Redigerer Viken (historisk område)

[[File:Viken.png|thumb|Kart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av [[Ivar Refsdal]]; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte [[Båhuslen]] (i rødt), og brukes fortsatt i denne betydningen i Sverige]]
{{koord|59|20|N|10|30|E|scale:1000000|vis=tittel}}
'''Viken''' eller '''Viki''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Fold(in)'', ''Vík(in)'') er en historisk region som siden [[middelalderen]] i hovedsak betegner det moderne [[Bohuslän]] eller deler av Bohuslän. I [[vikingtiden]] betegnet navnet mer løst områdene på begge sider av [[Oslofjorden]]. I vikingtiden strakk Viken seg fra [[Gøta elv]] i øst til [[Rygjarbit]] (trolig [[Gjernestangen]]) i vest, og bestod av fylkene [[Vestfold]], [[Vingulmork]] og [[Ranrike]]. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne [[Bohuslän]] i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532.<ref>[[Lars Roede]], «[https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Jo2a37/viken-og-innlandet-amatoermessige-logoer-og-uhistoriske-navn-lars-roede Viken og Innlandet: Amatørmessige logoer og uhistoriske navn]», ''Aftenposten'', 11. januar 2020</ref>

Viken var lenge et grenseområde mellom [[Norge]] i vest, [[Danmark]] i sør og [[Sverige]] i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært [[Olav Tryggvason]] (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong [[Valdemar Seier]], som døde i 1241. I [[borgerkrigstiden]] (1130–1240) var Viken dominert av [[baglerne]], som kjempet mot [[birkebeinerne]].

Viken hadde sine egne administrative organer; [[Borgartinget]] og [[Oslo bispedømme]]. Det var også et urbant område. Norges første by, [[Kaupangen i Skiringssal]], som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: [[Skien]], [[Tønsberg]], [[Oslo]], [[Borg (by)|Borg]] ([[Sarpsborg]]) og [[Konghelle]]. Oslo ble Norges [[hovedstad]] i [[1314]].

I moderne tid forstås navnet i Sverige som et tradisjonelt navn på [[Bohuslän]] eller deler av Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av [[Nasjonal Samling]], som betegnet Vestfold og Buskerud som [[Vest-Viken]] og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye [[Viken (fylke)|Viken fylke]] navnet, etter forbilde av det historiske området, men med andre grenser. Et forslag om å kalle [[Vestfold og Telemark]] for Vest-Viken ble avvist.

== Etymologi ==
I norrøn tid het fjorden ''Fold(in)'' («den breie» eller «den åpne»<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Oslofjorden|url=http://snl.no/Oslofjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-04-06|besøksdato=2019-07-05|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>), trolig etter den ytre delen av fjorden. Navnet var også i bruk på bygdene nær fjorden og går igjen i navn som [[Vestfold]], [[Østfold]] og [[Follo]]. Ordet ''fold'' har på moderne norsk beholdt den snevrere betydningen «land ved sjø eller elv».

Det nyere navnet stammer fra norrønt ''Vík'', som betyr ''vik'', med demonymet ''vikverja''. Navnet opptrådte også i bestemt form ''Víkin'', som har gitt opphav til den moderne norske formen ''Vika'' (endelsen ''-in'' fulgte i de lokale dialektene utviklingen ''-in'' > ''-ĩ'' > ''-a''). Formen ''Viken'' skriver seg delvis fra dansk (''Vigen'') og delvis fra dativsformen ''Viken'' (uttalt med tostavingstonelag) fra de lokale, norske dialektene.

== Viken under danekongene ==
[[File:Harald bluetooth.PNG|mini|[[Harald Blåtann]]s kongedømme inkluderte ikke bare [[Danmark]], men også Viken]]
Enkelte hevder at danske konger hadde delvis herredømme over Viken i vikingtiden. Det eneste som underbygger dette er et utsagn i de [[Frankere|frankiske]] [[Annales regni Francorum|riksannalene]], som forteller at to [[Liste over Danmarks monarker|danske konger]], [[Harald Klakk|Harald]] og Reginfred, dro til [[Vestfold]] (kalt ''Westarfoldam'' i annalene) i [[813]] for å slå ned et opprør og på den måten sikre rikets nordvest-grense. I annalene heter det at<ref>Annales Regni Francorum DCCCXIII</ref> {{sitat|''Qui tamen eo tempore domi non erant, sed ad Westarfoldam cum exercitu profecti, quae regio ultima regni eorum inter septentrionem et occidentem sita, contra aquilonem Brittaniae summitatem respicit, cuius principes ac populus eis subici recusabant.''}} Oversatt til norsk blir dette:<ref>oversatt til norsk for anledningen</ref> {{sitat| De [Harald og Reginfred] var ikke hjemme på den tiden, men de hadde satt ut med en hær til Vestfold, som ligger på ytterkanten av deres rike mellom nord og vest, nord for [[Storbritannia (øy)|Britannia]], fordi lederne for folket der nektet å underkaste seg dem.}} Dette kan antyde at det var danene som hadde en viss kontroll over Viken på begynnelsen av 800-tallet, om enn med visse problemer. Andre kilder tyder på at Halvdan Svarte (Harald Hårfages far) styrte Viken gjennom store deler av 800-tallet, spesielt de vestre delene.

En kilde fra slutten av 800-tallet er [[Ottar fra Hålogaland]], en nordnorsk [[herse]]. Han besøkte den engelske [[Alfred den store|kong Alfred]], som på denne tiden fikk oversatt [[Orosius]]' verdenshistorie til [[Gammelengelsk|(gammel)engelsk]]. Her bidro Ottar til å utvide verket ved å fortelle om [[Norden]]. I beretningen forteller Ottar at da han seilte ut fra Kaupangen i [[Skiringssal]] i Vestfold med kurs for [[Hedeby]] i [[Slesvig]], hadde han «[[Danmark]]» på babord side.<ref>Ottars beretning: s. 4</ref> Dette underbygger at de vestlige delene av Viken ikke var under dansk kontroll, noe som ellers ville vært nevnt. Vestfold, Ringerike, Hadeland og videre nordover til Opplandene, samt østover mot Romerrike, var for en stor del styrt av Halvdan Svarte i hans levetid på 800-tallet. Hans sønn Harald Hårfagre kobles i flere kilder (bl.a. Egils saga) til øst i Viken (Østfold og Bohuslän), noe som tyder på at Halvdans innflytelse også her. I praksis hele Viken-regionen pluss Opplandene.

Påstandene om dansk kontroll står i sterk motsetning til fremstillingen av [[Rikssamlingen|den norske rikssamlingen]] i [[Snorre Sturlason|Snorres]] sagasamling [[Heimskringla]], skrevet rundt 1230. Den første sagaen i verket, [[Ynglingesaga]], handler om [[Ynglingeætta]], det solide herskerdynastiet av Vestfoldkonger i Viken. Her er trusler fra danske konger totalt fraværende. Imidlertid er det trolig at danske konger lenge hevdet krav på Viken, men det er derimot lite som tyder på at de lykkes med dette på 800-tallet.<ref>Krag (1990): s. 192-193</ref>

Danekongenes ambisjoner i Viken var imidlertid ikke over på 800-tallet. En av Danmarks mest kjente middelalderkonger, [[Harald Blåtann]], ble tatt til konge i Viken i ca 970.<ref>Snorre, Olav Tryggvassons saga: 138 (kapittel 15)</ref> Sønnen hans, [[Svein Tjugeskjegg]], arvet trolig området etter faren, selv om [[Olav Tryggvason]] ser ut til å ha erobret det fra Svein på slutten av 900-tallet.<ref>Heimskringla, Olav Tryggvasons saga: 170 (kapittel 51)</ref> Svein fikk likevel Viken tilbake etter at Olav falt i [[slaget ved Svolder]] i 1000.<ref>Fagerskinna: 151 (kapittel 25), Heimskringla, Olav Tryggvassons saga: 210 (kapittel 113)</ref> <ref>Sveaas Andersen (1977): 103-106</ref>

== Norske konger får fotfeste i Viken ==
Den norske kongemakten begynte for alvor å hevde seg i Viken med [[Olav Haraldsson]] (1015–1028). Etter [[slaget ved Svolder]] var det den danske kong [[Svein Tjugeskjegg]] som hadde kontrollen over Viken. Den svenske kong [[Olof Skötkonung]] og hans svigersønn, norske [[Svein jarl]], hadde kontrollen over [[Ranrike]] (dagens [[Bohuslän]] i Sverige).<ref> Snorre, Olav Tryggvasons saga: 210 (kapittel 113)</ref> Da Olav Haraldsson kom til Viken i [[1016]], seiret han først over Svein jarl i [[slaget ved Nesjar]]. Deretter la Olav Viken under seg, før han erobret også den østlige delen – Ranrike – fra Olof.<ref>Snorre, Olav den helliges saga: 251 (kapittel 61)</ref> <ref>Sveaas Andersen (1977): 120-121</ref>

I sin sene regjeringstid fikk imidlertid Olav problemer, og den dansk-engelske kongen [[Knut den mektige]] ble norsk konge. Viken var det siste området Knut erobret. Da hadde han ifølge sagaen «vunnet Norge uten kamp» før han dro tilbake til Danmark.<ref>Snorre, Olav den helliges saga: 397 (kapittel 173)</ref> Knut satte sin sønn, [[Svein Knutsson]] (Svein Alfivasson) til å styre i Norge. Da Knut døde i [[1035]] medførte det en kraftig svekkelse av den danske kongemakten. Dette åpnet opp for norske kongers kontroll over Viken, med Olav den helliges sønn [[Magnus den gode|Magnus Olavsson]] (den gode) og Olavs halvbror [[Harald Sigurdsson]] (Hardråde). Presset på Norge lettet mens danskene var opptatt med innbyrdes kamp om tronen, men danene var tilbake igjen i 1160, da [[Valdemar den store]] kom til Tønsberg og innsatte [[Erling Skakke]], far til den senere kongen [[Magnus Erlingsson]], som sin [[jarl]] i Viken.<ref>Myhre (2015): 148</ref> Først da [[Valdemar II]] døde i [[1241]], var Norge ute av den danske maktsfæren. De norske kongene etablerte nå sin autoritet over Østlandet, en utvikling som nådde sitt høydepunkt da hovedstaden ble flyttet fra [[Bergen]] til [[Oslo]] i [[1314]].<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): (s. 13)</ref>

== Viken i borgerkrigstiden ==
[[Fil:Crosiere of arcbishop Heinrich of Finstingen.jpg|mini|[[Bispestav]] fra midt på 1200-tallet i tidstypisk dragehodeutforming. [[Bisp]] [[Nikolas Arnesson]]s parti [[baglerne]], stiftet 1196, fikk navn etter ''bagall'', det [[norrøn]]e ordet for bispestav.]]
{{se også|Borgerkrigstiden|Baglerne}}
Det har vært argumentert for at borgerkrigene hadde en geografisk bakgrunn – de ulike kongsemnene hadde støtte i ulike landsdeler. Da kampene brøt ut etter [[Sigurd Magnusson|Sigurd Magnussons]] død i [[1130]], hadde Sigurds sønn [[Magnus Blinde|Magnus]] sitt område i Trøndelag, mens Sigurds bror [[Harald Gille]] holdt til i Viken.<ref>Moseng, Opsahl, Pettersen, Sandmo: 114</ref> Da Haralds sønner ble konger, var det [[Inge Krokrygg|Inge]] som var Viken-kongen. Inge var også den første kongen som ble kongehyllet på Borgarting.<ref>Moseng, Opsahl, Pettersen, Sandmo: 116-117, Snorre, Haraldssønnenes saga: 609 (kapittel 1)</ref> Etter Inges død ble [[Erling Skakke]] leder for gruppen av Inges tidligere støttespillere, og Erling greide å få sin sønn [[Magnus Erlingsson]] kronet til konge.<ref>Moseng, Opsahl, Pettersen, Sandmo: 122</ref> Denne [[Fraksjon|fraksjonen]], det såkalte [[lendmannspartiet]], hadde fordelen av kirkens støtte. I Viken stod i [[1177]] et av de mest kjente slagene i borgerkrigstiden, [[slaget på Re]], i dagens [[Re kommune]] i Vestfold. Her vant Magnus, Erling og deres menn seier over [[birkebeinerne]].<ref>Moseng, Opsahl, Pettersen, Sandmo: 125</ref>

Etter at [[Sverre Sigurdsson]] ble birkebeinernes konge, ble det enda større motsetning mellom Viken og de øvrige landsdelene. Birkebeinernes sentrum var tradisjonelt i Trøndelag, men Sverre arbeidet for å styrke kontrollen over [[Vestlandet]]. Dermed ble Viken i enda større grad et eget område, adskilt fra resten av Norge, og sentrum for kampen mot kong Sverre. [[Nikolas Arnesson]], biskop av Oslo og halvbror av Inge Haraldsson (Krokrygg), og flere andre biskoper, dannet opprørspartiet [[baglerne]] i motstand mot Sverre. Baglerne var hovedsakelig [[vikværing]]er. Verdslig regional motstand mot birkebeinerne i Viken ble forent med kirkelig motstand mot Sverre.<ref>Moseng, Opsahl, Pettersen, Sandmo: 133-134</ref>

Baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Baglerkongene blir kun regnet som [[Tronpretendent|tronpretendenter]] i de offisielle [[Liste over Norges monarker|listene over norske konger]], men baglerkongene ble kongehyllet akkurat slik som birkebeinerkongene, og i samtiden ble trolig baglernes konger ansett for å være like så «ordentlige» konger som birkebeinernes.<ref>Moseng m.fl. (2007): s. 133-134</ref> De mest kjente baglerkongene, [[Erling Steinvegg]] og [[Filippus Simonsson]], ble begge kongehyllet på både [[Haugar (Tønsberg)|Haugating]] og [[Borgartinget|Borgarting]].<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga: kap. 9 (Erlings kongehylling) og kap. 26 (Filippus' kongehylling)</ref> Da det ble satt til [[Grid (historie)|grid]] mellom baglerne og birkebeinerne på [[Kvitsøyforliket|Kvitsøy]] i [[1208]], ble det bestemt at Filippus skulle ha styringen over Viken fra Rygjarbit til Svinesund. Birkebeinerne og deres konge [[Inge Bårdsson]] fikk Filippus til å love at han skulle gi fra seg kongsnavnet etter dette, men Filippus fortsatte å kalle seg konge helt frem til sin død.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga: kap. 35</ref> En tid etter Filippus' død i [[1217]] la baglerne offisielt ned flokken og gikk over til birkebeinerne og deres konge [[Håkon Håkonsson]].<ref>Håkon Håkonssons saga: 63-64</ref> De baglerne som ikke var fornøyde med dette, fortsatte å kjempe mot birkebeinerne under navnet [[ribbungene]], oppkalt etter flokkens leder [[Sigurd Ribbung]]. I [[1227]] døde Sigurd Ribbung, og opprøret i Viken døde etterhvert ut.

== Byer og handel ==
Det eksisterte et spenningsforhold mellom Viken og naboene i vest og sør – [[Vestlandet]] og Danmark – over flere århundrer. En av årsakene til dette kan være ønsket om kontroll med handelsveiene i [[Skandinavia]]. Vestlandskysten var den viktigste veien for handel med [[Trøndelag]], [[Hålogaland]] og [[Bjarmeland]], mens Viken var den naturlige inngangsporten til det [[Opplandene|indre Østlandet]]. I disse områdene ble det produsert varer som var verdifulle for danenes handel med [[sakserne]], [[angelsakserne]], [[friserne]] og [[frankerne]], og etterhvert også folket i [[Østersjøområdet]].<ref>Myhre: 149</ref> Viken var altså en viktig vannvei for varetilførsel, som både nordmenn og daner ønsket kontroll med.

Byen [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]] i [[Tjølling]], som trolig er identisk med Ottars «[[Skiringssal]]» og Norges eldste by, kan også ha blitt anlagt av danske konger.<ref>Myhre: 150</ref> Danske vikingtidsbyer som [[Ribe]] og [[Hedeby]] ble også anlagt i ytterkanten av det danske riket, så dette kan ha vært en del av en strategi for å få kontroll med grenseområder og å sikre seg tilgangen på viktige handelsvarer.

Fra 1100-tallet lå det fem byer i Viken: [[Skien]], [[Tønsberg]], [[Oslo]], [[Borg (by)|Borg]] ([[Sarpsborg]]) og [[Konghelle]].<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 218)</ref> Bergen og [[Nidaros]] var imidlertid landets største og viktigste byer frem til Oslo ble gjort til hovedstad i 1314 av kong [[Håkon V Magnusson|Håkon Magnusson]].

'''Skien''' kan ha vært et tettsted og handelsplass helt fra 1000-tallet, men ble ikke en virkelig by før rundt 1150. Byen har vokst frem uten kongelig grunnleggelse eller inngripen. Rundt 1200 ble Norge delt inn i sysler, og Skien ble administrativt sentrum for [[Skiensysla]], som omfattet [[Grenland]], [[Telemark]] og [[Numedal]].

'''Tønsberg''' er kjent som Norges eldste by, hovedsakelig fordi Snorre nevner byen i [[Harald Hårfagres saga]] før [[slaget i Hafrsfjord]], noe som fikk norske historikere til å sette byens grunnleggelse til år [[871]]. Lokaliteten [[Træleborg (Tønsberg)]] ved sjøveien inn mot Tønsberg antyder dansk herredømme omkring år 980. Stedsnavnet peker mot en vikingborg på stedet, en [[Trelleborg (borganlegg)]], men arkeologiske undersøkelser er ikke gjort.<ref>Einar Chr. Erlingsen: Anla Harald Blåtann en borg i Tønsberg? I Berget 2014. Historisk årbok for Tønsberg.</ref> Arkeologiske utgravninger viser imidlertid at Tønsberg ikke ble en by før rundt 1100.<ref>Per Thoresen: «Gamle Tønsberg: Middelalderbyen». {{kilde www |url=http://www-bib.hive.no./tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131020152310/http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |arkivdato=2013-10-20 }}. Besøkt 6. september 2016.</ref> Tønsberg er kjent som baglernes «hovedstad», og var en viktig by gjennom hele middelalderen. Tønsberg var viktig i forsvaret av Viken, med festningen [[Tunsberghus]], som stod der [[Slottsfjellet]] ligger i dag. Festningen ble brent av svenske styrker i [[1503]] og aldri gjenoppbygd. Tønsberg var også et [[geistlig]] sentrum med åtte kirker innenfor bygrensen, og det var her [[konkordat]]et [[Sættargjerden]] ble underskrevet i [[1277]].

'''Oslo''' ble etter tradisjonen grunnlagt av kong [[Harald Hardråde]] på midten av 1000-tallet, men arkeologiske utgravinger har vist at Oslo kan ha vært en by så langt tilbake som år 1000.<ref>{{Kilde www|tittel = Tre norske middelalderbyer i 1970-årene : fornminnevern og utgravningsresultater : Hamar, Oslo, Tønsberg - Nasjonalbiblioteket|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/3717aa34f748d9366195171357e8f61c?index=3#0|verk = |besøksdato = 2015-11-22|forfattere = Riksantikvaren}}</ref> Her ble [[Oslo bispedømme]] grunnlagt i [[1070]], og [[Hallvardskatedralen]] ble bygget rundt 1100. Oslo ble også sete for [[Oslosysla]] etter sysleinndelingen rundt 1200.

'''Borg''' ble etter tradisjonen grunnlagt av [[Olav den hellige]] i [[1016]]. Byen er også nevnt i kirkehistorien til [[Ordericus Vitalis]].<ref>Krag (2005): 290</ref> Den danske kongen [[Knut den mektige]] ble tatt til norsk konge i Borg i 1028.<ref>Snorre, Olav den helliges saga, kap. 173</ref> Den norske kongen [[Inge Krokrygg]] ble tatt til konge der i [[1136]].<ref>Snorre, Haraldssønnenes saga, kap. 1</ref>
Byen Borg var setet for det gamle [[Borgartinget]], som kan ha vært et lokalt ting for området rundt byen på [[1000-tallet]], og som ble til et lokalt ting for hele Viken på [[1100-tallet]].<ref>Norseng (2005): 32-34</ref> Borg var sete for [[Borgarsysla]].
Byen ble brent og totalskadd av svenskene i [[1567]]. Innbyggerne valgte da å flytte nærmere havet langs [[Glomma]], og dannet der en ny by som i [[1569]] fikk navnet [[Fredrikstad]].

'''Konghelle''' ble antakelig også en by rundt 1100. Byen er første gang omtalt skriftlig av [[Orderic Vitalis]] omkring 1140, da som en av seks viktige byer i Norge. Kong [[Sigurd Jorsalfare]] bosatte seg der, befestet byen med et [[kastell]] med vollgrav og oppførte [[kongsgård]] og en kirke.<ref>Snorre: Magnussønnenes saga, kap. 19, 32</ref> Forfatteren av [[Morkinskinna]] skriver at Sigurd «satte kongsstolen og hovedstaden i Konghelle».<ref>Morkinskinna (oversatt av Kåre Flokenes 2004): 264</ref> I år [[1135]] ble Konghelle angrepet og herjet av [[vendere|vendiske]] styrker som brente kastellet og kirken og plyndret byen.<ref>Snorre: Magnus Blindes og Harald Gilles saga: kap. 9-12</ref> Kong [[Håkon IV Håkonsson]] oppførte på midten av 1200-tallet en borg med ringmur på [[Ragnhildsholmen]] for å forsvare byen. I kong Håkons IVs tid ble også et [[Fransiskanerordenen|franciskanerkloster]] bygget, samtidig som det eldre [[Augustinerordenen|augustinerkloster]]et [[Kastelle kloster]] fra [[1100-tallet]] ble ombygget. Rundt 1300 anla kong [[Håkon V Magnusson]] [[Bohus fästning|Båhus festning]]. Konghelle brant ned i [[1612]] og ble senere flyttet til ''Festningsholmen'' under Båhus festning for lettere å kunne forsvares. Navnet ble etterhvert uttalt «Kongell», og etter flyttingen ble også skrivemåten «Kongelf» vanligere. Da byen ble svensk i [[1658]], ble navnet [[Kungälv]] innarbeidet.

== Kirken og kristendommen ==
[[File:Gamle Aker kirke S.jpg|mini|[[Gamle Aker kirke]] var en av [[fylkeskirke]]ne i Viken i [[middelalderen]].]]
{{utdypende|Oslo bispedømme}}
Selv om Olav Tryggvason og Olav den hellige er kjente for å ha kristnet Norge, var trolig store deler av befolkningen i Viken allerede kristne på slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet. Kirkeorganisasjonen ble etablert utover på 1000-tallet, med god hjelp fra [[Angelsaksisk|angelsaksiske]] (engelske) biskoper.<ref>Sveaas Andersen (1977): 190</ref>

På midten av 1000-tallet fikk Viken sitt eget bispedømme, [[Oslo bispedømme]]. Oslo ble trolig [[bispesete]] for Viken på grunn av [[St. Hallvard]]-helligdommen. De to andre bispedømmene i Norge var [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] og [[Selja bispedømme|Selja]] (senere [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]]).<ref>Kolsrud (1958): 176-179</ref> Den første [[Biskop|biskopen]] i Viken var den engelske [[Asgaut av Oslo|Aasgaut]], nevø av Olav den helliges misjonsbiskop [[Grimkjell]].<ref>Kolsrud (1958):176</ref>

I begynnelsen tilhørte Oslo bispedømme, og de øvrige norske og nordiske bispedømmene [[Bremen erkebispedømme]] i [[Det tysk-romerske rike]]. Etterhvert som kirken utviklet seg i de nordiske landene, spesielt i [[Danmark]], ble det naturlig å opprette et eget nordisk erkebispedømme. I [[1103]] ble det fellesnordiske [[Lund erkebispedømme|erkebispedømmet i Lund]] i [[Skåne]], som da var en del av Danmark, opprettet. De norske bispedømmene ble lagt under Lund.<ref>Kolsrud (1958): 181</ref> I 1152 eller 1153 ble det opprettet et eget norsk erkebispedømme, [[Nidaros erkebispedømme]]. Oslo bispedømme ble nå lagt under Nidaros. Dette knyttet Viken sterkere til resten av Norge.<ref>Sigurdsson (2003): 20</ref> De første [[Kloster|klostrene]] i Viken ble grunnlagt på midten av 1100-tallet, først [[Gimsøy kloster]] ved [[Skien]], [[Hovedøya kloster]] ved [[Oslo]] og [[Værne kloster]] ved [[Rygge]] og deretter i [[Kastelle kloster]] ved [[Konghelle]], [[Fransiskanerklosteret i Tønsberg|Fransiskanerklosteret]] i [[Tønsberg]].<ref>Sigurdsson (2003): 24</ref> og [[Dragsmark kloster]] ved [[Uddevalla|Oddevold]].

Viken hadde seks [[Fylkeskirke|fylkeskirker]]; to i hvert fylke. Disse kirkene var [[Sem kirke|Sem]] og [[Hedrum kirke|Hedrum]] i Vestfold, [[Gamle Aker kirke|Aker]] og [[Tune kirke|Tune]] i Vingulmark, og en kirke i Konghelle og [[Svarteborg]] i Ranrike. Kirken i Konghelle kan muligens ha vært [[Ytterby kirke]].<ref name=ÆB22>Ældre Borgartingslov (1914): 22</ref>

== Lagting og fylkesinndeling==
{{utdypende artikkel|Borgartinget|Borgartingsloven}}
[[Fil:Kunstmuseum Tønsberg Norway june 2014 bak.JPG|thumb|Da Tønsberg sjømannsskole ble bygd på [[Haugar (Tønsberg)|Haugar]]/Møllebakken i 1921, ble det reist en [[minnesmerke|minnebauta]] over haugatinget på stedet. Inskripsjonen på steinen er «Her blev haugatinget holdt i vikingetid og middelalder. Det var fylkesting for Vestfold og kongehyldningsting.» Bygningen huser siden 1995 [[Haugar Vestfold Kunstmuseum]]]]
Det gamle Viken utgjorde [[ting (forsamling)|ting]]kretsen for [[Borgartinget]], som ble holdt i Borg ([[Sarpsborg]]). Borgartinget nevnes første gang i sagaene da [[Inge Krokrygg|Inge Haraldsson]] ble tatt til konge i [[1136]].<ref> Snorre, Haraldssønnenes saga: 609 (kapittel 1). «Da de kom til Viken, ble det stevnet Borgarting, og der ble Inge tatt til konge (…)» </ref> Dette var tidlig i borgerkrigstiden, og partiet som dannet seg rundt kong Inge, var forløperne for [[Lendmannspartiet]] og senere [[Baglerne]]. Borgartinget kan ha vært et lokalt ting for området rundt Borg på 1000-tallet, men det ble neppe et regionalt ting for hele Viken før på midten av 1100-tallet.<ref>Norseng (2005): 32-34</ref>

Et annet tingsted i Viken var [[Haugatinget]] i Tønsberg. Dette ble for det meste brukt som kongehyllingsting.<ref>Krag (2000): 97</ref>

Det er lite bevart av Borgartingsloven, kun delen om kristenretten, og noen bruddstykker av en verdslig lov. De eldste avskriftene av loven er fra 1300-tallet.<ref>Norseng (2005): 36</ref>

Ifølge Borgartingsloven var det tre fylker i Viken.<ref name=ÆB22/> [[Krønike]]n [[Historia Norvegiæ]] fra rundt 1170 hevder det var fire fylker.<ref>Historia Norvegiæ (1990): 20</ref> Fylkene var opprinnelig [[Vestfold]], [[Vingulmork]] og [[Ranrike]]. Vestfold var den gangen langt større enn dagens Vestfold fylke, og omfattet også [[Grenland]]. Vingulmork bestod av dagens [[Østfold]] og deler av [[Akershus]]. Dette området ble rundt 1200 delt i to; [[Oslosysla]] og [[Borgarsysla]]. Ranrike ble også delt i to, og den sørlige delen fikk navnet [[Elfsysla|Elvesysla]]. Sistnevnte ble fra 1400-tallet kalt [[Båhuslen]] etter festningen [[Båhus festning|Båhus]].

Fra [[senmiddelalderen]] ble navnet Viken brukt mer begrenset om de østligste delene, det nordre Båhuslen, områdene sør for [[Svinesund]].<ref>Viken. (2015, 11. august). I Store norske leksikon. Hentet 7. september 2016 fra https://snl.no/Viken.</ref> Området var administrativt delt i [[Nordvikens fogderi|Nordvikens]] og [[Søndervikens fogderi]]er, navn som fortsatt var i bruk etter [[freden i Roskilde]] i [[1658]]. Navnet Viken ble også brukt i kirkelig sammenheng. Fram til 2007 var navn på de tilsvarende områdene «Vikornes norra kontrakt» og «Vikornes södra kontrakt» innen Svenska kyrkans organisasjon (inntil 1658 [[Ranrike prosti]] i [[Oslo bispedømme]]).

== Viken i historiefremstilling ==
=== Norges vugge eller danekongenes område? ===
Helt frem til 1980- og 1990-årene aksepterte norske historikere og arkeologer fortsatt i stor grad Snorres fremstilling av Vestfold og Viken som Norges vugge.

Historikere som [[Peter Sawyer]] og [[Claus Krag]] utfordret denne forståelsen ved å vektlegge de mange kildene til Vikens historie der dansk herredømme over regionen kommer tydelig frem. Særlig Krags «''Ynglingatal og Ynglingesaga''» fra 1991 ble viktig. Her påstår Krag at [[Ynglingeætta]] ikke kunne være fra Vestfold, og at kvadet [[Ynglingatal]], som [[Ynglingesaga]] bygger på, er en litterær konstruksjon.<ref>Krag (1991)</ref> Arkeologen [[Dagfinn Skre]] med flere har imidlertid argumentert mot en sen datering av kvadet.<ref>Myhre: 150-151</ref>

At Viken i vikingtid og tidlig middelalder stort sett var styrt av danske konger, eventuelt med lokale konger som [[vasall]]er, er imidlertid en veletablert teori som de fleste historikere og arkeologer er enige om i dag.

=== Ordet «viking» ===
Det har vært spekulert på, av blant annet [[Finn Hødnebø]], om ikke ordet «[[viking]]» opprinnelig betyr nettopp «person fra Viken». Betegnelsen «viking», eller [[norrønt]] ''vikingr'', kan ha vært betegnelsen på folket som bodde langs kysten av Viken, og at navnets innhold etterhvert endret seg fra å favne alle innbyggerne i denne regionen, til å bety spesifikt sjøkrigere.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | forfatter = Finn Hødnebø | artikkel = Viking | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder; Bind 20 : Vidjer-øre | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110506005 | side = 20-25}} </ref><ref>Myhre: 149</ref> Imidlertid kalles folket i Viken «[[vikværing]]er» i gamle kilder som sagalitteratur, lovtekster og diplomer, og ikke «vikinger».

Viking kan også bety bare «person som går i land i en vik», og slik sett være mer av et «samlebegrep» for folk eller sjømenn fra hele kysten, ikke bare Viken.

Den eldste forekomsten av ordet er fra [[gammelengelsk]], fra diktet ''[[Widsith]]''. Her nevnes «wicingas» i en liste over ulike folkeslag. Den senere bruken av ordet som synonymt med sjøfarer, kjent fra både gammelengelske og [[norrøn]]e kilder, er antakelig yngre. Etterhvert fikk ordet en mer negativ betydning, [[sjørøver]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harald Bjorvand og Frederik Otto Lindeman | utgivelsesår = 2000 | tittel = Våre arveord: etymologisk ordbok | isbn = 8270993190 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Instituttet for sammenlignende kulturforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600046 | side = 1050–1051}}</ref>

== Senere bruk av navnet Viken ==
Navnet Viken, etter den historiske regionen, er senere brukt i Norge og Sverige med ulike betydninger. I Sverige er Viken til moderne tid forstått som et eldre navn på [[Bohuslän]], og inngikk i ulike administrative inndelinger der til etter årtusenskiftet.
[[File:8. Parteitag – der NS. Schluss-Kundgebung in Bislet Stadion (8616649468).jpg|thumb|Fylkesfører [[Olav M. Hoff]] i «Aust-Viken F.O.» ([[Nasjonal Samling]]s fylkesorganisasjon i Østfold) mottar nytt fylkesbanner av [[Vidkun Quisling|Quisling]] under partiets «8. riksmøte» i Oslo 1942,<ref name="8. riksmøte">Jamfør søkbare digitalkopier av [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072208282''Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942''] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033108014 ''NS 8. riksmøte'' (1943)]</ref> like etter at NS hadde gjenopplivet Viken-navnet for å knytte bånd til vikingtiden.{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]
I Norge gikk navnet Viken ut av bruk etter at Bohuslän ble svensk, men under [[andre verdenskrig]] ble navnet gjenopplivet av [[Nasjonal Samling]], som betegnet [[Vestfold]] og [[Buskerud]] som [[Vestre Viken|Vest-Viken]] og [[Akershus]] (herunder det meste av dagens [[Oslo]]) og [[Østfold]] som Aust-Viken;<ref>[https://www.ta.no/nyheter/telemark/vestfold/telemark-kan-fa-nazi-navn/s/5-50-436781 Telemark kan få nazi-navn], TA.no, 6. november 2017</ref> i kontrast til betydningen begrepet hadde hatt siden middelalderen ble begrepet forsøkt knyttet til geografiske forhold i [[vikingtiden]]. I 2000-årene ble navnet Viken i Norge tatt i bruk som en løs betegnelse på det sentrale Østlandsområdet, særlig om Osloregionen og Vestfold. Navnet ble brukt i flere offentlige og private virksomhetsnavn slik som [[Viken Skog]] (primært Oslo, Vestfold, Buskerud og Østfold, og små deler av Oppland og Telemark), [[Viken Fiber]] (Oslo, Vestfold, Buskerud, Østfold og Grenland), [[Viken Filmsenter]], [[Vestviken kollektivtrafikk]] (Vestfold, Buskerud og Telemark) og helseforetaket [[Vestre Viken]] (Buskerud og deler av Akershus).

[[Stortinget]] vedtok i 2017 å tvangssammenslå fylkene [[Akershus]], [[Buskerud]] og [[Østfold]] til [[Viken (fylke)|Viken fylke]]. Det nye fylket omfatter deler av Vingulmark, det ene landskapet i Viken i vikingtiden, men ikke Oslo og heller ikke Vestfold og Ranrike (som nå utgjør nordre Bohuslän). På den annen side omfatter Viken fylke områder som ikke lå i det historiske Viken, hovedsakelig de delene av Buskerud og Akershus som ikke ligger rett ved Oslofjorden. Viken er landets mest folkerike fylke med 1,15 millioner innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.viken2020.no/viken-fylke/dette-er-viken/|tittel=Dette er Viken - Viken fylke|besøksdato=2018-08-26|språk=nb|verk=www.viken2020.no}}</ref> Vestfold fylke ønsket å kalle det sammenslåtte [[Vestfold og Telemark]] for «Vest-Viken», men Telemark protesterte mot navnet både fordi det ble skapt av NS og fordi det betegnet områder som i sin helhet lå utenfor Telemark.<ref>[https://www.nrk.no/telemark/vestfold-gir-seg-pa-nazinavnet-vest-viken-1.13773022 Gir opp nazinavn] (NRK)</ref>

== Se også ==
* [[Vikværsk]], dialekten som tradisjonelt blir snakket av folk fra Viken
* [[Viken i sagalitteraturen]], politiske og geografiske beskrivelser av regionen i de ulike kongesagaene

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Per Sveaas Andersen|Andersen, Per Sveaas]] | utgivelsesår = 1977 | tittel = Samlingen av Norge og kristningen av landet: 800-1130 | isbn = 8200024121 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705009 | side = }}
* ''[[Annales regni Francorum]]''
* ''[[Fagrskinna|Fagerskinna : Norges kongers ættetavle]]'', oversatt av Edvard Eikill. Saga bok forlag, Stavanger, 2007. ISBN 978-82-91640-28-0
* ''[[Baglersagaene|Håkons, Guttorms og Inges saga]]'', oversatt av Alexander Bugge. Stenersens forlag, Kristiania 1914
* Bjorvand, Harald, ''Våre arveord: etymologisk ordbok''. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, Oslo 2000
* ''Historia Norvegiæ''. Oversatt av Astrid Salvesen, Aschehoug, Oslo 1990
* [[Jón Viðar Sigurðsson]], ''Det norrøne samfunnet''. Pax forlag, Oslo 2008 ISBN 978-82-530-3147-7
* Jón Viðar Sigurðsson, Viken og fullføringen av rikssamlingen. I: ''Over grenser, Østfold og Viken i yngre jernalder og middelalder''. Oslo, 2003. (Skriftserie, Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder; 5) ISBN 82-92359-05-2
* Kolsrud, Oluf, ''Noregs kyrkjesoga''. Aschehoug, Oslo 1958
* [[Claus Krag|Krag, Claus]], ''Norges historie frem til 1319''. Universitetsforlaget, Oslo 2000
* Krag, Claus, Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen. I: ''[[Collegium Medievale]]'' 1990/2, s. 179-195
* Krag, Claus: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100104023 Ynglingatal og Ynglingesaga: en studie i historiske kilder]''. Rådet for humanistisk forskning ; Universitetsforlaget, Oslo 1991.
* Masdalen, Kjell Olav, ''Fra Lindesnes til Rygjarbit. Dansk-norske maktrelasjoner på Agder i vikingtid og middelalder''. I: Aust-Agder-Arv 2005-2006.
* [[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole G.]], Opsahl, Erik, Pettersen, Gunnar I. & [[Erling Sandmo|Sandmo, Erling]], ''Norsk historie 750-1537''. [[Universitetsforlaget]], Oslo 2007. ISBN 978-82-15-00415-0
* [[Bjørn Myhre|Myhre, Bjørn]], ''Før Viken ble Norge. Borregravfeltet som religiøs og politisk arena''. Utgitt av Vestfold fylkeskommune 2015. (Norske oldfunn; XXXI) ISBN 978-82-8084-202-2
* Norseng, Per G. & Eliassen, Sven G, ''Østfolds historie, bind 2. I Borgarsysle''. Utgitt av Østfold fylkeskommune, Sarpsborg 2005. ISBN 82-91932-15-8
* Ottars beretning. I: ''[[Ottar (tidsskrift)|Ottar, Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø museum]]'', 208/1995, s. 3-4 
* Snorre Sturlasson ''Norges Kongesagaer'', oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal, Oslo 1979
* Sturla Þorðarsson, ''[[Håkon Håkonssons saga]]''. Aschehoug, Oslo 2008 ISBN 978-82-03-19367-5
* [[Frans-Arne Stylegar|Stylegar, Frans Arne]], ''Åslaug-Kråka fra Spangereid og Ragnar Lodbrok: om Lindesnesområdet som kulturell 'melting pot' i vikingtid og tidlig middelalder''. I: Karmøyseminaret 2002.
*''Ældre Borgartingslov: Vikens kristenret''. Oversatt av Torleiv Olavsson. Kristiania 1914

== Eksterne lenker ==
* [http://www.thelatinlibrary.com/annalesregnifrancorum.html Annales regni Francorum] De frankiske riksannalene på nett hos [http://www.thelatinlibrary.com thelatinlibrary.com]
* [http://arkeologi.blogspot.no/2006/11/mellom-danmark-og-normanna-land.html Mellom Danmark og Nordmanna land], artikkel på [[Blogg|bloggen]] til [[arkeolog]] [[Frans Arne Stylegar]]
* [http://heimskringla.no/wiki/Tekstoversigt#Kongesagaer_I Snorres kongesagaer] hos [[Heimskringla.no]], på norrønt, norsk, svensk og dansk.
* [https://snl.no/Viken Viken] hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0814-harald-harfagre-fra-vestfold.html Harald Hårfagre fra Vestfold?], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0821_viken.html Viken], artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Oslo]]
[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]
[[Kategori:Landskap i Norge]]

{{anbefalt}}