Redigerer Via Latina

[[File:Parco Tombe della Via Latina 06.JPG|thumb|Via Latina i Parco archeologico delle Tombe di via Latina.]]
[[File:Voielatine planlatium.jpg|thumb]]
'''Via Latina''' var en vei i antikkens Italia. Veien gikk fra [[Roma]] til [[Casilinum]], der den gikk inn i [[Via Appia]]. Såvel Via Appia som Via Latina begynte ved [[Serviusmuren]]s [[Porta Capena]]. Veiene delte på seg inne i Roma (området mellom dem var fullt med gravmonumenter) og gjennom  [[Aurelianusmuren]] tok de forskjellige porter: via Latina gikk gjennom [[Porta Latina]].<ref>{{Webbref|url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Via_Latina.html|titel= A Topographical Dictionary of Ancient Rome, London: Oxford University Press, 1929.  artikkelen Via Latina}}</ref>

Via Latina fulgte så elven ''Trerus'' (dagens [[Sacco (elv)|Sacco]]) og videre over sletten og til noen av [[herniker]]nes byer: [[Anagnia]], [[Ferentinum]], [[Frusino]] blant andre. Via Latina fortsatte til [[Fregellae]] der den krysset elven [[Liris]] og siden gjennom [[Aquinum]] og [[Casinum]]. Via Latina fortsatte siden mellom [[Appenninene]] og [[Roccamonfina]] - opprinnelig hadde veien her gått over fjellene mot [[Venafrum]]. På så sett var det lett å nå [[Samnium]], og de veier som bar til [[Aesernia]], [[Cubulteria]], [[Alifae]] og [[Telesia]].{{tr}}

Man tror att man også bygde en alternativ strekning gjennom [[Rufrae]] (dagens Presenzano) og [[San Pietro Infine]] som forkortet veien. Den alternative strekningen og hovedstrekningen møttes nær [[Caianello]]. Via Latina fortsatte der til [[Teanum]], [[Cales]] og [[Casilinum]] (dagens [[Capua]]), der veien krysset [[Volturno]] og knyttet an til [[Via Appia]].{{tr}}

Via Latina var på 129 [[romerske mil]] mellom Rom og Casilinum. Den eldre strekningen (som passerte Venafrum) var 135 romerske mil. Den alternative strekningen via Rufrae var 126 romerske mil.{{tr}}

Via Latina bærer ikke navn etter den som lot bygge den, til forskjell fra flere andre romerske veier. Dette er en indikasjon på at veien er eldre enn mange av de andre veiene. [[Etrusker]]ne benyttet også veien da de koloniserte Campania 1 000-700 f.Kr. En annen indikasjon er at veien er krokete. Den har med andre ord formodentlig fulgtt de naturlige forutsetninger for veibygging.{{tr}}

Det finnes levninger av Via Latina, ikke minst i parco degli acquedotti i Roma.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerveier]]
[[Kategori:Gater i Roma]]
[[Kategori:Quartiere Appio-Latino]]