Redigerer Vikar Haraldsson

[[Fil:Starkad.jpg|thumb|300px|Vikar ofres i Odins galge, [[Olaus Magnus]]' ''[[Carta Marina]]'' ([[1540]]).]]
'''Vikar''' ([[norrønt]] ''Víkarr''; [[latin]] ''Wicarus'') var en [[Norge|norsk]] sagnkonge i [[Agder]], omtalt i [[fornaldersaga]]ene ''[[Gautreks saga]]'' og ''[[Halvs saga og halvsrekkene]]''. 

== Fra ''Gautreks saga'' ==
I ''Gautreks saga'' var Vikar sønn av en konge i Agder ved navn Harald Egdekonge (''Haraldr inn egðski'', det vil si Harald Agderkonge). Hans [[ætt]] blir ikke oppgitt. Etter at Starkads far Storverk, som var av [[jotne]]ætt, ble brent inne, vokste Starkad opp hos Harald Egdekonge sammen med Vikar. Hertjof, kongen over Hordaland, kom senere om natten og drepte Harald og tok Vikar som [[gissel]]. Hertjof var sønn av Huntjof som igjen var sønn av Fritjof den djerve og Ingebjørg den fagre, hovedpersonene i ''[[Fridtjof den frøkne]]s saga'' (''Friðþjófs saga hins frœkna''), eller bare kalt for ''Fridtjofs saga''.<ref>Ikke til å forveksles med [[Esaias Tegnér]]s [[Romantikken|romantiske]] diktsyklus ''[[Frithiofs saga]]'' ([[1825]]) som bygger på denne sagaen.</ref>

Etter noen år samlet Vikar noen krigere, også Starkad, og angrep og drepte Hertjof. Dermed ble han selv konge over Agder. Sagaen forteller videre at Vikar vant et slag ved innsjøen Vænir (dagens [[Vänern]] i [[Sverige]]) mot en kong Sisar fra Kænugard (norrønt for [[Kijev]]). Deretter overvant han Geirtjof fra [[Uppland]], bror av avdøde Hertjof, og deretter Geirtjofs bror Frithjof ved hjelp av Olav den klarsynte, småkonge i Nerike ([[Närke]] i Sverige). Frithjof skal ha inngått [[fredsavtale]] mot at landet hans ble overdratt til Vikar. I disse kampene var Starkad, som er sagaens egentlige hovedperson, Vikars største kriger.

''Gautreks saga'' forteller at kong Vikar seilte fra Agder til [[Hordaland]] da det blåste opp så de ikke kom av stedet. Mennene rådspurte gudene på vanlig måte, ved å kaste [[blot]]-spån som røpet at [[Odin]] ville ha et [[menneskeofring|menneskeoffer]]; de skulle velge en mann ved loddkasting og henge ham. Loddet falt på kongen selv, noe som forskrekket alle. De besluttet å sove på det, men samme natt kom Grane og vekket sin fostersønn [[Starkad]], som også var kong Vikars fosterbror og hadde vært hans hirdmann i mange år. Sammen rodde de over til en annen øy der folk hadde samlet seg til tingstevne i en rydning midt i skogen. 11 menn satt på hver sin stol, og på den tolvte stolen satte Grane seg. Alle hilste ham da som Odin. De andre var de 11 [[æsene]] som nå skulle avgjøre Starkads skjebne, men dermed også Vikars. Odin i Granes skikkelse og Starkad rodde tilbake til holmen. Der sa Odin at Starkad fikk lønne ham for hjelpen og sende ham Vikar; det skulle han hjelpe ham med. Odin ga ham et [[spyd]] som så ut som en stikling. Dagen etter handlet Starkad etter Odins instruks, steg opp på en stubbe og bøyde en tynn [[furu]]kvist. Kvisten festet han med tarmer fra en nyslaktet kalv. Denne [[galge]]n så ufarlig ut, og Vikar steg derfor opp på stubben, og lot fosterbroren legge løkken om halsen på ham. Starkad steg ned, stakk stiklingen i kongen og slapp kvisten med ordene: «''Nå gir jeg deg til Odin.''» Da ble stiklingen forvandlet til et spyd som gikk gjennom kongen, stubben falt, og tarmene ble til et sterkt tau, så kvisten slo i været med kongen som ble hengt; og «''siden har det her hett Vikarsholm''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Gautreks_saga ''Gautreks saga'': «7. Starkad drepte kong Vikar»]</ref> Starkad måtte da rømme Hordaland for folkets vrede.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Norr%C3%B8ne_gude-_og_heltesagn_-_Heltesagnene «Heltesagnene: Starkad den gamle»]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/67868483fb07a70a58ad1cff8ec8c677?page=185#185] P.A. Munch: ''Norrøne gude- og heltesagn'', Universitetsforlaget</ref>

[[Saxo Grammaticus]] i ''[[Gesta Danorum]]'' (bok 6) ga en mer rasjonell forklaring på hvordan Starkad knyttet [[vidje]]n så stramt at Vikar knapt fikk puste før han drepte ham med et [[sverd]].
I begge versjoner er dette det første av Starkads tre [[niding]]sverk.

== Víkars sønner ==
Ifølge Gautreks saga hadde Víkar to sønner som het Harald og Neri. Mot slutten av hans regjeringstid, gjorde han Harald konge av Telemark og Neri [[jarl]] av [[Oppland]]. Når Vikar døde, ble brødrene enige om at Harald skulle bli konge av Agder og Hordaland, mens Neri ble jarl av [[Telemark]] og [[Oppland]]. Neri ble senere også jarl over områder i [[Västergötland]].
== Fra ''Gesta Danorum'' ==
I Saxos latinske saga, hvor Vikar navngis som «Wicarus», er han ganske enkelt «konge av Norge» framfor en småkonge av Hordaland og Agder eller andre lokale norske områder. Saxos redegjørelse er kort, tilsynelatende kun et sammendrag. Saxo hevder at Odin hadde tre ganger hadde skjenket Starkad livet i bytte mot at han skulle begå et tilsvarende antall nidingsverk. Deretter følger et ordskifte mellom Odin og [[Tor]], inspirert av det lengre stykke i ''Gautreks saga'' hvor Starkads skjebne avgjøres i en ordkrig mellom Odins velsignelser av Starkad og Tors forbannelser av ham.

== Fra ''Historia de gentibus septentrionalibus'' ==
[[Olaus Magnus]] verk ''[[Historia de gentibus septentrionalibus]]'' gjengir Saxos versjon, der eneste forskjell er Starkads fødested.  
[[Fil:Hattebergselva.jpg|thumb|250px|Ifølge ''Sagaen om Halv og halvsrekkene'' fikk [[Kvinnherad]] navn etter de overlevende kvinnene etter oppgjøret mellom Vikar og Josur. [[Melderskin]] i bakgrunnen.]]
== ''Halvs saga og halvsrekkene'' - Vikar Alreksson ==
I ''[[Sagaen om Halv og halvsrekkene]]'' (''Hálfs saga ok Hálfsrekka''), en [[fornaldersaga]] skrevet tidlig på [[1300-tallet]], fortelles om en annen småkonge. Her er Vikar sønn av en kong Alrek fra Hordaland, og Harald fra Agder og Hertjof fra Hordaland blir ikke nevnt. Alreks ætt sies det ingenting om, men ifølge en [[mytologi]]sk ættetavle i fornaldersagaen ''[[Hvordan Norge ble bygd]]'' (norrønt ''Hversu Noregr byggðist'') var Alrek sønn av Eirik den veltalende og nedstammet fra [[Ynglingeætten]].

Alrek bodde på [[Alrekstad]] (''Alreksstaðr''), antagelig navngitt etter ham, og var gift med Signy, datter av en ukjent konge fra [[Voss]]. Odin oppsøkte angivelig en kvinne ved navn Geirhild, forkledd som en mann ved navn Hott (''hǫttr'' = [[hette]]) og fortalte henne at han skulle få henne gift med Alrek, om hun lovet aldri å påkalle andre [[æser]] enn Odin. Dette lovet hun, og da Alrek møtte henne, tok han henne da også til annenhustru. Hirdmanden Koll, som først hadde fortalt Alrek om Geirhild, ble som belønning utnevnt til jarl og fikk Kollsøy sør for [[Hardangerfjorden]]. Men hun og Signy kranglet så mye at Alrek besluttet å gi opp den ene. Hvem som kunne få bli, skulle avgjøres ut fra hvem av dem som brygget det beste [[øl]]et. Geirhild bad Hott om hjelp, og han [[spytt]]et i brygget hennes. Deretter sa han at han ville komme tilbake og ta det som var mellom henne og ølet (= barnet hun var gravid med). Alrek slo fast at Geirhilds øl var det beste, men samtidig kvad han:
:Geirhild, jente! Godt øl er dette,
:hvis bare ingen ulemper følger.
:Jeg ser henge i høye [[galge]]
:sønnen din, kvinne, solgt til Odin.» Sønnen var Vikar, som siden ble [[Starkad]]s fosterbror, herjet i [[Oslofjorden|Viken]] og [[Götaland|Gautland]], og overvant kongen av [[Kijev]],<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6llingen_om_Halv_og_kj%C3%A6mperne_hans] [[Alexander Bugge]]: ''Fortellingen om Halv og kjempene hans</ref> men endte i galgen likevel.

Sagaen forteller deretter hvordan Alrek ble drept i et slag mot Josur fra Rogaland før sønnen Vikar nådde fram til [[slagmark|valplassen]]. Mange år senere ble Josur og alle hans menn drept av Vikar, og siden bare kvinnene var tilbake, skulle dette forklare [[stedsnavn]]et [[Kvinnherad]] (''Kvennaherað'') i betydningen «Kvinners hundre». Men navnets virkelige opphav er trolig at to elver «tvinner» seg sammen i Kvinnherad, som avbildet i [[kommunevåpen]]et.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/grieg_-kvinnherad-igjen_-vossenavn-pa--e-1.192761 «Grieg, Kvinnherad igjen, Vossenavn på -e», NRK 11. juni 2001]</ref> - Striden fortsatte mellom Vikar og Josurs sønns Hjør inntil de ble enige om fred.

Her skiftet sagaen fokus fra Vikar og over på Hjør, dennes sønn Hjørleiv (''Hjǫrleifr''), og deretter Hjørleivs sønn Halv (''Hálfr'') som er sagaens egentlige hovedperson.

== Likheter og ulikheter ==
Det er likheter mellom de ulike bakgrunnsfortellingene om Vikar i ''Gautreks saga'' og ''Halvs saga''. I begge tilfeller faller Vikars far i et slag mot en annen konge, og i begge [[hevn]]er Vikar sin fars død ved å felle hans motstandere. Disse sønnene søker deretter sin hevn, men til slutt blir det omsider fred.

I ''Gautreks saga'' flykter Starkad etter Vikars død til kongene [[Eirik og Alrek]] i Sverige. I ''[[Ynglingesagaen]]'' er Starkad nevnt for sitt tredje nidingsverk, drapet på Åle den frøkne (modige): «Åle var konge i Uppsala i tjue år, til Starkad Gamle drepte ham.».<ref>Sturlason, Snorre: ''Snorres kongesagaer''. «Ynglingesaga» side 21. Oslo 6. utg. 2003</ref> I henhold til Snorres ''Ynglingesaga'' blir både Starkad og Vikar plassert langt tilbake i historiens tåke av mytiske figurer, og redegjørelsen gir tre selvmotsigende synkroniseringer med ætten til Ynglingkongene.

I ''Halvs saga'' kan man telle fire generasjoner bakover fra Vikar og kong Hjør til en samtidig med [[Harald Hårfagre]] som bosatte seg på [[Island]]. I ''Hvordan Norge ble bygd'' oppgis Vikar som far til Vatnar, far til Eirik, far til [[Gyda Eiriksdotter|Gyda]] som skal ha vært Harald Hårfagres hustru, noe som skulle bli bare tre generasjoner fra Vikars tid til Harald Hårfagres tid. 

Begge fortellinger kaller Vikar konge av Hordaland, men ''Gautreks saga'' knytter Vikar hovedsakelig til Agder. I Snorres ''[[Harald Hårfagres saga]]'' er Vikars sønnesønn Eirik småkonge av Hordaland, men andre fortellinger motsier dette. I begynnelsen av ''[[Grettes saga]]'' står at Hordaland ble styrt av [[Geirmund Heljarskinn]]. ''[[Landnåmabok]]'' (2.19) forteller Geirmund hersket over Rogaland, men er også enig med den senere ''Halvs saga'' i at Geirmund var sønn av Hjør, sønn av Halv, sønn av Hjørleiv som var konge over Hordaland. I ''Halvs saga'' er det Alreks sønn Vikar som styrte Hordaland, mens Hjørleivs etterkommere var konger av Rogaland. Etter fredsavtalen mellom Vikar og Hjør ble Hjørs sønn Hjørleiv konge over både Hordaland og Rogaland. Dette gir tilsynelatende to samtidige ætter i Hordaland, noe som kan skyldes ulike overleveringer om Hordalands skiftende herskere gjennom tidene.

Den tredje [[kronologi]]en plasserer Vikar og Starkad i tiden mellom de to ovennevnte. De siste delene av ''Gautreks saga'' gjør Vikars sønn til en samtidig med [[Rolf Krake]] i [[Danmark]] som er kjent for sin forbindelse til kong [[Adils]] i Sverige. Adils er den sjette i ''[[Ynglingesagaen]]'' som nedstammer fra kong Alrek i Sverige, en samtidig med den Vikar som opptrer i Starkad-delen i ''Gautreks saga''. Denne sagaen inneholder således to klare selvmotsigelser når det gjelder Ynglingeætten. 

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* ''[http://www.heimskringla.no/norsk/fornaldersagaene/gautrekssaga.php Gautreks saga]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}'' på [http://www.heimskringla.no Heimskringlas nett] i norsk oversettelse 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordiske sagnpersoner]]
[[Kategori:Norske småkonger]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:400-tallet| ]]