Redigerer Verdensutstillingen i New York (1939)

[[Fil:Unisphere-2 (27835155267).jpg|thumb|Fotografi fra 2018 av den såkalte "Unisphere", som er et landemerke fra 1939 som fremdeles står på utstillingsområdet i [[Queens]]. {{Byline|Ajay Suresh}}]]
'''Verdensutstillingen i New York i 1939''' var en [[verdensutstilling]] avholdt i 1939 i [[Flushing Meadows–Corona Park]] i bydelen [[Queens]] i [[New York]], USA.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.1939nyworldsfair.com/|tittel=1939 New York World's Fair|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=Covering 1,216 acres, in Flushing Meadows, New York, the 1939 New York World's Fair, like the legendary Phoenix rising from the ashes, was erected on what was an ash-dump. The theme, "Building the World of Tomorrow" echoed in virtually every corner of the Fair. This World's Fair was a look to the future and was planned to be "everyman's fair" where everyone would be able to see what could be attained for himself and his community. {{!}} The 1939 New York World's Fair opened on April 30, 1939 which was the 150th anniversary of the inauguration of George Washington in New York City, the nation's first capitol.|arkiv-dato=2021-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210430151323/https://www.1939nyworldsfair.com/|url-status=yes}}</ref> Utstillingens motto var «Building the World of Tomorrow» (norsk: «Byggingen av morgendagens verden» eller «Vi bygger morgendagens verden»).<ref name=":0" />

I november [[1936]] meldte [[NTB]] at USAs president [[Franklin D. Roosevelt]] hadde besluttet å innby alle verdens nasjoner til verdensutstilling i New York i 1939, til minne om 150-årsdagen for utnevnelsen av USAs første president [[George Washington]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19361118_10_270_1|tittel=Verdensutstilling i New York 1939|etternavn=|fornavn=|dato=1936-11-18|utgiver=''Bergens Arbeiderblad''|år=|isbn=|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=}}</ref>

I mars 1937 vakte det internasjonal oppmerksomhet da New Yorks [[borgermester]] [[Fiorello LaGuardia|Fiorello La Guardia]] sa i en tale at han mente det burde bygges et [[tempel]] for [[religionsfrihet]]en på den kommende verdensutstillingen i hans hjemby, og at som et tilbygg til dette tempelet burde det bygges et redselskabinett der «den [[Brunskjorter|brunskjortede]] fanatiker som nu truer verdensfreden» ([[Adolf Hitler]]) skulle ha den sentrale plassen. Hitler ble rasende over disse uttalelsene, og den tyske [[ambassadør]]en overbragte en offisiell protest til USAs regjering.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19370308_57_56_1|tittel=En utfordrende tale mot nazismen|etternavn=|fornavn=|dato=1937-03-08|utgiver=''Østlands-posten''|år=|isbn=|utgivelsessted=Larvik|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=}}</ref>
[[Fil:Futurama_diorama_detail.jpg|thumb|Motorveiene i Futurama.]]
== Futurama ==
Mest populær var utstillingen Futurama med 30.000 besøkende daglig. Norman Bel Geddes ([[1893]]-[[1958]]) hoppet av [[arkitekt]]studiet for å jobbe som scenedesigner på [[teater]]oppsetninger på [[Broadway]] og filmproduksjoner i [[Hollywood]]. I [[1927]] begynte han som designer av blant mye annet en dråpeformet bil og et ni-etasjes fly, og førte et ''[[jetset]]''-liv der han omgikkes kjente folk som [[F. Scott Fitzgerald]], [[Chaplin]] og [[Einstein]]. I Futurama lanserte han 14-felts [[motorvei]]er med [[overvåking]]stårn og lys[[sensor]]er i [[asfalt]]en. Paviljongens inngang lå øverst, slik at de besøkende først måtte opp en rampe for å komme inn. Deretter bar det nedoverbakke, plassert i bevegelige lenestoler som gled over den tredimensjonale modellen, akkompagnert av [[lydspor]] som passet med det gjesten til enhver tid så.<ref>[https://www.aftenposteninnsikt.no/viten/fremtiden-i-bakspeilet Fredrik Giertsen: «Fremtiden i bakspeilet»], ''[[Aftenposten]] innsikt'' 8. september 2017</ref>

== Norsk deltagelse ==
Den norske stat opprettet «Komitéen for Norges deltagelse i Verdensutstillingen i New York 1939» for å planlegge og samordne den norske representasjonen på utstillingen. Komiteen ble leder av direktør [[Lorentz Vogt]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081948060|tittel=Vestover igjen : Den norske studentersangforenings ferd til U.S.A. 1939 : Yale og Harvard, Verdensutstillingen i New York, det norske Amerika|etternavn=|fornavn=|forlag=Den norske studentersangforening - DNS|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1949}}</ref>
[[Fil:Ny-worldfair1939-noaudio.ogv|frame|Utsnitt av ''World of Tomorrow''/Morgendagens verden.]]
Den norske paviljongen ble åpnet av [[Olav V|kronprins Olav]] om formiddagen den 1. mai 1939.<ref name=":1" /> Den norske studentersangforening underholdt på åpningsarrangementet.<ref name=":1" /> Samme kveld var det en norsk og amerikansk festforestilling i utstillingens konsertbygning.<ref name=":1" /> Neste dag holdt den norske stat en [[bankett]] på [[Waldorf Astoria]].

Komitéen for Norges deltagelse holdt til i [[Lille Grensen (Oslo)|Lille Grensen 5]], [[Oslo]]. I januar [[1940]] forelå rapporten om driften av Norway Snack Bar, smaksavdelingen i Norges paviljong: [[Reklame]]n for norsk [[hermetikk]] hadde vært nøytral, ingen spesielle merker ble fremhevet. [[Fiskeboller]] ble servert i skiver sammen med [[agurk]]salat og i [[majones]]. Begge deler falt i smak, og det var gjentatte spørsmål om hva fiskeboller egentlig var. Torskerogn ble servert stekt med [[sitron]]skiver og falt også i smak. [[Kippers]] servert med [[eggerøre]] var populært. [[Ansjos]] ble servert med egg, [[gaffelbiter]] med agurk og [[tomat]]. også disse var likt, og stuet [[krabbe]] virket som en nyhet som det gikk mye av. Norske [[ost]]er var også likt, bortsett fra [[gammelost]]en. Noen syntes [[brunost]]en var for søt. Arna [[flatbrød]] ble servert med smør og ost og egnet seg godt for det varme fuktige sommerværet i New York. Det gjorde også Sætre knekkebrød og Lie Nielsens [[bergen]]ske vannkringler og rug[[kavring]]er. [[Bokkøl]]et «''tastes like wine''», ble det sagt. [[Farris (mineralvann)|Farris]] ble flatt i varmen, men Drægnis saft ble meget etterspurt, og de vakre etikettene på flaskene bemerket. Av norsk [[akevitt]] ble Lysholm foretrukket fremfor [[Løiten]].»<ref>Mappe 681/1940, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

Fullriggeren og skoleskipet ‘Christian Radich’ ble verdenskjent da den seilte over Atlanterhavet for å besøke verdensutstillingen i New York.<ref>{{Kilde www|url=https://www.radich.no/historie/|tittel=Historie {{!}} Christian Radich|besøksdato=2022-01-22|språk=nb-NB}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* https://blog.mcny.org/2013/01/08/remembering-the-new-york-worlds-fair-of-1939/

{{Stubb}}

* {{Commonscat|Exposition Internationale des Arts et Techniques dans la Vie Moderne}}

{{Autoritetsdata}}
{{Verdensutstillinger}}

[[Kategori:Verdensutstillinger i USA]]
[[Kategori:Hendelser i 1939]]
[[Kategori:1939 i USA]]