Redigerer Vettisfossen

{{Infoboks foss}}
[[Fil:Vettisfossen.jpg|mini|upright|Vettisfossen i [[Årdal kommune]] i [[Vestland]] er Norges største uregulerte foss med et fritt fall på 275&nbsp;meter. Den renner fra [[Vettismorki]] og ned i den stupbratte og dype [[Utladalen]] og ut i [[Utla]]. {{byline|Per Olav Bøyum, 2007}}]]
'''Vettisfossen''' (også omtalt som Vettismorkfossen, Markefossen eller Morkafossen) er en foss elven [[Utla]] i [[Utladalen]] i [[Årdal]] kommune i den sørvestre delen av [[Jotunheimen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Slingsby, William Cecil | utgivelsesår = 1998 | tittel = Norge: den nordlige arena : skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921 | isbn = 8250420764 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040820009 | side = }} </ref><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling (1916-2013) | utgivelsesår = 1988 | tittel = De tusen fossers land | isbn = 8290103433 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nortrabooks | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907082 | side = 92}} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helberg, Claus | utgivelsesår = 1994 | tittel = De første vandrere | isbn = 8290339429 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Den Norske turistforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012013106049 | side = }} </ref>
[[Fil:Vettisfossen, April 2015 - 1.jpg|miniatyr|venstre|upright=0.75|Mennesker sammenlignet med høyden av Vettisfossen]]
Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte [[foss]]efall.<ref name=":0" /> Vettisfossen har et fritt fall på 275&nbsp;[[meter]] ned fra [[Vettismorki]], et slakt platå med [[seter]] og gammel furuskog. Fossen er en del av vassdraget Morka-Koldedøla, som har sitt utspring i [[Morka-Koldedalen]] og renner ned i [[Utladalen]] og ut i elva [[Utla]].<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Berntsen, Bredo  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Naturvernets historie i Norge: fra klassisk naturvern til økopolitikk | isbn = 8250401956 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072600035 | side = 44f}} </ref> I Norge er det bare [[Mardalsfossen]], [[Ringedalsfossen]] og [[Skykkjefossen]] som har et større fritt fall. Vettisfossen ble fredet i 1924 etter privat avtale med Naturvernforbundet om fredning året før. Fossen er et populært turistmål. Det er omlag 1,5&nbsp;times gange fra gården Hjelle, nærmere tettsted er [[Øvre Årdal]].

Fossen danner av og til så mye is at noen klatrere har tatt seg opp issøylen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/livsstil/vettisfossen-1.1467904|tittel=Vettisfossen|besøksdato=2024-09-07|dato=2006-12-11|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Fredning ==
Fossen ble fredet ved kongelig resolusjon 8. februar 1924: "...Vettisfossen og Fosselven med omgivelser paa gaarden Vetti gr.nr. 13 br.nr 1 i Aardal herred, Sogn, være fredet mot ødelæggelse eller beskadigelse eller forandringer av ethvert slags overensstemmende med en av eieren Jørgen A. Vetti utstedt erklæring 28. juni 1923...".<ref name=":1" />

Bakgrunnen for fredningen var strid om et privat vern av [[Ringedalsfossen]] og [[Tyssestrengene]] (loddrette fall på 300 meter) gjennom avtale mellom [[Den Norske Turistforening|DNT]] og grunneierne i [[Tyssedal]]. I 1920 godtok DNTs generalforsamling salg av fossene til AS [[Tyssefaldene]] som planla kraftutbygging. Det var mye strid om salget av servituttene i Tyssedal. DNT ble tilbudt 240.000 kroner for servituttet. Professor [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]], formann i Vestlandske krets av Naturfredningsforeningen, kritiserte salget og satset da hardt på å redde Vettisfossen som erstatning for de to som ble solgt til kraftverk. Sammen med godseier [[Gert Falch Heiberg|Gjert F. Heiberg]] på Amla i [[Kaupanger]] besøkte han Jørgen Vetti og fekk til et evigvarende [[servitutt]] om at fossen skulle renne fritt uten regulering eller endring på noen måte. Holmboe ønsket ikke en gjentak av Tyssedal-saken og servituttet innebar at Naturfredningsforeningen ([[Naturvernforbundet]]) aldri kunne selge eller tjene på avtalen. Jørgen Vetti fikk i juni 1923 betalt 15.000 kroner i kompensasjon, hvorav DNT betalte halvparten, [[Johan Ludwig Mowinckel]] ga 1200 kroner, Årdal kommune 250 kroner og resten skaffet ved en innsamlingsaksjon. I februar 1924 vedtok regjeringen en [[kongelig resolusjon]] om varig vern av Vettisfossen; dette var første gang en elv i Norge fikk varig vern.<ref>{{Kilde avis|tittel=Då Vettisfossen vart freda|avis=Dag og Tid|url=https://www.dagogtid.no/feature/reportasje/da-vettisfossen-vart-freda-6.121.35532.5d09f20524|etternavn=Solheim|fornavn=Erik|dato=5. juli 2024}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062705093|tittel=Strid og vern. Glimt fra Naturvernforbundet Hordalands historie|etternavn=Askeland|fornavn=Heine|forlag=Forbundet|isbn=8299659116|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200023|tittel=Grønne linjer|forfatter=Berntsen, Bredo|forlag=Grøndahl Dreyer : Norges naturvernforbund|isbn=8250421507|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060406028|tittel=Stå vakt om naturen|forlag=Eide forlag|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1969}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071405569|tittel=Naturhistorisk vegbok|forlag=Nord 4|isbn=8273260615|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2004}}</ref>

{{-}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20050414182148/http://www.world-waterfalls.com/waterfall.php?num=187 Vettisfossen hos World Waterfall Database]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fosser i Vestland]]
[[Kategori:Severdigheter i Vestland]]
[[Kategori:Årdals geografi]]
[[Kategori:Naturvern]]