Redigerer Vergina

{{Infoboks verdensarven
|tittel=Vergina
| navn2 = Βεργίνα, ''Vergína''
|bilde=Vergina2.jpg
|bildetekst=Den mindre makedonske graven i nærheten av palasset i Aigai.
|land=Hellas
|sted=Filippi
|år=1996
|sone=Europa
|kriterium=i, iii
|nr=780
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 40.29
| lengdegrad = 22.19
|koordinatregion=GR
}}
'''Vergina''' ([[gammelgresk]]: Βεργίνα, ''Bergína''; [[gresk|moderne gresk]]: Βεργίνα, ''Vergína'') er en liten by nordlige [[Hellas]], en del av kommunen [[Veria]] lokalisert i [[Prefekturer i Hellas|prefekturet]] [[Imathia]] i [[Sentral-Makedonia]]. Byen ble etablert 1922 i kjølvannet av befolkningsutvekslingen med Tyrkia etter [[Lausannetraktaten]] og var en adskilt kommune fram til 2011 da den ble slått sammen med Veria (eller Veroia) under Kallikratisprogrammet.<ref>[http://www.kedke.gr/uploads2010/N38522010_KALLIKRATIS_FEKA87_07062010.pdf Full tekst av loven 3852/2010 (Kallikratis-programmet)] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/N38522010_KALLIKRATIS_FEKA87_07062010.pdf |date=20160114012052 }} (PDF)</ref> Den er nå en kommunal enhet innenfor Veroia, med et areal på 69,047 km2.<ref>[http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00098%20.pdf «Befolkning og bostedstatistikk ved folketellingen i 2001»], inkludert areal og høyde over havet (PDF), Nasjonal statistikktjeneste i Hellas</ref> Dagens moderne by Vergina er omtrent 13&nbsp;km sørøst for midten av distriktet Veria og omtrent 80&nbsp;km sørvest for [[Thessaloniki]], hovedstaden i greske [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]]. Byen ligger ved foten av fjellet [[Pieros]], omtrent 120 meter over havnivået. Den hadde ved folketellingen i 2001 en befolkning på 1 197 innbyggere, noe som kun økte litt til 1 242 innbyggere i 2011.<ref>[https://www.citypopulation.de/php/greece-kendrikimakedonia.php?cityid=0801030101 «Vergína»], ''City Population''</ref>

Byen ble internasjonal kjent i [[1977]] etter at den greske [[arkeolog]]en [[Manolis Andronikos]] året før hadde avdekket hva han hevdet var et gravsted for [[Liste over konger av Makedonia|de makedonske kongene]], inkludert graven til [[Filip II av Makedonia|Filip II]], far til [[Aleksander den store]]. Funnet etablerte stedet som [[antikken]]s ''Aigai'' (Αἰγαί, ''Aigaí'', latinisert som ''Aegae''), den første hovedstaden i [[kongeriket Makedonia]]. Det var her Filip II ble myrdet i teateret i 335 f.Kr. og hvor hans sønn Aleksander ble utropt som konge. I motsetningen til så mange andre graver fra antikken hadde graven ikke blitt plyndret eller forstyrret. Stedet hadde også et omfattende kongelig palass. Det arkeologiske museum i Vergina ble bygget for å huse alle oldtidsgjenstandene som ble avdekket ved stedet, og har allerede blitt et av de aller viktigste museer i Hellas.<ref>[https://greekcitytimes.com/2016/07/28/vergina-opens-doors-to-new-museum/ Vergina opens doors to new Museum], ''Greek City Times''</ref>

Aigai har blitt listet UNESCO som en del av [[verdensarven]] for dens «eksepsjonelle vitnemål til en betydelig utvikling i europeisk sivilisasjon ved overgangen fra en klassisk bystat til keiserstrukturen til de hellenistiske og romerske periodene.»<ref>[http://whc.unesco.org/en/decisions/2989 Inscription: The Archaeological Site of Vergina (Greece)], ''UNESCO''</ref>

== Historie ==
[[Fil:Vergina Tombs Entrance.jpg|thumb|right|Inngangen til ''Store gravhaug'', Verginas museum.]]
Dagens Vergina ble grunnlagt i [[1922]] i nærheten av to små jordbrukslandsbyer, Koutles (gresk Κούτλες) og Barbes (gresk Mπάρμπες), tidligere eid av den [[Tyrkia|tyrkiske]] [[bey]] i Palatitsa og hadde 25 greske familier av [[livegen|livegne]]. Etter [[Lausannefreden]] og forvisningen av de tyrkiske jordeierne ble jordeiendommene fordelt til den eksisterende befolkningen, og til 121 andre greske familier som kom fra [[Bulgaria]] og [[Lilleasia]] etter byttet av befolkninger mellom Hellas, Bulgaria og Lilleasia. Navnet for den nye byen ble foreslått av den daværende hovedstaden [[Veria]] som navnga den etter den legendariske dronningen av antikkens ''Berøa'' (også kalt for ''Berea'' eller ''Beroea''), dagens Veria.

Vergina ligger nært inntil stedet til antikkens Aigai ([[latin]]isert som ''Aegae''), en gang kongelig hovedstad i [[antikken]]s Makedonia, hersket av [[Argeadedynastiet]] fra omtrent 650 f.Kr. og framover. Ruinene av et annet Aigai, en av [[Aiolere|aiolenske]] [[Polis|dodecapolis]], ligger 35&nbsp;km sør for oldtidens [[Pergamon]] i oldtidens [[Aeolis]], nå i [[Tyrkia]].

== Arkeologiske funn ==
[[Fil:Philip II larnax vergina greece.jpg|thumb|right|Larnax (gravkiste) av gull og den forgylte gravkronen til Filip II av Makedonia.]]
Arkeologer var interessert i åsene rundt Vergina så tidlig som på [[1850-tallet]], vel vitende om at stedet Aigai var i området og mistenkte at åsene kunne var [[gravhaug]]er. Utgravninger begynte i [[1861]] under den [[Frankrike|franske]] arkeologen [[Leon Heuzey]], økonomisk støttet av keiser [[Napoleon III av Frankrike]]. Deler av det makedonske kongelige palass til [[Antigonos III Doson]] (263-221 f.Kr.), delvis ødelagt av brann, ble avdekket ved [[Palatitsa]] som er bevart i hukommelsen som et kongelig sted i dens moderne navn. Utgravningene ble uansett oppgitt på grunn av risikoen for [[malaria]].

I [[1937]] fortsatte [[Universitetet i Thessaloniki]] utgravningene under gresk kontroll. Flere [[ruiner]] av oldtidens palass ble funnet, men utgravningene ble stanset da det brøt ut krig med i [[Italia]] i [[1940]]. Etter den [[andre verdenskrig]] ble utgravningene gjenopptatt, og i løpet av [[1950-tallet|1950-]] og [[1960-tallet]] ble resten av det kongelige palasset avdekket. Den greske arkeologen [[Manolis Andronikos]] ble overbevist om at en åskam som ble kalt for «Store Tumulus» eller «Store gravhaug» (på gresk Μεγάλη Τούμπα) skjulte gravene til de makedonske kongene.

I [[1977]] foretok Andronikos utgravninger i seks uker ved «Store Tumulus» og fant fire gravkamre som han identifiserte som hittil urørte graver. Ytterligere tre ble funnet i [[1980]]. Utgravningene fortsatte i løpet av [[1980-tallet|1980-]] og [[1990-tallet]]. Andronikos hevdet at disse var gravstedene til de makedonske kongene, inkludert graven til Filip II, far til Aleksander den store.<ref>Spesifisert, «Grav II». Mens det er allmenn enighet om stedets kongelige status har en del forskere identifisert graven som tilhørende [[Filip III av Makedonia|Filip III Arrhidaeus]].</ref> Andronikos fastholdt at en annen grav («Grav III») var den til [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV Aegus]], sønn av Aleksander den store og Roxana, og denne har nå blitt grundig undersøkt av arkeologer. Funnet av den makedonske kongegraven har skapte strid knyttet dels til arkeologfaglige spørsmål rundt datering av funnet og dels til identifiseringen av kongen i graven.<ref>Kildahl, Mari: [http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/343733 «Kongegrav avslører arkeologers natur»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/343733 |date=20130123165750 |df=iso }}, ''Forskning.no'' 3. januar 2013</ref><ref>Chilidis, Konstantinos (4. juli 2012): [http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2012/chilidis.html «Disputas: Hvordan kunnskap skapes i arkeologi»], {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2012/chilidis.html |date=20130112213753 }}, UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie</ref>

== Museum og kulturgjenstander ==
Museet som ble innviet i [[1993]] ble bygget for å beskytte gravene, stille ut kulturgjenstandene og vise gravhaugene slik de var før utgravningene begynte. Inne i museet er det fire graver og et lite tempel, ''[[heroon]]'' (gresk kultbygning) bygget som tempelet for den store graven til [[Filip II av Makedonia]]. De to viktigste gravene har ikke blitt plyndret og inneholdt de viktigste rikdommene i museet. Graven til Filip II ble avdekket i 1977 og besto av to rom.

Hovedrommet inkluderte en [[sarkofag]] i [[marmor]], og i den var en ''[[larnax]]'' (en mindre kiste) gjort av [[gull]] på 24 karat og veide 11&nbsp;kg. Inni larnax ble levningene til den døde funnet og en gullkrans med 313 eikblader og 68 eikenøtter som veide 717 gram. Inne i rommet ble det også funnet ''[[panopli]]'', et komplett sett av rustning for den avdøde i gull og elfenben. Den rikt utskårne gravsengen, som han ble lagt på og senere brent, var det også redskaper i sølv for gravfesten. I forkammeret var det en annen sarkofag med en enda mindre larnax i gull som inneholdt restene til en kvinne omviklet i et klede av gyllen og purpur farge sammen med en forgylt [[diadem]] dekorert med blomster og emalje. Det var enda en delvis ødelagt av brenningen av gravsengen og på den en gyllen krans som representerte blader og blomster til en myrt. Over gravinngangen med [[Dorisk søyleorden|dorisk søyler]] var det et veggmaleri som målte 5,60 meter og avbildet en jaktscene.

I [[1978]] ble et annet gravsted også oppdaget i nærheten av Filips grav og som tilhørte [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV]], sønn av Aleksander den store. Den var noe mindre enn den førstnevnte og var heller ikke plyndret. Den var også arrangert i to deler, men kun hovedrommet inneholdt en kremert kropp. På en sokkel av stein ble det funnet en [[Hydria]] (vase) som inneholdt bein og levninger av et menneske og på denne en forgylt eikekrans. Det var også redskaper og våpen. En smal frise med et hestekappløp dekorerte veggene.

De to andre gravene hadde dessverre blitt plyndret. «Persefones grav» ble oppdaget i 1977 og selv om det ikke inneholdt verdifull gjenstander hadde dens vegger et vakkert veggmaleri som viste bortførelsen av [[Persefone]] av [[Hades]]. Den andre graven som ble oppdaget i 1980 er meget ødelagt og kan ha inneholdt verdifulle skatter og ikke minst kulturgjenstander ettersom den hadde en imponerende inngang med fire doriske søyler. Den ble reist på 300-tallet f.Kr. og arkeologene antar at den tilhørte [[Antigonos II Gonatas]].

== Verginasolen ==
* ''Se hovedartikkel, [[Verginasolen]]''

[[Fil:verginasun.jpg|thumb|150px|Verginasolen]]
På dekselet til Filip IIs larnax var det et [[symbol]] av en [[sol (kulturelt)|sol]] eller en [[stjerne]] og denne Verginasolen har blitt tatt som et symbol for greske Makedonia. Det ble et emne for internasjonal kontrovers i 1991 da den nylig uavhengige [[Nord-Makedonia|Republikken Makedonia]] brukte dette symbolet på sitt nasjonalflagg. Dette opprørte den greske befolkningen som så bruken av symbolet som en fornærmelse overfor sin historiske arv og at indirekte medførte et territorialt krav på Hellas. I 1995 ble Republikken Makedonia tvunget til å endre flagg.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2362 Offisielt nettsted for det arkeologiske stedet]
* [http://odysseus.culture.gr/h/1/eh151.jsp?obj_id=3297 Offisielt nettsted for museet]
* [http://whc.unesco.org/sites/780.htm UNESCO: Archaeological Site of Aigai (modern name Vergina)]
* [https://web.archive.org/web/20090614055615/http://www.kzu.ch/fach/as/aktuell/2000/04_vergina/verg_09.htm Vergina: Kleine Köpfe aus Elfenbein] (tysk)
* [https://web.archive.org/web/20031102053433/http://www.kzu.ch/fach/as/aktuell/2000/04_vergina/verg_04.htm Vergina: Goldene Larnax] – bilde av Filip IIs larnaks
* [https://web.archive.org/web/20051226072519/http://users.forthnet.gr/the/vangel/grepap.pdf «Vergina Heritage Site»] (PDF) – omtale av utgravningene av stedet og med flere bilder

{{Verdensarven Hellas}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Arkeologi|Historie}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]]
[[Kategori:Verdensarven i Hellas]]
[[Kategori:Byer i Hellas]]