Redigerer Vest-Sahara

{{Koord|24|38|49|N|13|07|04|W|type:country_region:EH|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = <span style='font-size: 75%'>{{nowrap|الصحراء الغربية}}<br />{{nowrap|al-Ṣaḥrā' al-Gharbīyah}}</span>
| norsknavn = Vest-Sahara
| flagg = Flag of Western Sahara.svg
| våpenstørrelse = 100px
| motto = ''[[spansk]]: Libertad, Democracia, Unidad''<br /> ''Frihet, demokrati, enhet''
| antallspråk = 1
| språk = [[Arabisk]]
| hovedstad = [[El Aaiún]]
| innbyggernavn = Sahrawi, sahrawisk
| styreform = [[Republikk]] {{nowrap|(i teorien)}}
| leder1t = [[President]] {{nowrap|(i eksil)}}
| leder1p = [[Mohamed Abdelaziz]]
| leder2t = [[Statsminister]] {{nowrap|(i eksil)}}
| leder2p = [[Bouchraya Hammoudi Beyoun]]
| arealrang = 83
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 173
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Spania]]
| uavhengighettid = [[27. februar]] [[1976]]
| valuta = Vestsahariske pesetas<ref>'''Valuta''': I praksis algeriske [[dinar]]er og mauritanske [[ouguiya]] i den Polisario-kontrollerte delen av landet, marokkanske [[dirham]] i den delen som er okkupert av [[Marokko]]</ref>
| nasjonalsang = "Yabaniy Es-Sahara" (Sønner av Sahara)
| ISO 3166 = EH
| toppnivådomene = [[.eh]] er reservert, men ikke i bruk
| plassering = WesternSahara
}}
'''Vest-Sahara''' er et omstridt territorium som både [[Marokko]] og [[Den saharawiske arabiske demokratiske republikk]] (SADR), ledet av frigjøringsbevegelsen [[Polisario]], krever råderett over. Landområdet ligger mellom [[Marokko]] i nord, [[Algerie]] i nordøst, [[Mauritania]] i sør og øst, og [[Atlanterhavet]] i vest. Fra 1884 til 1975 var det et [[Spania|spansk]] [[protektorat]] kjent som [[Spansk Sahara]]. Idet Spania trakk seg ut i 1975/1976, tok Marokko og Mauritania kontroll over landområdet, og etter at Mauritania trakk seg ut igjen i 1979, sto Marokko igjen som ''de facto'' administrasjonsmakt.<ref name="Correll_2002-02-12_UN"/><ref name="Nystuen_2005-04-12_Petroleumsfondet"/>

Etter geriljakrigen mellom Marokko og SADR fra 1975 til 1991 ble det forhandlet frem en [[våpenhvile]] der de to partene delte området. Siden da har tre firedeler av territoriet vært kontrollert av Marokko (kysten og de vestlige områdene), mens SADR i hvert fall delvis har kontrollert den resterende firedelen med ufruktbare ørkenområder i øst, den såkalte ''frisonen''. Området er lite beboelig, og majoriteten av [[saharawi]]ene, som SADR representerer, lever i de sahrawaiske [[flyktningleir]]ene i [[Tindouf]]-provinsen sørvest i Algerie. Mange har levd der siden 1975/76. 

Vest-Sahara er delt av en {{formatnum:2700}}&nbsp;km lang [[Marokkos barriere i Vest-Sahara|mur eller barriere]] som Marokko har bygget gjennom hele landet. Muren er nesten fire ganger lengre enn [[Israels barriere på Vestbredden|muren i Palestina]] og er beskyttet av noen av verdens største minefelt. Mellom hver femte og hver tiende kilometer er det en marokkansk militærpost som bevokter muren.

== FNs forhold til Vest-Sahara ==
[[FN]] definerte i 1963 Vest-Sahara som et såkalt [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder|ikke-selvstyrt område]] med Spania som administrator. Systemet med ''ikke-selvstyrte områder'' ble etablert gjennom [[FN-pakten]]s artikkel 73 og 74 for å regulere forholdene for territorier som ikke hadde oppnådd selvstendighet, slik som [[koloni]]er og [[protektorat]]er av ulike slag. FN har siden fastholdt at området er et ikke-selvstyrt område.<ref name="Correll_2002-02-12_UN"/><ref name="Mundy_2007-06-27_GEES"/> Gjennom FN-operasjonen [[MINURSO]] har FN siden 1991 arbeidet for at det avholdes en [[folkeavstemning]] i Vest-Sahara for å avgjøre spørsmålet om uavhengighet.<ref name="MINURSO_Background"/> 

SADR var per 2005 anerkjent av 70 stater, og medlem av [[Den afrikanske union]].<ref name="Nystuen_2005-04-12_Petroleumsfondet"/> 

== Norges forhold til Vest-Sahara ==
[[Norge]] anerkjenner ikke Marokkos suverenitet over Vest-Sahara, men har heller ikke anerkjent staten SADR. Mange av [[ungdomsparti]]ene og noen av [[politisk parti|partiene]] i Norge har vedtatt at de ønsker anerkjennelse av SADR.

Det norske [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] (UD) fraråder norske selskaper å drive privat næringsvirksomhet i området. Dette begrunnes med at [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|Haag-konvensjonen]] av 1907 setter klare begrensninger for ressursutnyttelse i okkuperte, ikke-selvstyrte eller andre ikke selvstendige områder.<ref name="2011-03-03_Utenriksdepartementet"/> UD har blitt anklaget for å være så tvetydig i sin kritikk at norske selskaper ikke har kunnet vite hvordan de skulle tolke budskapet.<ref name="Rønneberg_2011-06-17_Aftenposten"/> [[Norwatch]] har kritisert en rekke norske [[selskap]]er for å bedrive virksomhet i Vest-Sahara.

[[Statens pensjonsfond#Etikkrådet|Petroleumsfondets etiske råd]] rådet i 2005 [[Finansdepartementet]] til å trekke investeringer i selskapet [[Kerr-McGee]] på grunn av selskapets oljeletingsvirksomhet i farvannet utenfor Vest-Sahara på oppdrag fra marokkanske myndigheter. Rådet mente letingen bidro til å legitimere Marokkos krav på suverenitet over området.<ref name="Nystuen_2005-04-12_Petroleumsfondet"/> Finansdepartementet valgte å følge rådet, og utelukke selskapet fra Petroleumsfondet, men det ble tatt inn igjen i 2006 fordi letevirksomheten da hadde opphørt.<ref name="2006-09-01_Finansdepartementet"/>

== Geografi ==
Vest-Sahara befinner seg i nordlige [[Afrika]], og grenser i vest til [[Atlanterhavet]], i nord til [[Marokko]], i øst til [[Algerie]] og i sør til [[Mauritania]]. Landområdet har et areal på {{formatnum:266060}} km², og har {{formatnum:1110}}&nbsp;km kystlinje og {{formatnum:2046}}&nbsp;km grenser mot andre land. Territoriet består for det meste av stenørken og har generelt lite vegetasjon.

== Demografi ==
Den opprinnelige befolkningen i Vest-Sahara, [[saharawi]]ene, er et nomadefolk som er å finne i Vest-Sahara, sørlige [[Marokko]] og nordlige [[Mauritania]]. Før den marokkanske okkupasjonen bestod befolkningen nesten utelukkende av saharawier. Da Marokko [[invasjon|invaderte]] territoriet militært i november [[1975]], flyktet majoriteten av befolkningen til flyktningleirer i [[Algerie]] og bor der fremdeles. Marokko har etter den tid flyttet en stor settlerbefolkning inn i territoriet og utgjør i dag flertallet av befolkningen. 

Majoriteten av den saharawiske befolkningen (mellom {{formatnum:120000}} og {{formatnum:170000}}) bor i dag i de saharawiske flyktningleirene i [[Tindouf]], Algerie. Den delen av befolkningen som bor i det okkuperte Vest-Sahara er i mindretall i sitt eget land på grunn av den store marokkanske settlerbefolkningen.

== Kultur ==
[[Fil:TeaSeremonyWS.jpg|thumb|Typisk saharawisk teseremoni. Tatt i Tifariti i august 2009. {{byline|Kathrine Sund-Henriksen (2009)}}]]Det saharawiske folket er et [[nomade]]folk som for det meste har drevet med kameldrift, geitedrift og fisk. Kamelkjøtt, fisk, geitemelk og te er de viktigste bestanddelene i klassisk saharawisk mat. [[Te]] har en svært viktig plass i saharawisk kultur. I løpet av en te-seremoni er det vanlig med tre glass te. Det første er bittert som livet, det andre søtt som kjærligheten og det tredje mildt som døden.

Saharawisk kultur er preget av relativt egalitære styreformer og har lang tradisjon for å ta avgjørelser gjennom representative råd. De har derfor aldri anerkjent en overmakt eller konge av noe slag og har aktiv kjempet mot franske, spanske og marokkanske koloniherrer.

På grunn av okkupasjonen er det vanskelig for den saharawiske befolkningen i flyktningleirene og umulig for befolkningen i det okkuperte Vest-Sahara å drive nomadekulturen videre. Enkelte av saharawiene i flyktningleirene drar fortsatt på sommeren ut i de frigjorte områdene i Vest-Sahara som nomader. Dette gjør de hovedsakelig i området rundt Tifariti i den nordligste delen av de frigjorte områdene.

== Økonomi ==
Til tross for at Vest-Sahara for det meste består av ørken og halvørken, er landområdet rikt på naturressurser. Befolkningen er tradisjonelt nomadiske. Vest-Sahara har blant verdens rikeste fiskeforekomster, og store fosfatgruver. Det er antatt at det befinner seg store olje- og gassreserver i havbunnen utenfor området. All økonomisk aktivitet i Vest-Sahara er kontrollert av den marokkanske regjeringen, som tilbyr skattelette og subsidier til marokkanske bosettere i de okkuperte områdene. Inntektene er likevel betraktelig lavere enn i Marokko.

== Historie ==
=== Antikken ===
I byen [[Tifariti]], nordøst i Vest-Sahara er det funnet helleristninger, hulemalerier og andre tegn til bosettinger som er over 8000 år gamle. Langs kysten er det sannsynlig at det var bosetninger enda tidligere. 

=== Kolonitiden ===
Brev fra [[1500-tallet]] viser at [[Sultanen av Marokko]] ikke anså området som sitt eget territorium. Området ble i løpet av 1700-tallet, i likhet med store deler av Nordvest-Afrika, en fransk koloni. Vest-Sahara var en del av den franske kolonien [[Vest-Afrika]] frem til [[Berlin-konferansen]] i 1884, der området ble skilt ut som [[Spansk Sahara]] til [[Spania]]. Den saharawiske motstanden mot kolonimakten fortsatte også mot spanjolene. I 1960 vedtok [[FNs Generalforsamling]] at en rekke territorier, deriblant Vest-Sahara, hadde rett på [[selvbestemmelse]]. De ba også Spania starte en dekoloniseringsprosess. 

=== Dekolonisering ===
I 1973 ble saharwienes frigjøringsorganisasjon [[Polisario]] stiftet, for å bekjempe kolonimakten militært. På grunn av stadig større militær aktivitet fra Polisario, ble kolonien mindre lønnsom. Dette kombinert med press fra FN gjorde at Franco-regimet ga etter og startet en dekolonieringsprosess i 1974. Starten av prosessen var å gjennomføre en folketelling for å kunne gjennomføre en folkeavstemning.

I 1975 ba Marokko og Mauritania FN om at dekoloniseringsprosessen ble stoppet, for de mente de hadde krav på området. FN stanset, for første gang i historien, en dekoloniseringsprosess, for at Marokko og Mauritania skulle få prøvd saken i [[Den internasjonale domstolen i Haag]]. Dommen var entydig på at, til tross for at det fantes visse historiske bånd, var dette ikke nok til at landene hadde krav på territoriet. 

=== Invasjon og geriljakrig (1975–1991) ===
[[Fil:Moroccan-F5-Tifariti.jpg|thumb|right|Vraket av en marokkansk F-5 Tiger II, skutt ned av [[Polisario]] under kampene om [[Tifariti]] i 1991. {{byline|Jørn Sund-Henriksen (2009)}}]]Selvbestemmelsesprosessen kom aldri igang igjen. Marokko og Mauritania hadde brukt månedene til å planlegge invasjon. I november 1975 invaderte Marokko territoriet fra nord og Mauritania fra sør og øst. Det sto på det tidspunktet fremdeles spanske styrker i Vest-Sahara, men de hindret ikke invasjonen. Spania trakk seg formelt ut 26. februar 1976, og den saharawiske frigjøringsbevegelsen Polisario erklærte dagen etter, [[27. februar]] [[1976]], [[Den saharawiske arabiske demokratiske republikk]] (SADR). Dette er også republikkens nasjonaldag.

Marokkos militære strategi var å angripe den saharawiske sivilbefolkningen. Dette for at Polisario, som da hadde bygd seg opp til å være en betydelig militærstyrke, skulle være opptatt med å beskytte sivilbefolkningen, i stedet for å hindre invasjonen. En annen effekt av å angripe sivilbefolkningen var at de ble drevet på flukt, og dermed forsvant ut av territoriet. Spanske universiteter og advokater har åpnet folkemordeetterforskning mot Marokko for angrepene på sivilbefolkningen i begynnelsen av krigen. Ubevæpnede flyktningstrømmer ble blant annet bombet med [[napalm]]. 

Samtidig som Marokko invaderte militært ganske langt inn i landet, gjennomførte de et propagandastunt ut ved kysten, der media og spanske styrker holdt til. Flere tusen ubevæpnede marokkanere kledt i grønt med store marokkanske flagg krysset grensen for å «ta tilbake» territoriet. Dette omtales som [[Den grønne marsjen]]. Samtidig var enorme saharawiske flyktningstrømmer på vei gjennom [[Saharaørkenen]] til Algerie. Dette omtales som [[Den sorte marsjen]], og i løpet av de første månedene av krigen flyktet majoriteten av innbyggerne i landet til nabolandet Algerie. Der bor de og etterkommerne deres fortsatt i dag. 

Mauritania hadde mindre suksess med sin invasjon. De invaderte fra sør og øst, men sto svakere militært enn Marokko. Samtidig utgjør saharawiene en betydelig folkegruppe i Mauritania, som hadde større sympati med Polisario enn sentralregjeringen. Til tross for at Mauritania klarte å drepe Polisario-lederen El-Ouali Mustapha Sayed i et slag 9. juni 1976, gikk det galt med felttoget. Etterhvert tok Polisario kontroll over store deler av Mauritania og i 1979 sto de utenfor hovedstaden [[Nouakchott]]. Regjeringen måtte gå av og den nye regjeringen inngikk fredsavtale med Polisario, anerkjente [[Den saharawiske arabiske demokratiske republikk]] og ga avkall på alle krav på Vest-Sahara. 

Marokko slet også med sin krig mot Polisario. Til tross for at Marokko var totalt overlegen militært, slet i et terreng hvor Polsario var lommekjent. Samtidig var det stor forskjell på moralen i de to militærstyrkene. Polisario slåss for sin uavhengighet, mens de marokkanske soldatene sloss mot innbitt fiende i et fremmed land. Polisarios taktikk var en aggressiv form for geriljakrig, der de slo til mot marokkanske styrker med stor hurtighet, og forsvant igjen før de fikk forsterkninger. I begynnelsen gjorde de dette gjennom kavaleriangrep med kameler, men etterhvert tok de mer i bruk biler. 

I tillegg til at de slet militært, var krigen veldig dyr for Marokko. Polisarios angrep på fosfatgruven i landet, førte til at eksporten var omtrent null. Krigen kosten veldig mye og satte press på Marokkos allerede anstrengte økonomi. Etterhvert endret Marokko strategi og begynte å bygge massive forsvarsvegger på begynnelsen av 1980-tallet. Først rundt «det nyttige trianglet» rundt [[El Aioun]] og fosfatgruven. Etter at de hadde fått kontroll over dette området, begynte de å bygge murer slik at de fikk kontroll over stadig større områder, mens Polisario slet med å få gjennomført sine hurtige geriljaangrep. Den siste [[Marokkos barriere i Vest-Sahara|forsvarmuren]] de bygde, hvor også stridsgrensa står i dag, er 2200 km lang og deler landet i to fra nord til sør. 

Til tross for at forsvarmurene førte til at krigslykken snudde, hadde Marokko ikke råd til å opprettholde krigføringen på lang sikt. De ba derfor om fredsforhandlinger i 1988, men Polisario avviste dette. Gjentatte forsøk på å få til fredsforhandlinger lyktes ikke før i 1991, og da ble det inngått en våpenhvileavtale som innebar folkeavstemning om territoriets fremtid.

=== Videre utvikling i konflikten ===
Som en del av våpenhvileavtalen, ble det enighet om at en folkeavstemning skulle gjennomføres i 1992. Gjennom avstemningen skulle lokalbefolkningen få avgjøre hvorvidt de ønsket at området skulle bli selvstendig, eller innlemmes i Marokko. Til tross for at partene har blitt enige om at en avstemning skal avholdes, nekter nå Marokko for at den skal finne sted.

I 2004 ble [[Western Sahara Resource Watch]] (WSRW) etablert. WSRW består av organisasjoner og privatpersoner fra nesten 40 land. Organisasjonen undersøker og utfører kampanjer rundt utenlandske selskaper som er involvert i handelsaktivitet i Vest-Sahara.

== Vest-Sahara og Øst-Timor ==
Vest-Sahara og [[Øst-Timor]] blir ofte kalt søsterkonflikter. De er svært like og ganske unike konflikter. De var henholdsvis spansk og portugisisk koloni og var begge i en dekoloniseringsprosess styrt av FN på begynnelsen av 1970-tallet. Samtidig som arbeidet med dekolonisering gikk sin gang, var det naboer som gjorde krav på territoriene. [[Marokko]] og [[Mauritania]] gjorde krav på Vest-Sahara og [[Indonesia]] gjorde krav på Øst-Timor. [[Den internasjonale domstolen i Haag]] avviste Marokkos og Mauritanias krav, men de invaderte likevel Vest-Sahara i november 1975. Bare noen uker senere invaderte Indonesia Øst-Timor. [[FN]] fordømte begge invasjonene, men det internasjonale samfunnet gjorde ingenting. Det har i ettertid kommet frem at [[Henry Kissinger]] hadde «godkjent» begge invasjonene på vegne av [[USA]]. På demonstrasjoner i både Øst-Timor og Vest-Sahara var det gjennom okkupasjonstiden vanlig å rope «Fritt Øst-Timor! – Fritt Vest-Sahara!». Da Øst-Timor ble selvstendig 20. mars 2002, var den første offisielle handlingen til republikken å anerkjenne den [[Den saharawiske arabiske demokratiske republikk|Vest-Sahara-republikken]].

== Referanser ==
<references> 

<ref name="2006-09-01_Finansdepartementet">{{Kilde www
 |url         = http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2006/kerrmcgee-corporation-tas-inn-igjen-i-st.html
 |tittel      = KerrMcGee Corporation tas inn igjen i Statens pensjonsfond - Utland [pressemelding]
 |utgiver     = Finansdepartementet
 |dato        = 2006-09-01
 |besøksdato  = 2011-07-09
}}{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name="2011-03-03_Utenriksdepartementet">{{Kilde www
 |url         = http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/svar_stortinget/sporretime/2011/svar_vestsahara.html
 |tittel      = Svar på spørsmåk (''sic'') om fiskerivirksomheten utenfor Vest-Sahara
 |utgiver     = Utenriksdepartementet 
 |dato        = 2011-03-03
 |besøksdato  = 2011-07-09
}}{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name="Correll_2002-02-12_UN">{{Kilde www
 |url           = http://www.un.org/ga/search/view_doc.asp?symbol=S/2002/161
 |tittel        = S/2002/161: Letter dated 29 January 2002 from the Under-Secretary-General for Legal Affairs, the Legal Counsel, addressed to the President of the Security Council
 |utgiver       = FN
 |dato          = 2002-02-12
 |besøksdato    = 2011-07-09
 |format        = pdf
|forfatter      = Correll, Hans
 }}</ref>

<ref name="MINURSO_Background">{{Kilde www
 |url           = http://www.un.org/en/peacekeeping/missions/minurso/background.shtml
 |tittel        = MINURSO Background
 |utgiver       = FN
 |besøksdato    = 2011-07-09
}}</ref>

<ref name="Mundy_2007-06-27_GEES">{{Kilde www
 |url         = http://uswsf.org/images/Legal_status.pdf
 |tittel      = The Legal Status of Western Sahara and the Laws of War and Occupation
 |utgiver     = Grupo de Estudios Estratégicos (GEES)
 |dato        = 2007-06-27
 |besøksdato  = 2011-07-09
 |format      = pdf
 |forfatter   = Mundy, Jacbo
 |url-status  = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110813092355/http://uswsf.org/images/Legal_status.pdf
 |arkivdato   = 2011-08-13
}}</ref>

<ref name="Nystuen_2005-04-12_Petroleumsfondet">{{Kilde www
 |url         = https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statens-pensjonsfond/ansvarlig-forvaltning/tilradninger-og-brev-fra-etikkradet/tilradning-om-uttrekk-2/id91683/
 |tittel      = Tilrådning om uttrekk
 |forfatter   = Petroleumsfondets etiske råd
 |utgiver     = regjeringen.no
 |dato        = 2005-04-12
 |besøksdato  = 2022-04-22
}}</ref>

<ref name="Rønneberg_2011-06-17_Aftenposten">{{Kilde www
 |url         = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4148359.ece
 |tittel      = UD forvirrer om Vest-Sahara
 |utgiver     = [[Aftenposten]]
 |dato        = 2011-06-17
 |besøksdato  = 2011-07-09
 |forfatter   = Rønneberg, Kristoffer
 |url-status  = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110618131437/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4148359.ece
 |arkivdato   = 2011-06-18
}}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Afrika | isbn = 8251607450 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039 | side = 13 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = Land i Afrika | isbn = 8254002312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 | side = 35 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{globaliskonflikter|Vest-Sahara}}
{{globalis|Vest-Sahara}}
* [http://www.vest-sahara.no vest-sahara.no] ''Støttekomiteen for Vest-Sahara''
* [http://groups.yahoo.com/group/sahara-update/ Sahara Update] ''Nyhetsside, engelsk
* [http://www.arso.org/ arso.org] ''Nyhetsside, fransk

{{afrikaland}}
{{AU}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Vest-Sahara}}

[[Kategori:Vest-Sahara| ]]