Redigerer Vette

{{Andrebetydninger2|det overnaturlige vesenet|vete|Veten|måleenheten|vette (vekt)}}
[[Fil:Elves-shoemaker.gif|thumb|left|Vetter i [[brødrene Grimms eventyr]] (1915).]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1986-0203-002, Berlin, Sophienstraße.jpg|thumb|En vette (tysk: ''Wichtel'') titter ned fra husveggen i Sophienstraße i [[Berlin]].]]
'''Vette''' er en fellesbetegnelse for alle [[overnaturlige vesener]]. Ordet betyr «skapning», fra en [[protogermansk]] rot *''wihti,'' beslektet med tysk ''Wicht''. engelsk ''wight'' og [[norrønt]] ''vettr''.<ref>[https://www.etymonline.com/word/wight «Wight - vette», ''etymonline]</ref> Det fantes både gode og onde vetter, jfr [[middelalderlatin]]: ''bonœ res'' = gode vetter, og ''males choses'' = onde vetter.

Vettene beskrives ut fra hvor de ble funnet, for eksempel «landvette», «skogsvette», «husvette», «vannvette» eller «sjøvette». Det er forsøkt å knytte [[nøkken]] til [[ferskvann]] og [[Draug (vesen)|draugen]] til [[saltvann]] som en [[havvette]], enn videre [[huldra]] som en landvette eller en skogsvette, men det er vanskelig å finne noen konsistens her.

[[Prokopios]] skrev rundt år 500 at folket i nord dyrket naturens vetter, naturånder, i en type [[animisme]]. Sykdomsvetter skulle man passe seg for, og [[rakitt]] ble enkelte steder helt til nyere tid kalt for «jordsog» ut fra en oppfatning av at jordvettene sugde livskraften av barnet. [[Ild]]en hadde sine vetter som ikke måtte krenkes, og som det ble sagt i norsk folketro, hevdet også [[Aristoteles]] at om barn får leke med varmen om kvelden, kommer de til å væte seg om natten.<ref>[[Ingjald Reichborn-Kjennerud]]: «Folkemedisin og lægevidenskap», ''Norsk kulturhistorie'' V (s. 256), J.W. Cappelens forlag, 1942</ref>

Vettene skilte seg fra [[troll]] ved at de, som huldrene og [[nisse]]ne, holdt seg i nærheten av mennesker. I [[nordisk mytologi]] opptrer vetter iblant sammen med [[æser]] og [[vaner]]; men også som mer [[anonym]]e kollektivguder, blant andre landvettene på [[Island]], der [[nordboere|nordboene]] under [[landnåm]]et tok ned de utskårne [[stevn|skipsstavnene]] for ikke å fornærme landvettene som ble antatt å holde til i det ellers øde landet.<ref>Stefánsson, Finn: «Vetter» i nordisk mytologi på lex.dk. Hentet 1. mai 2021 fra [https://mytologi.lex.dk/v%C3%A6tter]</ref>

'''Gardvord''' eller '''haugbonden''' var vetten som holdt til i ættehaugen ved en gård og passet på gårdfolkets velferd.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «gardvord» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. juli 2023 fra [https://snl.no/gardvord]</ref> På gårdene var det «tussehauger» med «tussebjørker» på. Der bodde «de gråkledde». En [[dreng]] trasset husbondens advarsel og urinerte på tussehaugen, for å vise at han ikke var overtroisk. Men da rente tussen angivelig kniven i ham så han måtte bæres hjem.<ref>Thor Bryn: «Om tusser og fisk», ''Den norske turistforenings årbok'' 1950 (s. 189-90)</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Overnaturlig vesen]]
* [[Fabelvesener]]
* [[De underjordiske]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skikkelser fra folketroen]]