Redigerer Viker

{{Infoboks geografi
| navn = <big>Viker</big>
| navn2 = Viker i Ådal
| bilde = Viker kirke, Ringerike.JPG
| bildetekst = [[Viker kirke]] i [[Vestre Ådal]]
| status = [[matrikkelgård]], [[kirkesogn]] og [[grend]]
| landskap = [[Vestre Ådal]]
| kommune = [[Ringerike]]
| fylke = [[Buskerud]]
| prestegjeld = [[Ådal prestegjeld]]
| zoom = 12
}}
'''Viker''' ([[gnr]]. 295) nord i [[Vestre Ådal]] er en gammel [[matrikkelgård]], et eget [[kirkesogn]] i [[Ådal prestegjeld]], og er ei lita [[grend]] i [[Ringerike|Ringerike kommune]].

Viker har gårdsnummer 295 i Ringerike, men i gamle [[Ådal|Ådal herredskommune]] hadde den gårdsnummer 25. Gården ligger mellom [[Elsrud]] (gnr. 294) og [[Strande]] (gnr. 296) langs [[fylkesvei 2872]], på en [[odde]] mellom [[Vikerfjell]] og [[Sperillen]]. Rett nord for odden danner Sperillen ei vik, som trolig er opphav til navnet Viker (av [[norrønt språk|norr.]] ''Vikr'' i betydningen ''[[vik (landform)|vik]]''). Det er også tilkomst til Viker via avkjøring fra [[Europavei 16]] ved [[Ringmoen]] i [[Øvre Ådal]], via ei ettfelts [[veibru]] i [[stål]] over [[Killingstrømmen]] i [[Ådalselva]].

== Viker sogn ==
[[Viker kirke]] har egen [[leggplass]] og var [[sognekirke]] i [[Viker sogn]] i [[Ådal prestegjeld]] inntil omorganiseringen av [[Den norske kirke]] på 2000-tallet. Nå er prestegjeldene borte og Viker kirke inngår på lik linke med [[Hval kirke]] på [[Hallingby]] og [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] på [[Nes (Ringerike)|Nes i Ådal]] i nye [[Hval, Viker og Nes menighet]].<ref name="RKF"/> 

Viker kirke dekker områdene fra lengst nord på vestsiden av Sperillen og sørover til [[Vestre Bergsund]], samt østsiden av Sperillen fra grensen mot Nes i Ådal og sørover til grensen mot [[Ytre Ådal]] ved [[Østre Bergsund]]. Kirka er ei [[tømmer]]kirke fra 1702 og ligger like vest for gårdstunet på gården Viker. Gården Viker nevnes ikke direkte i gamle kilder før i 1723, men «Viker sogn på Ringerike» nevnes i et gammelt [[diplom]] datert [[10. mars]] [[1462]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]]. V 610, 1462) og i et annet gammelt diplom datert [[21. desember]] [[1529]] (DN. VIII 639, 1529), i begge tilfeller i forbindelse med eierrettigheter knyttet til nabogården Strande. Man vet altså at det har stått ei kirke der også før 1702, siden Viker nevnes som eget kirkesogn alt i 1462. Man tenker seg at dette må ha vært ei lita [[stavkirke]].<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/>

== Kommunesenteret ==
Viker sto sentralt i [[Ådal]] i tidligere tider, og da Ådal ble egen [[herredskommune]] i [[1857]] ble Viker administrasjonssentrum for den nye kommunen, likeledes som Viker kirke ble hovedkirke i kirkesognet da Ådal prestegjeld ble opprettet samme året. Disse funksjonene ble imidlertid senere overtatt av [[Hallingby]] og [[Hval kirke]] i Ytre Ådal. Fra [[1. januar]] [[1964]] ble imidlertid herredskommunen innlemmet i den nye storkommunen Ringerike.

I gamledager var vannveiene viktige transportårer. Det var regulær [[dampskip]]trafikk mellom [[Hen (Ringerike)|Hen]] i Ytre Ådal og [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Begnadalen]]. Viker var anløpssted for dampskipstrafikken på innsjøen mellom [[13. oktober]] [[1868]] og [[1933]], da denne ferdselen ble nedlagt. I tidligere tider fantes det både [[skysstasjon]], [[gjestgiveri]], [[skole]] og [[kolonialbutikk]] der.

== Grenda ==
Viker er fortsatt den største grenda på vestsiden av Sperillen. Oppe i [[Ådalsfjellene]] ligger [[Vikerfjell naturreservat]] som omhandler hele {{formatnum:80186}}&nbsp;[[dekar|daa]]. Fjellområdene har dessuten flere store hyttefelt, både i områdene vest for [[Flaskerudsetra]] og i områdene rundt [[Ringerudsetra ]], [[Tosseviksetra]], [[Vikerkoia]] og [[Helgestusetra]]. Ved Ringerudsetra er det vinterstid også et lite skitrekk. Setra har dessuten egne selskapslokaler som leies ut gjennom hele året, med skjenkebevilling og alle rettigheter.

I dag sogner innbyggerne i grenda til [[Hallingby skole]] for grunnskole, mens elevene må til [[Hønefoss]] for [[videregående skole]].

== Kulturminner ==
* {{Kulturminne|85842|85842 Viker kirkested - Ådalen, Kirkested}}
* {{Kulturminne|33268|33268 Kråkeberget, Gravfelt med 9 rundhauger}}
* {{Kulturminne|33269|33269 Viker, Gravfelt med minst 8 rundhauger}}
* {{Kulturminne|13585|13585 Vikermarka eller Bjørkene, Gravfelt med 2 rundhauger}}
* {{Kulturminne|33270|33270 Viker, Haug/Groplokalitet - ubestemt, langaktig jordhaug}}
* {{Kulturminne|3777|3777 Sperillen, Bosetning-aktivitetsområde, steinalderboplass}}
* {{Kulturminne|23382|23382 Viker, Funnsted, øks eller hakke, av skiferlignende, gråsvart bergart}}
* {{Kulturminne|43294|43294 Viker, Funnsted, bruddstykke av helle, av lys bergart.}}
* {{Kulturminne|23384|23384 Vikermoen, Gravminne, slettet gravhaug}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)">Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664</ref>

<ref name="RKF">Ringerike kirkelige fellesråd. ''[https://www.ringerike.kirken.no/menighetene Våre menigheter]''. Den norske kirke. Besøkt 2022-08-05</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ådals geografi]]
[[Kategori:Bosetninger i Ringerike]]