Redigerer
Vertshusteater
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Theatre in shakespeares time interior view.png|thumb|Interiøret av et åpent teater på elisabethansk tid, etter en tegning av Johann de Witt, 1596.]] '''Vertshusteater''', [[engelsk]] ''Inn-yard teater'' eller kun ''Inn-teater'', refererer i historisk tid i [[engelsk renessanseteater]] hvor det var vanlig med teateroppsetninger på gårdsplassen (''yard'') i et vertshus (''inn'').<ref>Lawrence, William J.: ''Pre-Restoration Stage Studies'', Cambridge, MA, Harvard University Press, 1927; nytrykk New York, Benjamin Blom, 1967; ss. 3-42.</ref> == Begynnelsen == [[Elisabethansk tid]] er kjent for byggingen av de første faste teaterbygninger i [[Storbritannia]]. Det begynte med [[James Burbage]]s [[The Theatre]] i [[1576]] og fortsatte videre med teaterbygningene [[The Curtain]] ([[1577]]), [[The Rose (teater)|The Rose]], [[The Swan]], [[The Globe]] og andre – en utvikling som gjorde det mulig med evolusjon av dramaet til dramatikere som [[Christopher Marlowe]], [[William Shakespeare]], [[Ben Jonson]] og deres samtidige og deres etterfølgere. Før byggingen av The Theatre ble skuespill tidvis satt opp i offentlige haller, i private hus til adelen eller kongelige palasser, men de fleste av dem og mest offentlig ble oppsatt på gårdsplassen ved vertshus. Det synes åpenbart at offentlig [[friluftteater]] eller [[amfiteater]] til Burbage og hans etterfølgere ble modellert etter vertshusenes runde gårdsplassteater med deres balkonger, åpne plass i midten og med scenen på den ene siden. Hva som er bevart av dokumentasjon er dog begrenset, «det synes som om en del av disse vertshusteater ble omgjort til noe som permanente teatre.»<ref>Halliday, F. E.: ''A Shakespeare Companion 1564–1964'', Baltimore, Penguin, 1964; s. 243.</ref> Disse oppleggene opphørte ikke straks de første særskilte teaterbyggene ble reist i årene 1576–77. Tvert i mot ble de fortsatt benyttet og forble i bruk og var et betydningsfullt aspekt av [[engelsk renessanseteater|elisabethansk drama]]. ==Kulminasjon == Den dokumentasjon som er tilgjengelig indikerer at seks vertshus i London var betydelige steder for drama i løpet av andre halvdel av 1500-tallet.<ref>Chambers, E. K.: ''The Elizabethan Stage'', 4 bind, Oxford, Clarendon Press, 1923; Vol. 2, ss. 379-83, 443-5.</ref> Den følgende listen oppgir deres lokalisering og dato for tidligste bevis som vertshusteater: * 1557 – The Boar's Head Inn, [[Whitechapel]], «uten [[Aldgate]]» * 1557 – Saracen's Head Inn, [[Islington]] * 1575 – Bull Inn, [[Bishopsgate Street]] * 1576 – Bell Inn, [[Gracechurch Street]] * 1579 – Bel Savage Inn, [[Ludgate Hill]] * 1579 – Cross Keys Inn, Gracechurch Street. [[John Florio]]s engelsk-italienske frasebok ''First Fruits'' (1578) viser til skuespill som ble oppført ved Bull Inn.<ref>Halliday, F. E.: ''A Shakespeare Companion 1564–1964'', ss. 76</ref> [[Richard Tarlton]] så den berømte opptredende hesten Marocco ved Cross Keys Inn en gang før sin død i [[1588]]. I november [[1589]] beordret Londons borgermester, [[Lord Mayor of London]], at skuespillertroppen [[Lord Strange's Men]] ikke fikk lov til å spille i byen – og de viste øyeblikkelig deres trass ved å opptre på Cross Keys den samme ettermiddagen. Det var minst seks vertshus i London på denne tidsalderen som benyttet tegnet Boar's Head, noe som gitt forskerne betydelig forvirring inntil denne saken ble oppklart av Charles Jasper Sisson.<ref>Sisson, Charles Jasper: ''The Boar's Head Theatre — An Inn Yard Theatre of the Elizabethan Age,'' Stanley Wells, red., London, Routledge & Kegan Paul, 1972.</ref><ref>Berry, Herbert: ''The Boar's Head Playhouse'', Washington DC, Folger Books/Folger Shakespeare Library, 1986.</ref> [[John Brayne]], som var involvert i både -prosjektet [[Red Lion]] og Burbages The Theatre, forsøkte å omgjøre George Inn i Whitechapel til et teater i 1580, men klarte det ikke.<ref>Sisson, ss. 6, 11-19 & ff.</ref> [[Queen Elizabeth's Men]] ble bevisst etablert som det fremste teaterselskapet i sin tid i 1583; skjønt et kongelig [[charter]] som definerte gruppen spesifiserte deres lokalisering for opptreden i London til to vertshusteatre, Bell Inn og Bel Savage Inn. [[The Lord Chamberlain's Men]] benyttet Cross Keys Inn som deres vinterkvarter.<ref>Halliday, F. E.: ''A Shakespeare Companion 1564–1964'', ss.123.</ref> Den [[Puritanisme|puritanske]] [[Polemikk|polemikeren]] [[William Prynne]] omtalte i sitt hatskrift mot teateret, ''[[Histriomastix]]'' ([[1632]]), en av de klassiske [[vandrehistorie]]r i sin tid som hevdet at [[djevelen]] drev sitt spill på scenen i løpet av en forestilling Marlows ''[[Doktor Faustus]]'', en hendelse så forskrekkelig at flere personer blant publikum mistet tilregnelighet. Denne manifestasjonen skal etter sigende ha skjedd under en framføring av skuespillet ved Bel Savage Inn.<ref>Chambers, bind 3, ss. 423-4.</ref> == Krise == Londons borgermester, Lord Mayor, og byens myndigheter var hele tiden fiendtlige til skuespillerne og teaterframføringer. De betraktet alt som hadde med teater å gjøre en yngleplass for kriminalitet og offentlig uro. De gjorde gjentatte forsøk på å undertrykke alle teateraktiviteter innenfor det område som de hadde råderett over. De var vanligvis frustrert av hoffsjefen, [[Lord Chamberlain]], som var ansvarlig for underholdningen av dronningen og hoffet, og fant skuespillere som en verdifull ressurs for denne oppgaven. I den kritiske epoken da elisabethansk teater ble utviklet var det to hoffsjefer etter hverandre; [[Thomas Radclyffe, 3. jarl av Sussex]] (hoffsjef fra 1572 til 1585) og [[Henry Carey, 1. baron Hunsdon]] (fra 1585 til 1596) som begge var adelsmenn som understøttet hver deres egne teatertropper med skuespillere, henholdsvis [[Sussex's Men]] og [[Lord Chamberlain's Men]]. De slo tilbake så godt de kunne ethvert forsøk fra Londons myndigheter på å undertrykke og forby teateraktiviteter. Situasjonen endret seg i [[1596]] da Lord Hunsdon døde og [[William Brooke, 10. baron Cobham]], ble valgt som hoffsjef eller Lord Chamberlain. Cobham var sympatisk innstilt til Londons myndigheter og fiendtlig til skuespillere. Under hans innflytelse og påvirkning kunne Privy Council, [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]], forby all form for skuespill innenfor grensene til [[City of London]]. Byens myndigheter gikk videre med å «rive ned» og «legge ned» alle teaterhus innenfor deres distrikt. Teatereiere som James Burbage og [[Philip Henslowe]] valgte klokelig å opprette nye lokaler utenfor byens kontroll. En sen rapport fra [[1628]] gir en noe mangelfull og tvetydig liste over vertshusteatre som ble undertrykt i løpet av 1596;<ref>Halliday, F. E.: ''A Shakespeare Companion 1564–1964'', ss. 404</ref> men det synes klart at i det minste The Bull, The Bell, The Cross Keys, og The Bel Savage Inns ble skadelidende. == Benådning == Lykkeligvis for elisabethansk teater og [[engelsk litteratur]] døde heldigvis Lord Cobham i mars [[1597]] og kontoret som hoffsjef ble da besatt av [[George Carey, 2. baron Hunsdon]], som gikk tilbake til sin fars støtte og beskyttelse av teatrene. De gjenværende vertshusteatrene fortsatte å fungere. Boar's Head Inn ble oppusset i 1598 og 1599, og den trettekjære teaterentreprenøren [[Francis Langley]] var involvert der for en tid. I 1602 mottok teatertroppen Worcester's Men offisiell tillatelse for å bli det tredje teatergruppen som var permanent lokalisert i London. Deres første teaterlokale var Boar's Head Inn. I 1604 ble et vertshus i [[Clerkenwell]] omgjort til [[Red Bull Theatre]] som forble et betydelig sted for skuespill i de kommende tiårene og ble endelig forlatt først i [[1660]]. == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidligere teaterbygninger i London]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon