Redigerer Vergil

{{infoboks biografi}}
'''Publius Vergilius Maro''', alminnelig kjent som '''Vergil''' (født [[15. oktober]] [[70 f.Kr.]], død [[21. september]] [[19 f.Kr.]]),<ref>Jones, Peter (2011): [https://books.google.no/books?id=JKBIrIOR4PcC&pg=PA1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Reading Virgil: AeneidI and II''], Cambridge University Press. ISBN 9780521768665, s. 1, 4</ref> var en romersk poet i [[antikken]] under [[Augustus]]’ periode. Han skrev tre av de mest kjente diktene i [[latinsk litteratur]], alle på heksameter: ''Bucolica'' (også kjent under navnet ''Eclogæ''); ''Georgica''; og det store [[Epos|episke]] verket ''[[Æneiden]]''. Et antall mindre dikt, samlet i ''Appendix Vergiliana'', er tidvis tilskrevet ham.<ref>Bunson, Matthew (2014): [https://books.google.no/books?id=T5tic2VunRoC&pg=PA584&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Encyclopedia of the Roman Empire''], Infobase Publishing. ISBN 9781438110271, s. 584.</ref><ref>Roberts, John (2007): [https://books.google.no/books?id=-xJ0QgAACAAJ&redir_esc=y ''The Oxford Dictionary of the Classical World''], Oxford University Press. ISBN 9780192801463.</ref>

Bondesønnen Vergil ble født i Andes nær [[Mantova]] i [[Gallia Cisalpina]], som tilsvarer dagens Nord-Italia, og døde i havnebyen Brundisium (i dag [[Brindisi]]). Han er tradisjonelt rangert som Romas største poet og en av den latinske litteraturens aller viktigste forfattere. Hans ''Æneiden'' har blitt betraktet som antikkens Romas [[nasjonalepos]] siden den ble skrevet ved at det forteller om byens mytiske opprinnelse. Den er modellert etter [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'', og følger den [[troja]]nske flyktningen [[Aineias]] på hans strevsomme reise til han fullfører sin skjebne og når fram til Italia, hvor hans etterkommere [[Romulus og Remus]] grunnlegger byen Roma. Vergils verk fikk omfattende og dyp innflytelse på [[Europeisk litteratur|vestens litteratur]], mest kjent er [[Dante]]s ''[[Den guddommelige komedie]]'' (tidlig på [[1300-tallet]]) hvor Vergil opptrer som Dantes veileder gjennom [[helvete]] og [[skjærsilden]].<ref>Ruud, Jay (2008): [https://books.google.no/books?id=Hqc5tXPUjI0C&pg=PA376&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Critical Companion to Dante''], Infobase Publishing, ISBN 9781438108414, s. 376.</ref>

Hans fjerde eklog, den såkalte «Messias-eklogen», er ett av verdenslitteraturens mest omdiskuterte verk. Diktet forutsier at i år 40 skal det bli født et guttebarn, og med ham skal en ny gullalder komme på Jorden. Den kristne kirke tolket dette som en forutsigelse av [[Jesus Kristus|Kristi]] fødsel, og regnet ham som en tidlig kristen, og slik opptrer han hos Dante. Vergil uttrykte seg bevisst vagt, men mest sannsynlig var forhåpningene knyttet til et jordisk barn og en kommende keiser.<ref>Breitholtz, Lennart et al (1979): ''Epoker og diktere. Vesten litteraturhistorie 1'', Oslo: Gyldendal norsk forlag, s. 73</ref>

==Forfatterskap==
Vergils berømmelse skyldes tre verker: Den tidlige diktsamlingen ''Bucolica'', lærediktet ''Georgica'' og eposet ''[[Æneiden]]''. De er alle skrevet på versemålet [[heksameter]]. I tillegg har han en sentral rolle i ''[[Den guddommelige komedie]]'' som Dantes veiviser gjennom helvete og skjærsild.

=== Tidlige verker===
Vergil startet sin utdannelse allerede som 5-åring. Han dro senere til Roma for å studere [[retorikk]], [[medisin]] og [[astronomi]], men viet snart all sin tid til [[filosofi]]. I denne perioden begynte Vergil å skrive dikt.

Det finnes ingen dikt som vi i dag med sikkerhet kan si stammer fra Vergils tidlige litterære produksjon. En del dikt, som gjerne går under betegnelsen ''Appendix Vergiliana'', er tradisjonelt holdt for å være skrevet av Vergil i denne perioden. I dag anses det imidlertid som sannsynlig at mange av disse har annet opphav.
[[Fil:Virgil Mosaic Bardo Museum Tunis.jpg|thumb|[[Mosaikk]] av Vergil avdekket i en romersk villa i [[Tunis]] fra 200-tallet e.Kr.]]
=== ''Bucolica'' ===
''Bucolica'' er en samling på ti dikt, utgitt rundt 40 f.Kr. Diktene er delvis skrevet som dialoger, og flere av dem handler om gjetere, derav tittelen: ''Boukolos'' er gresk og betyr «gjeter» eller «hyrde». Disse «[[hyrdediktning|hyrdediktene]]» er inspirert av den greske dikteren [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]], og som hos ham er ikke diktene ment å være realistiske, de er kun delvis knyttet til tid og sted. Siden [[middelalderen]] er ''Bucolica'' også kjent under navnet ''Eclogæ'' («Ekloger», engelsk ''Eclogues''), det vil si «utvalgte dikt». Fra [[renessansen]] av er diktene blitt etterlignet både på latin og på en rekke europeiske språk, av blant andre [[John Milton]]. [[Sjanger]]en kalles «[[hyrdediktning]]» eller «pastoral», fra det latinske ''pastor'' som betyr «hyrde»/«gjeter».

Diktene vakte interesse hos den romerske rikmannen [[Maecenas]]. Han var en venn av Octavianus, som senere skulle bli romersk enehersker under navnet [[Augustus]] (men aldri tok tittelen «[[keiser]]», selv om han styrte som en). Gjennom dette vennskapet sikret Vergil seg både økonomisk og politisk trygghet.

=== ''Georgica'' ===
I årene [[37 f.Kr.]] til [[30 f.Kr.]] skrev Vergil ''[[Georgica]]'', et læredikt om [[jordbruk]], til ære for Maecenas. Dette diktverket i fire bind kan ikke bare sees på som en instruksjon i dyrking av jord, produksjon av vin og biavl. I ''Georgica'' finnes også politiske undertoner til støtte for Augustus' politikk.

=== ''Æneiden'' ===
Kort tid etter at han var ferdig med ''Georgica'', begynte Vergil å skrive på sitt viktigste verk, et mystisk-heroisk epos som skulle konkurrere med ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'' og som skulle være en hyllest til det romerske folk og dets hersker Augustus. Verket strekker seg over tolv bøker, og forteller om hvordan den trojanske helten [[Aineias]] klarer å flykte fra det falne [[Troja]], om hans begivenhetsrike reiser på havet, og hvordan han ledes av gudene til Italia hvor han etter hvert slår seg til sammen med sine trojanske landsmenn. Romerne likte å tro at de var disse trojanernes etterkommere.

Vergil døde før han fikk fullført ''[[Æneiden]]'', og ba derfor på sitt dødsleie sine venner Varius Rufus og Plotius Tucca om å brenne verket, slik senere [[Gogol]], [[Kafka]] og [[Emily Dickinson]] skulle gjøre.<ref>https://kosmossociety.chs.harvard.edu/the-fate-of-the-aeneid-a-burning-question/ Laura Ford: ''The fate of the Aeneid]</ref> Vergil hadde planlagt å bruke tre år på å redigere diktet, men ble syk på hjemvei fra Hellas. Keiser Augustus sørget for at verket ikke ble brent, men offentliggjort.<ref>[https://www.sparknotes.com/lit/aeneid/context/ ''Virgil and The Aeneid Background; Sparknotes]</ref> Flere av verselinjene i ''Æneiden'' er ikke ferdige. At ingen falt for fristelsen til å fullføre disse linjene, viser hvor stor autoritet Vergil hadde allerede i sin samtid.   

==Sitater==
* ''Omnia vincit Amor et nos cedamus Amori''; «Kjærlighet beseirer alt, la oss overgi oss til kjærligheten» (''Ekloger'' 10, 69).
* ''Una salus victis nullam sperare salutem''; «Bare en redning for de overvundne: Å ikke håpe på redning» (''Æneiden'' 2, 354).
* ''Timeo Danaos et dona ferentes''. (''Æneiden'' 2, 49) «Jeg frykter grekerne, også når de kommer med gaver». Sagt av den trojanske presten [[Laokoon]], grekernes gave var den trojanske hesten.
* ''Arma virumque cano'';  «Våpen og en mann synger jeg om». Æneidens åpningsord (''Æneiden'' 1,1).

==Vergils ettermæle==
Vergil er skyggen som leder [[Dante]] gjennom de første to dødsrikene i ''[[Den Guddommelige Komedien]]'' på hans reise mot Empyrium. På Dantes tid var Vergil et forbilde fremfor noen, og i fjerde sang av ''Helvete'' fremviser han hjemmet sitt i den første kretsen, ''Limbo'', hvor udøpte barn og edle [[hedning]]er oppholder seg etter døden. I sangen hedres [[Homer]] som «''den ypperste blant [[skald]]er, den neste er [[Quintus Horatius Flaccus|Horats]], [[satire]]ns dikter, og den tredje er [[Ovid]], og sist [[Lucanus]]''». En fjerde dikter, [[Statius]], hvis [[epos]] ''Thebaiden'' var like populært som ''[[Æneiden]]'' og Lucanus' ''Pharsalia'', møter vi i 21. og 22. sang av ''Skjærsilden'', noe Dante forklarer med at Statius hemmelig var blitt kristen på keiser [[Domitian]]s tid, og nå lutres for sin feighet ettersom han fortiet sin omvendelse. Da Dante-figuren spør Statius hva som fikk ham til å omvende seg, røper Statius overraskende at det var Vergil selv. Først inspirerte han Statius til å bli dikter; siden ledet hans ''Fjerde ekloge'' om et nytt sekel Statius til å erkjenne [[kristendom]]mens sannhet. Nåtidens lesere kan forbauses over at Dante satte Vergil så høyt, mens Dantes samtidige ble forbauset over hvor ubeskjedent Dante lot seg kanonisere av Vergil-figuren i diktet sitt.<ref>Mortensen, Lars Boje (2009): «Digternes lys og ære» i: ''Antikken i ettertiden'', Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 978-82-15-01482-1. ss. 70-72</ref>

Også tidligere hadde det vært en kult rundt Vergil. Ca [[1190]] skrev [[Cistercienserordenen|cistercienser]]munken Joannes de Alta Silva en [[roman]] på latin kalt ''Dolopathos''<ref>[http://www.archive.org/details/johannisdealtasi00oest Johannis de Alta Silva Dolopathos: ''sive, De rege et septem sapientibus]</ref> etter en [[sagn]]konge, som skulle ha styrt på [[Sicilia]] som keiser [[Augustus]]' forbundsfelle. Han var den perfekte konge, og fred hersket på Jorden. Dolopathos var gift med Augustus' svigerinne, men de fikk ingen barn, selv om de hedenske [[astrologi|astrologene]] [[profet]]erte at paret en dag ville få en sønn som ville komme til å dyrke den sanne [[gud]]. Endelig kom så sønnen til verden, og fikk navnet Lucinius (= den lysende). Som syvåring ble han sendt til [[Roma]] for å få tidens beste utdannelse, nemlig som elev av Vergil. Som fjortenåring dro han tilbake til Sicilia ettersom moren var død. Vergil tvang ham før avreisen til å avlegge et taushetsløfte, begrunnet med at båndet til den åndelige faren, Vergil, burde være sterkere enn båndet til den biologiske faren. Lucinius skulle derfor spille stum til han så igjen Vergil, også overfor sin far og dennes nye dronning i [[Palermo]]. Som i historiene om Potifars hustru og om ''[[Fædra]]'', prøver dronningen å lokke stesønnen sin. Hun blir avvist og anklager ham deretter overfor mannen sin. Kongen tolker sin sønns taushet som innrømmelse av skyld, og dømmer ham til døden. Etter en del kvinnefiendtlige utsagn når forfatteren frem til dagen for [[henrettelse]]n da en gammel mann dukker opp og forlanger å høre nærmere om dommen. Han er en av Romas syv vise, og får henrettelsen utsatt. De andre vismennene kommer også og forteller sine historier. På den åttende dagen kommer Vergil, flygende på ryggen av en fugl. Dermed har Lucinius lov å snakke igjen, og den onde stemoren får sin straff. Som forutsagt blir Lucinius også kristen, men etter sin fars og Vergils død. Liksom senere hos Dante er Vergil her en brobygger mellom hedensk og kristen visdom. ''Dolopathos'' avspeiler også den tiltrekningen som Augustus' epoke utøvde på 1100- og 1200-tallets [[humanist]]er, som [[Romerriket]]s glanstid og som skjæringspunktet mellom hedenskap og kristendom, som hadde frembrakt verdens største dikter.<ref>Mortensen, Lars Boje (2009): «Digternes lys og ære» i: ''Antikken i ettertiden'', Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 978-82-15-01482-1. ss. 74.</ref>
[[Fil:Napoli-casteldell'ovo02.jpg|thumb|''Castel dell'ovo'' (Eggslottet) ved Napoli, der Vergils knokler skal være.<ref>[https://www.academia.edu/10706432/Virgil_the_Magician_DallAntico_al_Moderno Jan Ziolkowski: ''Virgil the Magician'' s. 60]</ref>]]
Gervasius av Tilbury<ref>Oman, Charles (1944): «The English Folklore of Gervase of Tilbury» i: ''Folklore'' '''55'''.1, (s. 2-15) s. 2.</ref> utga i [[1215]] en [[encyklopedi]] kalt ''Otia imperialia''<ref>[http://books.google.no/books?id=N4ojpLPQZ9kC&printsec=frontcover&dq=gervasius+tilbury&source=bl&ots=HcUnsvAB43&sig=rX39GHLmlvEYRKU3vSjsHqNiq20&hl=no&ei=BUwCTdW4II6aOsGNzaYB&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=8&ved=0CEkQ6AEwBw#v=onepage&q&f=false Des Gervasius von Tilbury Otia imperialia], C. Rümpler, 1856, ''Google Books''</ref> (= ''Keiserlig tidsfordriv''), og den var da også tilegnet keiser [[Otto IV av Det tysk-romerske rike]], en personlig venn av ham. 1100-tallets encyklopedier hadde vært kommentarer til [[Bibelen]], og den oppskriften fulgte også Gervasius, men i tredje bok viet han seg til verdens forunderlige, og dermed underholdende, aspekt. Her er [[anekdote]]r og øyenvitneskildringer av merkelige hendelser, som i kapittel 112 fra kong Roberts dager. Han regjerte Sicilia fra [[1130]] til [[1154]], og en dag kom en [[engelsk]] lærd til ham og bad om å få utlevert Vergils knokler. Kong Robert gav sitt samtykke, og den lærde dro til [[Napoli]], medbringende et kongelig brev om saken, men i Napoli visste ingen hvor Vergil lå gravlagt. Den lærde påviste like fullt knoklene midt inne i et fjell. Med stort besvær ble graven åpnet. Ved Vergils hode lå en bok, der [[magi]]ens kunst stod nedskrevet, og den lærde tok med seg boken. Byens befolkning samlet derimot knoklene opp og førte dem til en borg i havet ved Napolis utkant, der besøkende, ifølge Gervasius, kan få se dem bak et jerngitter. Den lærde ville prøve ved hjelp av besvergelser å få Vergils knokler til å avsløre hele hans visdom i løpet av førti dager. Det fikk han ikke innvilget, men Gervasius hevdet at han selv, takket være [[kardinal]] Johannes av Napoli, hadde fått se utdrag av boken, og underkastet den «den mest ufeilbarlige prøve». Han nevner ikke hva den prøven bestod i, men interessen for Vergils knokler får den romerske dikteren til å fremstå nærmest som en [[helgen]] for ettertiden.<ref>Mortensen, Lars Boje (2009): «Digternes lys og ære» i: ''Antikken i ettertiden'', Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 978-82-15-01482-1. s. 73</ref>

== Verker i oversettelse ==
* Vergil: ''Georgica''. Oversatt av Egil Kraggerud, Oslo: Solum, 1994
* Vergil: ''Aeneiden''. Oversatt med kommentarer og etterord av Egil Kraggerud, bd. 1-7, Oslo: Suttung forlag, 1983-9
* Vergil: ''[[Æneiden]]''. Med kommentar og oversatt fra latin av Otto Steen Due, København: Gyldendal, 2007

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/223922 ''Ingen banal virkelighetsflukt'']{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, 8. juli 2009

{{Portal|Litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vergil}}
[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 70 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 19 f.Kr.]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]