Redigerer Venus fra Arles

[[Fil:Venus Arles.jpg|thumb|Venus fra Arles.]]
'''Venus fra Arles''' er [[Antikken|antikk]] [[skulptur]] av den [[Antikkens Hellas|greske]] gudinnen [[Afrodite]] i legemsstørrelse, 1,94 meter høy, som i dag står i [[Musée du Louvre]] i [[Paris]].<ref>[http://www.theoi.com/Gallery/S10.5.html Theoi Project]</ref> Den er skulpturert i [[marmor]] fra fjellet [[Ymittos]] og er datert til slutten av første århundre f.Kr.

Den kan være en kopi av ''Afrodite fra Thespiae'' av [[Praxiteles]], bestilt av [[kurtisane]]ren [[Phryne]].<ref>Tilleggelse, som et ungdomsverk av Praxiteles, ble fremmet Adolf Furtwängler i ''Meisterwerke der Griechischen Plastik (Berlin), 1893.</ref> I det andre århundret e.Kr. nevner [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] eksistensen av en skulpturgruppe bestående av [[Eros]], Phryne og Afrodite i [[Thespiae]] i [[Boeotia]] (sentrale Hellas).<ref>Pausanias, Beskrivelse av Hellas IX.27.5.</ref> En stil tilsvarende Praxiteles kan bli sporet i skulpturens hode ettersom det har stor likhet med hodet til en annen [[Venus]]-skulptur som helt sikkert er skapt av den kjente billedhoggeren, ''[[Afrodite fra Knidos]]''. I et forsøk på å rekonstruere Praxiteles' karriere er den opprinnelige Afrodite av Thespiae betraktet som et ungdomsverk, gjort en gang på 360-tallet f.Kr., om vi velger å tro at denne delvis tildekkede kvinnefiguren er en innledning og opptakt til den helt avdekkede nakenakt som kom med hans Afrodite fra Knidos. Delvis tildekket nakenakt ble forøvrig siden gjentatt i [[Hellenismen|den hellenistiske tidsalder]], eksempelvis ''[[Venus fra Milo]]''.<ref>[http://cartelen.louvre.fr/cartelen/visite?srv=car_not_frame&idNotice=20232 Katalog for Louvre]</ref>

[[Fil:Arles_Roman_theater_pillar_ruins.jpg|thumb|left|Teateret hvor statuen ble funnet.]]
Venus fra Arles ble oppdaget i flere deler ved det [[Romerriket|romerske]] teateret i den [[Frankrike|franske]] byen [[Arles]] i [[1651]] av arbeidere som gravde en [[brønn]]. Hodet dukket opp først ved en dybde av 1,8 meter, noe som førte til ytterligere utgravninger. Senere, etter å ha blitt gitt i 1681 til kong [[Ludvig XIV av Frankrike]] for å dekorere ''Galerie des Glaces'' ([[Speilsalen]]) i [[Versailles]] ble det utført flere utgravninger i området til teaterets scenae frons, men ingen flere fragmenter ble funnet. Statuen ble tatt fra den kongelige samling under [[den franske revolusjon]] og har siden blitt oppbevart i Musée du Louvre<ref>Louvre 439.</ref>, men er for tiden ikke utstilt.

Venus var den hellige forfedre til [[Julius (slekt)|''gens'' Julia]]; Arles som hadde støttet [[Julius Cæsar]] da byen [[Massilia]] støttet [[Pompeius]], ble belønnet på flere måter. Skulpturene i Arles hadde blitt utført i [[Italia]], kanskje av greske kunstnere. En delvis naken heroisk statue av [[Augustus]] var den dominerende statuen i det skulpturelle programmet ved teateret i Arles.<ref>Kleiner, Fred S.: «Gallia Graeca, Gallia Romana and the Introduction of Classical Sculpture in Gaul», ''American Journal of Archaeology'' 77.4 . Oktober 1973:379-390. Side 387f.</ref>

Ved restaureringen av skulpturen tok den kongelige skulptøren [[François Girardon]] store friheter for å gjøre den mer til den en tydelig Venus. Han la til et [[eple]] i høyre hånd, som gitt av trojaneren [[Paris (mytologi)|Paris]] i kappestriden om å være vakreste, og i den venstre hånden et [[speil]]. Hodet som var brukket i flere kanter passer ikke direkte med [[torso]]en, men tilhører med sikkerhet til kroppen, noe som er av en viss viktighet da dette er den eneste skulptur av denne typen som har blitt bevart med hodet. Skulpturens hode knytter også denne figuren til Praxiteles<ref>Ridgway, Brunilde Sismondo: «The Aphrodite of Arles». ''American Journal of Archaeology'' 80.2 (Spring 1976:147-154). Side 147.</ref>

Oppdagelsen av en støpeform av skulpturen i [[1911]] viste at den hadde blitt utilfredsstillende satt sammen før Girardon ble gitt oppdraget å forbedre den, og støpeformen demonstrerte rekkevidden av Girardons omforminger og tvilsomme restaureringer. De omfattet å pusse ned overflaten og slanket figuren i den samme prosessen. Resultatet er at statuen like mye Girardons som en romersk kopi.<ref>Ridgway 1976:147.</ref> Armbåndet på hennes venstre arm er imidlertid av opprinnelig art og er også et identifiserende trekk med gudinnen, noe som bekreftes med et tilsvarende armbånd på Afrodite fra Knidos.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.theoi.com/Gallery/S10.5.html S10.5 Aphrodite «Venus d'Arles»]

{{Portal|Kunst}}

[[Kategori:Gresk kunst]]
[[Kategori:Greske skulpturer]]