Redigerer Vestflamsk

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2" cellspacing="0" align="right" width="300" style="background:#FFFFFF; float:right; margin-left:1em; margin-bottom:1em;"
!colspan="2" bgcolor="#DDDDDD"|<big>Vestflamsk (Westvlams)</big>
|-
|Talt i:
|align="left"|[[Belgia]] ([[Vest-Flandern]] og tilgrensende områder i [[Øst-Flandern]] og [[Hainaut]])<br />[[Nederland]] ([[Zeeuws-Vlaanderen]])<br />[[Frankrike]] ([[Fransk-Flandern]])
|-
|align="left"|Beregnet antall brukere (morsmål):
|Belgia - 1 million<br />Nederland - 30-70&nbsp;000 (avhengig av hvor grensen mellom [[zeeuws]] og vestflamsk legges)<br />Frankrike - 20&nbsp;000 (hovedsakelig eldre)
|-
|valign="top"|[[Språkfamilier|Klassifisering]]:<br />
|[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]<br />
&nbsp;[[Germanske språk|Germansk]]<br />
&nbsp;&nbsp;[[Vest-germanske språk|Vest-germansk]]<br />
&nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Nederlandsk]]<br />
&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''Vestflamsk'''
|-
|Området der vestflamsk brukes
|[[Fil:Nederlands-westvlaams.png|150px]]
|-
|||[[Fil:vestflamsk.svg|200px]]
|-
|Lokale dialekter:
|[[Fransk-flamsk]]
|-
!colspan="2" bgcolor="#DDDDDD"|Offisiell status
|-
|Belgia
|ingen
|-
|Nederland 
|ingen
|-
|Frankrike
|halvoffisielt
|-
!colspan="2" bgcolor="#DDDDDD"|Språkkoder
|-
|ISO 639-3:
|vls
|-
! colspan="2" bgcolor="#DDDDDD"|Wikipedia
|- 
|Wikipedia på vestflamsk:
| [[:vls:|Voorblad]]
|}
'''Vestflamsk''' (på dialekten ''Vlaemsch'', [[nederlandsk språk|ned.:]] ''west-vlaams'') er en gruppe [[dialekt]]er som fortrinnsvis brukes i provinsen [[Vest-Flandern]], den vestlige delen av [[Zeeuws-Vlaanderen]] og i kommunen [[Comines-Warneton|Komen-Waasten]] i [[Hainaut]] som ble utskilt fra Vest-Flandern i 1963. Videre finnes dialekter i vestlige deler av [[Øst-Flandern]] som ligner sterkt på vestflamsk, for eksempel rundt [[Maldegem]] i [[Meetjesland]] eller [[Zulte (Øst-Flandern)|Zulte]]. I ordets videste forstand omfatter ''vestflamsk'' også den sørvestlige gruppen dialekter innen det [[nederlandsk språk|nederlandske]] språket. Det er dermed en samlebetegnelse for dialektene i vestlige deler av Flandern (inklusiv [[Fransk-flamsk|fransk-]] og [[zeeuws-flamsk]] og [[zeeuws]]).

Dialekten brukes av rundt 1,5 millioner mennesker i Vest-Flandern i Belgia, 90&nbsp;000 i vestlige deler av Zeeuws-Vlaanderen i Nederland og ca. 20&nbsp;000 i det [[franske vesthjørnet]] (regionen [[Nord-Pas-de-Calais]]), der den er klassifisert som et av [[Språk i Frankrike|Frankrikes språk]]. Flamsk holder her på å dø ut, det er hovedsakelig eldre bosatt på landsbygden som fremdeles bruker dialekten (se også ''[[Nederlandsk i Frankrike]]'').

Forskjellen mellom nederlandsk og vestflamsk er hovedsakelig uttalen. Den nederlandske lyden ''ch'' ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] {{IPA|χ}}) blir til ''h'', slik at det nederlandske ordet for fellesskap, ''gemeenschap'' (uttales ''chemeenschapp'') på vestflamsk uttales ''hemeenschapp''.  Når vest-flamlendere vil snakke standardnederlandsk forveksler de ofte ''g'' og ''h'' eller omvendt. Slik kan for eksempel ''heilige god'' bli til ''geilige hod''. Slike feil er gjenstand for vitsemakere i andre provinser og dialektområder. Videre har også dialekten tatt opp en del franske ord i sitt ordforråd, slik som ''velo'' (ned.: fiets, no.: sykkel) og ''frigo'' (ned.: koelkast, no.: kjøleskap).

Vestflamsk er en konservativ dialekt. Den brukes fremdeles ord i vestflamsk som har gjennomgått forandringer i nederlandsk. Et eksempel på dette er ordet ''gern'' (vestflamsk), ''gerne'' (tysk) og ''graag'' (nederlandsk).

== Historikk ==
Vestflamsk har mange trekk fra [[pikardisk]], en fransk dialekt. Dette stammer fra [[middelalderen]], da handelen med [[Artois]] blomstret og [[Arras]] først var en del av [[grevskapet Flandern]], for senere å falle under de [[Lave landene|Nederlandene]]. De første bidragene til standardisering av middelnederlandsk kom fra den vestflamske dialekten, og da spesielt dialekten i den viktige handelsbyen [[Brugge]]. De flamske ordene ''weggevaagd'' (feiet bort) og ''waagschaal'' (vekt) utviklet seg for eksempel til ''weggeveegd'' og ''weegschaal'', som begge er en del av det nederlandske standardspråket. Denne dialekten er den av de nederlandske som har beholdt de fleste kjennetegnene fra middelnederlandsk.

Selv om vestflamsk stort sett er [[nederfrankisk]], har det også flere kystgermanske trekk. Tidligere lå disse til grunn for spekulasjoner om at et [[frisisk]] [[Substrat (lingvistikk)|substratumspråk]] hadde eksistert. Dette ville også ha besvart det vanskelige spørsmålet om hvorfor flamsk er delt i vest- og østflamsk. Man har ikke kunne finne en geografisk eller politisk årsak til denne inndelingen. Av enkelte blir det at vestflamsk ikke er rent nederfrankisk sett som en god nok grunn til å si at dette er et eget språk. Generelt avvises denne ideen, siden det finnes et [[dialektkontinuum]] med [[østflamsk]]. Dessuten er [[hollandsk (dialekt)|hollandsk]], som sammen med [[brabantsk]] utgjør basis for det nederlandske standardspråket, heller ikke rent nederfrankisk. Siden dialekten utviklet seg i en annen retning enn hollandsk og brabantsk etter den sene middelalderen, mener enkelte at de avvikende lydene i dialekten gjør den til et eget språk.

Dette synet var spesielt vanlig på slutten av det 19. århundre innen en bevegelse kalt ''taalparticularisten''. Bevegelsen motsatte seg at det nederlandske standardspråket som de kalte ''half joodsch, half heidensch Hoog-Hollandsch'' (halvt jødisk, halvt hedensk høy-hollandsk) skulle innføres. De ville beholde ''Flanderns Flamsk'' og forhindre at nederlandsken i Belgia ble standardisert. [[Katolisisme|Katolikkene]] i kretsen rundt dialektologen [[Leonard Lodewijk De Bo|De Bo]] og dikteren [[Guido Gezelle]] var redd at [[protestantismen]] skulle trenge inn via et nederlandsk standardspråk.

Standardiseringen av det nederlandske språket fortsatte, og dialektenes posisjon ble på slutten av det 20. århundre prekær. Vestflamsk ble i motsetning til flere andre dialekter bedre bevart, takket være at området der dialekten hørte hjemme lå i utkanten av området der nederlandsk ble snakket og dessuten hadde en agrarisk karakter. En spørreundersøkelse rundt studenters dialektkunnskaper som ble foretatt av ''Institut für Deutsche und Niederländische Philologie'' ved det Freie Universität i Berlin i 1993 påviste at 88&nbsp;% av vestflamske studenter snakket dialekt i motsetning til 62&nbsp;% av studenter fra [[Antwerpen (provins)|Antwerpen]] og 40&nbsp;% av de limburgske.

== Kystgermanske kjennetegn ==
I den vestflamske dialekten finnes mange spor etter [[sakserne]]s dialekt, som kom til det senere [[grevskapet Flandern]] i den [[germanerne|germanske]] [[folkevandringstiden]] rund det fjerde og femte århundre. Disse kystgermanske eller nordsjøgermanske kjennetegnene finnes ikke bare i andre nederlandske dialekter som hollandsk og zeeuws, men også i [[nedersaksisk]], frisisk og [[engelsk]] og dessuten i vest-skandinaviske språk som [[islandsk]], [[færøysk]] og [[norsk]]. Jo lenger mot vest man kommer i Vest-Flandern, jo flere av disse sporene finner man.

De kystgermanske kjennetegnene i vestflamsk vises i ord som ''rik'' (ned.: rug, no.: rygg), ''dinne'' (ned.: dun, no.: tynn) og det eldre ordet ''brigge'' (ned.: brug, no.: bro). Korte u-lyder ble avrundet til ''i'', på samme måte som på engelsk (ridge, thin, bridge). Videre kan den åpne uttalen av en kort e, i og u som i ''bek'', ''in'' og ''tusschen'' (munn, i og mellom) gjenfinnes i flere av de gamle dialektene langs kysten, som for eksempel hollandsk. Dette i motsetning til den meget lukkede måten de uttales på [[brabantsk]], ''bik'', ''ien'' og ''tuusse''. Standardnederlandsk følger her den gylne middelvei, og følges av nåtidens hollandske dialekt.

Et annet fenomen innen kystgermansk er at ''h'' faller bort i begynnelsen av et ord. Dette er ikke eksklusivt for vestflamsk, det finner også sted i brabantsk. Det vi si at man sier '' èlpen'' og ikke ''helpen'' (hjelpe), ''òòlen'' og ikke ''halen'' (hente). Overenskomsten med engelske dialekter finnes her, men både i standardengelsk og standardnederlandsk ble h'en tatt i bruk igjen. Det mest typiske kjennetegnet på vestflamsk er laryngaliseringen av g til h, noe som betyr at g kommer til stand ved at stemmebåndene trekkes sammen. Takket være kombinasjonen av disse to siste kjennetegnene kan en som snakker vestflamsk si at hans ''oeëd zit hoeëd'' (ned.: hoed zit goed, no.: hatten passer bra).

At ''e''-en i -en ikke uttales, som i [[verb]] eller [[adjektiv]], er også noe som skjer i engelsk (beaten, listen) og nedersaksiske dialekter. Der e-en, men ikke -n-en uttales i hollandsk og brabantsk, blir n-en føyd direkte til selve ordet i vestflamsk: ''zotn'' (ned.: zotten, no.: gale),  ''bustn'' (ned.: borsten, no.: bryst) og ''hurtn'' (ned.: luisteren, no.: høre). Av og til forsvinner også [[konsonant]]en som står foran e-en, og kommer et [[Glottal plosiv|glottalt plosiv]] isteden.

''Hurtn'' og ''bustn'', akkurat som ''bus'' (ned.: bos, no.: skog), ''mussels'' (ned.: mosselen, no.: skjell), ''vul'' (ned.: vol, no.: full) og ''zunne'' (ned.: zon, no.: sol) osv. viser et annet typisk kjennetegn: den spontane palatalisasjonen (uttalen flyttes spontant til den harde himlingen uten at en fonetisk årsak er tydelig) fra o til u. Igjen finnes tilsvarende på engelsk, selv om uttalen der har utviklet seg noe annerledes: bush, mussels, full, sun. Etter at dette fant sted med vestflamsk og andre kystdialekter, ble korte o-er økt til oo i tidlig nederlandsk. Et eksempel på dette er ''zoon'' (eng.: son, no.: sønn), boter (smør) og vogel (fugl). På vestflamsk ble den palataliserde u-en økt til ''eu'', noe som resulterte i ''zeune'', ''beuter'' og ''veugel''. På kyst-vestflamsk ble ''eu'' i enkelte ord forkortet til ''u'', som for eksempel i ''butter'' og ikke ''beuter'', ''schuttel'' og ikke ''scheutel'' (ned.: schotel, no.: skål eller rett).

Et annet kjennetegn som mange dialekter rundt [[Nordsjøen]] har felles er overgangen fra a til o i visse ord. Sammenlign for eksempel ''zochte'' (ned.: zacht, no.: mykt), ''of'' (ned.: af, no.: ferdig) og ''brocht'' (ned.: bracht, no.: brakte) med de engelske soft, off, brought.

I kystgermansk omformes den gammel-vest-germanske diftongen ''iu'' til ''ie'', der de kontinentale dialektene har gått over til ''uu'' som senere ble diftongert til ''ui''. Det gir oss de vestflamske formene ''kieken'', ''vier'' og ''stieren'', der engelsk har ''chicken'', ''fire'' og ''stear'', i motsetning til ''kuiken'', ''vuur'' og ''stuur'' på brabantsk (foran ''r'' ble ''uu''-lyden beholdt og ikke omformet til ''ui'').

Med hensyn til flertallsformer er -s'en i vestflamsk (og helt sikkert i den arkaiske dialekten [[fransk-flamsk]]) mye vanligere enn den er i andre dialekter og standardnederlandsk der de fleste flertallsformene dannes ved tilføyelse av -en. Dette trekket er mye sterkere i engelsk, og dermed har -en-formene blitt meget sjeldne. En av de siste er ''oxen'' (okser). På vestflamsk ender mange flertallsformer fremdeles på -en. Disse formene blir stadig vanligere takket være innflytelse fra standardnederlandsk og mellomspråk (uformelt muntlig nederlandsk språk i Belgias flamske provinser), selv om -s'ene ofte høres i de vestlige delene. Der sier man ''trings'' og ikke ''treinen'' (tog), ''keuns'' istedenfor ''konijnen'' (kaniner), ''brils'' der man i standardnederlandsk sier ''brillen'' (briller) osv.

Det kystgermanske ordforrådet inneholder lånord som kom inn i dialektene fortrinnsvis via handelen med England. Eksempler på de siste (amerikanismer utelatt) er blant annet ''riftje-raftje'' (fra engelsk ''riff-raff''), ''nowers'' (sørlig ''nievers'', ned.: ''nergens'' fra engelsk nowhere) og ''agèèn'' (fra det engelske again).

Historisk sett har også språkene ord felles, ord som nå først og fremst høres i [[Westhoek (Fransk-belgisk region)|Westhoek]] og [[fransk-Flandern]]. Eksempler på disse er:
{|class="wikitable" style="font-size: 85%"
|-
!width="75"|'''Vestflamsk'''
!'''Engelsk'''
!'''Nederlandsk'''
!'''Norsk (bokmål)'''
|-
|wied||weed||onkruid||ugress
|-
|sjchreepen/sjcharten||scratch||krabben||klø
|-
|buttersjchiete||butterfly||vlinder||sommerfugl
|-
|kobbe||cobweb||spin||edderkoppnett
|-
|ààperen||happen||gebeuren, voorvallen||hende
|-
|bringen||bring||brengen||bringe
|-
|schreemen||scream||schreien||skrike
|}

== Inndeling ==
Selv om vestflamsk i motsetning til [[østflamsk]] er en ganske homogen dialekt  kan den deles inn i fire større varianter. De fleste forskjellene mellom disse er å finne mellom dialekten som den brukes i nord og vest i motsetning til sørøst.

''Kyst-vestflamsk'' brukes på den flamske kysten og i [[Westhoek (Fransk-belgisk region)|Westhoek]] (området rundt [[Veurne]], [[Ieper]] og [[Poperinge]]). Ved siden av kyst-vestflamsk finnes også ''kontinentalsk vestflamsk'' som har færre kystgermanske kjennetegn, men flere [[østflamsk]]e.

Slik har den korte e-en foran r og t, d og s av og til i kyst-vestflamsk blitt til en kort a, og i sørøst sier man dermed ''gès'' (ned.: gras, no.: gress), ''vès'' (ned.: vers, no.: fersk) og ''desschen'' (ned.: dorsen, no.: treske) i motsetning til ''gas'', ''vas'' og ''dasschen'' i vest og langs kysten. Til og med på markedet i [[Dunkerque]] høres av og til ''vaske vis'' (fersk fisk) som på kyst-vestflamsk er ''vassche vis'' og kontinentalsk vestflamsk ''vessche vis''.

Et annet typerende trekk i kyst-vestflamsk er bruk av flertallsformen for første person entall ved bøyning av [[verb]]. ''Ik zin'' og ''ik werken'', noe som ikke er godt synlig på norsk, og ''ik ben'' og ''ik werke'' i sørøst, som minner om østflamsk.

At ''–de'' faller helt bort i middelnederlandske to-stavelsesord som ''moede'' ("trøtt") og ''roede'' <!-- ?? --> er typisk for kontinentalt vestflamsk som i dette følger standardnederlandsk. I kyst-vestflamsk sier man fremdeles ''moeë'' og ''roeë'', selv ord som aldri har sluttet på –de, som ''koeë'' og ''schoeë'' (kyr og sko (flertall)), følger denne tendensen.

En annen merkverdighet for denne dialekten er hvordan diminutiver lages. Her er på den ene siden det kontinentale vestflamske med ''-ke''-endelser og på den andre siden kyst-vestflamsk med ''-tje''-endelser. Slik sett høres ikke ''glazeke'' (lite glass) i nordlige eller vestlige deler av dialektområdet men ''glazetje'', som i [[Brugge]] blir til ''glazetjie''. I kyst-vestflamsk finnes formen ''glazeje'' i [[Houtland (Vest-Flandern)|Houtland]] rundt [[Torhout]] og ''glazege'' i [[Westhoek (Fransk-belgisk region)|Westhoek]]. Bruken av disse to siste formene som ender på -eje eller -ege avtar sterkt, mens -ke kommer inn fra sør og øst (under innflytelse av [[brabantsk]] sammen med -tje (også assimilert til -sje eller -je) i nord og vest.  Standardspråket har også en del av ansvaret for denne tilbakegangen. ''Glazeke'' blir stadig vanligere i [[Roeselare]] og ''glaasje'' høres stadig oftere på vestkysten.

Videre har kyst-vestflamsk i motsetning til sørøst-vestflamsk mange flere kjennetegn fra nordsjøgermansk.

=== Inndeling av kyst-vestflamsk ===
Innen denne gruppen finnes fransk-flamsk fra det [[franske vesthjørnet]] (westhoek), '''vestlig vestflamsk''' ved siden av dialektene fra [[De Polders]] og [[Houtland (Vest-Flandern)|Houtland]] (øst for elven [[IJzer (elv)|IJzer]] til [[Brugge]]), '''nordlig vestflamsk'''. Vestlig vestflamsk er også dialekten som brukes i [[Fransk-flandern]], selv om den fra tid til annen anses for å være en egen variant av vestflamsk. Forskjellene kan forklares ved å se på hvordan Fransk-Flandern i lang tid har vært adskilt fra resten av Vest-Flandern. Det har på den ene siden forårsaket at fransk-flamsk ikke utviklet og fornyet seg slik som vestflamsk gjorde, og på den andre siden at fornyelser som fant sted innen fransk-flamsk ikke ble opptatt i vestflamsk. Fransk-flamsk regnes likevel som vestlig vestflamsk.

Der standardnederlandsk og de fleste andre dialektene ikke lengre gjør forskjell på lydene ''ou''  og ''au'', finnes fremdeles denne forskjellen i den vestlige delen. Dette betyr at man ved kysten hører ''blaauw'', ''graauw'' og ''klaauw'' (blå, grå og klo), der dette i andre deler av Vest-Flandern uttales som ''blow'', ''grow'' og ''klow''. Et annet typisk kjennetegn for dialekten fra vesthjørnet er at ''g'' faller bort i participium perfecti, det vil si at det ikke er ''gedaan'', ''gezien'', ''gezegd'' (gjort, sett, sagt) men ''edaan'', ''ezien'' og ''ezeid''. Dette minner mer om det [[engelsk språk|engelske]] done, seen og said. I resten av provinsen uttales g'en, men den høres ut som en ''h''. Noe annet som fremdeles lever i dette området er bruken av ''d'' etter ij (ie) og ui (uu) i enkelte ord. Det betyr at man er ''bliede'' (blij, norsk: glad) og barna bruker ''luuders'' (luiers, norsk: bleier). Flertall som ender på ''-s'' er også vanligere i vestlige deler enn i nordlige, slik blir ''kinderen'' her til ''kinders'' (barn). Ord som tidligere endte på ''–ede'' har i dagens nederlandsk fått en myk -''ee'' mens de i vestflamsk ofte har fått en [[diftong]] og gått over til ''-ei''. Dette betyr at man blir ''mei'' (mee, norsk: med) til ''stei'' (stede, stad, norsk: by). Et annet typisk trekk er at man sier ''nuus'' istedenfor ''uus'' (ons, norsk: oss) som personlig og eiendomspronomen i første person flertall.

== Status ==
[[Lingvistikk|Lingvistisk]] sett hører vestflamsk til den nederlandske dialektgruppen. Det er forørvig så at mange vestflamlendere insisterer på at vestflamsk er et eget språk, dette hovedsakelig på politisk grunnlag. Flere forskjeller mellom vestflamsk og nederlandsk er større enn forskjellene mellom [[afrikaans]] og nederlandsk, og afrikaans er et eget språk. Dette har dels røtter i den store avstanden mellom språkene geografisk sett, og dels i at det er flere forskjeller i språkenes [[grammatikk]]. Det er også mulig at de [[Sør-Afrika|sørafrikanske]] [[boer]]nes [[nasjonalisme]] har spilt en større rolle i anerkjennelsen av afrikaans som eget språk. [[Frisisk]], som i motsetning til vestflamsk har nesten bare [[anglofrisiske språk|nordsjøgermanske]] kjennetegn, er erkjent som et eget språk.

I ''Nederland'' har man forsøkt å få [[zeeuws]] (nært beslektet med vestflamsk) erkjent som et regionalt språk under  ''[[Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk]]'', akkurat som [[limburgsk]] og [[nedersaksisk]]. [[Den nederlandske språkunion]]ens råd var at vestflamsk ikke burde anerkjennes som eget, regionalt språk, og zeeuws ble ikke tilkjent denne statusen.

I ''Belgia'' er vestflamsk ikke offisielt anerkjent, og landet har heller ikke ratifisert pakten. Dette for å unngå at landets komplekse situasjon med hensyn til språk (landets offisielle språk er fransk, nederlandsk og tysk) skulle bli enda mer innviklet. 

Kun i Frankrike har vestflamsk fått en viss anerkjennelse, da det har blitt plassert på listen over ''[[Språk i Frankrike|langues régionales de France]]''. Frankrike opprettet denne listen istedenfor å undertegne pakten. Når det gjelder språkene som er nevnt på listen er bestemte deler fra pakten gyldige. I praksis er denne halv-offisielle erkjennelsen mindre viktig enn den virker, også fordi antallet vestflamskspråklige minsker sterkt.

== Andre kjennetegn ==
Vestflamsk har flere kjennetegn som skiller den fra standardnederlandsk og de fleste andre flamske dialektene.

I hele Flandern har dagligspråket i varierende grad opptatt franske ord, vestflamsk er en av dialektene der denne innflytelsen er betydelig:

{|class="wikitable" style="font-size: 85%"
|-
!width="75"|'''Vestflamsk'''
! [[Fransk]]
! [[Nederlandsk]]
! [[Norsk]]
|-
|pertank || pourtant || nochtans || imidlertid
|-
|forsette/ferkette || fourchette || vork || gaffel
|-
|assiete/talôre || assiette || bord || asjett/tallerken
|-
|couvers || couverts || bestek || bestikk
|-
|freings || freins  || remmen || bremser
|-
|}
I vestflamsk brukes nesten alltid et dobbelt subjekt, noe som grammatikalt sett ikke er vanlig:
* ge kykt gy na ne foto – je kijkt naar een foto
:ned.: ''Je kijkt naar een foto.''
:no.: ''Du ser på et bilde.''
Av og til kan den ubestemte artikkelen vise om ordet er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn:
* ne stier, en koe, e kalf
:ned.: ''een stier, een koe, een kalf''
:no.: ''en okse, en ku, en kalv''
Videre slutter mange (først og fremst hunkjønns-) [[substantiv]] på -e:
* de boane
:ned.: ''de baan''
:no.: ''jobben, arbeidet''

I en nektende setning bruker vestflamsk, akkurat som nederlandsk, et negativt biord – ''niet''. Det finnes også et preverbalt negativt element, slik som på fransk:
* "Jan ''en'' ee ''nie'' veel geld."
:ned.: ''Jan heeft niet veel geld''
:no.: ''Jan har ikke mye penger''

Noe annet å legge merke til er bøyningen av svarordene ''ja'', ''nee'' (nei) og ''toet'' (toch wel / likevel) når et spørsmål besvares. Disse ordene følges av et klitisk pronomen avhengig av i hvilken personsform de brukes:
* 1. person entall: ''joak – nink – toek''
* 2. person entall: ''joag – nèg – toeg''
* 3. person entall: ''joaj/joan – nèj/hèn – toej / toen'' (hankjønnsform), ''joas – nès – toes'' (hunkjønnsform) og ''joat – nint – toet'' (intetkjønn)
* 1. person flertall: ''joam/joaw – nim/nèw – toem/toew''
* 2. person flertall:  ''joag – nèg – toeg''
* 3. person flertall:  ''joa(n)s – nè(n)s – toe(n)s''

Typisk for vestflamsk er at [[monoftong]]ene ''ie'' og ''uu'' brukes istedenfor ''ij'' og ''ui'', disse lydene kommer fra [[middelnederlandsk]]. Forøvrig ble de fleste middelnederlandske tekstene nedtegnet i det området som i dag er Vest-Flandern. Det finnes unntak i grenseområdet, blant annet i Waregem, der [[diftong]]er brukes i begrenset omfang. Dette betyr at man i Vest-Flandern sier ''bùten biettend koed'' og ikke ''buiten bijtend koud'' (ute er det bitende kaldt). 

De korte [[Vokal]]ene e, i og u uttales også på en annen måte. I blir til en slags è, h'en er normalt sett stum (uttales ikke) og g uttales som h – og av og til som ch-lyden i ''lach''.

Et annet unntak minner om fransk uttale: når ''ou'' kommer foran t, d og s blir det til ''oe''. I nederlandsk endres den [[germanske språk|germansk]]e formen -ol til -ou når -ol står foran t, d eller s, på vestflamsk blir dette til en kort -oe-lyd. 
* '' 't is koed in m'n oede koesen''
:ned.: '' 't is koud in m'n oude kousen''
:no.: ''Det er kaldt i mine gamle strømper''
Andre kjennetegn er en forskyvning fra o til u og fra oo til eu eller [[umlaut]] i enkelte ord. 
* ''up'' (ofte også ''ip''); ned.: ''op''; no.: ''på''
* ''nuchtend''; ned.: ''ochtend''; no.: ''morgen''
* ''beuter''; ned.: ''boter''; no.: ''smør''
* ''weunen''; ned.: ''wonen''; no.: ''bo''

== Eksempel ==
Basert på: ''Ool koett'en en ool doen, het dialect van Midden-West-Vlaanderen'', Jerome Clinckemaillie; dialekt fra [[Roeselare]] i [[Belgia]].
* ''Me gieng'n ne vrandrienge doen an uus'uus en meen shanse get. Mienne kooz'n è metsnoare en je wilde dadde wel achtr'eure doen..! Da gienk nogool ne klets skill'n in de pries, van den dag van vandoage witje nie mièèr met hoeveele daj 't ofstooft oj 'ntwadde lat doen..!''
:[[Nederlandsk språk|ned.:]] ''We zouden een verandering aanbrengen aan ons huis en we hebben geluk gehad. Mijn neef is metselaar en hij wilde dat wel na de uren doen. Dat zou nogal een verschil maken in de prijs, want vandaag de dag weet je niet meer wat een goede prijs is als je iets laat uitvoeren.''
:[[Norsk språk|no.:]] ''Vi skulle foreta en forandring på huset vårt og vi var heldige. Nevøen min er murer og han ville gjøre det etter arbeidstid. Det er en stor forskjell i pris, for idag vet du ikke lengre hva som er en god pris om du lar andre utføre arbeid.''
* (Mor til sønn) ''Ge moe gy nu ne kièè kiekk'n noa dien toafle ..! 't Is oal kaffie neev'nst joen zatte. G'ee weere gebrield nièè ... nen brielpot daj gy zyt ..!"''
* (og til datteren) ''"En gy ..!" Ge moe'gy dao nie zitt'n gidder'n .. van ge zie wok zuk'een brielkoente ..! Kiekt maor ekièè an joen voet'n ... 't is ool bruuslienge up de groend ... 't ligt teetne voir ne gièèl nest kiek'ns ..!"''
:ned.: ''Moet je nu eens kijken naar die tafel! Er ligt overal koffie naast je kopje. Je hebt weer gemorst, he... wat ben je toch een morspot!''
:ned.: ''En jij! Je moet daar niet zitten giechelen... want je bent ook een morspot! Kijk maar eens naar je voeten... er liggen overal kruimels op de grond, er ligt genoeg te eten voor een heel nest kippen!''
:no.: ''Se på bordet! Det er kaffe overalt rundt koppen din. Du har sølt igjen, har du ikke… Du er jamen en gris!''
:no.: ''Og du! Du trenger ikke sitte der å fnise… du griser også! Bare se rundt føttene dine… det er smuler overalt på gulvet, nok mat for en hel hønsegård!''

== Kilder ==
* Berquin K.: ''Westvlaamsche Uitspraakfouten en hun Genezing'' Firma Becelaere, Torhout, 1940, 41ff
* De Bo, Léonard Lodewijk: ''Westvlaams Idioticon'', Gent, 1892 og Familia et Patria, 2000
* De Brabandere: ''West-Vlaams etymologisch woordenboek'', LJ Veen, ISBN 90-204-0726-0 
* Desnerck R.: ''Oostends woordenboek.'', Dewilde: Handzame, 1972, 575 ff.
* De Vos, M.: ''Taal in stad en land – West-Vlaams'', Uitgeverij Terra – Lannoo, 2005, ISBN 90-209-6051-2: 
* Jacobs Jozef: ''Het Westvlaamsch – van de oudste tijden tot heden'', J.B.Wolters, Groningen/Den Haag, 1927, ix + 312ff
* Pée, Willem: ''Het Westvlaams'', s. 289-301 + 3 ff illustraties. I: West-Vlaanderen, Meddens, Brussel, 1958, 473 ff + ill.
* Ryckeboer, Hugo: ''Taal in stad en land – Frans-Vlaams'', Uitgeverij Terra – Lannoo, 2005, ISBN 90-209-5856-9: 

== Se også ==
* [[Fransk-flamsk]] – om vestflamsk i [[Frankrike]]
* [[Nederlandsk i Frankrike]] – om nederlandsk generelt i Frankrike
* [[Språk i Frankrike]] – om Frankrikes regionale språk / dialekter
* [[Zeeuws]] – om en nært beslektet dialekt i Nederland
* [[Anglo-frisiske språk]] (ingveonske språk) – om Nordsjøgermansk

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070626085919/http://neon.niederlandistik.fu-berlin.de/langvar/westvlaams/ Freie Universität Berlins nettsted om Vestflamsk] (tysk, nederlandsk)
* [http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=vls Rapport fra Ethnologue om Vestflamsk] (engelsk)
* [http://www.uoc.es/euromosaic/web/document/neerlandes/an/i1/i1.html Rapport fra Euromosaic om Vestflamsk (nederlandsk) i Frankrike] (engelsk, fransk)
* [http://www.minbzk.nl/aspx/get.aspx?xdl=/views/bzk/xdl/page&SitIdt=4&VarIdt=1&ItmIdt=11147 Fra det nederlandske utenriksdepartementet: Hvorfor Zeeuws ikke ble erkjent som minoritetsspråk] (nederlandsk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nederlandske dialekter]]
[[Kategori:Språk i Belgia]]
[[Kategori:Språk i Frankrike]]
[[Kategori:Hainaut]]
[[Kategori:Vest-Flandern]]