». Husenes lengde og rominndeling kan variere. Tuftene er imidlertid som regel pløyd vekk. Det største kjente langhuset lå på [[Borg i Lofoten]] og var ca. 83 m langt og inntil 9 m bredt, mens de fleste husene er rundt 20–30 m lange og 5–7 m brede. Noen av husene kan ha vært delt inn i en del for mennesker og en for dyr. Dette er basert på at inndelinger kan spores i undergrunnen og at det i noen hus bare finnes ildsteder i en av husdelene.

I tillegg til langhusene finnes også såkalte [[grophus]], hus som er bygget rundt en stor nedgravning. Disse tror man ble benyttet til håndverk. Man finner også mindre hus som kan ha hatt en lagringsfunksjon. Det er riktignok ikke funnet hele gårdstun fra vikingtid i Norge, så det er vanskelig å si hvordan disse var organisert.

Vikingene synes å ha tilpasset seg den lokale byggeskikken ettersom de flyttet til områder der det allerede bodde mennesker. På Shetland og Orknøyene, for eksempel, finnes det steinbygde hus som er datert til vikingtid mens stolpebygde hus er sjeldne. Disse steinbygde husene finner man ikke i Norge eller i resten av Skandinavia.

''Bygravninger''
Våre fremste kilder for forståelsen av vikingenes handelsruter kommer fra de omfattende utgravningene gjort i byer i Nord-Europa gjennom hele 1900-tallet, og spesielt på 1960 og 70-tallet. Det var først og fremst med disse utgravningene at oppfatningen av vikingene som hensynsløse barbarer forandret seg og man kom fram til et mer nyansert bilde. Vikingenes raid langs Europas kyster ga kortsiktig gevinst, men kunne ikke sammenlignes med hva man kunne oppnå ved å opprette handelssteder for for eksempel salg av slaver til de arabiske landene. Oppblomstringen av disse handelsstedene sørget også for en oppsving for lokale handelsmenn og håndverkere, noe som har kommet tydelig frem i de arkeologiske undersøkelsene. I byene kunne håndverkere ta med seg sine kunnskaper og spre dem gjennom handel, samtidig som de fant inspirasjon blant varene som ble handlet fra fjerne strøk.

Slike byutgravninger har vært gjennomført i [[Hedeby]], [[Birka]], ved [[Kaupangen i Skiringssal]], i  [[Novgorod]], [[Dublin]] og [[Jorvik|York/Jorvik]].

== Viktige vikingbyer, -«riker» og -slag ==
De første mindre handelsstedene i Skandinavia ble grunnlagt før 800-tallet, men med oppsvingen i handel i vikingtiden kom større handelssteder. Mange ble grunnlagt med kongelig myndighet, slik som for eksempel Hedeby og Bergen, ettersom de kongelige hadde interesse av å innbringe skatt fra handelen.

Handelen var intensiv gjennom hele vikingtiden og ved slutten av 900-tallet hadde den spredt seg fra Island til [[Det kaspiske hav]]. Handelsmennene i Skandinavia var ute etter sølv fra Østen. Dette ble byttet i varer som for eksempel pelsverk, honning, voks, våpen og slaver. Andre varer som ble importert til Skandinavia fra Østen var glassvarer, silke og metallarbeider. De fleste av disse varene ble sannsynligvis importert fra [[Østromerriket|Bysants]]. Varer fra den vestlige verden er mer hverdagslige slik som tekstiler og basalt til [[kvernstein]]er. Det ble imidlertid også importert luksusartikler som for eksempel keramikk, vin og drikkeglass.

[[Kaupang]] (norrønt for «kjøpstad», «by») er et stedsnavn som ble brukt om forskjellige handelsplasser, som [[Kaupangen i Skiringssal]], [[Kaupanger]] i [[Sogn]], [[Koppang]] i [[Østerdalen]], [[Trondheim|Kaupangen i Trøndheimen]] og [[Hamarkaupangen]]. Den eldste norske kaupangen vi kjenner til, er den i Skiringsal, som ble nevnt av [[Ottar fra Hålogaland|Ottar]].

Kaupang som navn ble brukt alene (en kaupang innenfor et større område, som [[Trondheim#Navn|Kaupangen i Trønderheimen]]) eller sammen med stedsnavn. I områdene [[Skåne]] og [[Halland]] i Sverige er det et antall av mindre handelssteder som alle har navn som ender med «-köping». Samtlige steder ligger i nærheten av kysten og en elv.

=== Birka ===
:''Utfyllende artikkel: [[Birka]]''
[[Fil:BirkaExcavation1.png|mini|Fra utgravningene på Birka]]
Birka var en svensk handelsby i vikingtiden, på lik linje med Kaupang i Norge. Birka lå på Björkön i Uppland. Byen ble opprettet på 700-tallet og hadde i sin storhetstid omkring 1000 innbyggere. Birka nevnes på 800-tallet som Birca, som anses å være en latinisering av Björkö. Birka omtales av Adam av Bremen. Hit kom den hellige Ansgar og anla den første kristne menighet på Den skandinaviske halvøy i [[829]]. Cirka syv hundre personer bodde på Birka da byen var som størst. Kjøpmenn fra nær og fjern (selv fra Den arabiske halvøy) med dyrebare handelsvarer søkte seg til byen, men de fleste utlendingene synes å ha vært [[frisere]]. Mot slutten av [[10. århundre|900-tallet]] ble Birka forlatt til fordel for [[Sigtuna]].

Birka har vært fokus for undersøkelser siden 1600-tallet. De første systematiske undersøkelsene ble imidlertid utført av arkeologen [[Hjalmar Stolpe]] mellom 1871 og 1895. De største moderne utgravningene fant sted mellom 1990 og 1995, da [[Björn Ambrosiani]] undersøkte den såkalte «[[Svarta jorden]]» hvor hovedbosetningen skal ha vært.

Hovedområdet ligger ved [[Björkö]] og dekker omtrent 7 hektar. De arkeologiske undersøkelsene her har avdekket både bosetningsspor og gravfelt. Fra disse undersøkelsene har man kommet frem til at det kan ha bodd så mange som 1&nbsp;000 mennesker i Birka da byen var på sitt største. Byen var ifølge [[Rimbert av Hamburg|Rimbert]] omkranset av et [[palisade]]verk, selv om de arkeologiske undersøkelsene ikke har funnet bevis for dette. Det er heller ikke kjent hvordan husene innenfor palisaden så ut, men det er sannsynlig at de var bygd av tre.

De arkeologiske undersøkelsene har avslørt at Birka var en svært aktiv handelsplass og at det var hjem til handelsmenn, håndverkere og bønder. Her ble det blant annet handlet i arabisk sølv, russiske perler, jern og pelsverk.

=== Kaupangen i Skiringssal ===
:''Utfyllende artikkel: [[Kaupangen i Skiringssal]]''
[[Fil:Kaupang, Vestfold site 22jun2005.jpg|mini|Kulturminner i dagen ved utgravningsplassen på Kaupang]]
[[Fil:Haithabu Haeuser WT2005.jpg|mini|Rekonstruerte hus i Hedeby i tidsriktig byggestil.]]
'''Skiringssal''' var en handelsplass, en [[kaupang]], som lå ved Kaupangkilen i [[Viksfjord]] fem kilometer østenfor [[Larvik]] sentrum. Skiringssal betraktes som Norges første by. Man refererer ofte til stedet som Kaupang. Man antar at på 800-tallet kan det ha bodd 400-600 mennesker der. Universitetet i Oslo har gjennomført store utgravninger fra 2000 til 2002.

Våre eldste kunnskaper om kaupangen i Skiringssal har vi fra en samtidig skriftlig kilde. Den skriver seg fra en nordnorsk sjøfarer og handelsmann, [[Ottar fra Hålogaland]] fra rundt 880-tallet, som fortalte om ‘nordmennenes land’ til den engelske kong Alfred den store og om reisen han hadde gjort langs norskekysten, innom Skiringssal og Hedeby, før han kom til London.

=== Hedeby ===
:''Utfyllende artikkel: [[Hedeby]]''
'''Hedeby''' var en dansk kaupang helt sør i Danmark, rett ved [[Dannevirke|Danevirke]].  Navnet betyr heden eller lyngmo. Hedeby var en viktig kontakt midt mellom Østersjøområdene i øst, de saksiske markeder i vest, de frankiske og germanske markeder i syd, og den norske kaupangen Skiringssal i nord. Kaupangens utvikling besto i dens gunstige beliggenhet; dels var den beskyttet mot overfall fra syd av Danvirke-befestningen, dels lå den ved vestenden av Østersjøen, hvor det ble lastet av til transport av varer tvers over Jylland, og dels lå den ved hærvegen hvor den nord- og sydgående trafikken langs land passerte stedet.

Den første bosetning der går tilbake til midten av [[8. århundre|700-tallet]]. I [[803]] nevnes stedet i kildene for første gang. Fra [[11. århundre|1000-tallet]] ble Hedeby beskyttet med festningsvoll. Byområdet innenfor befestningsverket dekket 24 hektar.

Munken [[Ansgar]] fikk omkring år [[848]] tillatelse til å bygge en kirke i Hedeby, og utførte her den første kristne [[misjon]] i Danmark. Muligens hadde Hedeby svensk styre en kortere tid.

De mest omfattende utgravningene i Hedeby fant sted i perioden 1930 – 1939 under ledelse av arkeologen [[Herbert Jankuhn]], men det har også vært flere undersøkelser senere. Til tross for de mange utgravningene, er fortsatt er bare rundt 5% av områdene undersøkt. Man allikevel se omrisset av en større byområde enn noen annen nordisk kaupang. Man har sporet Hedebys gater av [[treverk]], grunnplanene av bygninger som tjente til boliger, verksteder av omfattende typer håndverk og salgshus for varer. Bosetningen var godt organisert med hus på rekke, atskilt med gjerder og grøfter dekket av treverk. Også deler av bygningsverket er blitt bevart.

[[Fil:Haithabu Museum WT2005.jpg|mini|[[Vikingmuseet i Hedeby]].]]

En rekonstruksjon av et typisk Hedeby-hus er blitt reist på [[Moesgård Museum]] i Danmark. Det har også blitt funnet dype [[brønn]]er for å sikre vanntilførselen. Hedeby lå lavt i terrenget og den vannholdige jorda har bevart store mengder organisk materiale som treverk, lær og tekstiler. Alt i alt er rundt 340&nbsp;000 gjenstander funnet. Undersøkelser gjort av havnebunnen har også avdekket bryggekonstruksjoner. I tillegg er det funnet vraket av et [[langskip]] fra sen [[vikingtiden|vikingtid]] i bukta. Dette er bygget i nordisk klinktradisjon, men ble sannsynligvis satt i brann ved et angrep på Hedeby, muligens tett ved det sted hvor det ble bygget. Ved Hedeby er det også avdekket betydelige gravsteder både med og uten trekister og trekammer innenfor festningsverkene og utenfor mot sydvest. Trekammergravene var rikere utsmykket og inneholdt blant annet spyd og skjold.

=== Dublin ===
:''Utfyllende artikkel: [[Dublin]]''
Omkring [[840]] ankom [[Norge|norske]] vikinger, som anla en [[festning]] i området. Byen ble sete for et norsk kongedømme. I [[852]] tok [[Danmark|danske]] vikinger kontroll, og de etterfølgende årene var preget av kamper mellom irer og dansker/nordmenn. Kildene varierer i sin omtale av hvem det egentlig var som kontrollerte Dublin; i Norge snakker man ofte om det som et norsk vikingkongedømme, mens man i Irland og [[Storbritannia]] omtaler dem som ''Danes''. Dette fortsatte inntil [[1014]], da irene seiret i [[slaget ved Clontarf]].

I [[1169]] begynte [[England|engelskmennene]] å ta kontroll over Irland. [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke]] (kjent som ''Strongbow''), tok først [[Wexford]], [[Waterford]] og størstedelen av [[Leinster]], og deretter Dublin. [[Henrik II av England]] ankom i [[1171]], og ga Dublin sitt første bybrev.

=== Man ===
:''Utfyllende artikkel: [[Man]]''
De norske vikingene opprettet det lokale parlamentet [[Tynwald]] for over 1000 år siden. Tynwald konkurrerer  med det islandske [[Alltinget]] og det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] om å være verdens eldste parlament som har vært i kontinuerlig funksjon siden starten.

Man var norsk skattland frem til [[1266]], da øya ble gitt til [[Aleksander III av Skottland|Alexander III av Skottland]]. Etter hans død i [[1286]] tok [[Edvard I av England]] over. Øya var under engelsk herredømme frem til [[1406]].

=== Jorvik ===
:''Utfyllende artikkel: [[Jorvik]]''
Jorvik var det [[norrønt språk|norrøne]] navnet på den engelske byen [[York]]. Navnet kommer sannsynligvis fra det angliske navnet ''Eoforwic''. Jorvik var i vikingtiden hovedstaden i [[Northumbria|Nordimbraland]] (Northumberland eller Northumbria). Nordimbraland var større enn senere tiders Northumberland. [[Snorre Sturlason]] omtaler Nordimbraland som en femtedel av hele England.

Jorvik ble erobret av danske vikinger i [[866]], og ble hovedstad i et lite kongedømme. Kongedømmet hadde handelsforbindelser med store deler av verden. Omkring år [[1000]] hadde Jorvik det nest største folketallet av byene på De britiske øyer, etter [[London]]. [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]] gjorde slutt på Jorviks selvstendighet.

=== Normandie ===
[[Hertugdømmet Normandie]] ble etablert i [[911]] gjennom kong [[Karl den enfoldige]]s avståelser til [[Rollo av Normandie|Rollo]], av mange holdt for å være identisk med møringen  [[Gange-Rolv]]. Ettersom barneoppdragelse var overlatt til vikingenes (oftest) fransktalende kvinner, gikk språket raskt over til fransk. 150 år senere erobret den normanniske hertugen [[Vilhelm I av England|Guillaume]] (Vilhelm Erobreren) England i 1066.

=== Holmgard (Novgorod) ===
:''Utfyllende artikkel: [[Novgorod]]''
Olav Tryggvason tilbragte deler av sin barndom i [[Novgorod|Holmgard]], hos den hedenske [[vladimir I|fyrst Vladimir]]. Men langt viktigere er helgenkongen [[Olav den hellige|Olav Haraldssons]] opphold i denne byen. Da kong [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]] dro til Norge for å befeste sitt grep over landet, måtte Olav Haraldson flykte unna. Etter en kort tid i Sverige slo han seg ned i Holmgard i [[Gardarike]], hvor han ble vel mottatt av storfyrst [[Jaroslav I av Kiev|Jaroslav]] og hans fyrstinne Ragnhild av Sverige, som Olav i sin tid skulle hatt til ekte.

Fire vikingkonger – [[Olav Tryggvason]], [[Olav den hellige]], [[Magnus den gode]] og [[Harald Hardråde]], søkte tilflukt i Novgorod fra fiender i hjemlandet. Tidlig på 900-tallet sendte Novgorod felttog mot [[Konstantinopel]] (norrønt: «Miklagard») for å sikre handelen med Bysants. Dette resulterte i en integrering av østslaviske stammer i det russiske [[Kievriket]].

=== Konstantinopel (Miklagard) ===
:''Utfyllende artikkel: [[Væring]]''
[[Væring]]er ([[Norrønt (språk)|norrønt]] ''væringjar'', flertall av substantivet ''várar'' = løfte, ed) er en felles norrøn betegnelse på de menn som tjenestegjorde i vaktstyrken hos keiseren av [[Miklagard]] ([[Konstantinopel]]). Væringer var en form for leiesoldater på [[10. århundre|900-tallet]] og [[11. århundre|1000-tallet]].

Væringer som begrep er beslektet eller overlappende med begrepet [[varjag]]er, «de edsvorne», ([[russisk]]: Варяги, Varyagi) som var de menn som drev handel østover og sørover på de russiske elvene, eller drev plyndring som vikinger. [[Arkeologi]]ske funn på [[Gotland]] i form av utenlandske mynter tyder på et vestlig senter for denne handelen og at handelen var betydelig.

=== Stamford Bridge ===
:''Utfyllende artikler: [[Stamford Bridge (Yorkshire)|Stamford Bridge]] og [[Slaget ved Stamford Bridge]]''
Kong Harald Hardråde ledet i [[1066]] et norsk felttog mot England. [[Harald II av England|Harald Godwinson]] var nettopp blitt kronet til engelsk konge, og nordmennene ventet liten motstand. Felttoget var mislykket, og Harald falt ved Stamford Bridge den [[25. september]]. Hendelsen har liten plass i engelsk historieskriving, og kommer lett i skyggen av alt som hente senere det året. Slaget var likevel avgjørende for ettertiden, da det bidro til å svekke den angelsaksiske hæren så mye at de tapte for den normanniske hæren med [[Vilhelm I av England|Villiam Erobreren]] i [[slaget ved Hastings]] like etter.

=== Jomsborg ===
:''Utdypende artikkel: [[Jomsvikingene]].''
'''Jomsborg''' er et lite mysterium. Det er klart at det fantes en gruppe kalt ''Jomsvikingene'' på [[10. århundre|900-]] og [[11. århundre|1000-tallet]]. Ifølge ''[[Jomsvikingenes saga|Jómsvíkinga saga]]'', ''Olaf Tryggvassons saga'' i [[Heimskringla]], holdt de til i [[Jomsborg]] som lå ved kysten av dagens [[Tyskland]] eller [[Polen]]. Den eksakte beliggenheten er omdiskutert, men en mulig plassering er ved byen [[Wolin|Wollin]] i Polen.
I [[1043]] gjorde [[Magnus den gode]] slutt på jomsvikingene. Han angrep da Jomsborg, ødela befestningen og drepte de overlevende.

=== Orknøyene ===
:''Utdypende artikkel: [[Orknøyene]]''.

== Vikingenes rolle i nasjonsbygging og som kollektiv myte ==
{{refforbedreavsnitt}}
=== Vikingtiden fremheves ===
I høymiddelalderen fikk perioden status som en spesielt heroisk og minneverdig tid. Dette medførte at det islandske aristokrati på 1200-tallet la ned et stort arbeid i å nedtegne ættesagaer og litteratur. For islendingene var særlig perioden 870-930, da den til da ubebodde øya Island ble befolket særlig viktig. [[Pergament|Kalveskinnspergament]] var svært kostbart, så kun de aller mest ressurssterke stormennene hadde råd til å nedskrive hendelsene i århundrene forut. Imidlertid opererte en ikke med noe begrep om en «vikingtid», men derimot med et skille mellom hedensk tid (<1000/1030) og kristen tid (etter kristningen).

=== Oppfattelsen av vikingene i tidlig nytid ===
På 1600-tallet ble Snorres kongsagaer oversatt til dansk og ble dermed tilgjengeliggjort. Dette ble hovedkilden til de første Norgeshistoriene som kom ut i opplysningstiden. Personer som islendingen [[Árni Magnússon]] (1663–1730) la ned et stort arbeid i å ta vare på og kopiere middelalderhåndskrifter som kunne kaste lys over vikingtidens historie.

=== Vikingsvermeri i nasjonalromantikken ===
[[Fil:Stamford by Peter Nicolai Arbo.jpg|mini|''Slaget ved Stamford'' av nasjonalromantikeren [[Peter Nicolai Arbo]]]]
I de første generasjonene etter 1814, ble Norges «egentlige historie» regnet som Vikingtiden og høymiddelalderen. Siden historie var definert som statshistorie og ble skrevet fra et slags «konge(ørn)perspektiv» innebar kongefellesskapet i [[Oldenborg monarkiet|Oldenborgstaten]] i datidens snevre historieoppfatning at Norge ikke hadde noen historie etter middelalderen. For en nylig selvstendig nasjon som Norge var det da sett på som viktig å knytte sin historie bakover til en antatt gloriøs fortid. Vikingtiden passet da perfekt inn i tidens nasjonalisme for å skape et bilde av en fortid som kunne tjene som nasjonal identitet og legitimering av kulturens egenart. 
<!--Historikere som [[Rudolf Keyser]] og [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] la ned et utrettelig arbeid for å samle inn alle bevarte kilder fra vikingtiden og middelalderen, og sette disse i system.-->Norrønfilologien ble også utviklet i denne perioden, og tekstkritikken ble benyttet til å skape autentiske utgaver av kildene.

=== Vikingskipsutgravingene, den nye Snorre-utgaven og 1905 ===
[[Fil:Norsk Nasjonalisme Vikingdyrking 1905.jpg|mini|Vikingene var hovedingrediens i [[nasjonalisme]]n som nådde et foreløpig høydepunkt omkring 1905. Her ser vi en [[allegori]]sk «''Mor Norge''» fremstilt som viking-[[valkyrje|valkyrie]] med [[Den norske løve]] og inskripsjon i [[dragestil]] på et tidstypisk [[postkort]].]]
To begivenheter kom til å skape en voldsom og vedvarende begeistring for vikingtiden ved århundreskiftet i 1900. Oseberg- og Gokstadskipene ble utgravet og [[Heimskringla|Snorres kongesagaer]] utkom i ny, statssubsidiert billigbokutgave med Norges fremste kunstnere som illustratører. Boken ble solgt i rekordopplag og ble folkelesning. Boken var med på å forme den nasjonale identiteten som ingen andre litterære verk. Før historikerne hadde utviklet [[sagakritikk]]en, ble Snorres livaktige fortellinger fra vikingtiden trodd bokstavelig. Etter at skolereformen på 1860-tallet hadde innført ikke-religiøse fag som historie og geografi, ble undervisning om vikingtidens konger viet stor plass.

Historikeren og venstreideologen [[Ernst Sars]] formidlet historien om at vikingtiden og høymiddelalderen kultur levde videre, og at det var bøndene som var bærere av denne kontinuiteten. Norge bestod i størst grad av selveiende bønder, med en kultur som strekker seg helt tilbake til vikingtiden. Eksempler på dette er videreføring av treskjæring på stavkirker og trebåtbygging som er nærmest identisk med vikingenes båter. De latinskoleutdannede embetsmennene fikk  sin [[kulturelle kapital]] devaluert. Deres idealisering av [[Romerriket]] ble utfordret av en venstre- og nynorskbevegelse som dyrket vikingene og satte [[Snorre Sturlason|Snorre]] høyere enn [[Marcus Tullius Cicero|Cicero]].{{tvilsomt}}

=== Første halvdel av 1900-tallet: Kamp om eiendomsretten til vikingtiden ===
[[Fil:Nasjonal Samling insignia.svg|thumb|«Solkorset» var et meget brukt symbol under [[Nasjonal Samling]]s regjeringstid i Norge, og skulle minne om landets forankring i oldnorske tradisjoner.]]
I mellomkrigstiden var norsk identitet i svært stor grad tuftet på vikingmyter. Mange samtidsfenomen ble forklart med at dette var kulturkarakteristika og nedarvede tradisjoner fra vikingtiden. De norske utvandrerne til USA bar med seg denne kulturelle bagasjen, noe som den dag i dag gir seg utslag i vikingdyrkning som av mange oppfattes som ekstrem [[kitsch|kitch]]. [[Ishavsimperialisme]]n og den norske [[Eirik Raudes Land|okkupasjonen av Grønland]] i 1931–33 ble legitimert med at det var i samsvar med at «vikingene kom først». Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev flere verk om tidlig Norgeshistorie. Heroisering av vikingtiden ble derfor i mellomkrigstiden et felles tankegods for de fleste politiske grupper.

Mest hengivent i dyrkingen av vikingtradisjonene var imidlertid partiet [[Nasjonal Samling]] som ble stiftet i 1933. Nazistene tok i bruk en rekke vikinginspirerte ikoner, som for eksempel runene i [[Schutzstaffel|SS]]-symbolet.

[[Nasjonalsosialisme|Nazistene]] tok i bruk en rekke vikinginspirerte ikoner, som for eksempel [[Siegrune|runene]] i [[Schutzstaffel|SS]]-symbolet og [[Solkorset#Nasjonal Samling|solkorset]] i «nasjonale farver» som symbol på en påstått historisk identitet.

=== Vikingene som etnisitetsmarkør i etterkrigstidens Skandinavia ===
Volds- og herjingsekspedisjonene et tusenår tidligere i de landene som hadde vært Norges allierte under [[andre verdenskrig]] passet plutselig dårlig i Norges nye image utad. Dessuten hadde nazistenes bruk av vikingtidssymboler og retorikk diskreditert bruken av denne tiden. Heroiseringen av vikingtiden i skolelærebøker ble derfor gradvis nedtrappet i løpet av etterkrigstiden. Men over hundre års nasjonalistisk vikingretorikk har satt så dype spor at vikingtidsmyter fortsatt preger den kollektive identitet i de skandinaviske land.

=== Nyere [[historiografi]] om vikingtidens samfunn ===

Siste tiår har forskningen på vikingsamfunnet dreid i etnografisk/sosialantropologisk retning. Arkeologen Jøren Haavardsholm har analysert bruken av vikingsymbolikk og hevdet at dagens forståelse av vikingtiden er en 1800-tallskonstruksjon.<ref>[http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/4045493.html Nrk.no Jernalderhistorie eller nasjonalsymbol?] {{Wayback|url=http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/4045493.html |date=20050225130130 }}</ref> Middelalderhistorikeren [[Sverre Bagge]] er en av mange som har tolket sagalitteraturen fra vikingtiden som en antropologisk kilde til datidens samfunnsforhold, og i stedet for kun å benytte sagaene som beretning om hvilke politiske begivenheter som faktisk fant sted.<ref>[[Sverre Bagge]] ''Mennesket i middelalderens Norge: tanker, tro og holdninger 1000-1300'' 1.utg 1998, 2 utg 2005 ISBN 82-03-23282-5</ref><ref>[[Sverre Bagge]] ''Society and politics in Snorri Sturluson's Heimskringla'' 1991 ISBN 0-520-06887-4</ref>

===Genetiske studier===
I 2020 ble det offentliggjort resultater fra undersøkelse av [[DNA]] fra over 400 skjeletter i vikinggraver. Disse vikingene hadde gener med opphav både i Sør-Europa og Asia, og at dette tyder på at det i vikingtiden foregikk innvandring til Skandinavia fra sør og øst. Resultatene viser innvandring fra Danmark til England, fra Norge til Irland, Island og Grønland, og innvandring fra Sverige til de baltiske landene. Resultatene tyder på at noen vikinger var blonde og andre hadde mørkt eller brunt hår.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/stor-dna-studie-av-vikinger_-genetikken-overrasker-forskere-1.15159775|tittel=Stor DNA-studie av vikinger: Genetikken overrasker forskere|besøksdato=2020-09-24|dato=2020-09-16|fornavn=Julie Haugen|etternavn=Egge|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population genomics of the Viking world|publikasjon=Nature|doi=10.1038/s41586-020-2688-8|url=https://www.nature.com/articles/s41586-020-2688-8|dato=2020|forfattere=|fornavn=Ashot|etternavn=Margaryan|etternavn2=Lawson|fornavn2=Daniel J.|etternavn3=Sikora|fornavn3=Martin|etternavn4=Racimo|fornavn4=Fernando|etternavn5=Rasmussen|fornavn5=Simon|etternavn6=Moltke|fornavn6=Ida|etternavn7=Cassidy|fornavn7=Lara M.|etternavn8=Jørsboe|fornavn8=Emil|etternavn9=Ingason|fornavn9=Andrés|via=|serie=7825|språk=en|bind=585|hefte=|sider=390–396|issn=1476-4687|besøksdato=2020-09-24|sitat=}}</ref>

== Myter ==

=== Ættesamfunnet ===
Det var tidligere antatt at [[ættesamfunn]]et og blodsbånd var blant de avgjørende faktorene som holdt samfunnet sammen, men i dag synes det som om det var høvdingsamfunn og offentlige «kontraktsvennskap» som var det viktigste. Slike vennskapsforhold og allianser ble etablert ved hjelp av gaver og generøsitet, og rikdom, makt, innflytelse og antall allierte var derfor uunngåelig knyttet sammen.<ref>[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/sigurdsson.html Vennskap viktigere enn slektskap i norrøn tid ] {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/sigurdsson.html |date=20130608110943 }}</ref> En av konsekvensene av denne praksisen med å skaffe seg forbundsfeller gjennom gaver var at høvdingene hele tiden måtte gripe enhver anledning til å tilegne seg inntekt og rikdom der dette var mulig.

=== Horn på hjelmen ===
Det er en utbredt myte at vikingene bar hjelmer med horn. Bortsett fra to-tre tilfeller av rituelle hjelmer som hadde utstående horn, eller slanger, har ingen illustrasjoner eller utgravinger av vikinghjelmer antydet at de hadde horn. I virkeligheten ville slike hjelmer ha gjort nærkamp vanskeligere. Den generelle misoppfatningen om at vikinger hadde hjelmer med horn stammer antageligvis fra det gøtiske forbundet i [[Sverige]], som ble grunnlagt i [[1811]] i den hensikt å promotere [[norrøn mytologi]] som en religion av høy kunstnerisk anseelse. Moderne billedlige kilder stammer fra det tyske operaliv på 1900-tallet, der vikinger i blant annet Wagners opera [[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]] bar hjelmer med horn for å virke mer fryktinngytende. Myten har trolig blitt forsterket gjennom [[nasjonalisme]]n, og gjennom at vikingtiden har blitt blandet sammen med [[den nordiske bronsealderen]], som var 2000 år tidligere. 

Det finnes avbildninger av mennesker med hjelmer med horn,både fra [[helleristning]]er og arkeologiske funn, blant annet den danske [[Gundestrupkjelen]] fra år 100 f.Kr. Det finnes også hjelmer med horn i fra sørligere deler av Europa. Disse er imidlertid ikke fra vikingtiden men fra førromersk jernalder, flere hundreår tidligere, og de har antageligvis har blitt brukt i seremonier.<ref>{{Kilde www |url=http://www.straightdope.com/mailbag/mhornedhelmet.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-05-30 |arkiv-dato=2004-12-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041211224330/http://www.straightdope.com/mailbag/mhornedhelmet.html |url-status=død }}</ref>

. 

==Vikinger i populærkulturen==
=== Tegneserier ===
* ''[[Hårek den hardbalne|Hårek]]'' er en viking skapt av [[Dik Browne]]
* ''[[Thorgal]]'' ble skapt av [[Jean Van Hamme]] og [[Grzegorz Rosinski]]
* ''[[Asterix]]'', skapt av [[René Goscinny]], støter av og til på vikinger når han er ute på havet, til tross for at Asterix lever 50 år f.Kr. og vikingene levde nesten 1000 år senere.
* ''[[Valhall (tegneserie)|Valhall]]'' er en tegneserie om gudesagnene i [[norrøn mytologi]] skapt av [[Peter Madsen (tegner)|Peter Madsen]].
* ''[[Thor (tegneseriefigur)|Thor]]'' er en tegneserie laget av [[Marvel Comics|Marvel]].

=== Skjønnlitteratur ===
* Den svenske forfatteren [[Frans G. Bengtsson]] skrev den humoristiske røverhistorien «Røde Orm» i to bind. Svensk tittel ''Röde Orm, sjöfarare i västerled : en berättelse från okristen tid''. Første del: Om hvorledes Orm ble keivhendt. Andre del, ''Hemma och i österled''. Bøkene er oversatt til norsk, og filmen ''[[Langskipene (film)|Langskipene]]'' er basert på boken.
* [[Vera Henriksen]]
* [[Henrik Ibsen]]s sagadrama
* [[Torill Thorstad Hauger]] sine barne-/ungdomsbøker.

=== TV-serier ===
* ''[[Vikings (TV-serie)|Vikings]]'' er en TV-serie inspirert av semi-historiske legendariske hendelser og sagnene om figuren [[Ragnar Lodbrok]]. Serien er skapt av regissøren [[Michael Hirst]].

=== Filmer ===
* ''[[Vikingene (film)|Vikingene]]'' (1958)
* ''[[Langskipene (film)|Langskipene]]'' (1963)
* ''[[Alfred den store (film)|Alfred den store]] (1969)
* ''[[Øya ved verdens ende]]'' (1974)
* ''[[Den fredlause]]'' (Útlaginn; 1981)
* ''[[Ravnen flyr|Hrafninn flýgur]]'' (1984) – Islandsk spaghetti-viking-film akkurat like ekstremt voldelig som sagaen som den er en filmatisering av. 
* ''[[Ronja Røverdatter (film)|Ronja Røverdatter]]'' (1984) – Barnefilm basert på [[Astrid Lindgren]]s [[Ronja Røverdatter]], med handling lagt til en mytisk vikinginspirert fortid. 
* ''[[Sigurd Drakedreper]]'' (1989) – Pasifistisk barnevikingfilm basert på Torill Thorstad Haugers bok med samme navn.
* ''[[Valhalla (tegnefilm)|Valhalla]]'', dansk tegnefilm (1986)
* ''[[Soga om Eirik Viking (film)|Soga om Eirik Viking]]'' (1989) – Terry Jones sin mytespredende/myteparodierende anakronistiske vikingkomedie
* ''[[Den hvite viking]]'' (1991) – Heroiserende islandsk vikingfilm (med [[Maria Bonnevie]]) der [[Olav Tryggvason]]s kristning av Island i 999/1000 skildres som et hyklerisk kolonialistisk kupp. 
* ''[[Den 13. krigeren]]'' (1999) – En araber må hjelpe 12 vikinger med å bekjempe en farlig trussel i nord. Basert på en bok av [[Michael Crichton]]
<!--  
disse høres ut som filmer om Folkevandringstiden, ikke vikingtiden!!
* [[Beowulf & Grendel]] (2005) 
* [[Beowulf]]  
* Ring of the Nibelungs (2004) 
Sjekk opp, kan jo hende de blander sammen forsk.epoker som Astrix gjør:-) 
-->
* ''[[Pathfinder (film)|Pathfinder]]'' (2006)
* ''[[Outlander (film)|Outlander]]'' (2008)
* ''[[Valhalla Rising (film)|Valhalla Rising]]'' (2010)
* ''[[Thor (film)|Thor]]'' (2011)
* ''[[Northmen: A Viking Saga]]'' (2014)

=== Videospill ===
* ''[[Age of Empires II: The Age of Kings]]''
* ''[[Age of Empires II: The Conquerors]]''
* ''[[Age of Mythology]]'' og ''Age of Mythology: The Titans''
* ''[[Rise of Nations]]''
* ''[[Saga: Rage of the Vikings]]''
* ''[[Hnefatafl (videospill)|Hnefatafl]]''
* ''[[Star Vikings Forever]]''
* ''[[Landnama]]''
* ''[[Land of the Vikings]]''
* ''[[Jotun (videospill)|Jotun]]''
* ''[[Völgarr the Viking]]''
* ''[[War of the Vikings]]''
* ''[[Civilization IV: Warlords]]''
* ''[[Northgard]]''
* ''[[The Lost Vikings]]''
* ''[[Rune (videospill)|Rune]]''
* ''[[Dark Age of Camelot]]''
* ''[[Viking Battle for Asgard]]''
* ''[[Too Human]]''
* ''[[Elder Scrolls V: Skyrim]]''
* ''[[Assassin’s Creed]] [[Valhall|Valhalla]]''
* ''[[Valheim_(spill)|Valheim]]''

== Kjente vikinger ==
[[Fil:Effigy of Rollo of Normandy, Notre-Dame de Rouen-8542.jpg|miniatyr|[[Gange-Rolv]]s (Rollos) grav i katedralen i [[Rouen]], Seine-Maritime]]
* [[Askold og Dir]] ([[væring]]er som okkuperte [[Kyiv]])   
* [[Egil Skallagrimson]] (populær islandsk kriger og skald, se også [[Egils saga]])   
* [[Eirik Raude]] (oppdager av [[Grønland]])   
* [[Erik Seiersæl]] (konge av Sverige, seierer ved slaget ved Fyrisvollene)   
* [[Halvdan Svarte]] (konge av Agder og Vestfold)
* [[Frøydis Eiriksdatter|Freydís Eiríksdóttir]] (datter av Eirik Raude, var med på to tokter til ''[[Vinland]]'')
* [[Gudrid Torbjørnsdatter]] (kone av Thorfinn Karlsefni/Karlsevne og islandsk oppdagelsesreisende til Vinland)
* [[Gardar Svavarsson]] (oppdager av [[Island]])
* [[Naddodd]]
* [[Floke Vilgerdsson]]  
* [[Gunnbjørn Ulvsson]]
* [[Bjarne Herjolvsson]]
* [[Torfinn Karlsevne]]
* [[Gunnar fra Lidarende|Gunnar Hámundarson]]
* [[Guthrum]] (koloniserte [[England]])
* [[Svein Tjugeskjegg]] (konge av Danmark og England)
* [[Harald Blåtann]] (konge av Danmark, forente Norge med Danmark)
* [[Harald Hardråde]] (konge av Norge)
* [[Hastein]] (også kjent som [[Jarl]]en av Hasting)
* [[Ingvar den vidfarne]]
* [[Ingolf Arnarsson]] (bosatte seg på [[Island]]) 
* [[Leiv Eiriksson]]  (Oppdager av [[Nord-Amerika]])
* [[Torfinn Karlsevne]] (koloniserte Vinland)
* [[Oleg av Novgorod]] (Oleg er slavisk for Helge, fyrste i [[Kyiv]], angrep [[Konstantinopel]]) 
* [[Olav Kvite]] (regnet som første norrøne konge av [[Dublin]])  
* [[Ragnar Lodbrok]] (overtok [[Paris]])
* [[Ivar Beinlause]] (sønn av [[Ragnar Lodbrok]] som erobret den nordengelske byen [[York]])   
* [[Sigurd Áslaugsson]]
* [[Bjørn Jernside]] (herjet i [[Italia]] og var sønn av [[Ragnar Lodbrok]]) 
* [[Gange-Rolv]] 
* [[Rurik|Rurik I]] (grunnlegger av et samfunn av ''[[Rus]]'' som ga navn til [[Russland]])   
* [[Skagul Toste]]    
* [[Styrbjørn Sterke]] (erobrer av [[Jomsborg]])

== Se også ==
* [[Vikingenes kalender]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Kjerstin Berby Johansen og Bjarne Gaut (norsk oversettelse): ''Vikingenes vide verden''. Krohn Johansen forlag 2008.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary|viking}}
* [https://web.archive.org/web/20060515082311/http://www.digitalnorseman.com/vships/shpintro.html Viking Ships] – en lenkesamling om vikingskip og gjenskapninger av disse (engelsk)
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/kommunikasjon-og-kunnskap/0808-vikingferdene.html Vikingferdene], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]] 
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/teknologi-og-okonomi/0806-rane-bytte-kjope-gi.html Rane, bytte, kjøpe, gi], artikkel om de ulike sidene ved vikingferdene hos Norgeshistorie.no
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/teknologi-og-okonomi/0805-fangst-jern-og-serieproduksjon.html Fangst, jern og serieproduksjon], artikkel om teknologi og økonomi i vikingtiden hos Norgeshistorie.no
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0818-seid-vikingenes-mektige-trolldomskunst.html Seid, vikingenes mektige trolldomskunst], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/mennesker/0819-vikingtidens-kvinner-og-menn.html Vikingtidens kvinner og menn], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* Muséer:
** [https://web.archive.org/web/20060927070604/http://www.lofotr.no/index.htm Vikingmuseet på Borg]
** [https://web.archive.org/web/20060615012738/http://www.khm.uio.no/info/vskip_huset/index.php Vikingsshipshuset på Bygdøy]
** [https://web.archive.org/web/20060620182118/http://www.ribesvikinger.dk/html/frames.html Ribes Vikinger] (dansk, engelsk, tysk)
** [https://web.archive.org/web/20060620182118/http://www.ribesvikinger.dk/html/frames.html Vikingskipsmuséet i Roskilde] (dansk)
** [https://web.archive.org/web/20050330045351/http://www.moesmus.dk/my.php?page=121&language=0 Moesgård Museum] (dansk, engelsk)

{{Portal|Historie|Norge|Island|Færøyene|Danmark|Sverige}}

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Vikingtiden| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]