Redigerer Verneplikt

[[Fil:Conscription map of the world.svg|thumb|350px|{{legend|#8cd19d|Ingen militære styrker}}
{{legend|#5cacc4|Ingen verneplikt (formelt eller ''de facto'')}}{{legend|#6600ff|Verneplikt, men mindre enn 20% av aldersgruppen blir innkalt}}{{legend|#fcb653|Verneplikt er fjernet eller planlagt fjernet per 2020}}
{{legend|#ff5254|Verneplikt}}
{{legend|#b9b9b9|Ingen informasjon}}]]
'''Verneplikt''' er en plikt et lands statsborgere har til å delta i [[krig]]stjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid. Verneplikt har tidligere vært vanlig i mange land, spesielt i [[krig]]stid, men de fleste land har nå avskaffet dette, og i [[den vestlige verden]] er det bare noen få mindre land som har verneplikt. I vesten og mye av verden ellers er tendensen at verneplikten avskaffes ''[[de jure]]'' eller ''[[de facto]]'', begrunnet særlig med ønsket om et mer moderne forsvar med færre og bedre trente og motiverte, profesjonelle soldater og med at det er problematisk utfra borgernes rett til å bestemme over eget liv og menneskerettighetene å tvinge borgere til å være soldater mot deres vilje. Verneplikt er i mange land, blant annet [[USA]], ansett som svært politisk kontroversielt og som et inngrep i borgeres rett til å bestemme over eget liv. De fleste land med verneplikt er i dag i [[Afrika]] og av stormaktene er det bare [[Russland]] som har verneplikt. Det siste større vestlige landet med verneplikt, [[Tyskland]], avskaffet dette i 2011.

I de fleste land har det bare vært voksne eller tilnærmet voksne menn som avtjente verneplikt, og artikkel 11 i [[ILO]]s konvensjon om tvangsarbeid forbyr ekplisitt tvungen og obligatorisk tjeneste for andre enn funksjonsfriske menn over 18 og under 45 år.<ref name="ILO">[http://www.ohchr.org/EN/ProfessionalInterest/Pages/ForcedLabourConvention.aspx Forced Labour Convention, 1930 (No. 29)]</ref> Noen få land, hovedsakelig i [[den tredje verden]], og enkelte [[opprør]]sbevegelser, har også tvungen militærtjeneste for kvinner og/eller barn. Følgende land har per 2013 verneplikt for kvinner: [[Benin]], [[Cuba]], [[Eritrea]], [[Israel]], [[Libya]], [[Malaysia]], [[Nord-Korea]], [[Republikken Kina (Taiwan)|Taiwan]], [[Tsjad]]. [[Tunisia]] og [[Norge]]. [[Folkerepublikken Kina]] har i teorien verneplikt for alle, men i praksis et profesjonelt forsvar basert på frivillighet. Ufrivillig rekruttering av barn som soldater har vært særlig utbredt i afrikanske land, spesielt i opprørsbevegelser.

== Historie ==
Verneplikt (innført 23. august 1793, formalisert ved lov i 1798) gjorde det mulig for [[Frankrike|den franske republikk]] å opprette [[Grande Armée]] (den store arméen), hadde stor suksess mot Europas profesjonelle hærer.<ref>Hobson 2015, s. 137, 151</ref> Ifølge professor [[Rolf Hobson]] var dette et vendepunkt, «den viktigste militære revolusjonen før oppfinnelsen av atombomben».<ref>Hobson 2015, s. 26</ref>

Verneplikt der vernepliktige soldater blir sendt til å krige i utlandet, og dermed ikke direkte påvirker forsvaret av landet, har historisk sett vært et politisk omstridt tema i vestlige demokratier. For eksempel, i løpet av [[første verdenskrig]], utbrøt det bitre politiske krangler i [[Canada]] (jmf. Vernepliktskrisen i 1917), [[Newfoundland]], [[Australia]] og [[New Zealand]]. Lignende problemer oppstod også i mange land under [[Vietnamkrigen]]. Verneplikt regnes etter Vietnamkrigen som svært kontroversielt og upopulært i mange land, spesielt i USA.

I store industrialiserte land har det store fokus på teknologiske militære nyvinninger, bedre trente og motiverte soldater, mindre sannsynlighet for krig og erfaring fra blant annet Vietnamkrigen ført til at verneplikt i stor skala er lite sannsynlig i overskuelig fremtid. Fra et militærfaglig synspunkt oppfattes verneplikt i den industrialiserte verden som en foreldet og lite effektiv form for krigføring og forsvarsorganisering i dagens situasjon. Dagens avanserte våpenteknologi både overflødiggjør store vernepliktbaserte forsvar, samtidig som forsvaret i større grad har bruk for profesjonelle soldater med flere års utdannelse eller trening. I de fleste vestlige land har fokus for forsvaret etter den kalde krigens avslutning i økende grad vært på internasjonale operasjoner, eksempelvis [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]], mens tradisjonelt terrorialforsvar av landets egne grenser anses som mindre aktuelt i dagens verden.

[[Russland]] og flere mindre stater holder fortsatt på verneplikten.

== Kvinnelig verneplikt ==
[[Fil:NORTH KOREA ARMY FEMALE RECRUITS MARCHING ON THE BANKS OF THE TAEDONGG RIVER PYONGYANG CITY DPRK NORTH KOREA OCT 2012 (8648791194).jpg|thumb|Kvinnelige rekrutter i [[Nord-Korea]]s hær. Nord-Korea er et av dagens 10 land med kvinnelig verneplikt]]

I de fleste land med verneplikt er dette bare obligatorisk for menn, noe som har sammenheng med krigstjeneste historisk vanligvis bare har omfattet menn og med at ILOs konvensjon om tvangsarbeid forbyr obligatorisk arbeidstjeneste (herunder verneplikt) for kvinner.<ref name="ILO" /> Unntakene er [[Benin]], [[Cuba]], [[Eritrea]], [[Israel]], [[Libya]], [[Malaysia]], [[Nord-Korea]], [[Norge]], [[Republikken Kina]], [[Tsjad]] og [[Tunisia]], som alle har verneplikt for kvinner. Verneplikt for kvinner i de landene som har dette er begrunnet utfra økt behov for militærpersonell. Ingen av landene med kvinnelig verneplikt, bortsett fra Norge, regnes som fullt demokratiske av [[Demokrati-indeksen]], og flere er militært utsatte eller involvert i krigshandlinger. I Israel er flere års militærtjeneste, ofte i utsatte områder som den okkuperte Vestbredden, obligatorisk for alle, begrunnet ut fra at landet har et stort sikkerhetsbehov som følge av fiendtlige omgivelser. I 2002 vurderte [[Sverige]] om kvinner skulle ha verneplikt ut fra et likestillingsargument, men forslaget ble til slutt avvist. Sverige avskaffet verneplikten helt i 2010, begrunnet med ønsket om et profesjonelt forsvar og at det ikke er forenlig med menneskerettighetene å tvinge borgere til å være soldater.

I løpet av den [[2. verdenskrig]] ble kvinner i [[Storbritannia]] og [[Sovjetunionen]] utkommandert i krigen. Også den norske eksil-regjeringen i London innførte verneplikt for kvinner fra [[1942]]. [[USA]] var like ved å utkommandere kvinner til Sykepleierkorpset som et ledd i forberedelsene med å invadere [[Japan]], men [[atombombe]]n og den japanske kapitulasjonen gjorde planene unødvendige.

===I Norge===

I Norge er det fra 1. januar 2015 verneplikt for alle kvinner som er norsk statsborger og født 1. januar 1997 eller senere (gjeldende fra januar 2016).<ref name="Lovdata20152">{{Kilde bok|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1953-07-17-29|tittel=Lov om verneplikt [vernepliktsloven]. (LOV-1953-07-17-29)|forlag=Lovdata|besøksdato=2015-01-04|isbn=82-504-1105-6|sitat=<small>''§ 3.Norske statsborgere er etter utskrivning vernepliktige fra 1. januar det året de fyller 19 til utgangen av det året de fyller 44.  ..  § 50 a.Kvinner født før 1. januar 1997 er ikke vernepliktige etter § 3 første ledd. ..''</small>|utgivelsesår=Sist endret 29.08.2014. I kraft fra 01.01.2015}}</ref> Kvinner født tidligere kan avtjene frivillig førstegangstjeneste. Frem til 1. januar 2015 var det verneplikt for alle menn og sesjonsplikt for kvinner født 1. januar 1992. Kvinner født 1. januar 1992 eller senere kunne avtjene førstegangstjeneste frivillig. Kvinner født før 1992 kan fortsatt søke om å kalles inn til sesjon.<ref name="forsvaretVPkvinner2">{{Kilde www|url=http://forsvaret.no/verneplikt/kva-er-verneplikt/Sider/frivillig-tjeneste-for-kvinner.aspx|tittel=Kvinner i Forsvaret og viljeserklæring for kvinner|besøksdato=2015-01-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141230085936/http://forsvaret.no/verneplikt/kva-er-verneplikt/Sider/frivillig-tjeneste-for-kvinner.aspx|arkivdato=2014-12-30|dato=14.10.2014|url-status=død|språk=no|utgiver=Forsvaret (Norge)|sitat=<small>''Kvinner fødd før 1997 som byrjar på ei utdanning i Forsvaret, eller avtener frivillig førstegongsteneste, må skrive under på ein viljeserklæring. Det betyr at dei tek på seg tenesteplikt, og at dei får dei same rettane og pliktene som vernepliktige. Kvinner fødd i 1997 eller seinare er vernepliktige på lik linje med menn, og har dermed dei same rettane og pliktene automatisk. ''</small>}}</ref>

Stortinget bestemmer hvor mange som skal avtjene førstegangstjeneste.<ref name="forsvaretVPkven2">{{Kilde www|url=http://forsvaret.no/verneplikt/kva-er-verneplikt/Sider/kven-blir-valde-ut.aspx|tittel=Kven blir valde ut|besøksdato=2015-01-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141016074339/http://forsvaret.no/verneplikt/kva-er-verneplikt/Sider/kven-blir-valde-ut.aspx|arkivdato=2014-10-16|dato=14.10.2014|url-status=død|språk=no|utgiver=Forsvaret (Norge)|sitat=<small>''Stortinget avgjer kvart år kor mange som skal inn til førstegongsteneste. ''</small>}}</ref> I 2014 skrev Forsvaret at de trengte rundt 8 000 avtjente førstegangstjenesten.<ref name="forsvaretVPkorleis2">{{Kilde www|url=http://forsvaret.no/verneplikt/kva-er-verneplikt/Sider/korleis-bli-vernepliktig.aspx|tittel=Korleis bli vernepliktig?|besøksdato=2015-01-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141016074504/http://forsvaret.no/verneplikt/kva-er-verneplikt/Sider/korleis-bli-vernepliktig.aspx|arkivdato=2014-10-16|dato=25.11.2014|url-status=død|språk=no|utgiver=Forsvaret (Norge)|sitat=<small>''Forsvaret treng kvart år rundt 8000 personar til å gjennomføre førstegongstenste.  ''</small>}}</ref> I august 2014 var 14 prosent av soldatene i førstegangstjeneste kvinner.<ref name="forsvaretVPvernepl2">{{Kilde www|url=http://forsvaret.no/verneplikt/Sider/verneplikt.aspx|tittel=Verneplikt|besøksdato=2015-01-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141016072908/http://forsvaret.no/verneplikt/Sider/verneplikt.aspx|arkivdato=2014-10-16|dato=27.10.2014|url-status=død|språk=no|utgiver=Forsvaret (Norge)|sitat=<small>'' Kvinner har lenge vært en viktig del av det norske forsvaret. I august 2014 var 17 prosent av Forsvarets ansatte kvinner. Blant de sivilt ansatte var andelen 33, mens den var 10 prosent blant de militære. På befalsskolene var 20 prosent av elevene kvinner, mens 14 prosent av soldatene i førstegangstjeneste var kvinner i august 2014.''</small>}}</ref>

Verneplikt for kvinner har vært foreslått flere ganger, senest i 2007, 2009 og 2013, og innvendingene har hver gang vært betydelige både innenfor de store politiske partiene,<ref name="aftenbladet2009">[http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Rodgronn-strid-om-kvinner-i-Forsvaret-2014388.html Rødgrønn strid om kvinner i Forsvaret] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Rodgronn-strid-om-kvinner-i-Forsvaret-2014388.html |date=20160819160347 }}, Aftenbladet</ref> fra Forsvaret selv og fra kvinnebevegelsen. Motstanderne har blant annet argumentert med at tvungen verneplikt allerede er avskaffet i de fleste vestlige land og er en foreldet, ineffektiv og problematisk form for forsvarsorganisering, med at verneplikten i Norge i liten grad er reell og med at kvinner som ønsker det allerede kan tjenestegjøre i militæret. [[Norsk Kvinnesaksforening]] har gått sterkt mot forslaget og omtalt det som «en total misforståelse av likestillingsbegrepet og likestillingslovens intensjoner».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/JxJb7/verneplikten-er-br-ikke-likestilling|tittel=- Verneplikten er ikke likestilling|besøksdato=2024-01-31|dato=2007-08-14|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kvinnesak.no/vare-meninger/verneplikt-for-kvinner/|tittel=Verneplikt for kvinner|besøksdato=2024-01-31|språk=nb-NO|verk=Norsk Kvinnesaksforening}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/qLArO/men-ikke-alle-er-like-glade|tittel=Men ikke alle er like glade ...|besøksdato=2024-01-31|dato=2013-06-14|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> I 2009 vedtok blant annet [[SV]] og [[Senterpartiet]] at de var mot verneplikt for kvinner.<ref name="aftenbladet2009" /> I 2013 gikk programkomiteene og partiledelsene i både [[Arbeiderpartiet]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/WbOyK/arbeiderpartiet-gaar-imot-verneplikt-for-jenter|tittel=Arbeiderpartiet går imot verneplikt for jenter|besøksdato=2024-01-31|dato=2013-02-12|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.klartale.no/norge/2013/02/12/vil-ikke-ha-verneplikt-for-kvinner/|tittel=Vil ikke ha verneplikt for kvinner|besøksdato=2024-01-31|dato=2013-02-12|språk=no|verk=Klar Tale}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/nyheter/2013/02/12/ap-nei-til-kvinnelig-verneplikt/|tittel=Ap-nei til kvinnelig verneplikt|besøksdato=2024-01-31|dato=2013-02-12|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref> og [[Høyre]]<ref name="vg-2013">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/OvWmb|tittel=Høyre-major vil ha flere damer i uniform: Blått bråk om grønne kvinner|besøksdato=2024-01-31|dato=2013-04-15|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> mot forslaget om kvinnelig verneplikt; blant annet var partileder [[Erna Solberg]] motstander av forslaget om kvinnelig verneplikt.<ref name="vg-2013" /> Leder for Høyres programkomité [[Bent Høie]] var også mot forslaget og mente det ville føre til mer byråkrati og ikke ha noen fordeler.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Bent-Hoie---Blir-mer-byrakrati-a-kalle-inn-umotiverte-jenter-2859471.html Bent Høie: - Blir mer byråkrati å kalle inn umotiverte jenter], BT</ref> Etter benkeforslag og mot partiledelsens vilje vedtok landsmøtene i Arbeiderpartiet og Høyre i 2013 likevel å jobbe for innføring av verneplikt for kvinner. I etterkant av dette ble verneplikt for kvinner vedtatt av Stortinget, mot stemmene til [[Kristelig Folkeparti]], og Norge ble dermed det 11. landet med kvinnelig verneplikt, etter de landene som hadde dette per 2013 ([[Benin]], [[Cuba]], [[Eritrea]], [[Israel]], [[Libya]], [[Malaysia]], [[Nord-Korea]], [[Republikken Kina]], [[Tsjad]] og [[Tunisia]]).

Regjeringen i Norge vedtok i 2014 at Norge skal ha verneplikt også for kvinner. Alle kvinner kan teoretisk sett bli tvunget til å avtjene førstegangstjenesten sin for Norge, selv om det i 2016–2017 kun var 22 prosent kvinnelige vernepliktige i den norske hæren.<ref>[http://www.aftenposten.no/norge/Na-er-n-av-tre-19-aringer-i-forstegangstjeneste-en-kvinne-600050b.html]</ref> Her går Norge motsatt retning av det resten av verden og NATO gjør, da stort sett all verneplikt er avskaffet fra vestlige land, mens Norge vedtar verneplikt for kvinner som menn.<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-19 |arkiv-dato=2017-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170129055921/https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |url-status=død }}</ref>

== Sivil tjeneste ==

=== Alternativ til militær verneplikt ===
De fleste land i verden har gjennom [[FN]] forpliktet seg til å ha et alternativ for vernepliktige som av en eller annen grunn ikke ønsker militær verneplikt. Som oftest må det begrunnes på et [[moral]]sk eller [[etikk|etisk]] grunnlag, som oftest er det enten på grunn av [[religion]] eller [[pasifisme|pasifistisk]] overbevisning. En gruppe som er kjent for å nekte militærtjeneste på religiøst grunnlag er [[Jehovas vitner]], som kommer med den begrunnelse at [[kristendom|kristne]] skal være nøytrale til menneskelig krigføring. [[Syvendedagsadventistene]] og [[Vennenes samfunn|Kvekerne]] er andre religiøse grupper hvor medlemmene er militærnektere.

I situasjoner og land hvor det ikke har eksistert noe alternativ for militærnektere har man ofte plassert de i fengsel over en periode på flere år (ofte mellom 2 og 4 år). I [[Israel]] hvor man har allmenn militær verneplikt for begge kjønn, og militærnektere blir plassert i fengsel i tre eller fire år i tillegg til at de mister en del rettigheter som rett til bolig og jobb. Bestemte grupper, særlig palestinere som er israelske statsborgere, er imidlertid fritatt for verneplikten.

[[Norge]] hadde et [[siviltjeneste]]apparat fra [[1960-tallet]] til 2012, da det ble avskaffet (se eget avsnitt).

=== Ikke-militær tjenesteplikt ===
En rekke nasjoner har, eller har hatt, tvungen tjenesteplikt i ikke-militære organisasjoner. Ett eksempel er [[Botswana]], som praktiserer ett års pålagt tjeneste i [[utvikling]]sprosjekter etter avgangseksamen for skoleelever. I Norge kan alle menn og kvinner mellom 18 og 65 år etter behov tvangsutskrives til tjeneste i [[Sivilforsvaret]]. Grensegangen mellom militær og ikke-militær tjenesteplikt kan ofte være uklar. Det [[Tyskland|tyske]] nasjonalsosialistiske-regimets «Reichsarbeitsdienst» fra [[1933]] hadde eksempelvis så sterke innslag av ideologisk indoktrinering, militær disiplin og -fostring at de tjenestegjørendes faktiske arbeidsinnsats må sies å være en ren bieffekt heller enn hovedformålet.

== Verneplikt i Danmark ==
[[Fil:Lov om almindelig Værnepligt for Kongeriget Danmark.JPG|thumb|''Lov om almindelig Værnepligt for Kongeriget Danmark'' fra 1849, på [[Nationalmuseet]].]]

Forløperen for den moderne verneplikt og et stående landhærberedskap var det gamle ledingssystem, kjent fra [[vikingetiden]], hvor herreder og [[legd]]er stilte med folk: Én våpenfør (i stand til å føre våpen) karl for hver 10 gårde til Kongens tjeneste. Dette overgikk senere til en [[landmilits]] opprettet av [[Frederik 4.]] i 1701 i forbindelse med [[den store nordiske krig]]. Hver fjerde [[fæstegård]] skulle stille en soldat, og de ble utvalgt av godseieren, og ble ofte betraktet som en straff, da den fratok karlene deres fritid. Den militære trening foregikk om søndagen etter kirketid, og ble som regel ledet av tysktalende [[offiser]]er, og var særdeles forhatt, blant annet så ble de ulydige straffet med å sitte på en trehest. Landmilitsen ble opphevet i en kort periode omkring 1730, men gjeninnført med [[stavnsbåndet]] i 1733.

Alminnelig verneplikt ble innført i Danmark som et resultat av [[stavnsbåndet]]s opphevelse, men stadig kun for landbefolkningen. I [[Kjøpstad|kjøpstedene]] ble verneplikt først innført i 1848, hvor også det særlige danske loddtrekningssystem ble innført, og i hele landet ved lov av 12. februar 1849.

[[Danmarks grunnlov|Grunnloven]] fastsetter i §&nbsp;81 følgende:<ref>{{cite web |url=https://www.ft.dk/da/dokumenter/bestil-publikationer/publikationer/grundloven/danmarks-riges-grundlov/kapitel-8/paragraf-81 |title=Danmarks Riges Grundlov, Kapitel 8, § 81 |author=Folketinget |accessdate=2019-05-26 }}</ref>
<blockquote>"''Enhver våbenfør mand er forpligtet til med sin person at bidrage til fædrelandets forsvar efter de nærmere bestemmelser, som loven foreskriver''".</blockquote>

I Danmark anses alle menn mellom 18 og 60 år som besitter normal fysisk og mental tilstand for å være våpenføre. Verneplikt er i dag ikke utelukkende militærtjeneste, men kan avtjenes som en av følgende i henhold til Værnepligtslovens<ref>[https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=6463 Værnepligtsloven]</ref> §&nbsp;2:

# Tjeneste i [[Danmarks forsvar|Forsvaret]]
# Tjeneste i redningsberedskapet
# Bistandsarbeide i utviklingsland
# Sivilt arbeide etter den særlige lovgivning herom

=== Kritikk ===
I flere år har det vært diskusjon omkring nedleggelsen av vernepliktsordningen, men inntil videre har den bestått, dog er antallet vernepliktige og forløpet blitt beskåret kraftig med tiden. Med forsvarsforliket for 2013–2017 nedsettes antallet årlig innkalte vernepliktige fra 5.000 til 4.200 som avtjener i gjennomsnitt fire måneder,<ref>[http://politiken.dk/politik/ECE1828143/danmark-faar-faerre-vaernepligtige---kasernelukninger-udskydes/ politiken.dk: Danmark får færre værnepligtige]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> hvorimot de 24.400 vernepliktige i 1969 avtjente minst 18 måneders verneplikt.<ref>[http://afs.sagepub.com/content/26/2/313.full.pdf Conscription in Scandinavia During the Last Quarter Century: Developments and Arguments - by Henning Sorensen]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Ifølge et regnskap fra Henrik Jedig Jørgensen fra Institut for Militære Studier, kunne Forsvaret spare en kvart milliard kroner om året, hvis verneplikten avskaffes, da 75% av de innkalte forlater militæret etter avtjent verneplikt. Frivillige «gir et forsvar som kan noe mere», konkluderer Henrik Jørgensen, da det er mere «fleksibelt» og «omstillingsparat». Tidligere sjef for [[Jægerkorpset]] oberstløytnant Poul Dahl mener at militære operasjoner skal finnes opp den «internasjonale scene» via en profesjonell hær.{{tr|dato=marts 2017}} Tidligere offiser Jakob Engel-Schmidt anser verneplikten som «ambivalent» og et tegn på angst for «forandring». Utdannelsen er «tett ved ubrukelig» og «sterkt kjønnsdiskriminerende». Militæret får også uten tvang nok soldater med divers bakgrunn. En bibeholdelse i «tvang» er et angrep på den danske borgers «frihed».<ref>{{Kilde www|url=https://politiken.dk/debat/profiler/engel-schmidt/art5411234/Afskaf-den-h%C3%A5bl%C3%B8se-v%C3%A6rnepligt-eller-f%C3%A5-kvinderne-med|tittel=Afskaf den håbløse værnepligt - eller få kvinderne med|besøksdato=2024-01-31|dato=2012-10-09|språk=da-DK|verk=Politiken}}</ref>

Gallup-meningsmåling viser at to av tre dansker er imot verneplikten.<ref>[http://www.politiko.dk/nyheder/forsvarsminister-vaernepligt-skal-bevares Forsvarsminister om værnepligt]; Politiko, Torsdag den 08. september 2011, klokken 17.42</ref>

=== Vernepliktsforløp i Danmark ===
[[Fil:Copenhagen royal guard waiting.jpg|thumb|Vernepliktige fra [[Den Kongelige Livgarde|Livgardens vagtkompagni]].]]
Før man blir innkaldt til tjeneste, møter man opp til [[Forsvarets Dag]] (tidligere [[sesjon]]). Her blir ens fysiske og psykiske formåen vurdert til «egnet», «begrenset egnet» eller «uegnet». Vel 50 % av årgangen blir normalt erklært egnet.<ref>[http://viewer.zmags.com/publication/5caf2b62#/5caf2b62/4 Udfaldet af sessionerne 1997- 2. halvår 2010]</ref> Det er ikke bruk for alle egnede, så spørsmålet om hvem som innkalles avgjøres ved loddtrekning.<ref>[https://www.retsinformation.dk/Forms/r0710.aspx?id=6463 Bekendtgørelse af værnepligtsloven] §20 i værnepligtsloven</ref> De vernepliktiges rettigheter ivaretas av [[Værnepligtsrådet]], som er ansatt av [[Forsvarsministeriet]]. Rådet består av tidligere vernepliktige talsmenn. Rådet har en hjemmeside med råd og veiledning til de vernepliktige for å unngå overgrep og maktmisbruk.<ref>{{Kilde www|url=https://vaernepligtsraadet.dk/|tittel=Værnepligtsrådet – De Værnepligtiges Tillidsorganisation|besøksdato=2024-01-31|språk=da-DK}}</ref>

=== Tjenestesteder ===
Tjenestested kan fritt velges, dog med forbehold for manglende plass på det ønskede tidspunkt. Vernepliktens lengde kan variere alt etter tjenestested: 

* 12 måneder<ref name="HRN-bas">{{Kilde www |url=http://www2.forsvaret.dk/uddannelsessite/uddannelser/Pages/Basisuddannelsen_i_haeren.aspx |tittel=Hærens basisuddannelse |besøksdato=2019-07-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171214182352/https://www2.forsvaret.dk/uddannelsessite/uddannelser/Pages/Basisuddannelsen_i_haeren.aspx |arkivdato=2017-12-14 |url-status=død }}</ref>
** [[Gardehusarregimentet#hesteeskadronen|Gardehusarregimentets hesteeskadron]], ([[Slagelse]])
* 9 måneder<ref name="SVN-bas">{{Kilde www |url=http://www2.forsvaret.dk/uddannelsessite/uddannelser/Pages/Basisuddannelsen_i_soevaernet.aspx |tittel=Søværnets basisuddannelse |besøksdato=2019-07-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171214182552/https://www2.forsvaret.dk/uddannelsessite/uddannelser/Pages/Basisuddannelsen_i_soevaernet.aspx |arkivdato=2017-12-14 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://brs.dk/omstyrelsen/presse/nyheder/Pages/2012_11_16.aspx |tittel=brs.dk - Forlængelse af værnepligt styrker beredskabet  |besøksdato=2019-07-10 |arkiv-dato=2012-12-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121223114729/http://brs.dk/omstyrelsen/presse/nyheder/Pages/2012_11_16.aspx |url-status=død }}</ref>
** [[Beredskabsstyrelsen]]s basisuddannelse i [[Allinge]], [[Haderslev]], [[Herning]], [[Næstved]] og [[Thisted]]
** [[Kongeskibet Dannebrog (A540, 1932-)|Kongeskibet Dannebrog]], ([[Frederikshavn]])
* 8 måneder<ref name="HRN-bas"/>
** [[Den Kongelige Livgarde]], ([[Høvelte]])
* 4 måneder<ref name="HRN-bas"/>
** Hærens basisuddannelse ([[Telegrafregimentet]], [[Jydske Dragonregiment]], [[Trænregimentet]], [[Ingeniørregimentet]], [[Gardehusarregimentet]] og Hærens Efterretningscenter)
** [[Søværnet]]s basisuddannelse ([[Søværnets Sergent- og Grundskole|Frederikshavn]] inklusiv op til 6 uger til søs)<ref name="SVN-bas"/>
** [[Flyvevåbnet]]s basisuddannelse ([[Flyvestation Karup|Karup]])<ref>{{Kilde www |url=http://www2.forsvaret.dk/uddannelsessite/uddannelser/Pages/Basisuddannelsen_i_flyvevaabnet.aspx |tittel=Flyvevåbnets basisuddannelse |besøksdato=2019-07-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171214182355/https://www2.forsvaret.dk/uddannelsessite/uddannelser/Pages/Basisuddannelsen_i_flyvevaabnet.aspx |arkivdato=2017-12-14 |url-status=død }}</ref>

* 4-12 måneder 
** Militærnektertjeneste (almennyttig arbeide)
** Bistandsarbeide i utviklingsland (i samarbeide med bl.a. [[Mellemfolkeligt Samvirke]])

== Verneplikt i Norge ==
{{utdypende|Verneplikt i Norge}}
[[Fil:Norges 1914 Jubileum blds 05727.jpg|thumb|«Jeg vil værge mit Land», patriotisk, nasjonalistisk postkort til hundreårsjubileet for [[Norges Grunnlov]] i 1914, med tekstutdrag av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Norges Jubileum 1814-1914.jpg|«Norges Jubileum 1814–1914», [[propagandistisk]] postkort til grunnlovsjubileet 1914 med sitatet «Jeg vil værge mit Land!»|thumb]]
I [[Norge]] er siden 12. april 1907{{tr}} alminnelig verneplikt fastslått i [[Norges Grunnlov]]s §&nbsp;119<ref name=LovdataGrl119 />, og det finnes mer detaljerte regler om verneplikten i vernepliktsloven av 1953. [[Forsvaret]]s organ for organisering av vernepliktsforvaltningen heter [[Forsvarets personell- og vernepliktssenter]], og deres arbeidsoppgaver inkluderer [[sesjon]], fordeling, og innkalling til [[førstegangstjeneste]] og [[repetisjonstjeneste]], [[rulleføring]], [[mobilisering]] – kort sagt alt som har med verneplikt å gjøre.

I Norge inntrer alminnelig verneplikt det år man fyller 19 år, og varer ut det år man fyller 44 år (55 år for de som tidligere har vært militært ansatt i minst et år etter førstegangstjenesten). Som vernepliktig plikter du å gjennomføre inntil 19 måneder (575 dager) ordinær tjeneste. Ordinær tjeneste er førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og vanlig [[Heimevernet|heimevernstjeneste]]. Det betyr at når den vernepliktige har gjennomført 12 eller 18 måneder førstegangstjeneste, kan Forsvaret kalle inn til henholdsvis syv eller én måned heimevernstjeneste frem til det året den vernepliktige fyller 44 eller 55 år. Dette er bestemt av [[Stortinget]].<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-19 |arkiv-dato=2017-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170129055921/https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |url-status=død }}</ref>

I krig, eller når krig truer, kan det settes opp en krigsforsterkning som omfatter tjenestedyktige opp til 55 år. I tillegg til militært tjenestepliktige, utskrives årlig omkring 1000 personer til pliktig tjeneste i [[Sivilforsvaret]]. Disse består hovedsakelig av menn som er fritatt for militær tjenesteplikt eller sivilt vernepliktige. Den tvungne militære verneplikten i Norge gjelder fra og med 1. januar 2015 norske statsborgere uavhengig av kjønn.<ref name=Lovdata2015 /> 

=== Verneplikt for kvinner === 
I [[1985]] ble det innført frivillig førstegangstjeneste for kvinner<ref>https://lovdata.no/artikkel/100_ar_med_stemmerett_for_kvinner__kvinner_i_forsvaret/1245</ref>. Forsvarssjefens militærfaglige utredning fra [[2003]] foreslo tvungen sesjonsplikt også for kvinner, men at avtjening av førstegangstjenesten fortsatt skulle være frivillig. Kvinner kunne dog bli innkalt til avtjening av plikttjeneste i [[Sivilforsvaret]].<ref>{{kilde www |url=http://www.sivilforsvaret.no/presentation/content_details.asp?id=5528 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928013804/http://www.sivilforsvaret.no/presentation/content_details.asp?id=5528 |arkivdato=2007-09-28 }}</ref>

Første kvinnelige representant for vernepliktige i Forsvaret var [[Lene Langemyr]]. En av hennes største kampsaker var å få innført allmenn sesjon. «Det finnes mange muligheter i Forsvaret for utdanning med mer. Forsvaret har bruk for alle.»{{tr}}

I 2010 fikk kvinner sesjonsplikt<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/59131|tittel=Kvinner må møte til sesjon|besøksdato=2024-01-31|dato=2009-05-28|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>. 14. juni 2013 vedtok Stortinget å innføre verneplikt for kvinner. Loven trådte i kraft 1. januar 2015. Verneplikten gjelder bare for kvinner født i 1997 eller senere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/innsikt/allmenn-verneplikt/id2009109/|tittel=Allmenn verneplikt|besøksdato=2024-01-31|dato=2014-11-04|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Forslag om verneplikt for kvinner var svært omstridte, og både partiledelsene og programkomiteene i [[Høyre]] og [[Arbeiderpartiet]] gikk mot, og saken ble i begge partiene vedtatt etter benkeforslag mot partiledelsens vilje. Også en rekke organisasjoner på likestillingsfeltet var kritiske. [[Norsk Kvinnesaksforening]] var mot verneplikt for kvinner siden spørsmålet første gang ble diskutert i 1946,<ref>[[Elisabeth Lønnå]] (1996). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'' (s. 142), [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 8205244952</ref> og gikk mot i 2007 og 2013.<ref>[https://kvinnesak.no/vare-meninger/verneplikt-for-kvinner/ Verneplikt for kvinner]</ref>

Verneplikt for kvinner innebærer at Forsvaret kan rekruttere de best egnede og mest motiverte, uavhengig av kjønn. Det betyr ikke at alle kvinner blir kalt inn til tjeneste, eller at det kalles inn like mange kvinner og menn. Alle blir vurdert likt, og Forsvaret velger de som er best egnet og motivert. De kvinnene som blir kvalifiserte på sesjon og innkalt til førstegangstjeneste, kan ikke velge dette bort.

Kvinner født før 1997, som tar utdanning i Forsvaret eller gjennomfører frivillig førstegangstjeneste, må skrive under på ei viljeserklæring (en kontrakt). Da får de en tjenesteplikt tilsvarende verneplikten.<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-19 |arkiv-dato=2017-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170129055921/https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |url-status=død }}</ref>

=== Debatt om verneplikten ===
Verneplikten har blitt debattert også i stortinget. Men har et ty om verneplikten bør avskaffes og erstattes av et profesjonelt forsvar basert på frivillighet. Sist den politiske debatten om allmenn var i vinden leverte [[Forsvarets forskningsinstitutt]] i 2007 en rapport om de omdiskuterte aspektene om verneplikten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/kostnytteperspektiv-pa-verneplikten-og-mannskapsproduksjonen-i-forsvaret|tittel=Kostnytteperspektiv på verneplikten og mannskapsproduksjonen i Forsvaret|besøksdato=2022-03-22|språk=no|verk=Norsk}}</ref> 

I 2017 foreslo Regjeringen i landmaktutredningen å øke førstegangstjenesten til 16 måneder for stillinger i Hæren som krever mest utdanning og kompetanse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/5-8-670063|tittel=Regjeringen vil ha utvidet verneplikt|besøksdato=2024-01-31|dato=2017-10-13|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref>

Per 2018 kalte Forsvaret inn under 15% av årskullene. [[Generalmajor]] [[Eirik Kristoffersen]] uttalte da at han var bekymret for rekrutteringen til Heimevernet, og mente at flere burde bli kallt inn på sikt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aldrimer.no/vil-utvide-verneplikten/|tittel=Vil utvide verneplikten|besøksdato=2024-01-31|dato=2018-04-24|språk=nb-NO|verk=Aldrimer.no|abonnement=ja}}</ref>

=== Spesielt for tjenesteplikt i Heimevernet ===
I Heimevernet er den årlige ordinære tjenesteplikten inntil 6 dager for menige/visekorporaler/korporaler og inntil 9 dager for befal og spesialister frem til en fyller 44 eller 55 år. Om du inngår kontrakt med en av [[Heimevernets innsatsstyrker]] får du i tillegg inntil 30 dager pliktig tjeneste per år. Tjeneste i Heimevernets innsatsstyrker regnes som frivillig tjeneste, og de ekstra 30 dagene per år regnes ikke inn i de 19 månedene ordinær tjenesteplikt. <ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-19 |arkiv-dato=2017-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170129055921/https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |url-status=død }}</ref>

=== Pilotprosjekt i Finnmark ===
I 2019 startet utprøving av en ny modell, for å øke antall vernepliktige fra [[Finnmark]].

[[Heimevernet]] henter sine soldater fra de som har gjennomført førstegangstjenesten, og bemanningssituasjonen for [[Finnmark Heimevernsdistrikt 17]] (HV-17) har i lang tid pekt nedover med en reduksjon over tid hvor tallet nå var for lavt.

For å bøte på dette problemet, ble de fleste av ungdommene i fylket født i 2000 innkalt til sesjon.
HV-17 har i samarbeid med [[Heimevernets skole- og kompetansesenter]] utarbeidet et utdanningsprogram som er todelt. Først grunnleggende soldatutdanning, deretter fagutdanning basert på behovet i Finnmark.

Det regnes med at rundt 300 ungdommer fra Finnmark vil gjennomføre førstegangstjenesten dette året.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/na-starter-heimevernets-forstegangstjeneste-i-finnmark/107071|tittel=Nå starter Heimevernets førstegangstjeneste i Finnmark|besøksdato=2024-01-31|dato=2019-06-27|fornavn=Jonny|etternavn=Karlsen|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> <ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/aktuelt/finnmarksungdom-til-egen-forstegangstjeneste |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-07-09 |arkiv-dato=2019-07-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190709093946/https://forsvaret.no/aktuelt/finnmarksungdom-til-egen-forstegangstjeneste |url-status=død }}</ref>

=== Siviltjeneste ===
Den [[19. mars]] [[1965]] ble ''«loven om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner»'', eller den såkalte [[militærnekterloven]] vedtatt. Lovens §&nbsp;1 <ref>http://www.lovdata.no/all/tl-19650319-003-001.html#1</ref> konstaterer at om man ikke kan gjennomføre militær verneplikt uten å komme i konflikt med sine alvorlige overbevisninger og verdier, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen slik de kan bli brukt i dagens forsvar, har man krav på fritak fra militærtjeneste. Tidligere måtte man inn til politiavhør og/eller eventuell rettssak for å kontrollere at man ikke «''lurte seg unna''», men i år 2000 ble det innført et system med egenerklæring da den tidligere ordningen ble sett på som både ressurskrevende og vilkårlig.<ref>http://www.stortinget.no/inno/1998/199899-023-003.html#2</ref> I praksis betyr dette at enhver vernepliktig som underskriver et fastlagt skjema fra Justisdepartementet får innvilget sin søknad om siviltjeneste. Eneste unntak fra denne praksisen har vært vernepliktige som tidligere er straffedømt for vold, disse får som regel sin søknad avslått. Denne utviklingen med oppmykingen av regelverket for å få innvilget siviltjeneste kan sees i sammenheng med at det å nekte militærtjeneste har blitt mer akseptert blant allmennheten.

I Norge måtte man tidligere utføre en 12 måneders (16 [[siviltjeneste|måneder fram til 1997) siviltjeneste]] om man fikk søknaden sin godkjent. Andre regler gjaldt for de som allerede hadde avtjent alminnelig førstegangstjeneste og som var i [[Heimevernet]]. Resterende tjenestetid i Heimevernet ble da lagt til grunn. Dette vil si 6 dager årlig til det året en fyller 44 år. Som sivilarbeider jobbet man på en offentlig helse- eller omsorgsinstitusjon, kulturinstitusjon eller hos en humanitær organisasjon. Man hadde tidligere to instanser for siviltjeneste: [[Dillingøy leir]] som dekket sør- og øst-landet og [[Hustad leir]] som dekket Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Den [[15. november]] [[2004]] ble Hustad leir omgjort til fengsel og siviltjenesteadministrasjonen overflyttet til Dillingøy, nå med navnet «Siviltjenesten i Norge». . Antall sivilarbeidere lå årlig mellom 2 og 3000 fra midten av 1970-tallet til like etter årtusenskiftet, da antallet gradvis ble redusert. Dette utgjorde ca. 10&nbsp;% av alle som avtjente verneplikt.

Siviltjenesten ble avskaffet i 2012.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Flere-sokte-fritak-fra-forstegangstjeneste-7089882.html |tittel=Aftenposten - Flere søkte fritak fra førstegangstjeneste (2013) |besøksdato=2013-01-22 |arkiv-dato=2015-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150221171521/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Flere-sokte-fritak-fra-forstegangstjeneste-7089882.html |url-status=yes }}</ref> Antallet som søkte om fritak hadde også sunket drastisk de siste årene. I 1998 var det 3008 personer som søkte fritak av overbevisningsgrunner. I 2010 var tallet sunket i 345 personer. Av årskull på rundt 60 000 vernepliktige var det bare rundt 8000 som gjennomfører førstegangstjeneste i 2010. Flertallet i [[justiskomiteen]] mente derfor at avviklingen av den sivile verneplikten ville ha svært liten effekt på Forsvarets operative evne.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stortinget-avvikler-sivil-verneplikt-6757717.html |tittel=Aftenposten - Stortinget avvikler sivil verneplikt (2012) |besøksdato=2013-01-22 |arkiv-dato=2012-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120312204830/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stortinget-avvikler-sivil-verneplikt-6757717.html |url-status=yes }}</ref>

== Se også ==
* [[Forsvarets vernedyktighetsmedaljer]]

== Referanser ==
<references>

<ref name="LovdataGrl119">{{Kilde bok|tittel=Kongeriket Norges Grunnlov [Grunnloven]. (LOV-1814-05-17)|forlag=Lovdata|besøksdato=2015-01-19|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_6#KAPITTEL_6|sitat=<small>''«§ 119. Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue. ..» ''<small></small>Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778, endret paragrafnummer fra § 109.</small>|dato=27. mai 2014}}</ref>

<ref name="Lovdata2015">{{Kilde bok|tittel=Lov om verneplikt [vernepliktsloven]. (LOV-1953-07-17-29)|utgivelsesår=Sist endret 29.08.2014. I kraft fra 01.01.2015|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1953-07-17-29|forlag=Lovdata|isbn=82-504-1105-6|besøksdato=2015-01-04|sitat=<small>''§ 3.Norske statsborgere er etter utskrivning vernepliktige fra 1. januar det året de fyller 19 til utgangen av det året de fyller 44.  ..  § 50 a.Kvinner født før 1. januar 1997 er ikke vernepliktige etter § 3 første ledd. ..''</small>}}</ref>

</references>

== Kilder ==
* {{Kilde artikkel| forfatter= [[NTB]]/DPA| tittel= Tyskland avskaffer verneplikt | publikasjon= Aftenposten, morgen | språk= | utgivelsesår= | dato= 16.12.2010| utgave= | side=33 | url=| kommentar= Regjeringen i Tyskland har formelt godkjent beslutningen om å avskaffe verneplikten. De siste vernepliktige innleder sin tjeneste over nyttår, men fra 1. mars 2011 av vil bare frivillige bli tatt opp i det tyske forsvaret.}}
* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
* {{ Kilde bok | forfatter = Nåvik, Ørnulf | utgivelsesår = 1996 | tittel = Vernepliktens historie 950-1996 | isbn = 8290545606 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Vernepliktsverket | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042203020 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* [https://forsvaret.no/organisasjon/forsvarets-personell-og-vernepliktssenter Forsvarets personell- og vernepliktssenter Forsvaret.no] {{Wayback|url=https://forsvaret.no/organisasjon/forsvarets-personell-og-vernepliktssenter |date=20190603140806 }}
* [http://www.lovdata.no/all/hl-19530717-029.html Lovdata – Lov om verneplikt fra 1953]
* [http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19650319-003.html&titt=fritaking& Lovdata - Lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verneplikt| ]]
[[Kategori:Militærvesen]]
[[Kategori:Krisehåndtering]]