Redigerer Verden 1–3

Noen [[filosofi|filosofer]], spesielt [[Karl Popper]], har foreslått en inndeling av alle [[universet]]s fenomener og prosesser i '''verden 1–3'''. I&nbsp;en slik inndeling er '''verden&nbsp;1''' tenkt å omfatte [[fysikk|fysiske]] [[materie]]r og [[kraft|krefter]], '''verden&nbsp;2''' subjektive [[tanke]]r og [[følelse]]r, og '''verden&nbsp;3''' objektive [[teori]]er og [[åndsverk|verk]]. Denne anskuelsen kan ses på som et [[pluralisme|pluralistisk]] alternativ både til [[dualisme]]n (som hevder eksistensen av to «verdener», f.eks. den fysiske og den mentale) og [[monisme]]n (som hevder eksistensen av én «verden», f.eks. [[fysikalisme]]ns antagelse at ''alt er materie'', eller [[idealisme]]ns antagelse at ''alt er ånd'').

== Forslagets idéhistorie ==
Det er [[Karl Popper]] som har gitt den mest detaljerte beskrivelsen av de tre verdenene, og den herværende gjengivelsen følger Poppers presentasjon.<ref>Popper luftet ideen for første gang i [[#p1966|1965]], [[#p1970|1966]], [[#p1967|1967]] og [[#p1968|1968]] (disse fire foredragene er gjengitt i samlebindet fra [[#p1972|1972]]), og beskrev den mest detaljert i [[#pe1977|1977]], [[#p1980|1980]] og [[#p1994|1994]].</ref> Popper viser imidlertid til flere forløpere til ideen, spesielt [[Bernard Bolzano]]<ref>Bolzano ([[#b1837|1837]])</ref> og [[Gottlob Frege]].<ref>Frege ([[#f1892|1892]])</ref> Han påpeker også fellestrekk med (men hovedsakelig forskjeller fra) [[Platon]]s [[idélære]] og [[stoikerne]]s [[kosmologi]].

Flere andre har overtatt Poppers inndeling og videreført eller modifisert den, for eksempel [[John Eccles (fysiolog)|John Eccles]]<ref>Eccles ([[#e1970|1970]], [[#e1989|1989]])</ref> og [[John W. N. Watkins]]<ref>Watkins ([[#w1999|1999]])</ref>. En mer platonistisk variant av tre-verdener-læren finner man hos [[Roger Penrose]].<ref>Penrose ([[#p2004|2004]])</ref>

== Avgrensning av verden 1–3 ==
De tre verdenene er ifølge Popper karakterisert på følgende måte:
* ''Verden 1'' omfatter ''[[fysikk|fysiske]]'' tilstander, det vil si alle fysiske fenomener som [[materie]] og dens [[bevegelse (fysikk)|bevegelse]], [[energi]] og [[felt|kraftfelt]]. [[Liv|Levende organismer]] og alle deres [[organ]]er og [[fysiologi|kroppsfunksjoner]] hører dermed også til verden&nbsp;1.
* ''Verden 2'' omfatter ''[[mental]]e'' tilstander, det vil si all [[bevissthet|bevisst]] eller [[ubevisst]] subjektiv [[tanke]]virksomhet, slik som [[følelse]]r, [[mål (målsetting)|mål]], [[drøm]]mer og [[minne]]r. Dermed er også all kunnskap som et individ har ervervet – altså ''subjektiv kunnskap'' – en del av verden&nbsp;2.
* ''Verden 3'' omfatter ''objektiv kunnskap'' i videst forstand, altså all kunnskap som er delt (eller delbar) mellom flere bevisste subjekter. Hertil hører så forskjellige tankekonstrukter som [[vitenskap]]elige [[teori]]er, [[religion|religiøse]] [[dogme]]r, [[politikk|politiske]] [[ideologi]]er, [[musikk|musikalske]] [[komposisjon]]er eller [[arkitektur|arkitektoniske]] [[plantegning]]er. Felles for dem er at de kan undersøkes, [[kritikk|kritiseres]] og forbedres av andre enn opphavspersonen.

Én og samme «ting» kan høre til to verdener: En [[bok]] er (som en [[bokomslag|innbundet]] bunke [[papir]]ark med [[trykksverte]]) del av verden&nbsp;1, men samtidig (som [[åndsverk]]) del av verden&nbsp;3. En [[symfoni]] er (som [[lyd|trykkbølgene]] som når lytterens [[øre]]) del av verden&nbsp;1, men samtidig (som uttrykk for komponistens plan) del av verden&nbsp;3. Den subjektive opplevelsen mens man leser boken eller hører symfonien, er del av verden&nbsp;2.

== Interaksjon mellom verdenene ==
I begynnelsen eksisterte bare verden&nbsp;1. Ifølge Popper opstod verden&nbsp;2 med [[liv]]et, ved at organismer har (ofte ubevisste) følelser, dragninger og ønsker. Verden&nbsp;3 oppstod først med utviklingen av [[språk]], det vil si da tanker kunne meddeles til og kritiseres av andre bevisste aktører. Popper antok derfor en gjensidig forsterkning («[[samevolusjon]]») av bevissthet og verden&nbsp;3, og at verden&nbsp;3 dermed bare er tilgjengelig for [[menneske]]r.

Verden&nbsp;2 og verden&nbsp;1 [[interaksjonisme (filosofi)|interagerer]] for eksempel når sanseinntrykk fra omverdenen når bevisstheten. I&nbsp;motsatt retning setter tankene kroppen og gjenstander i bevegelse (se [[kropp–sinn-problemet]]). Den fysiske eksistensen av for eksempel bygninger, skulpturer, maskiner og så videre viser at også verden&nbsp;3 kan påvirke verden&nbsp;1 (ved formidling gjennom verden&nbsp;2): Byggeplanene har eksistert forut for byggingen, slik at det er planene (som tilhører verden&nbsp;3) som styrer omformingen av verden&nbsp;1.

Det er interaksjonen mellom de tre verdenene som muliggjør ''veksten i objektiv kunnskap'', og dermed utviklingen av den menneskelige kultur og vitenskap. Uten verden&nbsp;3 dør alle «teorier» med sine bærere, enten de er ubevisste antagelser eller bevisste tanker; men ved at ulike individer (med hver sin verden&nbsp;2) kan publisere og diskutere teorier (verden&nbsp;3) og teste dem [[empiri]]sk (i&nbsp;verden&nbsp;1), kan kunnskap akkumuleres over tid.

I interaksjonene mellom de tre verdenene ligger en viktig forskjell fra Platons idélære. Ifølge [[platonisme]]n er idéverdenen (Poppers verden&nbsp;3) den gudgitte og dermed opprinnelige og uforanderlige verdenen, som de andre verdenene er avledet fra og avhengig av.

== Inndelingens ontologiske status ==
Popper så ikke på eksistensen av de tre verdener som noen testbar, [[empiri]]sk [[hypotese]], men simpelthen som en formålstjenlig inndeling av ulike fenomener. Han var dessuten klar på at man, om ønskelig, kunne definere en finere inndeling med flere verdener, for eksempel ta [[kunstverk]], [[litteratur]] og [[musikk]] ut av verden&nbsp;3 og omtale dem som verden&nbsp;4 (ev. 5 osv.).

Når Popper så på alle tre verdenene som ''reelle'' (mer presist: han så på ''innholdet'' i de tre verdenene som reelt), tok han utgangspunkt i verden&nbsp;1, som de fleste filosofer og vitenskapsfolk aksepterer som reell. Det som gjør et objekt reelt, er at det kan inngå i vekselvirkninger med noe (annet) i verden&nbsp;1. Interaksjonen mellom verdenene viser dermed at også verden 2 og 3 er reelle. Når det gjelder verden&nbsp;2, har ''intensjonen'' om å løfte armen en eksistens som ikke kan [[reduksjonisme|reduseres]] til det fysiske faktum at jeg løfter armen (kontra [[behaviorisme]]n). Likeså er en kraftig tannpine et eksempel på en følelse som har en realitet som går langt utover de [[elektrisk potensial|elektriske potensialene]] i våre [[nervecelle]]r, selv om de sistnevnte utgjør en [[nødvendig betingelse]] for de følte smertene.

Popper argumenterte for realiteten og autonomien til verden&nbsp;3 på hovedsakelig to måter. For det første fører verden&nbsp;3 til faktiske endringer i verden&nbsp;1 (om enn indirekte via verden&nbsp;2): ''Planen'' om å bygge en demning kan sette tusenvis av arbeidere og maskiner i sving og endre mange kvadratkilometer av jordas overflate; en politisk ''ideologi'' kan føre millioner av mennesker i døden. For det andre har innholdet i verden&nbsp;3, selv om det i utgangspunktet blir «skapt» av mennesker, egenskaper som går utover det menneskeskapte innholdet. Dette kan illustreres med mengden av de [[naturlige tall]], som ble ''oppfunnet'' da mennesker begynte å telle. Egenskapene ved de naturlige tall må derimot ''oppdages'': At de naturlige tall er en [[uendelig]] mengde og at denne inneholder [[partall]] og [[primtall]], er egenskaper som ikke har blitt definert av mennesker – de utgjør regelmessigheter som kan oppdages på nesten samme måte som man oppdager [[naturlov]]er i verden&nbsp;1.

== Se også ==
* [[Bevissthet]]([[bevissthetsfilosofi|sfilosofi]])
* [[Dualisme]]
* [[Fysikalisme]]
* [[Idealisme]]
* [[Interaksjonisme (filosofi)|Interaksjonisme]]
* [[Kropp–sinn-problemet]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| ref=b1837
| forfatter=B. Bolzano
| utgivelsesår=1837
| tittel=Wissenschaftslehre. Versuch einer ausführlichen und größtentheils neuen Darstellung der Logik mit steter Rücksicht auf deren bisherige Bearbeiter
| utgivelsessted=Sulzbach
| forlag=Seidel
}}
* {{Kilde bok
| ref=e1970
| forfatter=J.C. Eccles
| utgivelsesår=1970
| tittel=Facing Reality: Philosophical Adventures by a Brain Scientist
| utgivelsessted=Berlin
| forlag=Springer
}}
* {{Kilde bok
| ref=e1989
| forfatter=J.C. Eccles
| utgivelsesår=1989
| tittel=Evolution of the Brain: Creation of the Self
| utgivelsessted=London
| forlag=Routledge
}}
* {{Kilde artikkel
| ref=f1892
| forfatter=G. Frege
| utgivelsesår=1892
| tittel=[[Über Sinn und Bedeutung]]
| publikasjon=Zeitschrift für Philosophie und philosophische Kritik
| bind=100
| side=25–50
}}
* {{Kilde bok
| ref=p2004
| forfatter=R. Penrose
| utgivelsesår=2004
| tittel=The Road to Reality: A Complete Guide to the Laws of the Universe
| utgivelsessted=London
| forlag=Cape
}}
* {{Kilde bok
| ref=p1966
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1966
| tittel=Of Clouds and Clocks: An Approach to the Problem of Rationality and the Freedom of Man
| utgivelsessted=St. Louis
| forlag=Washington University
| kommentar=Artikkelen er også gjengitt i den norskspråklige antologien fra [[#p1981|1981]]
}}
* {{Kilde bok
| ref=p1967
| forfatter=K.R. Popper
| redaktør=B. van Rotselaar & J.F. Staal
| utgivelsesår=1968
| artikkel=Epistemology without a knowing subject
| tittel=Proceedings of the 3rd International Congress for Logic, Methodology and Philosophy of Science
| utgivelsessted=Amsterdam
| forlag=North Holland
| side=333–373
| kommentar=Artikkelen er også gjengitt i den norskspråklige antologien fra [[#p1981|1981]]
}}
* {{Kilde bok
| ref=p1968
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1968
| artikkel=On the theory of the objective mind
| tittel=Akten des XIV. Internationalen Kongresses für Philosophie
| bind=1
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Herder
| side=25–53
}}
* {{Kilde bok
| ref=p1970
| forfatter=K.R. Popper
| redaktør=W. Yourgrau & A.D. Beck
| utgivelsesår=1970
| artikkel=A realist view of logic, physics, and history
| tittel=Physics, Logic and History
| utgivelsessted=New York
| forlag=Plenum
| side=1–30
}}
* {{Kilde bok
| ref=p1972
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1972
| tittel=[[Objective Knowledge: An Evolutionary Approach]]
| utgivelsessted=Oxford
| forlag=Clarendon
}}
* {{Kilde bok
| ref=p1980
| forfatter=K.R. Popper
| redaktør=S.M. McMurrin
| utgivelsesår=1980
| artikkel=Three worlds
| tittel=The Tanner Lectures on Human Values. Vol. 1
| utgivelsessted=Salt Lake City	
| forlag=University of Utah Press
| side=141–167
}}
* {{Kilde bok
| ref=p1981
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1981
| tittel=Fornuft og rimelighet som tenkemåte. Utvalgte essays
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Dreyer
| kommentar=gjenutgitt i [[#p2007|2007]]
}}
* {{Kilde bok
| ref=p1994
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1994
| tittel=[[Knowledge and the Body-Mind Problem: In Defence of Interaction]]
| utgivelsessted=London
| forlag=Routledge
}}
* {{Kilde bok
| ref=p2007
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=2007
| tittel=Kritisk tenkning. Utvalgte essay
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Pax
}}
* {{Kilde bok
| ref=pe1977
| forfatter=K.R. Popper & J.C. Eccles
| utgivelsesår=1977
| tittel=[[The Self and Its Brain]]
| utgivelsessted=Berlin
| forlag=Springer
}}
* {{Kilde bok
| ref=w1999
| forfatter=J.W.N. Watkins
| utgivelsesår=1999
| tittel=Human Freedom after Darwin: A Critical Rationalist View
| utgivelsessted=Chicago
| forlag=Open Court
}}

[[Kategori:Filosofiske konsepter]]
[[Kategori:Karl Popper]]
[[Kategori:Sinnsfilosofi]]
[[Kategori:Metafysikk]]