Redigerer Vestfoldmål

{{Infoboks språk
|egetnavn=
|land= {{flagg|Norge|lenke}}
|antall=ca. 279&nbsp;000
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=[[Germanske språk|Germansk]]
|slekt3=[[Nordgermanske språk|Nordgermansk]]
|slekt4=[[Vestnordiske språk|Vestnordisk]]
|slekt5=[[Norsk]]
|slekt6=[[Østlandsk]]
|slekt7=[[Vikværsk]]
|slekt8='''Vestfoldmål'''
|skriftsystem=
|offisielt=[[Tønsberg]], [[Sandefjord]], [[Larvik]], [[Horten]], [[Holmestrand]] og [[Færder]] kommuner i [[Vestfold]], og [[Kongsberg]] kommune i [[Buskerud]]
|iso1=
|iso2=
|iso3=
|wiki=
|wiktionary=
}}

'''Vestfoldmål''' er en samlebetegnelse for en gruppe vikværske [[dialekter]] som prates i landskapet [[Vestfold]], i tillegg til [[Kongsberg]] sør i [[Buskerud]]. Vestfoldmål er hovedsakelig delt mellom [[bymål]] og [[bygdemål]], hvor bymålene som snakkes i [[Larvik]], [[Sandefjord]], [[Tønsberg]] (inkl. store deler av [[Nøtterøy]] som tradisjonelt også prater tønsbergdialekt), [[Horten]], [[Holmestrand]] og Kongsberg er noe annerledes enn bygdemålene som bl.a. prates i [[Revetal]], [[Vivestad]], [[Fon (Vestfold)|Fon]], [[Andebu (tettsted)|Andebu]], [[Kodal]], [[Svarstad]], [[Barkåker]], [[Hof]], [[Eidsfoss]], [[Hvittingfoss]] og på [[Tjøme]]. Bygdemålene er litt breiere enn bymålene, men også bymålene har markante forskjeller fra [[standard østnorsk]]. Bygdemålene er derimot utrydningstruede ettersom bymålene er i ferd med å vanne ut bygdemålene (barkåkinger, revetalinger, vivestadinger, foninger og andebuinger begynner å snakke [[tønsbergdialekt]], kodalinger begynner å snakke sandefjordsdialekt, svarstadinger begynner å snakke larviksdialekt, hofinger og eidsfossinger begynner å snakke holmestrandsdialekt, hvittingfossinger begynner å snakke kongsbergdialekt osv.). Vestfoldmålet er delt inn i de to underdialektene bygdemål og bymål som er igjen delt inn i lokale varianter.

Vestfoldmålet er breiere enn talemålene som prates i [[Oslo]] og omegn, og også vestfoldmål har enkelte lokale og spesielle dialektord som skiller seg ut fra [[standard østnorsk|standardnorsken]], som for eksempel ''mævvle'' som betyr å spise. Mens man for eksempel sier ''itte'' i bygdene i Vestfold, brukes den vanlige formen ''ikke'' i byene (''i eldre vestfoldmål brukes også formene ''inte'' og ''ikkje'').<ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/nyheter/sprak/kultur/ja-e-stolt-av-dialekta-mi-sjol-om-ho-kanskje-e-litt-kantete-og-vulgar/s/5-76-385876|tittel=– Jæ e stolt av dialekta mi, sjøl om ho kanskje e litt kantete og vulgær|etternavn=Nakken|fornavn=Siw|besøksdato=2019-11-15|dato=2016-10-20|verk=[[Tønsbergs Blad|Tønsbergs Blad Pluss]]}}</ref>

Vestfoldmålet hører hovedsakelig til den [[vikværsk]]e dialektgruppen, men har også fått enkelte trekk fra telemarksdialektene. Et viktig kjennetegn med vestfoldmålet er at de bruker ''-ær''-endinger i flertallsformen av [[hankjønn]]sord som f.eks. i ''bilær'', ''båtær'' og ''syklær''. Disse endingene brukes også i svake [[presens]][[verb]] som f.eks. i ''likær'', ''brukær'' og ''hælær''. Flertallshankjønnsord i [[bestemt form]] har ''-ane''-endinger i vestfoldmålet som f.eks. i ''bilane'', ''båtane'' og ''syklane''. [[Hunkjønn]]sord i bestemt form har ''-æ''-endinger som f.eks. i ''bruæ'', ''musæ'' og ''sengæ''. I dialekten brukes også [[tjukk l]] av historisk ''rð''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/nyheter/snakkar-vi-stygt-i-vestfold/s/5-76-105128|tittel=Snakkær vi stygt i Vestfold?|etternavn=Finsrud|fornavn=Tone|besøksdato=2019-11-15|dato=2015-07-18|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref>

Vestfoldmålet regnes oftest som ei undergruppe av de [[vikværsk]]e [[dialekt]]ene, som er [[sørøstlandske dialekter|sørøstlandsk]]e. Vestfoldmålet står likevel, sammen med [[grenlandsmål]]et, på grensa mellom [[østnorsk]]e og [[vestnorsk]]e dialekter. Vestfoldmål og grenlandsmål omtales gjerne som '''vestvikværsk'''.

==Dialekter==
Vestfoldmålet kan deles inn i følgende dialekter:

===Bymål===
*[[Tønsbergdialekt]] (tønsbergsk)
*[[Sandefjordsdialekt]]
*[[Larviksdialekt]]
*[[Stavernsdialekt]]
*[[Hortensdialekt]]
*[[Holmestrandsdialekt]]
*[[Kongsbergdialekt]]

===Bygdemål===
*[[Indre vestfoldmål]]
**[[Revetalsmål]]
**[[Ramnesmål]]
**[[Vålemål]]
**[[Fonsmål]]
**[[Vivestadmål]]
**[[Andebumål]]
**[[Kodalsmål]]
**[[Svarstadmål]]
**[[Hofmål]]
*[[Tjømemål]] (øymål)
**[[Hvassermål]]
*[[Sørnumedalsk]]
**[[Hvittingfossmål]]
**[[Efteløtmål]]
**[[Komnesmål]]

[[Vivestadmål]]et og [[svarstadmål]]et er dialekter som hovedsakelig tilhører vestfoldmålet, men er overgangsdialekter til de [[Telemarksmål|telemarksk]]e [[fjellbygdmål]]ene.

==Tønsbergdialekt==
{{Utdypende artikkel|Tønsbergdialekt}}

[[Tønsberg]] er med en befolkning {{tettsted|2521|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}} den største og viktigste byen i landskapet Vestfold, og det er derfor naturlig å regne [[Tønsbergdialekt|Tønsbergs bymål]] som den mest kjente varianten av vestfoldmålet. Tønsberg er også kjerneområdet for vestfoldmålet. Noen eksempler på tønsbergske dialektord er ''jålepåsa'' som betyr sminkepung, ''stim'' som betyr stress og ''fævlær'' som betyr fugler.<ref name="tønsbergdialekt">{{Kilde www|url=https://www.tb.no/vestfold/museum/sprak/grete-samler-dialektord-fra-vestfold-det-er-jo-apenbart-at-jeg-trenger-hjelp/s/5-76-1234319|tittel=Grete samler dialektord fra Vestfold: – Det er jo åpenbart at jeg trenger hjelp!|etternavn=Rønningen
|fornavn=Tom Erik|besøksdato=2020-03-12|dato=2020-02-16|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref>

Mange av dialektene på Østlandet er i ferd med å bli utvanna av [[standard østnorsk]], men Tønsbergs bymål og de andre bymålene i Vestfold holdes fortsatt i god stand i dag, og prates av vestfoldinger i alle aldre, ettersom det er dialekter som prates i relativt store byer. Samme gjelder også bymålene i [[Østfold]] som prates på den andre siden av [[Oslofjorden]].

==Ordliste==
Her er en ordliste over diverse forskjellige ord og uttrykk på vestfoldmål, og hva de betyr:

{| class="wikitable"
|+ Stor L indikerer tjukk l-lyd.
! Vestfoldmål !! [[Standard østnorsk]]
|-
| Mævvle || Spise pålegg/kjøtt uten brød/potet o.l
|-
| Pælær || Støvler
|-
| Vranten || Vrang
|-
| I sta || I sted
|-
| Stim || Stress
|-
| Jørra || Gjøre
|-
| Verra || Være
|-
| HæLe || Orke
|-
| Jæ || Jeg
|-
| HæLj || Helg
|-
| ÆLj || Elg
|-
| ÆLv || Elv
|-
| Påsa || Pose
|-
| Kaffi || Kaffe
|-
| Brølløpp || Bryllup
|-
| Kjærke || Kirke
|-
| Siss || Sin
|-
| Te || Til
|-
| Skævv || Skog
|-
| Skævvmann || Flått
|-
| Grævvt || Grøt
|-
| FuL || Søt
|-
| Sia || Siden
|-
| Mannæit || Manet
|-
| Smeike || Kose
|-
| Pelle || Plukke
|-
| Huse || Huske
|-
| SnåL || Fin/vakker
|-
| Vakent || Voldsomt
|-
| Jærskla || Veldig
|-
| Sprettkønn || Popcorn
|-
| Mysse || Myldre
|-
| Grass || Gress
|-
| Hvettemjøl || Hvetemel
|-
| Makan || Lik
|-
| Plette || Tallerken
|-
| Skona || Skoene
|-
| Løst || Lyst
|-
| Ånkli || Ordentlig
|-
| Ho/hu || Hun
|-
| A || Henne
|-
| Ævvær || Øyne
|-
| Fævvel || Fugl
|-
| Trædve || Tretti
|-
| Førr || Førti
|-
| Stæia/stega || Stige
|-
| Pussegummi || Viskelær
|-
| SjøL || Selv
|-
| Sno || Snø
|-
| Mjælk || Melk
|-
| Mårru? || Må du?
|-
| Tysn || Ekkel
|-
| Pælme || Kaste
|-
| Vaern || Nummen
|-
| Tysse || Synes
|-
| Håballen || Midtsommer
|-
| VøLe || Respektere
|-
| JåLepåsa || Sminkepung
|-
| Dynn || Dør
|-
| Kopptue || Oppvaskklut
|-
| Bensærn || Bensinstasjon
|-
| Butta	|| Butikken
|-
| Bræss || Brus
|-
| Trædvedaær || Snart
|-
| Snæss || Snus
|}

{| class="wikitable"
|+ Spørreord
! Vestfoldmål !![[Standard østnorsk]]
|-
| Å || Hva/hvilken
|-
| Åffer || Hvorfor
|-
| Åssen || Hvordan
|-
| Åkken || Hvem
|-
| Årr || Hvor
|-
| Årrti || Når
|}

===Setninger===
En liste over diverse setninger på vestfoldmål:

{| class="wikitable"
|+ Eksempler
! Vestfoldmål !![[Standard østnorsk]]
|-
| Jæ hælække mer a dessa fævlane! || Jeg orker ikke mer av disse fuglene!
|-
| Åssen få jæ opp denna flaskæ? || Hvordan åpner jeg denne brusflasken?
|-
| Jæ mævla de i mæ. || Jeg spiste opp all maten.
|-
| Denna damæ va jærskla snål! || Denne kvinnen var veldig vakker!
|-
| Å æ klokkæ? || Hvor mye er klokken?
|-
| Jæ tyssær fjorn æ jærskla pen. || Jeg synes det er veldig fint ved fjorden.
|-
| Denna nøttæ va haL å klekke. || Denne nøtten var vanskelig å åpne.
|-
| Ho ække morræ mi. || Hun er ikke mammaen min.
|-
| Lettatte dynna. || Lukk igjen døra.
|-
| Vrengen bro ska bruæ hetta! || Broen skal få navnet Vrengen bro!
|}

==Lydopptak==
<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Vivestad1.ogg|Vivestadmål: mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
fil:Vivestad2.ogg|Vivestadmål: mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
fil:Tønsberg1.ogg|Tønsbergdialekt: mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
fil:Tønsberg2.ogg|Tønsbergdialekt: kvinne (tekst til tale), stedsnavn ikke nevnt
</gallery>

==Dialektprisen 2004==
I [[2004]] mottok Tønsberg-artisten [[Ivar Christian Johansen]], bedre kjent som «Ravi», [[Dialektprisen]] av [[Norsk Målungdom]] for å synge og rappe på markant tønsbergdialekt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10197,10201,10204&id=1389|tittel=Dialektpris til Ravi|etternavn=Norsk Målungdom|besøksdato=2019-11-15|dato=2004-10-29|verk=[[Noregs Mållag]] (arkiv)}}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Grenlandsmål==
{{Utdypende artikkel|Grenlandsmål}}
Grenlandsmålet er den vikværske dialekten som snakkes i nabolandskapet [[Grenland]] og likner veldig mye på vestfoldmålet. Forskjellene mellom Grenlands bymål og Vestfolds bymål er så små at det kan være nesten umulig for en nordmann utenfra å høre forskjell. Grenlandsmål og vestfoldmål regnes av noen som to underdialekter av den felles dialekten '''vestvikværsk.'''

==Se også==
*[[Grenlandsmål]]
*[[Indre vestfoldmål]]
*[[Vivestadmål]]
*[[Tønsbergdialekt]]
*[[Vikværsk]]
*[[Østlandsk]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Språk i Norge]]
[[Kategori:Dialekter i Tønsberg]]