Redigerer Vestmarka (Oslomarka)

[[Fil:Oslomarka.png|miniatyr|Kart over [[Oslomarka]] (Uten [[Vardåsen (Asker)|Vardåsmarka]])]]
[[File:Utsikt over Holsfjorden.jpg|thumb|Vestmarka og Holsfjorden sett mot sør fra Krokskogen, med Kraftkollen på enden mot horisonten.{{byline|Siri Spjelkavik (2010)}}]]
{{kart|id=Q11988415|text=Arealene avgrenset av [[Markaloven]]}}
'''Vestmarka''' er en del av [[Oslomarka]] mot sørvest, som ligger i kommunene [[Bærum]], [[Asker]] og [[Lier]]. I vest avgrenses Vestmarka av [[Holsfjorden (Hole og Lier)|Holsfjorden]] og [[Lierdalen]]. [[Ringeriksveien]]/[[E16]] over [[Sollihøgda]] danner grensen mot [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] i nord, og det gamle kulturlandskapet langs [[Isielva]] og [[Sandvikselva]] i vestre Bærum skiller Vestmarka fra [[Bærumsmarka]] i nordøst. I sørøst og i sør danner de bratte åssidene ned mot det lavereliggende kulturlandskapet på Lierskogen og i Asker Vestmarkas grense, og skiller Vestmarka fra [[Kjekstadmarka]]. 

Stedsnavnet ''Vestmarka'' ble lansert av [[Elling Holst]] i [[Den norske turistforenings årbok|turistforeningens årbok]] for 1896:<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1896 | tittel = Norske turistforenings årbok | utgivelsessted = Kristiania | forfatter = [[Elling Holst]] | artikkel = Smaature og turistpunkter paa østlandet udenfor de gjængse ruter. | url = https://www.nb.no/items/ba6a59161bc32bbc5e3cccf51c57741d?page=21 | side = 19 }}</ref><ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1929 | tittel = Norske turistforenings årbok | utgivelsessted = Oslo | forfatter = L. Andersen Aars | artikkel = Fotturer i Oslo omegns skoger | url = https://www.nb.no/items/605b5f2ed196ad242db9cc99f8614487?page=275 | side = 227}}</ref> 
{{sitat|Krokskogen pleier man at regne saa langt mod syd som til Ringeriksveien ved Solihøgda. Den høie aas- og skogstrækning, som udbreder sig søndenfor for dette skar og Isielven, fylder terrænet mellem Bærum i øst og Holsfjorden i vest og styrter steilt af mod Asker og Lier i den vakre rad av koller Skogumsaasen, Bergsaasen og Kraftkollen, har intet felles navn. Jeg foreslaar at kalde den Vestmarken, et navn dannet i lighet med Nordmarken.}}

Vestmarkas høyeste punkt er [[Kraftkollen]] (481 moh) nordøst for Tranby, i det sørvestre hjørnet av marka. Fra Kraftkollen går en tydelig åsrygg mot nordøst, med toppene [[Bøåsen]], [[Furuåsen (Asker)|Furuåsen]] og [[Bergsåsen]] – alle over 400 moh. I forlengelsen av denne åsryggen, på den andre siden av [[Semsvannet]], ligger [[Skaugumsåsen]] som Vestmarkas utpost mot sørøst.  

De største vannene inne i Vestmarka er [[Lille Sandungen]], [[Store Sandungen (Asker)|Store Sandungen]] og [[Asdøltjern]] i sør, og Svartvann i nord. I tillegg ligger [[Stovivannet]] og Semsvannet i Vestmarkas randsoner  mot øst og sørøst. Både [[Sandvikselva]], [[Neselva (Asker)|Neselva]], [[Askerelva]], [[Åroselva]], [[Lierelva (Lier)|Lierelva]] og [[Drammenselva]] har deler av sine nedbørsfelt i Vestmarka.

Det meste av Vestmarka er dekket av barskog, med mye gran og innslag av furu på kollene. Fra gammelt av brukte gårdene i bygdene rundt Vestmarka denne skogen aktivt som [[utmark]], til [[seterdrift]], beite, sanking, jakt, hogst, [[torv|torvskjæring]] og [[kullmile|kølabrenning]]. Dette gjaldt ikke minst gårdene rundt Semsvannet i Asker, hvor Vestmarka utgjorde en viktig del av driftsgrunnlaget for både storgårder og [[husmannsplass]]er. Livet i og rundt Vestmarka er beskrevet og forklart i en serie på tre illustrerte bøker utgitt av [[Asker og Bærum Historielag|Asker og Bærum historielag]] rundt år 2000, som nå er fritt tilgjengelig på nett i digital utgave fra [[Nasjonalbiblioteket]] (se under). 

I dag er Vestmarka et mye brukt utfartsområde for friluftsliv både sommer- og vinterstid, med tilrettelegging fra kommunene, [[Den Norske Turistforening|turistforeningen]] og [[skiforeningen]]. Det er en rekke [[Turisthytter i Oslomarka vest|turisthytter]] og andre serveringssteder i og rundt Vestmarka. 

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Grosvold, Olav | utgivelsesår = 1999 | tittel = Semsvannet – Liv og landskap | isbn = 8299447917 | forlag = Asker og Bærum historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090204040 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Larsen, Jan Martin |utgivelsesår = 2000 | tittel = Vestmarka – Veifar og vandring | isbn = 8290095082 | forlag = Asker og Bærum historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071224013 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Larsen, Jan Martin | utgivelsesår = 2001 | tittel = Vestmarka – Seterliv og kølabrenning | isbn = 8290095090 | forlag = Asker og Bærum historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020604002 | side = }}

==Kilder==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=9.913333333333323&lat=6648882.42&lon=243673.12 Vestmarka på norgeskart.no]
* [https://ut.no/utforsker/stedsnavn/246804/vestmarka/turforslag Vestmarkas oppslag på ut.no]
* [https://www.skiforeningen.no/utimarka/omrader/vestmarka/ Skiforeningens presentasjon av Vestmarka i Markadatabasen]
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-05-35 Markaloven på lovdata.no, med det offisielle kartet i vedlegg]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vestmarka (Oslomarka)| ]]
[[Kategori:Bærums geografi]]
[[Kategori:Askers geografi]]
[[Kategori:Liers geografi]]