Redigerer Verneting

{{kildeløs}}
'''Verneting''' er et rettslig begrep som bestemmer hvilken [[rettskrets]] en sak hører under i første instans.

==Norge==
I sivile saker ([[tvistemål]]) er hovedregelen at saken må reises ved saksøktes ''hjemting'', det vil si den rettskrets hvor han har sin bopel, se for norsk retts vedkommende [[tvistemålsloven]] § 17. Dette kalles også ''alminnelig verneting''. For [[Juridisk person|juridiske personer]] gjelder det særlige regler, se nærmere i § 21. [[Norges politiske system|Staten]] har hjemting i [[Oslo]], de enkelte [[kommune]]r vil ha hjemting i den rettskrets kommunen hører under, mens [[selskap]]er vil ha hjemting der [[styre]]t sist hadde sitt sete. 

Det finnes imidlertid en del unntak fra dette utgangspunktet i [[Rettsregel|lov]]en. For eksempel kan søksmål som gjelder fast eiendom anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger (§§ 22-23), og søksmål om [[erstatningsansvar]] og visse lignende spørsmål som angår skadevoldende handlinger kan anlegges i den rettskrets hvor den skadevoldende handling fant sted (§ 28). Som hovedregel kan dessuten partene [[avtale]] et annet verneting enn det som følger av loven, så lenge avtalen er begrenset til et spesielt rettsforhold, eventuelt et særskilt søksmål. Unntak gjelder for enkelte vernetingsregler, som er [[preseptorisk]]e (ufravikelige), blant annet § 22. Dette kan være et alternativ til å avtale [[voldgift]].

I [[straffesak]]er er utgangspunktet at saken må reises i den rettskrets hvor den [[straff]]bare handlingen fant sted, se [[straffeprosessloven]] § 10.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Prosess]]