Redigerer Verdensveven

[[Fil:WWW logo by Robert Cailliau.svg|thumb|Den historiske logoen til «World Wide Web», formgitt av Robert Cailliau]]
'''Verdensveven''' eller bare '''veven''' (engelsk: ''World Wide Web'', forkortet ''WWW'' eller ''W3''; forenklet ''Web'') er et globalt [[informasjonssystem]] som gjør [[hypertekst]]dokumenter, bilder, [[multimedia]] og mange andre typer informasjon tilgjengelige over [[Internett]]. For ''vev/veven'' kan man på norsk også skrive ''web/weben'' eller ''vebb/vebben''.<ref>{{Kilde www|url = 
http://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=web|tittel = Vev, web eller nett|besøksdato = 2016-08-2|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Norsk språkråd. Svardatabase}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Terminologi/datatermliste/#W|tittel = Weben, vebben|besøksdato = 2015-09-04|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Norsk språkråd. Datatermar}}</ref>

Informasjonen på vebben betegnes som ''ressurser'', som refereres til ved hjelp av ''uniforme ressursidentifikatorer'' eller URI-er; dette gjør at en kan la ressurser referere til hverandre på en enkel måte – noe som gjør det mulig å indeksere, søke etter og kryssreferere all informasjonen som utgjør verdensveven.

I dagligtale blandes vebben av og til sammen med ''[[internettet]]'' (eller bare ''nettet''), men WWW er bare én av de mange tjenestene som Internett tilbyr, ved siden av for eksempel [[e-post]] og [[videospill]].

== Introduksjon ==
[[Fil:Firstwebserver.JPG|thumb|Denne NeXTcuben ble brukt av Berners-Lee ved [[CERN]] som verdens første vevtjener («web server»). Den er nå utstilt i CERN sitt computer center]]
Verdensveven ble utviklet i [[1989]] av [[Tim Berners-Lee]] ved [[fysikk]]instituttet [[CERN]] i [[Sveits]] for bruk til intern informasjonsfremvisning. Den første vevtjeneren (''nxoc01.cern.ch'', senere omdøpt til ''info.cern.ch'') kom på lufta en gang i november 1990.<ref>{{cite web|url=http://www.w3.org/History.html |title=A Little History of the World Wide Web |publisher=W3C |date= 7. oktober 2011 |accessdate=29. april 2013}}</ref> Den [[30. april]] [[1993]] bestemte styret i CERN at World Wide Web-teknologien skulle være fri, det vil si at det ikke skal betales avgift for bruken.<ref>{{cite web |url=http://tenyears-www.web.cern.ch/tenyears-www/Welcome.html |title=Ten Years Public Domain for the Original Web Software |publisher=CERN |date=30. april 2003 |accessdate=26. april 2013 |archive-date=2009-08-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090813032723/http://tenyears-www.web.cern.ch/tenyears-www/Welcome.html |url-status=yes }}</ref> CERN og andre utviklet flere tekstbaserte nettlesere, men det var først da den grafiske ''[[nettleser]]en'' (eller ''vevleseren'') [[Mosaic (nettleser)|Mosaic]] ble tilgjengelig i 1993 at bruken av World Wide Web spredte seg utenfor forskningsmiljøet. Etter at Mosaic ble tilgjengelig ble verdensveven raskt populær, og kan tilskrives en viktig del av æren for at Internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse.

Den første norske nettsiden ble publisert av [[Televerkets forskningsinstitutt]] i mai 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hva-har-vaermeldinger_-royksopp-og-spill-til-felles_--1.16004490|tittel=Nå kan du se Vidar Theisens værmeldinger på museum|besøksdato=2022-07-10|dato=2022-06-15|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Informasjon på veven presenteres i form av ''nettsider'' («web pages»). En slik side kan bestå av tekst og andre former for informasjon. Den kan lokaliseres, hentes inn og presenteres av en [[datamaskin]] med et program kalt ''[[nettleser]]'' (engelsk ''«web browser»''). Siden kan være lagret i en datamaskin hvor som helst på nettet, og lokaliseres ved en adresse kalt [[Uniform Resource Locator]] (URL). Nettleseren betjenes typisk ved hjelp av en ''[[datamus|mus]]''. Teksten i nettsiden kan også inneholde URL-adresser til andre sider. Ved å «peke og klikke» med musen på en slik adresse på dataskjermen kan brukeren hente en inn en annen side og så videre. På kort tid kan brukeren hente inn informasjon fra «hvor som helst i verden», en aktivitet som gjerne omtales som å «surfe på Internett».

Populære nettleserprogrammer for tiden ([[2022]]) er [[Google Chrome]], [[Mozilla Firefox]], [[Opera (nettleser)|Opera]] og [[Safari (nettleser)|Safari]]. Det finnes flere mer eller mindre avanserte programmer for å lette utvikling og redigering av vevsider. En vevside benytter en rekke spesialiserte tegn og koder for å gi siden den ønskede form med plassering av bilder, URL-pekere og så videre Man kan få et inntrykk av disse kodene for en nettside ved å klikke på ''view source'' (se kilde) i nettleseren.

== Forkortelsen WWW ==
{{Sitat|World Wide Web er det eneste jeg vet hvis forkortelse tar tre ganger så lang tid å si som det det er en forkortelse for.<!--The World Wide Web is the only thing I know of whose shortened form takes three times longer to say than what it's short for.-->|[[Douglas Adams]], [[The Independent|The Independent on Sunday]], 1999}}

Mens ''World Wide Web'' har tre [[stavelse]]r, har forkortelsen WWW (dobbel-V, dobbel-V, dobbel-V) hele ni stavelser. Det samme gjelder [[engelsk]]: (double-U, double-U, double-U) har også ni stavelser. Både på norsk og engelsk er det derfor vanlig å uttale «www» som «vvv».{{tr}}

== Se også ==
* [[Internettet]]
* [[Nettside]]
* [[Gopher]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.w3.org/WWW/ «About The World Wide Web»], fra nettsidene til The World Wide Web Consortium (W3C) (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:World Wide Web]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]