Redigerer
Venus
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Andre betydninger}} {{Planetinfo}} '''Venus''' ({{Astrosymb|Venus|15px|lenke}}) er den andre [[planet]]en fra [[solen]], og den tredje minste i [[solsystemet]]. Den italienske fysikeren [[Galileo Galilei]] oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde [[Planetarisk fase|faser]] som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]]' [[geosentrisme|geosentriske modell]] som plasserte jorden som midtpunkt i [[universet]], og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden. Etter [[månen]] er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen, og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er [[Nedre og øvre planeter|nærmere solen enn jorden er]], synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord på jorden, er Venus i visse perioder [[sirkumpolar]] og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles «Aftenstjernen» når den er synlig etter solnedgang, og «Morgenstjernen» når den er synlig før soloppgang. Venus er en [[terrestrisk planet]] og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, [[gravitasjon]] og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive [[sky]]er av [[svovelsyre]] hindrer overflaten i å bli sett i [[lys|synlig lys]] fra verdensrommet. Venus har den tetteste [[atmosfære]]n av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av [[karbondioksid]]. Venus har ikke noe [[karbonkretsløpet|karbonkretsløp]] som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av [[vulkan]]isme. På 1900-tallet avdekket [[planetologi]]en noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla [[Magellan (romsonde)|Magellan-prosjektet]] den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og [[svovel]]en i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd.<ref name="Esposito1984" /><ref name="Bullock2001" /> Mangelen på bevis for [[lava]]strømmer i forbindelse med de synlige [[kaldera]]ene er fortsatt en gåte. Planeten har få [[nedslagskrater|nedslagskratre]], noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til [[platetektonikk]]. Dette kan skyldes sterke [[forkastning]]er og at [[mantelen]] har høy [[viskositet]]. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. [[Radioaktivitet]] skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.<ref name="Nimmo98" /> Planeten er oppkalt etter den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet med [[Venus (gudinne)|samme navn]]. == Fysiske egenskaper == Venus er en av de fire [[Terrestrisk planet|terrestriske planetene]], hvilket betyr at den liksom jorden er et steinete legeme. I størrelse og masse er den svært lik jorden og blir ofte beskrevet som jordens «søster» eller «tvilling».<ref name="Lopes2004" group="L" /> Diameteren er kun 650 km mindre enn jordens og massen er 81,5 % av jordens. Overflateforholdene er imidlertid radikalt annerledes enn på jorden på grunn av den tette [[atmosfære]]n av [[karbondioksid]]. Massen i [[Venus' atmosfære]] består av 96,5 % karbondioksid og det meste av de gjenværende 3,5 % består av [[nitrogen]].<ref name="daviddarling" /> === Indre struktur === Siden seismiske data om planetens [[treghetsmoment]] mangler finnes det lite direkte informasjon om Venus' indre struktur og [[geokjemi]].<ref name="goettel" /> Likheten mellom Venus' og jordens størrelse og tetthet indikerer imidlertid at de har en relativt lik indre struktur; en [[planetkjerne|kjerne]], [[Mantelen|mantel]] og en [[jordskorpen|skorpe]]. På samme måte som jordens kjerne er Venus' kjerne i det minste delvis flytende fordi de to planetene har blitt kjølt ned omtrent på samme måte.<ref name="Faure2007" group="L" /> Til tross for den lille størrelsesforskjellen mellom Venus og jorda kan det være tilstrekkelig til at trykket er betydelig lavere i Venus' dype indre. Den viktigste forskjellen på de to planetene er at det ikke er påvist platetektonisk aktivitet på Venus, antageligvis på grunn av den tørre overflaten og den større og tykkere mantelen – særlig den øvre delen; målinger av gravitasjonsfeltet foretatt av venussonden Magellan antyder at [[litosfære]]n er vesentlig tykkere enn jordas. Resultatet er et redusert varmetap som forhindrer at planeten kjøles ned. Dette er en sannsynlig forklaring på fraværet av et internt generert [[magnetfelt]].<ref name="Nimmo2002" /> === Geografi === [[Fil:Map of Venus.png|thumb|left|Kart over Venus som viser opphøyde «kontinenter» i gult: Ishtar Terra ved toppen og Aphrodite Terra rett under ekvator til høyre. {{Byline|NASA}}]] [[Fil:PIA00215-cropped.jpg|thumb|Seoritsu: en gruppe med syv pannekakelignende ''farra''.{{Byline|NASA}}]] [[Fil:VenusianArachnoid.png|thumb|left|Arachnoid på et radarbilde av Venus.{{Byline|Magellan Team, JPL, NASA.}}]] Rundt 80 % av overflaten er dekket av jevne vulkanske sletter, hvorav 70 % er sletter med ruglete rygger og 10 % er jevne eller lappeteppeformede sletter.<ref name="Basilevsky1995" /> To høylandsområder opptar resten av overflaten. Det ene «[[kontinent]]et» ligger på planetens [[Polene til astronomiske legemer|nordlige halvkule]] og det andre like sør for ekvator. Det nordlige kontinentet kalles [[Ishtar Terra]] etter [[Ishtar]], den [[babylon]]ske gudinnen for kjærlighet, og er omtrent på størrelse med [[Australia]]. [[Maxwell Montes]], som er det høyeste fjellet på Venus, ligger på Ishtar Terra og toppen på fjellet ligger 11 km over gjennomsnittsnivået for overflaten. Det sørlige kontinentet kalles [[Aphrodite Terra]] etter den [[Gresk mytologi|greske]] gudinnen for kjærlighet og er det største av de to høylandsområdene med en størrelse omtrent som [[Sør-Amerika]]. Et nettverk av sprekker og forkastninger dekker store deler av dette området.<ref name="Kaufmann" group="L" /> I tillegg til de [[nedslagskrater|nedslagskratre]], fjell og daler som er vanlige på steinplaneter har Venus en rekke unike overflatestrukturer. Blant disse er ''farra'' (entall ''farrum''), vulkanske strukturer med flate topper som minner om pannekaker. Tverrsnittet er mellom 20–50 km og høyden 100–{{Formatnum: 1000}} m. Dessuten ''novae'' som er radiære, stjernelignende bruddsystemer. Videre ''arachnoid'' («edderkopper»): strukturer med både radiære og konsentriske brudd som minner om langbente edderkopper i spindelvev. Og tilslutt ''coronae'' («krans» eller «krone»), sirkulært eller ovalt formede bruddstrukturer, noen omgitt av en fordypning.<ref name="Charles" group="L" /> Arachnoid/coronae kan være nedslagskratre, men mer sannsynlig er at det er innsunkne og deformerte vulkaner. Mange geologer antar at en arachnoid er et forstadium i en uavbrutt prosess som ender opp i en corona. Årsaken skal da være at mantelplumen ikke har brutt fullstendig gjennom, men at store mengder flytende lava har piplet ut på overflaten uten at det har vært et fullstendig vulkanutbrudd. Når massen avkjøles og trekker seg sammen, faller den oppbrutte skorpen inn uten at det ble bygd opp en fullstendig [[skjoldvulkan]]. Med tanke på plumens oppførsel og som en kontrast til jordens platetektonikk kalles denne prosessen ''dråpetektonikk''. De fleste overflatestrukturene er oppkalt etter historiske og mytologiske [[kvinne]]r.<ref name="Batson1991" /> Unntakene er Maxwell Montes, oppkalt etter [[James Clerk Maxwell]] og høylandsregionene [[Alpha Regio]], [[Beta Regio]] og [[Ovda Regio]]. De tre sistnevnte ble navngitt før dagens system ble tatt i bruk av [[Den internasjonale astronomiske union]], organet som overvåker planetariske nomenklaturer.<ref name="jpl-magellan" /> For de fysiske strukturene uttrykkes lengdegraden relativt til [[nullmeridianen]]. Den opprinnelige nullmeridianen gikk gjennom det radar-lyse punktet ved sentrum av den ovale strukturen Eve, beliggende sør for Alpha Regio.<ref name="Davies1994" /> Etter at [[Venera-programmet]] var ferdig, ble nullmeridianen omdefinert til å gå gjennom den sentrale toppen i krateret Ariadne.<ref name="usgs" /><ref name="jpl-nasa" /> === Overflategeologi === [[Fil:Venus globe.jpg|thumb|alt=Et falskt fargebilde av Venus. Bånd med lysere farger strukket på måfå over overflaten. Tydeligere områder med jevnere farge ligger mellom.|Globalt [[radar]]bilde av overflaten (fra [[Magellan (romsonde)|Magellan-sondens]] radar. {{Byline|NASA}}]] Det blir antatt at en yngre Venus hadde jordlignende hav,<ref name="Hashimoto2008" /> som fordampet etterhvert som temperaturen steg. Vannet har sannsynligvis [[dissosiasjon (kjemi)|dissosiert]] og på grunn av fraværet av et [[Magnetosfære|planetarisk magnetfelt]] har [[hydrogen]]et blitt ført ut i det interplanetariske rommet av [[solvind]]en.<ref name="solarwind" /> Store deler av overflaten er tilsynelatende formet av vulkansk aktivitet. Venus har mange ganger så mange vulkaner som jorden, og rundt 167 massive vulkaner er over 100 km på tvers. Den eneste vulkanen av denne størrelseordenen på jorden er den [[Hawaii (øy)|største øya]] i [[Arkipel|øygruppen]] [[Hawaii]].<ref name="Charles" group="L" /> Dette skyldes ikke at Venus er mer vulkansk aktiv enn jorden, men at skorpen er eldre. Jordens [[havbunnsskorpe]] fornyes kontinuerlig ved [[subduksjonssone|subduksjon]] mellom [[tektonisk plate|tektoniske plater]] og har en gjennomsnittlig alder på 100 millioner år.<ref name="Karttunen2007" group="L" /> Venus' overflate er estimert til å være 300–600 millioner år gammel.<ref name="Nimmo98" /><ref name="Charles" group="L" /> Det er flere beviser på aktive [[vulkan]]er. Under Sovjetunionens [[Venera-programmet|Venera-program]] oppdaget [[Venera 11]] og [[Venera 12]] en konstant strøm av [[lyn]], og Venera 12 registrerte et kraftig [[Tordenvær|tordenskrall]] rett etter landing. [[Den europeiske romfartsorganisasjon]]ens [[Venus Express]] registrerte rikelig med lyn oppe i den høye atmosfæren.<ref name="Venus Express" /> Mens [[regn]]vær driver tordenvær på jorden finnes det ikke regn på Venus' overflate (selv om det regner [[svovelsyre]] i den øvre atmosfæren som fordamper rundt 25 km fra overflaten). En mulighet er at asken fra vulkanutbrudd genererte lynene. Et annet bevis kommer fra målingen av konsentrasjoner av svoveldioksid i atmosfæren, som falt med en faktor på 10 mellom 1978 og 1986. Dette kan antyde at nivået tidligere hadde blitt hevet som følge av et vulkanutbrudd.<ref name="Glaze1999" /> [[Fil:Mgn p39146.png|thumb|[[Nedslagskrater|Nedslagskratre]] på Venus' overflate (rekonstruert bilde fra radardata). {{Byline|NASA}}]] Omkring tusen nedslagskratre er fordelt jevnt over overflaten. På andre himmellegemer som har kratre finnes de i alle forfallsstadier. På månen brytes de ned av etterfølgende nedslag, mens på jorden eroderes de av vind og vann. På Venus er derimot rundt 85 % av kratrene i førsteklasses stand. Antallet kratre, sammen med den godt bevarte tilstanden, indikerer en global endring av overflaten for rundt 300–600 millioner år siden,<ref name="Nimmo98" /><ref name="Strom1994" /> etterfulgt av et redusert vulkansk nivå.<ref name="Romeo2009" /> [[Jordskorpen]] er i kontinuerlig bevegelse, men det blir antatt at Venus ikke kan opprettholde en slik prosess. Uten platetektonikk til å avgi varme fra mantelen gjennomgår Venus i stedet en syklisk prosess hvor temperaturen i mantelen stiger til et kritisk nivå som svekker skorpen. Deretter vil subduksjon i en enorm skala over ca. 100 millioner år endre skorpen fullstendig.<ref name="Charles" group="L" /> Kratrene er mellom 3 km og 280 km i diameter. Årsaken til den relativt høye nedre grensen på 3 km skyldes at objekter under en viss størrelse inneholder så lite [[kinetisk energi]] at den tette atmosfæren bremser dem for mye ned til at de skaper nedslagskratre.<ref name="Herrick1993" /> Innkommende prosjektiler som er mindre enn 50 m i diameter brytes ned og brenner opp i atmosfæren før de når planetens overflate.<ref name="Morrison2003" group="L" /> === Atmosfære og klima === [[Fil:Venuspioneeruv.jpg|thumb|Skystrukturer i [[Venus' atmosfære]] i 1979, oppdaget ved ultrafiolette observasjoner av Pioneer Venus Orbiter. Den karakteristiske V-formen på skyene kommer av den høyere vindhastigheten ved ekvator. {{Byline|NASA}}]] {{Utdypende|Venus' atmosfære}} Den ekstremt tette [[atmosfære]]n består i hovedsak av [[karbondioksid]] og en liten mengde [[nitrogen]]. Den atmosfæriske massen er 93 ganger så stor som jordens mens trykket ved planetens overflate er 92 ganger trykket ved jordens overflate – et trykk som tilsvarer trykket ved ca. 1 km [[hav]]dyp. Tettheten ved overflaten er omtrent 65 kg/m³ (6,5 % av tettheten i vann). Den CO₂-rike atmosfæren og de tykke skyene av [[svoveldioksid]], genererer den sterkeste [[drivhuseffekt]]en i solsystemet og skaper en overflatetemperatur på over 460 °C.<ref name="Temp" /> Dette gjør overflaten varmere enn [[Merkur]]s, som har en minimum overflatetemperatur på -220 °C og en maksimum på 420 °C,<ref name="Lewis2004" group="L" /> selv om Venus ligger nesten dobbelt så langt fra solen og bare mottar 25 % av den mengden Merkur mottar av solens [[irradians]]. Overflaten er ofte sagt å ligne [[Helvete (religion)|helvete]].<ref name="Bortman2004" /> Undersøkelser tyder på at atmosfæren en gang inneholdt tilstrekkelig vann til å dekke planeten med et hav på ca. 25 meter, men temperaturen ble aldri tilstrekkelig lav til at vann i form av regn kunne dannes, og vannet forsvant etterhvert fra atmosfæren. I stedet for vann kan Venus tidlig i sin historie ha hatt en periode på 100 til 200 millioner år hvor det atmosfæriske trykket var titalls ganger så høyt som i dag, tilstrekkelig til at atmosfærisk karbondioksid dannet hav bestående av [[superkritisk væske]], som har hatt en lignende eroderende effekt på omgivelsene som elver og hav av vann.<ref>[http://www.space.com/28112-venus-weird-superfluid-oceans.html Venus Gets Weirder: CO2 Oceans May Have Covered Surface]</ref> Termisk treghet og vindens overføring av varme i den nedre atmosfæren betyr at temperaturen ved overflaten varierer svært lite mellom dag og natt, til tross for planetens ekstremt langsomme rotasjon. Vindene ved overflaten er langsomme og beveger seg bare et par kilometer i timen, men på grunn av den høye tettheten i atmosfæren ved overflaten utøver de en betydelig kraft mot hindringer og transporterer støv og små steiner over overflaten. Dette alene ville gjort det vanskelig for et menneske å gå på overflaten (om vi et øyeblikk ser bort fra varmen og fraværet av oksygen).<ref name="Moshkin" /> Over det tette laget av CO₂er det et permanent dekke av tykke skyer som hovedsakelig består av [[svoveldioksid]] og [[svovelsyre]]dråper.<ref name="Krasnopolsky" /><ref name="Vladimir" /> Fordi Venus er nærmere solen enn det jorden er, mottar planeten i snitt 93% mer sollys enn jorden, nesten dobbelt så mye.<ref>[http://www.met.sjsu.edu/~cordero/met112/extras/Lectures/oldlectures/Met112lecture2.ppt. “Greenhouse Effect: Earth and Venus”]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Men ettersom skylaget rundt planeten er så omfattende, reflekteres rundt 75% av alt [[sollys]] tilbake til rommet, og forhindrer direkte observasjoner av overflaten i [[lys|synlig lys]]. Majoriteten av det resterende sollyset absorberes av skyer og atmosfære, slik at bare noen få prosent når ned til selve overflaten, som dermed blir langt svakere opplyst enn overflaten på jorden. For en observatør på Venus ville selve solen være skjult, og vedkommende ville midt på dagen ikke kunne se lenger enn rundt 3km.<ref>[http://www.universetoday.com/36871/clouds-on-venus/# Clouds on Venus - Universe Today]</ref> Sterke vinder på opp mot 300 km/t øverst i skylaget beveger seg rundt hele planeten hver fjerde til femte venusdag.<ref name="Rossow1990" /> Vindene beveger seg opptil 60 ganger så raskt som planeten roterer, mens jordens raskeste vinder kun beveger seg 10–20 % av jordens rotasjonshastighet.<ref name="science328" /> Overflaten er effektivt [[isoterm]]isk; den holder en jevn temperatur ikke bare mellom dag og natt, men også mellom ekvator og polene.<ref name="nssdc" /><ref name="Lorenz2001" /> Planetens minimale [[aksehelning]] (mindre enn tre grader sammenlignet med jordens 23 grader) minimaliserer også [[årstid|sesongmessige]] temperaturvariasjoner.<ref name="årstid" /> Den eneste merkbare variasjonen i temperaturen skjer i høyden. I 1995 avbildet [[Magellan (romsonde)|Magellan-sonden]] en svært reflekterende substans på toppen av de høyeste fjelltoppene som hadde flere likhetstrekk med [[snø]]en vi har på jorden. Denne substansen ble dannet i en prosess som ligner måten snø dannes på, men ved en langt høyere temperatur. Da stoffet er for flyktig til å kondensere ved overflaten steg den i gassform til kjøligere, høyereliggende områder hvor den falt som nedbør. Det er ukjent hva dette stoffet er, men spekulasjonene går i retning [[tellur]] eller blysulfid ([[blyglans]]).<ref name="Otten" /> Skyene er i stand til å produsere [[lyn]] liksom skyene på jorden.<ref name="Russell2007" /> Etter at [[Venera-programmet|Venera-sondene]] oppdaget tordenlignende skrall, ble det ført diskusjoner om disse skyldes tordenvær med tilhørende lyn. I 2006–07 oppdaget [[Venus Express]] elektromagnetiske elektronbølger, kjennetegnet på lyn. Fenomenet oppstår med ujevne mellomrom, og er typisk for væraktivitet. Lynutladninger skjer minst halvparten så hyppig som på jorden.<ref name="Russell2007" /> I 2007 oppdaget Venus Express-sonden at en stor dobbel [[polarvirvel|atmosfærisk virvel]] finnes ved planetens sydpol.<ref name="Eric2007" /><ref name="Staff2007" /> === Magnetfelt og kjerne === [[Fil:Terrestrial planet size comparisons.jpg|thumb|Sammenligning av størrelsen på de indre planetene, fra venstre; [[Merkur]], [[Venus]], [[jorden]], [[Mars (planet)|Mars]]. {{Byline|NASA}}]] Målinger fra romsonden [[Venera 4]] i 1967 viste at Venus' [[magnetfelt]] er mye svakere enn [[jordens magnetfelt]]. På Venus skapes magnetfeltet gjennom en vekselvirkning mellom [[ionosfæren]] og [[solvind]]en,<ref name="Dolginov1969" /><ref name="Kivelson1995" /> og ikke av en indre [[dynamo]] i [[Planetkjerne|kjernen]] slik som på jorden. Det svake magnetfeltet gjør at Venus bare har en tynn [[Venus' atmosfære#Indusert magnetosfære|magnetosfære]] som gir ubetydelig beskyttelse mot [[kosmisk stråling]]. Strålingen kan derfor føre til utladning av lyn mellom skyer.<ref name="Upadhyay1995" /> Fraværet av et indre magnetfelt er overraskende siden Venus er lik jorden i størrelse, og det ble forventet at kjernen hadde en dynamo. En dynamo krever tre betingelser; en [[elektrisk leder|ledende]] væske, rotasjon og [[konveksjon]]. Venuskjernen ble antatt å være elektrisk ledende, og selv om rotasjonen opprinnelig ble regnet for å være for treg, viser simuleringer at den er tilstrekkelig hurtig til å produsere en dynamo.<ref name="Luhmann1997" group="L" /><ref name="Stevenson2002" /> Den manglende dynamoeffekten skyldes derfor fravær av konveksjon i kjernen. På jorden oppstår konveksjon i det ytre flytende kjernelaget fordi de indre delene av det flytende laget er mye varmere enn de ytre. På Venus kan en global endring av overflaten ha resultert i at platetektonikken opphørte, noe som vil ha ført til en redusert varmefluks gjennom venusskorpen. Dette gjorde videre at temperaturen i mantelen steg og varmefluksen ut av kjernen ble redusert. Derfor er det ingen geologisk dynamo som kan gi et magnetisk felt. I stedet går varmeenergien fra kjernen til å varme opp skorpen.<ref name="nimmo02" /> En mulighet er at Venus ikke har noen fast indre kjerne,<ref name="Konopliv1996" /> eller at kjernen for øyeblikket ikke avkjøles, slik at hele den flytende delen av kjernen ligger på omtrent samme temperatur. En annen mulighet er at kjernen har størknet fullstendig. Tilstanden til kjernen avhenger av [[svovel]]konsentrasjonen, og den er for tiden ukjent.<ref name="nimmo02" /> == Omløp og rotasjon == [[Fil:VenusAnimation.ogg|thumb|Venus roterer rundt sin egen akse i motsatt retning av de fleste andre planetene i [[solsystemet]].]] [[Fil:NASA SP-3029 Figure 13-1.tiff|thumb|Venus' baneposisjon og rotasjon vist med 10 jorddagers intervaller fra 0–250 dager. Posisjonen for punktet på overflaten som var på motsatt side av planeten i forhold til solen ved dag null, vises med et kryss. Som en konsekvens av den langsomme retrograde rotasjonen har et gitt punkt på Venus nesten 60 terrestriske dager med kontinuerlig lys og en tilsvarende periode med mørke.]] Venus går i bane rundt solen med en gjennomsnittlig avstand på rundt 108 millioner km (ca. 0,7 [[Astronomisk enhet|AU]]), hvilket vil si at den er omtrent 30% nærmere solen enn jorden, og fullfører et omløp på 224,65 dager. Selv om [[bane|planetbanen]] er [[ellipse|elliptisk]], er Venus den nærmeste til å være [[sirkel|sirkulær]] med en [[baneeksentrisitet|eksentrisitet]] på mindre enn 0,01.<ref name="nssdc" /> Når Venus ligger mellom jorden og solen, en posisjon kjent som «nedre konjunksjon» er planeten nærmere jorden enn noen annen planet med en gjennomsnittlig avstand på 41 millioner km ved nedre [[Konjunksjon (astronomi)|konjunksjon]].<ref name="nssdc" /> Planeten når nedre konjunksjon hver 584. dag i gjennomsnitt.<ref name="nssdc" /> På grunn av den synkende eksentrisiteten til jorden vil de minste avstandene bli større. Fra år 1 til 5383 er det 526 tilfeller hvor avstanden er mindre enn 40 millioner km; deretter er der ingen på rundt {{Formatnum:60200}} år.<ref name="solex" /> I perioder med større eksentrisitet kan Venus komme så nær jorden som 38,2 millioner km.<ref name="nssdc" /> Sett ovenfra solens nordpol går alle planetene i bane i retning mot klokken, men mens de fleste planetene også roterer mot klokken, roterer Venus med klokken i en [[retrograd bevegelse|retrograd]] rotasjon. Venus' nåværende rotasjonsperiode representerer en likevektstilstand mellom de gravitasjonelle tidevannskreftene fra solen, som har en tendens til å bremse rotasjonen, og en atmosfærisk tidevannskraft skapt av solvarmen i den tykke atmosfæren. Da denne oppstod fra [[Solsystemets_opprinnelse_og_utvikling#Dannelsen_av_planeter|soltåken]] kan Venus ha begynt med en annen rotasjonsperiode og aksehelning, for så å ha blitt endret til den nåværende tilstanden på grunn av kaotiske spinnendringer forårsaket av [[perturbasjon]]er og virkningene av [[tidevannskrefter|tidevannskreftene]] på dens tette atmosfære. Denne endringen i rotasjonsperioden foregikk sannsynligvis over flere milliarder år.<ref name="Correia2003_1" /><ref name="Correia2003_2" /> Venus roterer en gang hver 243 jorddag – den desidert lengste rotasjonsperioden blant noen av de store planetene. Ved ekvator roterer Venus' overflate med en hastighet på 6,5 km/t; på jorden er rotasjonshastigheten ved ekvator ca. {{Formatnum:1670}} km/t.<ref name="Bakich2000" group="L" /> En [[siderisk tid|siderisk dag]] på Venus varer lengre enn et år på Venus (243 mot 224,7 jorddager). På grunn av den retrograde bevegelsen er imidlertid lengden på en [[Soldagen|soldag]] på Venus vesentlig kortere enn den sideriske dagen. For en observatør på overflaten vil tiden fra en soloppgang til den neste være 116,75 jorddager (noe som gjør soldagen på Venus kortere enn [[Merkur]]s 176 jorddager).<ref name="compare" /> I tillegg vil solen se ut til å stige opp i vest og ned i øst, motsatt av på jorden. Som et resultat av Venus' relativt lange soldag er et år på Venus omtrent 1,92 Venus-dager langt.<ref name="compare" /> Et aspekt ved banen og rotasjonsperioden er at det gjennomsnittlige intervallet mellom de påfølgende nærmeste posisjonene til jorden (584 dager) nesten nøyaktig tilsvarer fem soldager på Venus. Hvorvidt forholdet oppstod tilfeldig eller er et resultat av tidevannskreftene med jorden er ukjent.<ref name="Gold1969" /> Venus har ingen [[naturlig satellitt|naturlige satellitter]],<ref name="icarus202" /> selv om [[asteroide]]n [[2002 VE68|2002 VE<sub>68</sub>]] for tiden går i en [[kvasisatellitt|kvasibane]] med den.<ref name="Mikkola2002" /> I det 17. århundret rapporterte [[Giovanni Cassini]] om en måne i bane rundt Venus, som fikk navnet ''Neith'' etter den egyptiske [[Neith|gudinnen]]. I de neste 200 årene ble det meldt om en rekke observasjoner. Til slutt ble de fleste av dem forklart med [[stjerne]]r som hadde vært i nærheten av Venus. Ifølge Alex Alemi og [[David J. Stevenson|David Stevenson]] ved [[California Institute of Technology]] viser deres studier av modeller av det tidlige solsystemet fra 2006 at Venus sannsynligvis hadde minst én måne for flere milliarder år siden, skapt av et kraftig [[kosmisk nedslag]].<ref name="Musser1994" /><ref name="Tytell2006" /> Ifølge studien reverserte et annet nedslag planetens spinnretning rundt 10 millioner år senere. Dette førte til at månen gradvis gikk i spiral innover<ref name="Withman2006" /> før den kolliderte med og ble en del av Venus. Dersom senere nedslag skapte måner, ble disse også absorbert på samme måte. En alternativ forklaring på fraværet av måner er de sterke tidevannskreftene fra solen som kan destabilisere banen til de indre terrestriske planetenes store satellitter.<ref name="icarus202" /> == Observasjon == [[Fil:Venus-pacific-levelled.jpg|thumb|right|Venus er alltid lysere enn de sterkeste stjernene {{Byline|Mila Zinkova}}]] Venus er alltid lysere enn en hvilken som helst stjerne. Den høyeste [[luminositet]]en, [[tilsynelatende størrelsesklasse]] -4.9,<ref name="JPL-Horizons" /> oppstår under halvmånefasen når den er i nærheten av jorden. Når solen belyser planeten bakfra, blekner den til rundt størrelsesklasse -3.<ref Name="MallamaSky" /> Planeten er lys nok til å bli sett midt på dagen når himmelen er svært klar<ref name="Dagslys" /> og kan være lettere å se når solen står lavt i horisonten. Som en innenforliggende planet ligger den alltid innenfor en vinkelavstand av ca. 47° i forhold til [[solen]].<ref name="ephemeris" /> I sin bane rundt solen tar Venus igjen jorden hver 584. dag<ref name="nssdc" /> og endres da fra å være «aftenstjernen» som er synlig etter solnedgang til «morgenstjernen» som er synlig før soloppgang. Mens [[Merkur]], den andre innenforliggende planeten i forhold til jorden, når en maksimal [[elongasjon]] på kun 28° og ofte er vanskelig å skjelne i skumring, er Venus vanskelig å gå glipp av når den er på sitt lyseste. Den har en maksimal [[elongasjon]] på 47,8° og er synlig på mørk himmel lenge etter solnedgang. Som det lyseste punktlignende objektet på himmelen blir Venus rett som det er misoppfattet som et «[[uidentifisert flygende objekt]]». [[USAs president]] [[Jimmy Carter]] rapporterte om en UFO i 1969, hvor senere analyse antydet at det sannsynligvis dreide seg om planeten.<ref name="Harwood2002" group="L" /><ref name="Carter" /> Utallige andre personer har forvekslet Venus med noe mer eksotisk.<ref name="Krystek" /> [[Fil:Phases Venus.jpg|thumb|left|Tilsynelatende diameter under Venus' faser]] Sett i et [[optisk teleskop|teleskop]] viser Venus [[Planetarisk fase|faser]] på samme måte som [[månen]] når den går i rundt i sin bane: [[Venus' faser]] vises som liten «full» når den er på motsatt side av solen og den vises som en større «kvart fase» når den er ved den maksimale elongasjonen fra solen. Planeten er på sitt lyseste på nattehimmelen og vises som en mye større «tynn sigd» sett fra et teleskop når den kommer rundt til den nærmere siden mellom jorden og solen. Venus er på sitt største og vises som «ny fase» når den er mellom jorden og solen. Siden den har atmosfære kan haloen av lys som brytes rundt planeten sees i et teleskop.<ref name="ephemeris" /> Banen er svakt hellende i forhold til jordens bane; derfor krysser den vanligvis ikke solens overflate, sett fra jorden, når den passerer mellom jorden og solen. [[Venuspassasje]]r oppstår imidlertid når planetenes [[konjunksjon (astronomi)|nedre konjunksjon]] sammenfaller med dens tilstedeværelse i planet for jordens bane. Venuspassasjer oppstår i sykluser på 243 år med det nåværende mønsteret for passasjer som er parvise passasjer med åtte års mellomrom i intervaller på rundt 105,5 år eller 121,5 år. Det seneste paret av passasjer fant sted 8. juni 2004 og 6. juni 2012. Det foregående paret av passasjer fant sted 9. desember 1874 og 6. desember 1882; det kommende paret vil finne sted i desember 2117 og desember 2125.<ref name="Espenak2004" /> Historiske passasjer av Venus tillot astronomer å direkte bestemme størrelsen på den [[astronomisk enhet|astronomiske enheten]], og dermed størrelsen på solsystemet. [[James Cook|Kaptein Cooks]] utforskning av østkysten av [[Australia]] kom etter at han hadde seilt til [[Tahiti]] i 1768 for å observere en Venuspassasje.<ref name="Hornsby1771" /><ref name="Woolley1969" /> Et langvarig mysterium er det såkalte askelyset – en tilsynelatende svak belysning av den mørke siden av planeten, når planeten er i halvmånefasen. Den første påståtte observasjonen ble gjort i 1643, men belysningen har aldri vært sikkert bekreftet. Observatører har spekulert i at det kan skyldes elektrisk aktivitet i atmosfæren, men det kan være illusorisk som følge av den fysiologiske effekten av å observere et svært lyssterkt, halvmåneformet objekt.<ref name="Baum2000" /> == Studier == === Tidlige studier === [[Fil:Venus Tablet of Ammisaduqa.jpg|thumb|Ammi-saduqas Venus-tavler, datert 1581 f.Kr., inneholder observasjoner av babylonske astrologer. Den refererer til Venus som ''Nin-dar-an-na'', eller «den lyse dronningen av himmelen».]] Venus var kjent for oldtidens sivilisasjon både som «morgenstjernen» og «aftenstjernen», navn som reflekterer den tidlige antagelsen at disse var to forskjellige objekter. [[Ammi-saduqas Venus-tavler]], datert 1581 f.Kr., viser at babylonerne forstod at disse to var ett enkelt objekt, referert til i listen som «den lyse dronningen av himmelen», og kan støtte dette synet med detaljerte observasjoner.<ref name="Waerden1974" group="L" /> Grekerne tenkte på de to som separate stjerner, [[Fosforos]] og [[Hesperos]], frem til [[Pythagoras]]' tid i det sjette århundret f.Kr.<ref name="Pliny the Elder1991" group="L" /> Romerne utpekte morgenaspektet av Venus som [[Lucifer]], bokstavelig «lysbringeren», og aftenaspektet som [[Vesper (mytologi)|Vesper]]. [[Venuspassasje]] ble første gang observert i 1032 av den [[Islamsk astronomi|persiske astronomen]] [[Avicenna]], som konkluderte med at Venus er nærmere jorden enn [[solen]]<ref name="Goldstein" /> og fastslo at Venus var, i alle fall noen ganger, under solen.<ref name="S-Ragep" /> I det 12. århundre observerte den [[Al-Andalus|andalusiske]] astronomen [[Avempace|Ibn Bajjah]] «to planeter som sorte flekker foran solen» som senere ble identifisert som passasjer av Venus og Merkur av [[Maragha-observatoriet|Maragha-astronomen]] [[Qotb al-Din Shirazi]] på 1300-tallet.<ref name="Razaullah Ansari2002" group="L" /> [[Fil:Venus' faser.svg|thumb|left|Galileos oppdagelse om at Venus hadde faser (samtidig som den aldri var veldig langt fra solen på vår himmel) beviste at planeten gikk i bane rundt solen og ikke [[jorden]].]] Da den italienske fysikeren [[Galileo Galilei]] først observerte planeten tidlig på 1600-tallet, oppdaget han at den hadde [[Planetarisk fase|faser]] som månen, varierende fra halvmåne til minkende til full og vice versa. Når Venus er lengst fra solen på himmelen, viser den en [[Elongasjon|halvtent fase]], og når den er nærmest solen på himmelen, vises den som en halvmåne eller full fase. Han tolket det slik at Venus til enkelte tider stod «bak» solen, til andre står mellom solen og jorden. Den kosmologiske konsekvensen av denne fortolkningen var at [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]]' [[geosentrisme|geosentriske verdensbilde]], som plasserte jorden som midtpunkt i universet, ikke holdt vann.<ref name="Anonymous" /> Selv om Galilei mente at hans observasjoner støttet [[Nikolaus Kopernikus]]' [[Heliosentrisme|heliosentriske]] modell, beviste de den ikke entydig; fasene er også i overensstemmelse med [[Tycho Brahe]]s [[Tychonisk system|system]] der solen og månen dreier seg om jorden, mens alle de andre planetene dreier seg om solen. [[Venus' atmosfære]] ble oppdaget i 1761 av den russiske [[Universalgeni|polyhistoren]] [[Mikhail Lomonosov]],<ref name="Marov2004" /><ref name="Britannica" /> og ble observert av den tyske astronomen [[Johann Hieronymus Schröter|Johann Schröter]] i 1790. Schröter fant ut at når planeten var en tynn halvmåne utvidet de imaginære linjene seg gjennom mer enn 180°. Han antok korrekt at dette kom av [[spredning]] av sollyset i den tette atmosfæren. Den amerikanske astronomen [[Chester Lyman|Chester Smith Lyman]] observerte i ettertid en komplett ring rundt den mørke siden av planeten da den var i [[Konjunksjon (astronomi)|nedre konjunksjon]], et ytterligere bevis for en atmosfære.<ref name="Russel1899" /> Atmosfæren kompliserte forsøk på å fastsette rotasjonsperioden for planeten og observatører som den italienskfødte astronomen [[Giovanni Cassini]] og Schröter estimerte perioden feilaktig til rundt 24 timer basert på markører på planetens tilsynelatende overflate.<ref name="Hussey1832" /> === Jordbasert forskning === [[Fil:Fontana Venus Satellites.png|thumb|Francesco Fontana’s tegning av de antatte satelitter til Venus 1646). Grensene til lysets rundt Venus, er produsert av optiske effekter.]] Lite mer ble oppdaget om Venus frem til det 20. århundre. Den tilnærmet strukturløse skiven ga ingen hint om overflaten og det var kun ved utviklingen av [[astronomisk spektroskopi|spektroskopiske]], [[radar]] og [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolette]] observasjoner som gjorde at mer av dens hemmeligheter ble avdekket. De første ultrafiolette observasjonene ble gjennomført på 1920-tallet da [[Frank Elmore Ross|Frank E. Ross]] fant at ultrafiolette fotografier avslørte betydelige detaljer som var fraværende ved synlig og infrarød stråling. Han antydet at dette kom av en svært tett, gul og lav atmosfære med høye [[cirrus]]skyer over.<ref name="Ross1928" /> Spektroskopiske observasjoner på 1900-tallet ga de første sporene om Venus' rotasjon. [[Vesto Slipher]] forsøkte å måle [[Dopplereffekt|Doppler-forskyvningen]] av lyset fra Venus, men fant ingen rotasjon. Han antok at planeten måtte ha en mye lengre rotasjonsperiode enn han først hadde antatt.<ref name="Slipher1903" /> Senere arbeid på 1950-tallet viste imidlertid at rotasjonen var retrograd. Radarobservasjoner av Venus ble først gjennomført på 1960-tallet og ga de første målingene av rotasjonsperioden som vær nær de moderne verdiene.<ref name="Godstein1963" /> Radarobservasjoner på 1970-tallet avdekket for første gang detaljer om overflaten. Pulser med radiobølger ble sendt mot planeten ved å bruke det 300 m store [[radioteleskop]]et ved [[Arecibo-observatoriet]] og ekkoene avdekket to svært reflekterende regioner, utpekt som Alpha- og Beta-regionene. Observasjonene avdekket også en lys region som ble antatt å være fjell, de ble kalt [[Maxwell Montes]].<ref name="Campbell1976" /> Disse tre strukturene er nå de eneste på Venus som ikke har kvinnelige navn.<ref name="Young1990" /> == Utforskning == <!-- {{Utdypende|Observasjon og utforskning av Venus}} --> === Tidlige forsøk === [[Fil:Mariner 2.jpg|thumb|[[Mariner 2]], skutt opp i 1962]] Den første ferden med en robot-romsonde til Venus, og den første til noen planet, begynte 12. februar 1961 med oppskytningen av [[Venera 1]]-sonden. Det første fartøyet i det ellers så vellykkede [[Venera-programmet]], Venera 1, ble skutt opp i en bane som skulle gi direkte nedslag på overflaten, men kontakten ble brutt etter syv dager da sonden var rundt 2 millioner km fra jorden. Det ble anslått at den passerte innenfor {{Formatnum:100000}} km fra Venus i midten av mai.<ref name="mitchell_1" /> Den amerikanske utforskningen av Venus startet også dårlig med tapet av [[Mariner 1]]-sonden under oppskytning. [[Mariner 2]]-ferden var mer vellykket, og etter en 109 dager lang [[Hohmann-bane|overgangsbane]] ble den det første vellykkede interplanetariske ferden den 14. desember 1962 etter å ha passert {{Formatnum:34833}} km over overflaten. Dens [[mikrobølge]]r og [[infrarød stråling|infrarøde]] [[radiometer]] avslørte at skytoppene på Venus var kjølige, men overflaten var ekstremt varm – minimum 425 °C, og satte en strek for alt håp om bakkebasert liv. Mariner 2 forbedret også beregninger av massen og den [[astronomisk enhet|astronomiske enheten]], men var ikke i stand til å påvise hverken et [[magnetfelt]] eller et [[Van Allen-beltene|strålingsbelte]].<ref name="JPL1962" /> === Entring av atmosfæren === Den sovjetiske [[Venera 3]]-sonden krasjlandet på Venus 1. mars 1966. Sonden ble det første menneskeskapte objektet til å trenge inn i atmosfæren og treffe overflaten på en annet planet. Kommunikasjonssystemet brøt imidlertid sammen før den var i stand til å sende noe data om planeten tilbake.<ref name="mitchell_2" /> Venus' neste møte med en ubemannet sonde fant sted 18. oktober 1967 da [[Venera 4]] trengte inn i atmosfæren og utførte en rekke vellykkede vitenskapelige forsøk. Venera 4 viste at overflatetemperaturen var varmere enn de 500 °C Mariner 2 hadde målt og at atmosfæren bestod av rundt 90–95 % karbondioksid. Atmosfæren på Venus var betraktelig tettere enn det designerne av Venera 4 hadde forutsett. Det medførte at fallskjermtiden ble lengre enn antatt og at batteriene gikk tomme før sonden nådde overflaten. Etter å ha returnert data fra nedstigningen i 93 minutter, var Venera 4s siste trykkmåling 18 [[Pascal (enhet)|bar]] i en høyde av 24,9 km.<ref name="mitchell_2" /> [[Mariner 5]] gjennomførte 19. oktober 1967 gjennomførte en passering i en avstand av mindre enn {{Formatnum:4000}} km over skytoppene. Mariner 5 var opprinnelig bygget som en reservekopi for den [[Mars (planet)|Mars]]-bundne [[Mariner 4]], men da det oppdraget var vellykket ble sonden ombygd og tilpasset for et oppdrag til Venus. En rekke instrumenter, mer sensitive enn de på Mariner 2, returnerte data om atmosfærens sammensetning, trykk og tetthet.<ref name="Eshleman1969" /> Dataene fra Venera 4 og Mariner 5 ble analysert av et felles sovjet-amerikansk forskerteam i en rekke [[Kollokvium|kollokvier]] over de neste årene som et tidlig eksempel på samarbeid i romforskningen.<ref name="NAoS1969" /><ref name="Sagdeev2008" /> Med data og lærdom fra Venera 4 lanserte Sovjetunionen de to sondene [[Venera 5]] og [[Venera 6]] med fem dagers mellomrom i januar 1969; de ankom Venus med én dags mellomrom den 16. og 17. mai samme år. Sondene var forbedret til å tåle 25 bar og var utstyrt med mindre fallskjermer for å oppnå en raskere nedstigning. Siden daværende modeller av Venus' atmosfære antydet at overflatetrykket var 75–100 bar, var det ikke ventet at disse heller skulle overleve turen ned til overflaten. Etter å ha returnert data fra atmosfæren i litt over femti minutter, ble begge knust i en høyde av ca. 20 km før de slo ned i overflaten på nattsiden av Venus.<ref name="mitchell_2" /> === Overflate og atmosfærisk vitenskap === [[Fil:Pioneer Venus orbiter.jpg|thumb|En romsonde i [[Pioneer Venus-prosjektet]] {{Byline|NASA}}]] [[Venera 7]] representerte et forsøk på å returnere data fra overflaten og ble bygget med en forsterket modul for nedstiging konstruert for å tåle et trykk på 180 bar. Modulen ble kjølt ned før den ble satt inn og utstyrt med en spesiell [[Reving|revnet]] fallskjerm for en rask nedstigning på 35 minutter. Det antas at fallskjermen delvis revnet under nedstigningen da den trengte inn i atmosfæren 15. desember 1970, og sonden traff overflaten med et hardt, men ikke ødeleggende nedslag. Sonden veltet antakeligvis til en av sidene, men returnerte et svakt signal med temperaturdata i 23 minutter, den første [[telemetri]]en mottatt fra overflaten av en annen planet.<ref name="mitchell_2" /> [[Venera 8]] sendte data fra overflaten i 50 minutter etter å ha trengt inn i atmosfæren 22. juli 1972. [[Venera 9]] og [[Venera 10]], som trengte inn i atmosfæren henholdsvis 22. og 25. oktober 1975, sendte de første bildene av landskapet. De to landingsstedene bestod av svært vanskelig terreng i den umiddelbare nærheten av landingfsartøyene: Venera 9 landet i en 20 graders helling med spredte steiner på rundt 30–40 cm i diameter; Venera 10 viste [[basalt]]-lignende steinblokker ispredd [[forvitring|forvitrede]] materialer.<ref name="mitchell_3" /> I mellomtiden hadde USA sendt [[Mariner 10]]-sonden i en [[gravitasjonsslynge]] forbi Venus på dens ferd til [[Merkur]]. 5. februar 1974 passerte Mariner 10 innenfor {{Formatnum:5790}} km fra Venus og returnerte over {{Formatnum:4000}} bilder. Bildene, de beste som fantes på den tiden, viste at planeten var tilnærmet uten struktur i synlig lys, men [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolett]] lys avslørte detaljer i skyene som aldre hadde blitt sett i bakkebaserte observasjoner.<ref name="Dunne1978" /> Det amerikanske [[Pioneer Venus-prosjektet]] bestod av to separate oppdrag.<ref name="Colin1977" /> Pioneer Venus Orbiter ble satt i en elliptisk bane rundt Venus 4. desember 1978 og forble der i over tretten år mens den studerte atmosfæren og kartla overflaten med [[radar]]. Pioneer Venus Multiprobe satte ut totalt fire sonder som trengte inn i atmosfæren 9. desember 1978 og som returnerte data om sammensetning, vind og varmeflukser.<ref name="Williams2005" /> Ytterligere fire Venera landingsoppdrag fant sted over de neste fire årene: [[Venera 11]] og [[Venera 12]] oppdaget [[tordenvær|elektriske stormer]] på Venus;<ref name="mitchell_4" /> [[Venera 13]] og [[Venera 14]] landet med fire dagers mellomrom den 1. og 5. mars 1982 og returnerte de første fargebildene av overflaten. Alle fire sondene utløste fallskjermer for å bremse ned i den øvre atmosfæren, men frigjorde dem i en høyde av 50 km da den lavere, tette atmosfæren ga nok friksjon til å tillate en myk landing. Venera 13 og 14 analyserte jordprøver med et medbrakt [[røntgenfluorescens]]-[[spektrometer]], og forsøkte å måle kompressibiliteten av jord med nedslaget av en sonde.<ref name="mitchell_4" /> Venera 14 hadde imidlertid et uhell da den traff sin egen utløste kameralinsehette, og sonden fikk ikke kontakt med jorden.<ref name="mitchell_4" />. Venera-programmet ble avsluttet i oktober 1983, da [[Venera 15]] og [[Venera 16]] ble lagt i bane for å utføre kartlegging av Venus' terreng med [[syntetisk aperturradar]].<ref name="Greeley2007" group="L" /> I 1985 benyttet Sovjetunionen seg av muligheten til å kombinere oppdrag til Venus og [[Halleys komet]] som passerte gjennom det indre solsystemet det året. 11. og 15. juni, på vei mot Halleys komet, sendte hver av de to [[Romskip|romfartøyene]] i [[Vega-programmet]] en Venera-lignende sonde (hvor Vega 1 delvis feilet) og frigjorde en ballongstøttet aerobot i den øvre atmosfæren. Ballongene oppnådde en likevekt i en høyde av rundt 53 km hvor trykk og temperatur er sammenlignbare med de på jorden. De forble operative i rundt 46 timer og oppdaget at atmosfæren var langt mer turbulent enn tidligere antatt og var gjenstand for kraftig vind og [[konveksjonscelle]]r.<ref name="Linkin1985" /><ref name="Sagdeev" /> === Radarkartlegging === [[Fil:Venus2 mag big.png|thumb|Topografisk radarkart fra [[Magellan (romsonde)|Magellan]] (falske farger)]] Den amerikanske [[Magellan (romsonde)|Magellan-sonden]] ble skutt opp 4. mai 1989 for å kartlegge overflaten med radar.<ref name="jpl-magellan" /> De høyoppløselige bildene den samlet inn i løpet av en periode på 4,5 år overgikk alle tidligere kart og var sammenlignbare med fotografier av andre planeter i [[lys|synlig lys]]. Magellan tok bilder av over 98 % av overflaten med radar,<ref name="Lyons1995" /> og kartla 95 % av magnetfeltet. Ved slutten av oppdraget ble Magellan i 1994 sendt mot destruksjon i atmosfæren for å kvantifisere tettheten.<ref name="JPLU1994" /> Venus ble observert av [[Galileo (romsonde)|Galileo]] og [[Cassini-Huygens|Cassini]]-sondene under passeringer på deres respektive oppdrag til de [[Solsystemet#De_ytre_planetene|ytre planetene]], men ellers var Magellan det siste dedikerte oppdraget til Venus på over et tiår.<ref name="Van Pelt2006" group="L" /><ref name="Davis2005" group="L" /> === Nåværende og fremtidige oppdrag === NASAs [[MESSENGER]]-oppdrag til Merkur gjennomførte to passeringer av Venus i oktober 2006 og juni 2007 for å bremse banen før en endelig inngang i bane rundt Merkur i mars 2011. MESSENGER samlet vitenskapelige data ved begge disse passeringene.<ref name="MESSENGER" /> [[Venus Express]]-sonden ble designet og bygget av [[Den europeiske romfartsorganisasjon]]. Sonden ble skutt opp 9. november 2005 av en russisk [[Sojuz (rakett)|Sojuz-Fregat]]-rakett, anskaffet gjennom [[Starsem]], og inntok en [[polarbane]] rundt Venus 11. april 2006.<ref name="Venus Express2" /> Sonden foretar en detaljert studie av atmosfæren og skyene, inkludert kartlegging av planetens [[Plasma (fysikk)|plasmamiljø]] og overflatekarakteristikker, spesielt temperaturer. Et av de første resultatene som kom fra Venus, var oppdagelsen av en enorm dobbel [[polarvirvel|atmosfærisk virvel]] ved planetens sydpol.<ref name="Venus Express2" /> [[Fil:Venus Rover.jpg|thumb|En kunstners fremstilling av en [[Stirlingmotor|stirlingkjølt]] Venus Rover utviklet av NASA.<ref name="Landis2006" />]] [[Japan Aerospace Exploration Agency]] (JAXA) utviklet en [[banesonde]], [[Akatsuki]] (tidligere «Planet-C»), som ble skutt opp 20. mai 2010. Sonden mislyktes i sitt forsøk på å gå i bane rundt Venus i desember 2010. Det finnes imidlertid håp om at sonden ligger i «dvale» og at den kan gjøre et nytt forsøk i løpet av seks år. Planlagte undersøkelser omfatter bilder av overflaten med [[Termografisk kamera|infrarødt kamera]] og eksperimenter designet for å bekrefte tilstedeværelsen av [[lyn]] så vel som fastsettelse av [[vulkan]]isme på overflaten.<ref name="JAXA" /> Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) håper å starte en ferd mot Merkur i 2014, kalt [[BepiColombo]], den vil gjennomføre to passeringer av Venus før den går inn i bane rundt Merkur i 2020.<ref name="BepiColombo" /> Under [[New Frontiers-programmet]] foreslo NASA et landingsoppdrag, kalt [[Venus In-Situ Explorer]], til å lande på Venus for å studere overflateforholdene og undersøke de elementære og mineralogiske egenskapene til [[regolitt]]. Sonden skulle være utstyrt med en kjernesamler for å bore seg ned i overflaten og studere urørte steinprøver som ikke var forvitret av de harde forholdene på overflaten. [[Venera-D]]-sonden (russisk Венера-Д) er en foreslått russisk romsonde til Venus som skal skytes opp rundt 2016 med mål om å foreta fjernobservasjoner rundt planeten og sende ned en landingkapsel. Sonden er tenkt basert på Venera-designet og skal være i stand til å overleve de tøffe overflateforholdene i en lengre periode. Andre foreslåtte konsepter i utforskningen av Venus inkluderer rovere, aeroboter og luftfartøy.<ref name="GRCTR" /> NASA har anbefalt ''Surface and Atmosphere Geochemical Explorer'' (SAGE) som et kandidatoppdrag til å lande på Venus med en mulig oppskytning i 2016.<ref name="SAGE" /> === Bemannet forbiflyvning === <!-- {{Utdypende|Bemannet forbiflyvning av Venus}} --> En bemannet forbiflyvning ble foreslått i 1967 og var tenkt å bruke utstyr fra [[Apollo-programmet]].<ref name="Manned Venus Flyby" group="L" /> Oppdraget var planlagt å starte sent i oktober eller tidlig i november 1973 og skulle ha brukt en [[Saturn V]]-rakett til å sende tre personer forbi Venus i en ferd som skulle være rundt ett år. Fartøyet skulle passere rundt {{Formatnum:5000}} km over overflaten ca. fire måneder senere.<ref name="Manned Venus Flyby" group="L" /> === Tidslinje === Dette er en liste over romfartøy som har forlatt jorden for å utforske Venus nærmere.<ref name="Chrono" /> Venus har også blitt fotografert av [[Hubble Space Telescope]] i bane rundt jorden, og fjerne observasjoner med teleskoper er en annen kilde til informasjon om Venus. ;Tidslinje ved NASA Goddard Space Flight Center (frem til 2023)<ref name="Chrono" /> {{kolonner}} * [[Sputnik 7 (romsonde)|Sputnik 7]] – 4. februar 1961 – forsøkt nedslag på overflaten * [[Venera 1]] – 12. februar 1961 – forbiflyvning (kontakt brutt) * [[Mariner 1]] – 22. juli 1962 – forsøkt forbiflyvning (oppskytning feilet) * [[Sputnik 19]] – 25. august 1962 – forsøkt forbiflyvning * [[Mariner 2]] – 27. august 1962 – forbiflyvning * [[Sputnik 20]] – 1. september 1962 – forsøkt forbiflyvning * [[Sputnik 21]] – 12. september 1962 – forsøkt forbiflyvning * [[Kosmos 21]] – 11. november 1963 – forsøkt Venera testflyvning? * {{Ikkerød|Venera 1964A}} – 19. februar 1964 – forsøkt forbiflyvning (oppskytning feilet) * {{Ikkerød|Venera 1964B}} – 1. mars 1964 – forsøkt forbiflyvning (oppskytning feilet) * [[Kosmos 27]] – 27. mars 1964 – forsøkt forbiflyvning * [[Zond 1]] – 2. april 1964 – forbiflyvning (kontakt brutt) * [[Venera 2]] – 12. november 1965 – forbiflyvning (kontakt brutt) * [[Venera 3]] – 16. november 1965 – [[landingsfartøy|landingkapsel]] (kontakt brutt) * {{Ikkerød|Kosmos 96}} – 23. november 1965 – forsøkt landingkapsel? * {{Ikkerød|Venera 1965A}} – 23. november 1965 – forsøkt forbiflyvning (oppskytning feilet) * [[Venera 4]] – 12. juni 1967 – sonde * [[Mariner 5]] – 14. juni 1967 – forbiflyvning av Venus * {{Ikkerød|Kosmos 167}} – 17. juni 1967 – forsøkt Venus-sonde * [[Venera 5]] – 5. januar 1969 – sonde * [[Venera 6]] – 10. januar 1969 – sonde * [[Venera 7]] – 17. august 1970 – landingkapsel * {{Ikkerød|Kosmos 359}} – 22. august 1970 – forsøkt sonde * [[Venera 8]] – 27. mars 1972 – sonde * [[Kosmos 482]] – 31. mars 1972 – forsøkt sonde * [[Mariner 10]] – 4. november 1973 – forbiflyvning av Venus og Merkur * [[Venera 9]] – 8. juni 1975 – landingkapsel og [[banesonde]] * [[Venera 10]] – 14. juni 1975 – landingkapsel og banesonde * [[Pioneer Venus-prosjektet#Pioneer Venus 1|Pioneer Venus 1]] – 20. mai 1978 – banesonde * [[Pioneer Venus-prosjektet#Pioneer Venus 2|Pioneer Venus 2]] – 8. august 1978 – sonde * [[Venera 11]] – 9. september 1978 – forbiflyvning, hovedsonde og landingkapsel * [[Venera 12]] – 14. september 1978 – forbiflyvning, hovedsonde og landingkapsel * [[Venera 13]] – 30. oktober 1981 – forbiflyvning, hovedsonde og landingkapsel * [[Venera 14]] – 4. november 1981 – forbiflyvning, hovedsonde og landingkapsel * [[Venera 15]] – 2. juni 1983 – banesonde * [[Venera 16]] – 7. juni 1983 – banesonde * [[Vega 1]] – 15. desember 1984 – landingkapsel på Venus og ballong/forbiflyvning av Halleys komet * [[Vega 2]] – 21. desember 1984 – landingkapsel på Venus og ballong/forbiflyvning av Halleys komet * [[Magellan (romsonde)|Magellan]] – 4. mai 1989 – banesonde * [[Galileo]] – 18. oktober 1989 – banesonde rundt Jupiter (forbiflyvning av Venus) * [[Cassini-Huygens|Cassini]] – 15. oktober 1997 – banesonde rundt Saturn (forbiflyvning av Venus) * [[MESSENGER]] – 3. august 2004 – banesonde rundt Merkur (to forbiflyvninger av Venus) * [[Venus Express]] – 9. november 2005 – banesonde fra ESA * [[Akatsuki]] – 20. mai 2010 – forsøkt banesonde fra ISAS; den mislyktes på første forsøk, men klarte å gå inn i bane i desember 2015 * [[Parker Solar Probe]] – 12. august 2018 – en Sol-sonde som har passert Venus seks ganger (2018, 2019, 2020, 2021, 2021, 2023). En syvende passering finner sted i 2024 * [[BepiColombo]] – 20. oktober 2018 – en Merkur-sonde som passerte Venus 15. oktober 2020 og 11. august 2021 * [[Solar Orbiter]] – 10. februar 2020 – en solsonde som har passert Venus tre ganger (2021, 2022, 2023). Ytterligere seks passeringer vil finne sted i 2024, 2025, 2026, 2027, 2028 og 2029 == I kulturen == Venus er den eneste planeten i [[solsystemet]] som er oppkalt etter en [[hun|kvinnelig]] figur.<ref name="Kvinnelig" group="lower-alpha" /> Tre [[dvergplanet]]er – [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[Eris (dvergplanet)|Eris]] og [[Haumea]] – sammen med mange av de første [[asteroide]]ne<ref name="Nicholson1961" /> og en rekke måner (deriblant tre av de [[Galileiske måner|galileiske månene]]) har også kvinnelige navn. Jorden og dens måne har også kvinnelige navn på mange språk – Gaia/Terra, Selene/Luna – men de kvinnelige mytologiske figurene som personifiserte dem, ble oppkalt etter dem, ikke motsatt. === Historisk forståelse === [[Fil:Dresden Codex p09.jpg|thumb|upright|Den mayiske ''[[Dresden Codex]]'', som beregner dens utseende]] {{Se også|Venus (gudinne)}} Som et av de mest lyssterke objektene på himmelen har Venus vært kjent siden forhistorisk tid, og som sådan fått en befestet posisjon i menneskelig kultur. Den er beskrevet i [[babylon]]ske [[kileskrift]]er som [[Ammi-saduqas Venus-tavler]] som gjelder observasjoner som muligens kan dateres til 1600 f.Kr.<ref name="Sachs1974" /> Babylonerne navnga planeten ''[[Ishtar]]'' ([[Mesopotamisk mytologi|sumerisk]] ''[[Inanna]]''), en personifisering av kvinnelighet og gudinnen for kjærlighet.<ref name="Meador2000" group="L" /> [[Oldtidens Egypt|Oldtidens egyptere]] trodde at Venus var to forskjellige legemer, og kalte morgenstjernen for ''Tioumoutiri'' og aftenstjernen for ''Ouaiti''.<ref name="Cattermole1997" group="L" /> Også [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] trodde at Venus var to legemer, og kalte morgenstjernen {{Språk|po|Φωσφόρος}}, ''{{Språk|gr-lat|Phosphoros}}'' (latinisert ''[[Fosforos]]'', «bringeren av lys» eller {{Språk|po|Ἐωσφόρος}}, ''{{Språk|gr-lat|Eosphoros}}'' (latinisert ''[[Fosforos|Eosphorus]]''), «bringeren av daggry». Aftenstjernen kalte de ''{{Språk|gr-lat|Hesperos}}'' (latinisert ''[[Hesperos|Hesperus]]'') ({{Språk|po|Ἓσπερος}}, «aftenstjernen»). Innen den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske tiden]] innså antikkens grekere at de to var den samme planeten,<ref name="Fox1916" group="L" /><ref name="Greene1999" group="L" /> og de ga den navn etter kjærlighetsgudinnen [[Afrodite]] (fønisk [[Astarte]]).<ref name="Greene1999" group="L" /> Hesperos ble oversatt til [[latin]] som Vesper og Fosforos som [[Lucifer]] («bringeren av lys»), et poetisk begrep som senere ble brukt om den fallende engel som ble kastet ut av himmelen.<ref name="engel" group="lower-alpha" /> [[Romerriket|Romerne]], som hadde mye av sitt religiøse syn fra gresk tradisjon, oppkalte planeten [[Venus (gudinne)|Venus]] etter sin kjærlighetsgudinne.<ref name="Guillemin1878" group="L" /> [[Plinius den eldre]]<ref>''[[Naturalis Historia]]'', bind II, side 37</ref> identifiserte planeten Venus med [[Isis]].<ref name="Rees2002" group="L" /> Innen iransk mytologi, spesielt [[persisk mytologi]], henviser planeten vanligvis til gudinnen [[Anahita]]. I noen deler av pahlavisk litteratur regnes guddommene ''Aredvi Sura'' og ''Anahita'' som separate enheter, den første som en personifisering av den mytiske elven og den siste som en gudinne for fruktbarhet som er assosiert med planeten Venus. Som gudinnen [[Anahita|Aredvi Sura Anahita]] – også bare kalt Anahita – er begge guddommer forent i andre beskrivelser, for eksempel i [[Bundahisjn]], og er representert av planeten. I skriftsamlingen [[Avesta (skriftsamling)|Avesta]] er teksten [[Jasjt|Mehr Jasjt]] (''Jasjt 10'') en mulig tidlig kobling til [[Mithra]]. Det [[persisk]]e navnet på planeten i dag er «Nahid» som stammer fra Anahita og senere i historien fra det pahlaviske språket ''Anahid''.<ref name="Boyce" /><ref name="Schmidt" /><ref name="MacKenzie2005" group="L" /><ref name="Moin1992" group="L" /> [[Mayasivilisasjonen]] utviklet en [[Mayakalender|religiøs kalender]] delvis basert på planetens bevegelser og brukte bevegelsene til å bestemme gunstige tidspunkt for hendelser som kriger. De ga den navnet ''Noh Ek''<nowiki>'</nowiki>, «den store stjernen», og ''Xux Ek''<nowiki>'</nowiki>, «vepsestjernen». [[Mayaer|Mayaene]] var klar over planetens synodiske periode og kunne beregne den innenfor en hundredel av en dag.<ref name="Sharer2005" group="L" /> [[Masaier|Masaiene]] kalte planeten ''[[Kileken]]'' og har en [[muntlig tradisjon]] om den som kalles ''den foreldreløse gutten''.<ref name="Verhag2000" /> Venus er viktig i mange kulturer blant [[Aboriginer|Australias urbefolkning]], slik som Yolngu-folket i det nordlige [[Australia]]. Yolngu-folket samles etter solnedgang for å vente på at Venus (''Barnumbirr'') skal stige opp. Når hun dukker opp, i de tidlige timene før daggry, trekker hun med seg et rep av lys festet til jorden. Langs dette repet skal folket være i stand til å kommunisere med de avdøde ved hjelp av en rikt dekorert «morgenstjerne-påle», for på den måten vise at de fortsatt elsker og husker dem. Barnumbirr var en viktig skapelsesånd fra [[drømmetiden]] som «sang» mye av landet til liv.<ref name="Norris2004" /> Venus spiller en fremtredende rolle i pawneesisk mytologi. [[Pawnee]]ne, en nordamerikansk stamme av innfødte, praktiserte inntil så sent som 1838 et morgenstjerneritual der en jente ble ofret til morgenstjernen.<ref name="weltfish1965" group="L" /> [[Fil:Shukra cropped.jpg|upright|thumb|''Shukra'' er sanskritnavnet for Venus]] I vestlig [[astrologi]], avledet fra dens historiske betydning med gudinner av kvinnelighet og kjærlighet, er Venus ansett å påvirke lyst og seksuell fruktbarhet.<ref name="Bailay2007" group="L" /> I indisk [[jyotisha]] er Venus kjent som [[Shukra]]<ref name="Bhalla2006" group="L" /> som betyr «klar, ren» eller «glans, klarhet» i [[sanskrit]]. En av de ni Navagrahaene er ansett å påvirke rikdom, nytelse og reproduksjon; det var sønn av [[Bhrigu]], veileder av Daityas, og guru av Asuras.<ref name="behari_frawley03" group="L" /> I moderne kinesisk kultur omtales planeten bokstavelig talt som «metallstjernen» ([[kinesisk]]: 金星, [[pinyin]]: Jïnxïing, [[kantonesisk]]: Gumsing), basert på [[de fem elementene]].<ref name="De Groot1912" group="L" /><ref name="Crump1992" group="L" /><ref name="Hulbert1909" group="L" /><ref name="nineplanets" /> Denne navneformen brukes også i [[Korea]] ([[hangul]]: 금성, [[Revidert romanisering av koreansk|revidert romanisering]]: Geumseong) og på [[japansk]] ([[kanji]]: 金星, [[hiragana]]: きんせい, Kinsei).<ref name="nineplanets" /> I [[teosofi]]en antas det at en sivilisasjon på det eteriske planet av Venus har eksistert i hundrevis av millioner år før jordens sivilisasjon,<ref name="Powel1930" group="L" /> og at den styrende [[gud]]dommen på jorden, ''[[Sanat Kumara]]'', er fra Venus.<ref name="Leadbeater" /> [[Fil:Venus symbol.svg|50px|left|♀]] Det [[Astronomiske symboler|astronomiske symbolet]] for Venus er det samme som man i biologien bruker for å symbolisere [[hun]][[kjønn]]: en sirkel med et lite kors under.<ref name="Stearn1968" /> Symbolet brukes også som et [[Feminisme|feministsymbol]]; i det gamle [[Romerriket|Roma]] var Venus kjærlighetsgudinnen og hun har mye til felles med [[norrøn mytologi]]s [[Frøya (gudinne)|Frøya]] og gresk mytologis [[Afrodite]]. I vestlig [[alkymi]] symboliserer det [[kobber]].<ref name="Stearn1968" /> I antikken ble polert kobber brukt som speil, og symbolet for Venus er i blant blitt tolket som gudinnens speil.<ref name="Stearn1968" /> I sin kontroversielle bok ''[[Worlds in Collision]]'' (1950) argumenterte [[Immanuel Velikovskij]] for at mange historier i [[Det gamle testamente]] er virkelige inntrykk fra en tid da Venus angivelig nesten kolliderte med jorden. Venus var da fremdeles en komet, ifølge Velikovskij, og hadde ennå ikke blitt den fredelige planeten vi kjenner i dag. Han hevdet at Venus forårsaket de fleste av de merkelige hendelsene i Exodus. Han siterer legender fra mange andre kulturer (som greske, meksikanske, kinesiske og indiske) og indikerer at effekten av nesten-kollisjonen var global. Det vitenskapelige samfunnet forkastet hans teori, men boken ble likevel en bestselger.<ref name="Ellenberger" /> === I science fiction === <!-- {{Utdypende|Venus i fiksjon}} --> Det ugjennomtrengelige skydekket ga [[science fiction]]-forfattere fritt spillerom til å spekulere over forholdene på overflaten. Enda bedre ble det når tidlige observasjoner viste at Venus var svært lik jorden i størrelse og hadde en betydelig atmosfære. Siden banen er nærmere solen enn jorden ble den ofte framstilt som varmere, ofte med en hypertropisk regnskog, men likevel beboelig for mennesker.<ref name="miller2003" group="L" /><ref name="Venusomatic" /> [[Sjanger]]en nådde sitt høydepunkt mellom 1930-tallet og 1950-tallet, mens vitenskapen hadde avdekket noen kjennsgjerninger om Venus, men enda ikke visste om de harde betingelsene på overflaten. De første romferdene viste at virkeligheten så svært annerledes ut, og gjorde slutt på denne sjangeren.<ref name="Dick2001" group="L" /> Etterhvert som kunnskapen om Venus ble bedre, forsøkte science fiction-forfatterne å holde tritt, spesielt ved å beskrive menneskelig [[terraforming]] av Venus.<ref name="Seed2005" group="L" /> == Kolonisering == {{Utdypende|Kolonisering av Venus|seogså=Terraforming av Venus}} På grunn av de ekstreme overflateforholdene er ikke kolonisering av Venus' overflate noe tema med dagens teknologi. Det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50 km over overflaten er imidlertid svært likt som på jorden, og luften på jorden (nitrogen og oksygen) vil være en stigende gass i Venus' atmosfære som hovedsakelig består av karbondioksid. Dette har ført til forslag om omfattende «flytende byer» i atmosfæren.<ref name="Landis2003" /> [[Aerostat]]er (ballonger lettere enn luft) kunne brukes til innledende undersøkelser og til slutt for permanent bosetning.<ref name="Landis2003" /> Blant de mange tekniske utfordringene er de farlige mengdene av svovelsyre i disse høydene.<ref name="Landis2003" /> == Noter og referanser == ;Noter {{Løpenummer|lower-alpha}} <references group="lower-alpha"> <!-- Sortert alfabetisk etter<ref name=""> --> <ref name="inklinasjon" group="lower-alpha">3,39471° mot [[ekliptikken]], 3,86° mot solens ekvator og 2.19° mot det konstante planet</ref> <ref name="Kvinnelig" group="lower-alpha">Gudinner som [[Gaia]] og [[Tellus (gudinne)|Tellus]] ble oppkalt etter [[jorden]] og ikke motsatt.</ref> <ref name="engel" group="lower-alpha">[[Hieronymus]] oversatte [[septuaginta]] ''heosphoros'' og hebraisk ''helel'' som ''lucifer'', i [[Jesajaboken]] 14:12.</ref> </references> ;Litteraturhenvisninger <references group="L"> <!-- Sortert alfabetisk etter<ref name=""> --> <ref name="Bailay2007" group="L">[[#Bailey|Bailey]] s. 93–94</ref> <ref name="Bakich2000" group="L">[[#Bakich|Bakich]] s. 50</ref> <ref name="behari_frawley03" group="L">[[#Behari|Behari]] s. 65–74</ref> <ref name="Bhalla2006" group="L">[[#Bhalla|Bhalla]] s. 29</ref> <ref name="Cattermole1997" group="L">[[#Cattermole|Cattermole]] s. 9</ref> <ref name="Charles" group="L">[[#Charles|Charles]]</ref> <ref name="Crump1992" group="L">[[#Crump|Crump]] s. 39–40</ref> <ref name="Davis2005" group="L">[[#Davis|Davis]] s. 489</ref> <ref name="De Groot1912" group="L">[[#De Groot|De Groot]] s. 300</ref> <ref name="Dick2001" group="L">[[#Dick|Dick]] s. 43</ref> <ref name="Faure2007" group="L">[[#Faure|Faure og Mensing]] s. 210</ref> <ref name="Fox1916" group="L">[[#Fox|Fox]] s. 247</ref> <ref name="Greeley2007" group="L">[[#Greeley|Greeley]] s. 47</ref> <ref name="Greene1999" group="L">[[#Greene|Greene]] s. 54</ref> <ref name="Guillemin1878" group="L">[[#Guillemin|Guillemin]] s. 67</ref> <ref name="Harwood2002" group="L">[[#Harwood|Harwood]]</ref> <ref name="Hulbert1909" group="L">[[#Hulbert|Hulbert]] s. 426</ref> <ref name="Karttunen2007" group="L">[[#Karttunen|Karttunen]] s. 162</ref> <ref name="Kaufmann" group="L">[[#Kaufmann|Kaufmann]] s. 204</ref> <ref name="Lewis2004" group="L">[[#Lewis|Lewis]] s. 463</ref> <ref name="Lopes2004" group="L">[[#Lopes|Lopes og Gregg]] s. 61</ref> <ref name="Luhmann1997" group="L">[[#Luhmann|Luhmann]]</ref> <ref name="MacKenzie2005" group="L">[[#MacKenzie|MacKenzie]]</ref> <ref name="Manned Venus Flyby" group="L">[[#Feldman|Feldman]]</ref> <ref name="Meador2000" group="L">[[#Meador|Meador]] s. 15</ref> <ref name="miller2003" group="L">[[#Miller|Miller]] s. 12</ref> <ref name="Moin1992" group="L">[[#Moin|Moin]]</ref> <ref name="Morrison2003" group="L">[[#Morrison|Morrison]]</ref> <ref name="Pliny the Elder1991" group="L">[[#Pliny the Elder|Pliny the Elder]] s. 15–16</ref> <ref name="Powel1930" group="L">[[#Powell|Powell]] s. 33</ref> <ref name="Razaullah Ansari2002" group="L">[[#Razaullah Ansari|Razaullah Ansari]] s. 137</ref> <ref name="Rees2002" group="L">[[#Rees|Rees]] s. 112</ref> <ref name="Seed2005" group="L">[[#Seed|Seed]] s. 134–35</ref> <ref name="Sharer2005" group="L">[[#Sharer|Sharer]]</ref> <ref name="Van Pelt2006" group="L">[[#Van Pelt|Van Pelt]] s. 186–189</ref> <ref name="Waerden1974" group="L">[[#Waerden|Waerden]] s. 56</ref> <ref name="weltfish1965" group="L">[[#Weltfish|Weltfish]] s. 117</ref> </references> ;Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l. <references> <!-- Sortert alfabetisk etter<ref name=""> --> <ref name="Anonymous">{{Kilde www|forfatter=Anonymous|tittel=Galileo: the Telescope & the Laws of Dynamics|verk=Astronomy 161; The Solar System|utgiver=Department Physics & Astronomy, University of Tennessee|url=http://csep10.phys.utk.edu/astr161/lect/history/galileo.html|besøksdato=2011-07-11|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Basilevsky1995">{{Cite journal|author=Basilevsky, Alexander T.; Head, James W., III|title=Global stratigraphy of Venus: Analysis of a random sample of thirty-six test areas|url=https://archive.org/details/sim_earth-moon-and-planets_1995_66_3/page/285|year=1995|journal=Earth, Moon, and Planets|volume=66|issue=3|pages=285–336|bibcode=1995EM&P...66..285B|language=engelsk}}</ref> <ref name="Batson1991">{{Cite conference|author=Batson, R.M.; Russell J. F.|title=Naming the Newly Found Landforms on Venus|booktitle=Procedings of the Lunar and Planetary Science Conference XXII|date=18.–22. mars 1991|location=Houston, Texas|page=65|url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc1991/pdf/1033.pdf|format=PDF|accessdate=2011-06-28|language=engelsk}}</ref> <ref name="Baum2000">{{Cite journal|last=Baum|first=R. M.|year=2000|title=The enigmatic ashen light of Venus: an overview|journal=Journal of the British Astronomical Association|volume=110|page=325|bibcode=2000JBAA..110..325B|language=engelsk}}</ref> <ref name="BepiColombo">{{Kilde www|tittel=BepiColombo|verk=ESA Spacecraft Operations|url=http://www.esa.int/SPECIALS/Operations/SEMYRMQJNVE_0.html|besøksdato=2011-07-08|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Bortman2004">{{Kilde www|tittel=Was Venus Alive? 'The Signs are Probably There'|url=http://www.space.com/scienceastronomy/venus_life_040826.html|verk=space.com|forfatter=Bortman, Henry|utgivelsesår=2004|besøksdato=2011-06-29|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Boyce">{{Kilde www|forfatter=[[Mary Boyce|Boyce, Mary]] |tittel=ANAHID |verk=[[Encyclopædia Iranica]] |utgiver=Senter for iranske studier, Columbia University |url=http://www.iranica.com/newsite |besøksdato=2011-07-20 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080501175915/http://www.iranica.com/newsite |arkivdato=2008-05-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref> <ref name="Britannica">{{Kilde www|url=http://www.britannica.com/eb/article-9048817/Mikhail-Vasilyevich-Lomonosov|verk=Britannica online encyclopedia|utgiver=Encyclopædia Britannica, Inc|tittel=Mikhail Vasilyevich Lomonosov|besøksdato=2011-07-11|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Bullock2001">{{Cite journal|author=Bullock, Mark A.; Grinspoon, David H.|title=The Recent Evolution of Climate on Venus|journal=Icarus|volume=150|issue=1|month=mars|year=2001|pages=19–37|doi=10.1006/icar.2000.6570|bibcode=2001Icar..150...19B|language=engelsk}}</ref> <ref name="Campbell1976">{{Cite journal|author=Campbell, D. B.; Dyce, R. B.; Pettengill G. H.|year=1976|title=New radar image of Venus|journal=Science|volume=193|doi=10.1126/science.193.4258.1123|pages=1123–1124|pmid=17792750|issue=4258|bibcode = 1976Sci...193.1123C|language=englsk}}</ref> <ref name="Carter">{{Kilde www|url=http://books.google.com/books?id=Rml3-We52ewC&pg=PA359&dq=Jimmy+Carter+%2B+UFO+%2B+Venus&hl=no&ei=u2lyTtXZB8Pssga35bn4Bg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CDgQ6AEwAg#v=onepage&q=Jimmy%20Carter%20%2B%20UFO%20%2B%20Venus&f=false|tittel=The Founding Fathers of Science Education|verk=New Scientists|besøksdato=2011-09-15|språk=engelsk|url-status=yes}}</ref> <ref name="Chrono">{{Kilde www|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/chronology_venus.html|tittel=Chronology of Venus Exploration|utgiver=NASA|besøksdato=2011-07-10|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Colin1977">{{Cite journal|author=Colin, L.; Hall, C.|year=1977|title=The Pioneer Venus Program|volume=20|issue=3|pages=283–306|journal=Space Science Reviews|bibcode=1977SSRv...20..283C|doi=10.1007/BF02186467|language=engelsk}}</ref> <ref name="compare">{{Kilde www|tittel=Space Topics: Compare the Planets: Mercury, Venus, Earth, The Moon, and Mars |utgiver=Planetary Society |url=http://www.planetary.org/explore/topics/compare_the_planets/terrestrial.html |besøksdato=2011-06-28 |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060902180515/http://www.planetary.org/explore/topics/compare_the_planets/terrestrial.html |arkivdato=2006-09-02 |url-status=død }}</ref> <ref name="Correia2003_1">{{Cite journal|author=Correia, Alexandre C. M.; Laskar, Jacques; de Surgy, Olivier Néron|title=Long-term evolution of the spin of Venus I. theory|journal=Icarus|volume=163|issue=1|pages=1–23|year=2003|month=mai|url=http://www.imcce.fr/Equipes/ASD/preprints/prep.2002/venus1.2002.pdf|format=PDF|doi=10.1016/S0019-1035(03)00042-3|bibcode=2003Icar..163....1C|language=engelsk}}</ref> <ref name="Correia2003_2">{{Cite journal|author=Correia, A. C. M.; Laskar, J.|year=2003|title=Long-term evolution of the spin of Venus: II. numerical simulations|journal=Icarus|volume=163|issue=1|pages=24–45|url=http://www.imcce.fr/Equipes/ASD/preprints/prep.2002/venus2.2002.pdf|format=PDF|doi=10.1016/S0019-1035(03)00043-5|bibcode=2003Icar..163...24C|language=engelsk}}</ref> <ref name="Dagslys">{{Kilde www|url=http://www.thesco.org/blog/rijo/91/374|tittel=Levende astrologi - hva skjer på himmelen|besøksdato=2011-07-06|arkiv-dato=2020-05-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200524102117/http://www.thesco.org/blog/rijo/91/374|url-status=død}}</ref> <ref name="daviddarling">{{Kilde www|url=http://www.daviddarling.info/encyclopedia/V/Venusatmos.html|tittel=Atmosphere of Venus|verk=The Encyclopedia of Astrobiology, Astronomy, and Spaceflght|besøksdato=2011-06-28|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-04-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190402130541/http://www.daviddarling.info/encyclopedia/V/Venusatmos.html|url-status=død}}</ref> <ref name="Davies1994">{{Cite journal|author=Davies, M.E. ''et al.''|title=Report of the IAU Working Group on Cartographic Coordinates and Rotational Elements of the Planets and Satellites|journal=Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy|volume=63|issue=2|year=1994|doi=10.1007/BF00693410|page=127|bibcode=1996CeMDA..63..127D|language=engelsk}}</ref> <ref name="Dolginov1969">Dolginov (1969), «Nature of the Magnetic Field in the Neighborhood of Venus», ''Cosmic Research''</ref> <ref name="Dunne1978">{{Cite journal|author=Dunne, J.; Burgess, E.|title=The Voyage of Mariner 10|publisher=NASA|year=1978|version=SP-424|url=http://ntrs.nasa.gov/archive/nasa/casi.ntrs.nasa.gov/19780019203_1978019203.pdf|format=PDF|besøksdato=2011-07-11|language=engelsk}}</ref> <ref name="Ellenberger">{{Cite journal|author=Ellenberger, C. Leroy|date=vinteren 1984|title=Worlds in Collision in Macmillan's Catalogues|journal=Kronos|volume=9|issue=2|url=http://www.catastrophism.com/cdrom/pubs/journals/kronos/vol0902/index.htm|accessdate=2011-07-13|language=engelsk}} De 20 ukene på topp som Juergens i The Velikovsky Affair hevder er ikke riktige.</ref> <ref name="Eshleman1969">{{Cite journal|author=Eshleman, V.; Fjeldbo, G.|title=The atmosphere of Venus as studied with the Mariner 5 dual radio-frequency occultation experiment|publisher=NASA|year=1969|version=SU-SEL-69-003|url=http://ntrs.nasa.gov/archive/nasa/casi.ntrs.nasa.gov/19690011426_1969011426.pdf|language=engelsk|format=PDF}}</ref> <ref name="ephemeris">{{Kilde www|forfatter=Espenak, Fred|utgivelsesdato=1996|url=http://eclipse.gsfc.nasa.gov/TYPE/venus2.html#ve2006|tittel=Venus: Twelve year planetary ephemeris, 1995–2006|verk=NASA Reference Publication 1349|utgiver=NASA/Goddard Space Flight Center|besøksdato=2011-06-28|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Eric2007">{{Cite journal|first=Eric|last=Hand |year=2007|title=European mission reports from Venus|month=november|journal=Nature|issue=450|pages=633–660|doi=10.1038/news.2007.297|language=engelsk}}</ref> <ref name="Espenak2004">{{Kilde www|forfatter=Espenak, Fred|utgivelsesår=2004|url=http://eclipse.gsfc.nasa.gov/transit/catalog/VenusCatalog.html|tittel=Transits of Venus, Six Millennium Catalog: 2000 BCE to 4000 CE|verk=Transits of the Sun|utgiver=NASA|besøksdato=2011-07-10|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Esposito1984">{{Cite journal|first=Larry W.|last=Esposito|date=1984-03-09|title=Sulfur Dioxide: Episodic Injection Shows Evidence for Active Venus Volcanism|journal=Science|volume=223|issue=4640|pages=1072–1074|doi=10.1126/science.223.4640.1072|url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/223/4640/1072|accessdate=2011-06-28|pmid=17830154|bibcode = 1984Sci...223.1072E|language=engelsk}}</ref> <ref name="goettel">{{Cite conference|last=Goettel|first=K. A.|coauthors=Shields, J. A.; Decker, D. A.|title=Density constraints on the composition of Venus|booktitle=Proceedings of the Lunar and Planetary Science Conference|publisher=Pergamon Press| location=Houston, TX|date=16.–20. mars 1981|pages=1507–1516|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1982LPSC...12.1507G|accessdate=2011-06-28|language=engelsk}}</ref> <ref name="Glaze1999">{{Cite journal|last=Glaze|first=L. S.|year=1999|title=Transport of SO2 by explosive volcanism on Venus|journal=Journal of Geophysical Research|volume=104|issue=E8|pages=18899–18906|doi=10.1029/1998JE000619|bibcode=1999JGR...10418899G|url=http://www.agu.org/pubs/crossref/1999/1998JE000619.shtml|accessdate=2011-06-28|language=engelsk|archivedate=2009-02-13|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090213135800/http://www.agu.org/pubs/crossref/1999/1998JE000619.shtml}}</ref> <ref name="Gold1969">{{Cite journal|author=Gold, T.; Soter, S.|year=1969|title=Atmospheric tides and the resonant rotation of Venus|journal=Icarus|volume=11|issue=3|pages=356–366|doi=10.1016/0019-1035(69)90068-2|bibcode=1969Icar...11..356G|language=engelsk}}</ref> <ref name="Goldstein">{{Cite journal|title=Theory and Observation in Medieval Astronomy|first=Bernard R.|last=Goldstein|journal=Isis|volume=63|issue=1|date=mars 1972|publisher=University of Chicago Press|pages=39–47 [44]|doi=10.1086/350839|language=engelsk}}</ref> <ref name="Godstein1963">{{Cite journal|author=Goldstein, R. M.; Carpenter, R. L.|year=1963|title=Rotation of Venus: Period Estimated from Radar Measurements|journal=Science|volume=139|pages=910–911|doi=10.1126/science.139.3558.910|pmid=17743054|issue=3558|bibcode = 1963Sci...139..910G|language=engelsk}}</ref> <ref name="GRCTR">{{Kilde www|tittel=Atmospheric Flight on Venus|verk=NASA Glenn Research Center Technical Reports|url=http://gltrs.grc.nasa.gov/Citations.aspx?id=1568|besøksdato=2011-07-09|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720022756/http://gltrs.grc.nasa.gov/Citations.aspx?id=1568|arkivdato=2011-07-20}}</ref> <ref name="Hashimoto2008">{{Cite journal|author=Hashimoto, G. L.; Roos-Serote, M.; Sugita, S.; Gilmore, M. S.; Kamp, L. W.; Carlson, R. W.; Baines, K. H.|title=Felsic highland crust on Venus suggested by Galileo Near-Infrared Mapping Spectrometer data|journal=Journal of Geophysical Research, Planets|year=2008|volume=113|doi=10.1029/2008JE003134|pages=E00B24|bibcode=2008JGRE..11300B24H|language=engelsk}}</ref> <ref name="Herrick1993">{{Cite journal|last=Herrick|first=R. R.|coauthors=Phillips, R. J.|year=1993|title=Effects of the Venusian atmosphere on incoming meteoroids and the impact crater population|journal=Icarus|volume=112|issue=1|pages=253–281|doi=10.1006/icar.1994.1180|bibcode=1994Icar..112..253H|language=engelsk}}</ref> <ref name="Hornsby1771">{{Cite journal|last=Hornsby|first=T.|year=1771|title=The quantity of the Sun's parallax, as deduced from the observations of the transit of Venus on June 3, 1769|journal=Philosophical Transactions of the Royal Society|volume=61|issue=0|pages=574–579|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k55866b/f617.chemindefer|doi=10.1098/rstl.1771.0054|language=engelsk}}</ref> <ref name="Hussey1832">{{Cite journal|last=Hussey|first=T.|year=1832|title=On the Rotation of Venus|journal=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|volume=2|pages=78–126|bibcode=1832MNRAS...2...78H|language=engelsk}}</ref> <ref name="iauwg_ccrsps2000">{{Kilde www|tittel=Report on the IAU/IAG Working Group on cartographic coordinates and rotational elements of the planets and satellites|utgiver=International Astronomical Union|utgivelsesdato=2000|url=http://www.hnsky.org/iau-iag.htm|besøksdato=2011-06-28|språk=engelsk|arkiv-dato=2018-12-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181226062355/http://www.hnsky.org/iau-iag.htm%0A%20|url-status=død}}</ref> <ref name="icarus202">{{Cite journal|author=Sheppard, Scott S.; Trujillo, Chadwick A.|title=A survey for satellites of Venus|journal=Icarus|volume=202|issue=1|month=juli|year=2009|pages =12–16|doi=10.1016/j.icarus.2009.02.008|bibcode=2009Icar..202...12S|language=engelsk}}</ref> <ref name="JAXA">{{Kilde www|tittel=Venus Climate Orbiter «PLANET-C»|verk=JAXA|url=http://www.jaxa.jp/projects/sat/planet_c/index_e.html|besøksdato=2011-07-08|språk=engelsk|arkiv-dato=2012-04-11|arkiv-url=https://www.webcitation.org/66pe8RvRF?url=http://www.jaxa.jp/projects/sat/planet_c/index_e.html|url-status=død}}</ref> <ref name="JPL1962">{{Cite journal|author=Jet Propulsion Laboratory|title=Mariner-Venus 1962 Final Project Report|publisher=NASA|year=1962|version=SP-59|url=http://ntrs.nasa.gov/archive/nasa/casi.ntrs.nasa.gov/19660005413_1966005413.pdf|language=engelsk|format=PDF}}</ref> <ref name="JPL-Horizons">{{Kilde www|utgivelsesdato=2006-02-27|tittel=HORIZONS Web-Interface for Venus (Major Body=299)|utgiver=JPL Horizons On-Line Ephemeris System|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/horizons.cgi?find_body=1&body_group=mb&sstr=299|besøksdato=2011-06-28|språk=engelsk|kommentar=Ved å bruke JPL Horizons kan du se at Venus til ha en tilsynelatende størrelsesklasse på -4.89 den 8. desember 2013.}}</ref> <ref name="jpl-magellan">{{Kilde www|forfatter=Young, C.|url=http://www2.jpl.nasa.gov/magellan/guide.html|tittel=The Magellan Venus Explorer's Guide|verk=JPL Publication 90-24|utgiver=Jet Propulsion Laboratory|utgivelsessted=California|dato=august 1990}}</ref> <ref name="jpl-nasa">{{Kilde www|url=http://www2.jpl.nasa.gov/magellan/guide8.html|tittel=The Magellan Venus Explorer's Guide|besøksdato=2011-06-28|språk=engelsk}}</ref> <ref name="JPLU1994">{{Kilde www|tittel=Magellan begins termination activities|verk=JPL Universe|utgivelsesdato=1994-09-09|url=http://www2.jpl.nasa.gov/magellan/status940909.html|besøksdato=2011-07-06|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Kivelson1995">{{Cite journal|author=Kivelson G. M., Russell, C. T.|title=Introduction to Space Physics|publisher=Cambridge University Press|year=1995|isbn=0521457149|language=engelsk}}</ref> <ref name="Konopliv1996">{{Cite journal|author=Konopliv, A. S.; Yoder, C. F.|title=Venusian ''k''<sub>2</sub> tidal Love number from Magellan and PVO tracking data|journal=Geophysical Research Letters|volume=23|issue=14|pages=1857–1860|url=http://www.agu.org/pubs/crossref/1996/96GL01589.shtml|accessdate=2009-07-12|doi=10.1029/96GL01589|year=1996|bibcode=1996GeoRL..23.1857K|language=engelsk|archivedate=2011-05-12|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110512154523/http://www.agu.org/pubs/crossref/1996/96GL01589.shtml}}</ref> <ref name="Krasnopolsky">{{Cite journal|title=Chemical composition of the atmosphere of Venus|author=Krasnopolsky, V. A.; Parshev, V. A.|journal=Nature|volume=292|issue=5824|pages=610–613|year=1981|doi=10.1038/292610a0|bibcode=1981Natur.292..610K|language=engelsk}}</ref> <ref name="Krystek">{{Kilde www|forfatter=Krystek, Lee|url=http://www.unmuseum.org/ifonat.htm|tittel=Natural Identified Flying Objects|utgiver=The Unngatural Museum|besøksdato=2011-07-02|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Landis2003">{{Cite conference |first=Geoffrey A. |last=Landis |url=http://link.aip.org/link/?APCPCS/654/1193/1 |title=Colonization of Venus |booktitle=AIP Conference Proceedings |volume=654 |issue=1 |pages=1193–1198 |doi=10.1063/1.1541418 |year=2003 |language=engelsk |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20120711103532/http://link.aip.org/link/?APCPCS/654/1193/1 |archivedate=2012-07-11 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-20 |arkivurl=https://archive.today/20120711103532/http://link.aip.org/link/?APCPCS/654/1193/1 |arkivdato=2012-07-11 |url-status=død }}</ref> <ref name="Landis2006">G. A. Landis, «Robotic Exploration of the Surface and Atmosphere of Venus», paper IAC-04-Q.2.A.08, ''Acta Astronautica, utg. 59'', 7, 517-580 (oktober 2006). Se [http://www.lpi.usra.edu/vexag/may2008/presentations/19Landis.mov animasjon]</ref> <ref name="Leadbeater">{{Kilde www|url=http://www.anandgholap.net/Masters_And_Path-CWL.htm|forfatter=Leadbeater, C.W.|tittel=The Masters and the Path|utgivelsessted=Adyar, Madras, India|utgiver=1925—Theosophical Publishing House|kommentar=I denne boken er Sanat Kumara referert til som «Lord of the World»|språk=engelsk|besøksdato=2011-07-13|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110723014233/http://www.anandgholap.net/Masters_And_Path-CWL.htm|arkivdato=2011-07-23}}</ref> <ref name="Linkin1985">{{Cite journal|author=Linkin, V.; Blamont, J.; Preston, R.|title=The Vega Venus Balloon experiment|journal=Bulletin of the American Astronomical Society|year=1985|volume=17|page=722|bibcode=1985BAAS...17..722L|language=engelsk}}</ref> <ref name="Lorenz2001">{{Kilde www|tittel=Titan, Mars and Earth: Entropy Production by Latitudinal Heat Transport|forfatter=Lorenz, Ralph D.; Lunine, Jonathan I.; Withers, Paul G.; McKay, Christopher P.|utgiver=Ames Research Center, University of Arizona Lunar and Planetary Laboratory|url=http://sirius.bu.edu/withers/pppp/pdf/mepgrl2001.pdf|utgivelsesår=2001|besøksdato=2011-06-29|format=PDF|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Lyons1995">{{Cite journal|author=Lyons, Daniel T.; Saunders, R. Stephen; Griffith, Douglas G.|title=The Magellan Venus mapping mission: Aerobraking operations|journal=Acta Astronautica|volume=35|issue=9–11|date=mai–juni 1995|pages=669–676|doi=10.1016/0094-5765(95)00032-U|language=engelsk}}</ref> <ref Name="MallamaSky">{{Cite journal|author=Mallama, A.|title=Planetary magnitudes|journal=Sky and Telescope|volume=121(1)|pages=51–56|year=2011|language=engelsk}}</ref> <ref Name="MallamaVenus">{{Cite journal|author=Mallama, A.; Wang, D.; Howard, R.A.|title=Venus phase function and forward scattering from H2SO4|journal=Icarus|volume=182|issue=1|pages=10–22|year=2006|doi=10.1016/j.icarus.2005.12.014|bibcode=2006Icar..182...10M|language=engelsk}}</ref> <ref name="Marov2004">{{Cite conference|last=Marov|first=Mikhail Ya.| editor=D.W. Kurtz|title=Mikhail Lomonosov and the discovery of the atmosphere of Venus during the 1761 transit|journal=Proceedings of IAU Colloquium #196|location=Preston, U.K.|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2005tvnv.conf..209M|year=2004| pages=209–219|publisher=Cambridge University Press|doi=10.1017/S1743921305001390|language=engelsk}}</ref> <ref name="meanplane">{{Kilde www|utgivelsesdato=2009-04-03 |tittel=The MeanPlane (Invariable plane) of the Solar System passing through the barycenter |url=http://home.comcast.net/~kpheider/MeanPlane.gif |besøksdato=2011-06-14 |språk=engelsk |kommentar=Produsert med [http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ Solex 10], skrevet av Aldo Vitagliano |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090420194536/http://home.comcast.net/~kpheider/MeanPlane.gif |arkivdato=2009-04-20 |url-status=død }}</ref> <ref name="MESSENGER">{{Kilde www|tittel=Timeline|verk=MESSENGER|url=http://messenger.jhuapl.edu/the_mission/MESSENGERTimeline/TimeLine_content.html|besøksdato=2011-07-07|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130513092921/http://messenger.jhuapl.edu/the_mission/MESSENGERTimeline/TimeLine_content.html|arkivdato=2013-05-13}}</ref> <ref name="Mikkola2002">{{Cite journal|author=Mikkola, S.; Brasser, R.; Wiegert, P.; Innanen, K.|title=Asteroid 2002 VE68, a quasi-satellite of Venus|journal=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|volume=351|issue=3|page=L63|month=juli|year=2004|doi=10.1111/j.1365-2966.2004.07994.x|bibcode=2004MNRAS.351L..63M|language=engelsk}}</ref> <ref name="mitchell_1">{{Kilde www|forfatter=Mitchell, Don|utgivelsesår=2003|verk=The Soviet Exploration of Venus|tittel=Inventing The Interplanetary Probe|url=http://www.mentallandscape.com/V_OKB1.htm|besøksdato=2011-07-11|språk=engelsk}}</ref> <ref name="mitchell_2">{{Kilde www|forfatter=Mitchell, Don|utgivelsesår=2003|verk=The Soviet Exploration of Venus|tittel=Plumbing the Atmosphere of Venus|url=http://www.mentallandscape.com/V_Lavochkin1.htm|besøksdato=2011-07-04|språk=engelsk}}</ref> <ref name="mitchell_3">{{Kilde www|forfatter=Mitchell, Don|verk=The Soviet Exploration of Venus|tittel=First Pictures of the Surface of Venus|utgivelsesår=2003|url= http://www.mentallandscape.com/V_Lavochkin2.htm|besøksdato=2011-07-11|språk=engelsk}}</ref> <ref name="mitchell_4">{{Kilde www|forfatter=Mitchell, Don|utgivelsesår=2003|verk=The Soviet Exploration of Venus|tittel=Drilling into the Surface of Venus|url=http://www.mentallandscape.com/V_Venera11.htm|besøksdato=2011-07-11|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Moshkin">{{Cite journal|title=Dust on the surface of Venus|author=Moshkin, B. E.; Ekonomov, A. P.; Golovin Iu. M.|journal=Kosmicheskie Issledovaniia (Cosmic Research)|volume=17|pages=280–285|year=1979|bibcode=1979CoRe...17..232M|language=engelsk}}</ref> <ref name="Musser1994">{{Cite news|publisher=Scientific American|date=31. oktober 1994|title=Double Impact May Explain Why Venus Has No Moon|author=Musser, George |url=http://www.sciam.com/article.cfm?articleID=0008DCD1-0A66-152C-8A6683414B7F0000&ref=sciam|accessdate=2007-08-03}}</ref> <ref name="NAoS1969">{{Cite conference|title=Report on the Activities of the COSPAR Working Group VII|page=94|date=11.–24. mai 1969|location=Prague, Czechoslovakia|booktitle=Preliminary Report, COSPAR Twelfth Plenary Meeting and Tenth International Space Science Symposium|publisher=National Academy of Sciences|language=engelsk}}</ref> <ref name="Nicholson1961">{{Cite journal|last=Nicholson|first=Seth B.|year=1961|title=The Trojan Asteroids|journal=Astronomical Society of the Pacific Leaflets|volume=8|page=239|bibcode=1961ASPL....8..239N|language=engelsk}}</ref> <ref name="nimmo02">{{Cite journal|first=Francis|last=Nimmo|year=2002|title=Why does Venus lack a magnetic field?|journal=Geology|volume=30|issue=11|month=november|pages=987–990|url=http://www2.ess.ucla.edu/~nimmo/website/paper25.pdf|format=PDF|accessdate=2009-06-28|doi=10.1130/0091-7613(2002)030<0987:WDVLAM>2.0.CO;2|issn=0091-7613|bibcode = 2002Geo....30..987N|language=engelsk}}</ref> <ref name="Nimmo98">{{Cite journal|author=Nimmo, F.; McKenzie, D.|title=Volcanism and Tectonics on Venus|journal=Annual Review of Earth and Planetary Sciences|volume=26|issue=1|pages=23–53|year=1998|doi=10.1146/annurev.earth.26.1.23|bibcode=1998AREPS..26...23N|language=engelsk}}</ref> <ref name="Nimmo2002">{{Cite journal|author=Nimmo, F.|year=2002|title=Crustal analysis of Venus from [[Magellan (romsonde)|Magellan]] satellite observations at Atalanta Planitia, Beta Regio, and Thetis Regio|journal=Geology|volume=30|issue=11|pages=987–990|doi=10.1130/0091-7613(2002)030<0987:WDVLAM>2.0.CO;2|issn=0091-7613|bibcode = 2002Geo....30..987N|language=engelsk}}</ref> <ref name="nineplanets">{{Kilde www|tittel=Planetary linguistics|utgiver=nineplanets.org|url=http://nineplanets.org/days.html|besøksdato=2010-04-08|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Norris2004">{{Kilde www|forfatter=Norris, Ray P. |sider=1–4 |tittel=Searching for the Astronomy of Aboriginal Australians |verk=Conference Proceedings |utgivelsesår=2004 |utgiver=Australia Telescope National Facility |url=http://www.atnf.csiro.au/research/AboriginalAstronomy/literature/Norris2007b.pdf |format=PDF |besøksdato=2011-07-20 |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110512174226/http://www.atnf.csiro.au/research/AboriginalAstronomy/literature/Norris2007b.pdf |arkivdato=2011-05-12 |url-status=død }}</ref> <ref name="nssdc">{{Kilde www|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/venusfact.html|tittel=Venus Fact Sheet|utgiver=NASA|forfatter=Williams, David R.|utgivelsesdato=2018-09-27|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Otten">{{Kilde www|tittel="Heavy metal" snow on Venus is lead sulfide|forfatter=Otten, Carolyn Jones|utgiver=Washington University in St Louis|url=http://news-info.wustl.edu/news/page/normal/633.html|utgivelsesår=2004|besøksdato=2011-06-28|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Romeo2009">{{Cite journal|author=Romeo, I.; Turcotte, D. L.|year=2009|title=The frequency-area distribution of volcanic units on Venus: Implications for planetary resurfacing|journal=Icarus|doi=10.1016/j.icarus.2009.03.036|volume=203|issue=1|page=13|bibcode=2009Icar..203...13R|language=engelsk}}</ref> <ref name="Ross1928">{{Cite journal|last=Ross|first=F. E.|year=1928|title=Photographs of Venus|volume=68–92|journal=Astrophysical Journal|page=57|doi =10.1086/143130|bibcode=1928ApJ....68...57R|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Rossow1990">{{Cite journal|title=Cloud-tracked winds from Pioneer Venus OCPP images|author=W. B., Rossow; A. D., del Genio; T., Eichler|journal=Journal of the Atmospheric Sciences|volume=47|issue=17|pages=2053–2084|year=1990|doi=10.1175/1520-0469(1990)047<2053:CTWFVO>2.0.CO;2|url=http://journals.ametsoc.org/doi/pdf/10.1175/1520-0469%281990%29047%3C2053%3ACTWFVO%3E2.0.CO%3B2|format=PDF|issn=1520-0469|bibcode = 1990JAtS...47.2053R|language=engelsk}}</ref> <ref name="Russel1899">{{Cite journal|last=Russell|first=H. N.|year=1899|title=The Atmosphere of Venus|url=https://archive.org/details/sim_astrophysical-journal_1899-04_9_4/page/n93|journal=Astrophysical Journal|volume=9|pages=284–299|doi=10.1086/140593|bibcode=1899ApJ.....9..284R|language=engelsk}}</ref> <ref name="Russell2007">{{Cite journal|last=Russell|first=S. T.|coauthors=Zhang, T.L.; Delva, M.; ''et al.''|title=Lightning on Venus inferred from whistler-mode waves in the ionosphere|journal=Nature|year=2007|volume=450|pages=661–662|doi=10.1038/nature05930|pmid=18046401|issue=7170|bibcode=2007Natur.450..661R|language=engelsk}}</ref> <ref name="S-Ragep">{{Cite encyclopedia|title=Ibn Sīnā: Abū ʿAlī al‐Ḥusayn ibn ʿAbdallāh ibn Sīnā|author=Sally P. Ragep|editor=Thomas Hockey|encyclopedia=The Biographical Encyclopedia of Astronomers|publisher=[[Springer Science+Business Media]]|year=2007|pages=570–572|language=engelsk}}</ref> <ref name="Sachs1974">{{Cite journal|last=Sachs|first=A.|year=1974|title=Babylonian Observational Astronomy|journal=Philosophical Transactions of the Royal Society of London|volume=276|issue=1257|pages=43–50|doi=10.1098/rsta.1974.0008|bibcode=1974RSPTA.276...43S|language=engelsk}}</ref> <ref name="Sagdeev">{{Cite journal|title=The VEGA Venus Balloon Experiment|author=Sagdeev, R. Z.; Linkin, V. M.; Blamont, J. E.; Preston, R.A.|journal=Science|volume=231|pages=1407–1408|year=1986|doi=10.1126/science.231.4744.1407|pmid=17748079|issue=4744|jstor=1696342|bibcode = 1986Sci...231.1407S|language=engelsk}}</ref> <ref name="Sagdeev2008">{{Kilde www|forfatter=Sagdeev, Roald; Eisenhower, Susan|andre=Logsdon, John|utgivelsesdato=2008-05-28|tittel=United States-Soviet Space Cooperation during the Cold War|url=http://www.nasa.gov/50th/50th_magazine/coldWarCoOp.html|besøksdato=2011-07-04|språk=engelsk|arkiv-dato=2018-12-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181225032051/https://www.nasa.gov/50th/50th_magazine/coldWarCoOp.html|url-status=yes}}</ref> <ref name="SAGE">{{Kilde www|url=http://sagemission.jpl.nasa.gov/|tittel=SAGE|utgiver=NASA/JPL|besøksdato=2011-07-11|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110721050540/http://sagemission.jpl.nasa.gov/|arkivdato=2011-07-21}}</ref> <ref name="Schmidt">{{Kilde www|forfatter=Schmidt, Hanns-Peter |tittel=MITHRA |verk=[[Encyclopædia Iranica]] |utgiver=senter for iranske studier, Columbia University |url=http://www.iranica.com/newsite/ |besøksdato=2011-07-20 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080712124138/http://www.iranica.com/newsite/ |arkivdato=2008-07-12 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref> <ref name="science328">{{Cite journal|author=Normile, Dennis|title=Mission to probe Venus's curious winds and test solar sail for propulsion|journal=Science|page=677|issue=5979|volume=328|date=2010-05-07|pmid=20448159|doi=10.1126/science.328.5979.677-a|bibcode=2010Sci...328..677N|language=engelsk}}</ref> <ref name="Seidelmann2007">{{Cite journal|last=Seidelmann| first=P. Kenneth|coauthors=Archinal, B. A.; A’hearn, M. F.; ''et al.''|title=Report of the IAU/IAGWorking Group on cartographic coordinates and rotational elements: 2006|journal=Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy|volume=90|issue=3|pages=155–180|year=2007|doi=10.1007/s10569-007-9072-y|url=https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2007CeMDA..98..155S|accessdate=2007-08-28|bibcode=2007CeMDA..98..155S|language=engelsk}}</ref> <ref name="Slipher1903">{{Cite journal|last=Slipher|first=V. M.|year=1903|title=A Spectrographic Investigation of the Rotation Velocity of Venus|journal=Astronomische Nachrichten|volume=163|issue=3–4|page=35|bibcode=1903AN....163...35S|doi=10.1002/asna.19031630303|language=engelsk}}</ref> <ref name="solarwind">{{Kilde www|utgivelsesdato=2007-11-28|tittel=Caught in the wind from the Sun|utgiver=ESA (Venus Express)|url= http://www.esa.int/SPECIALS/Venus_Express/SEM0G373R8F_0.html|besøksdato=2011-06-28|språk=engelsk}}</ref> <ref name="solex">{{Kilde www |tittel=Solex by Aldo Vitagliano |url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ |besøksdato=2011-06-30 |språk=engelsk |kommentar=Nummer generert av Solex |url-status=død |arkivurl=https://www.webcitation.org/5gOzK38bc?url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ |arkivdato=2009-04-29 }}</ref> <ref name="Staff2007">{{Kilde avis|forfatter=Staff|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/7117303.stm|tittel=Venus offers Earth climate clues|besøksdato=2011-06-29|verk=BBC News|dato=2007-11-28|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Stearn1968">{{Cite journal|first=William|last=Stearn|year=1968|title=The Origin of the Male and Female Symbols of Biology|journal=Taxon|volume=11|issue=4|month=mai|pages=109–113|doi=10.2307/1217734|jstor=1217734|language=engelsk}}</ref> <ref name="Stevenson2002">{{Cite journal|last=Stevenson|first=D. J.|title=Planetary magnetic fields|journal=Earth and Planetary Science Letters|volume=208|issue=1–2|pages=1–11|doi=10.1016/S0012-821X(02)01126-3|date=2003-03-15|bibcode=2003E&PSL.208....1S|language=engelsk}}</ref> <ref name="Strom1994">{{Cite journal|last=Strom|first=R. G.|coauthors=Schaber, G. G.; Dawsow, D. D.|year=1994 |title=The global resurfacing of Venus|journal=Journal of Geophysical Research|volume=99|issue=E5|pages=10899–10926|doi=10.1029/94JE00388|bibcode=1994JGR....9910899S|language=engelsk}}</ref> <ref name="Temp">{{Kilde www|url=http://filer.case.edu/sjr16/advanced/venus.html|tittel=Venus|utgiver=Case Western Reserve University|utgivelsesdato=2006-09-14|besøksdato=2011-06-29|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090911091043/http://filer.case.edu/sjr16/advanced/venus.html|arkivdato=2009-09-11}}</ref> <ref name="Tytell2006">{{Cite news|last=Tytell |first=David |publisher=SkyandTelescope.com |date=10. oktober 2006 |title=Why Doesn't Venus Have a Moon? |url=http://www.skyandtelescope.com/news/home/4353026.html |accessdate=2007-08-03 |archiveurl=https://archive.today/20120530021412/http://www.skyandtelescope.com/news/home/4353026.html |archivedate=2012-05-30 |url-status=dead }}</ref> <ref name="Upadhyay1995">{{Cite journal|author=Upadhyay, H. O.; Singh, R. N.|title=Cosmic ray Ionization of Lower Venus Atmosphere|month=april|year=1995|journal=Advances in Space Research|volume=15|issue=4|pages=99–108|doi=10.1016/0273-1177(94)00070-H|bibcode = 1995AdSpR..15...99U|language=engelsk}}</ref> <ref name="usgs">{{Kilde www|url=http://astrogeology.usgs.gov/Projects/WGCCRE/constants/iau2000_table1.html|tittel=USGS Astrogeology: Rotation and pole position for the Sun and planets (IAU WGCCRE)|besøksdato=2011-06-28|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Venus Express">{{Cite news|url=http://www.cnn.com/2007/TECH/space/11/28/venus.lightning.ap/index.html |title=Venus also zapped by lightning |publisher=CNN |date=2007-11-29 |accessdate=2011-06-28 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071130201237/http://www.cnn.com/2007/TECH/space/11/28/venus.lightning.ap/index.html |archivedate=2007-11-30 |language=engelsk |url-status=dead }}</ref> <ref name="Venus Express2">{{Kilde www|tittel=Venus Express|verk=ESA Portal|utgiver=Den europeiske romfartsorganisasjon|url=http://www.esa.int/SPECIALS/Venus_Express/index.html|besøksdato=2011-07-08|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Venusomatic">{{Kilde www|url=http://www.cardiacengineering.com/venus/|tittel=Venusomatic|utgiver=Art Wallace|besøksdato=2011-09-20|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Verhag2000">{{Cite journal|last=Verhaag|first=G.|year=2000|title=Letters to the Editor: Cross-cultural astronomy|journal=Journal of the British Astronomical Association|volume=110|issue=1|page=49|bibcode=2000JBAA..110...49V|language=engelsk}}</ref> <ref name="Vladimir">{{Cite journal|title=Chemical composition of Venus atmosphere and clouds: Some unsolved problems|first=Vladimir A.|last=Krasnopolsky|year=2006|journal=Planetary and Space Science|volume=54|issue=13–14|pages=1352–1359|doi=10.1016/j.pss.2006.04.019|bibcode=2006P&SS...54.1352K|language=engelsk}}</ref> <ref name="Williams2005">{{Kilde www|forfatter=Williams, David R.|utgivelsesdato=2005-01-06|tittel=Pioneer Venus Project Information|utgiver=NASA Goddard Space Flight Center|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/pioneer_venus.html|besøksdato=2011-07-11|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Withman2006">{{Kilde www|utgiver=Aerospaceweb.org|forfatter=Whitman, Justine|tittel=Moon Motion & Tides|url=http://www.aerospaceweb.org/question/astronomy/q0262.shtml|utgivelsesdato=2006-02-19|besøksdato=2011-06-30|språk=engelsk}}</ref> <ref name="Woolley1969">{{Cite journal|first=Richard|last=Woolley|year=1969|title=Captain Cook and the Transit of Venus of 1769|journal=Notes and Records of the Royal Society of London|volume=24|issue=1|pages=19–32|doi=10.1098/rsnr.1969.0004|issn=0035-9149|jstor=530738|language=engelsk}}</ref> <ref name="Young1990">{{Kilde www|redaktør=Carolynn Young|tittel==Chapter 8, What's in a Name?|verk==The Magellan Venus Explorer's Guide|utgiver==NASA/JPL|url=http://www2.jpl.nasa.gov/magellan/guide8.html|besøksdato=2011-07-09|språk=engelsk|dato=august 1990}}</ref> <ref name="årstid">{{Kilde www|tittel=Interplanetary Seasons |verk=NASA |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2000/interplanetaryseasons.html |besøksdato=2011-06-29 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071016161443/http://science.nasa.gov/headlines/y2000/interplanetaryseasons.html |arkivdato=2007-10-16 }}</ref> </references> == Litteratur == <!-- Sortert alfabetisk etter forfatters etternavn --> * {{Kilde bok|forfatter=Bailey, Michael David|utgivelsesår=2007|tittel=Magic and Superstition in Europe: a Concise History from Antiquity to the Present|forlag=Rowman & Littlefield|isbn=0742533875|språk=engelsk|ref=Bailey}} * {{Kilde bok|forfatter=Bakich, Michael E.|utgivelsesår=2000|tittel=The Cambridge planetary handbook|forlag=Cambridge University Press|isbn=0521632803|språk=engelsk|ref=Bakich}} * {{Kilde bok|forfatter=Behari, Bepin; Frawley, David|utgivelsesår=2003|tittel=Myths & Symbols of Vedic Astrology|utgave=2|forlag=Lotus Press|isbn=0940985519|språk=engelsk|ref=Behari}} * {{Kilde bok|forfatter=Bhalla, Prem P.|tittel=Hindu Rites, Rituals, Customs and Traditions: A to Z on the Hindu Way of Life|utgivelsesår=2006|forlag=Pustak Mahal|isbn=812230902X|språk=engelsk|ref=Bhalla}} * {{Kilde bok|forfatter=Cattermole, Peter John; Moore, Patrick|tittel=Atlas of Venus|utgivelsesår=1997|forlag=Cambridge University Press|isbn=0521496527|språk=engelsk|ref=Cattermole}} * {{Kilde bok|forfatter=Charles, Frankel|utgivelsesår=1996|tittel=Volcanoes of the Solar System|forlag=Cambridge University Press|isbn=0521477700|språk=engelsk|ref=Charles}} * {{Kilde bok|forfatter=Crump, Thomas|utgivelsesår=1992|tittel=The Japanese numbers game: the use and understanding of numbers in modern Japan|verk=Nissan Institute/Routledge Japanese studies series|forlag=Routledge|isbn=0415056098|språk=engelsk|ref=Crump}} * {{Kilde bok|forfatter=Davis, Andrew M.; Holland, Heinrich D.; Turekian, Karl K.|tittel=Meteorites, comets, and planets|forlag=Elsevier|utgivelsesår=2005|isbn=0080447201|språk=engelsk|ref=Davis}} * {{Kilde bok|forfatter=De Groot, Jan Jakob Maria|utgivelsesår=1912|tittel=Religion in China: universism. a key to the study of Taoism and Confucianism|verk=American lectures on the history of religions|utgave=10|forlag=G. P. Putnam's Sons|url=http://books.google.com/books?id=ZAaP7dyjCrAC&pg=PA300|språk=engelsk|ref=De Groot}} * {{Kilde bok|forfatter=Dick, Steven|utgivelsesår=2001|tittel=Life on Other Worlds: The 20th-Century Extraterrestrial Life Debate|forlag=Cambridge University Press|isbn=0521799120|språk=engelsk|ref=Dick}} * {{Kilde bok|forfatter=Faure, Gunter; Mensing, Teresa M.|utgivelsesår=2007|tittel=Introduction to planetary science: the geological perspective|serie=Springer eBook collection|forlag=Springer|isbn=1402052332|språk=engelsk|ref=Faure}} * {{Kilde bok|forfatter=Feldman, M. S.; Ferrara, L. A.; Havenstein, P. L.; Volonte, J. E.; Whipple, P. H.|tittel=Manned Venus Flyby, February 1, 1967|forlag=Bellcomm, Inc.|url=http://ntrs.nasa.gov/archive/nasa/casi.ntrs.nasa.gov/19790072165_1979072165.pdf|format=PDF|utgivelsesår=1967|språk=engelsk|ref=Feldman}} * {{Kilde bok|forfatter=Fox, William Sherwood|utgivelsesår=1916|tittel=The Mythology of All Races: Greek and Roman|forlag=Marshall Jones Company|url=http://books.google.com/?id=lEUTAAAAYAAJ|besøksdato=2009-05-16|isbn=081540073X|språk=engelsk|ref=Fox}} * {{Kilde bok|forfatter=Greeley, Ronald|medforfattere=Batson, Raymond M.|utgivelsesår=2007|tittel=Planetary Mapping|forlag=Cambridge University Press|isbn=9780521033732|url=http://books.google.com/?id=ztodv66A1VsC&pg=PA47|besøksdato=2011-07-11|språk=engelsk|ref=Greeley}} * {{Kilde bok|forfatter=Greene, Ellen|utgivelsesår=1999|tittel=Reading Sappho: contemporary approaches|forlag=University of California Press|isbn=0520206010|språk=engelsk|ref=Greene}} * {{Kilde bok|forfatter=Guillemin, Amédée; Lockyer, Norman; Proctor, Richard Anthony|tittel=The heavens: an illustrated handbook of popular astronomy|forlag=Richard Bentley & Son|utgivelsesår=1878|utgivelsessted=London|url=http://books.google.com/?id=O34PAAAAYAAJ|språk=engelsk|ref=Guillemin}} * {{Kilde bok|forfatter=Harwood, William R.|utgivelsesår=2002|tittel=The Disinformation Cycle: Hoaxes, Delusions, Security Beliefs, and Compulsory Mediocrity|forlag=Xlibris Corporation|språk=engelsk|isbn=1-4010-4354-2|ref=Harwood}} * {{Kilde bok|forfatter=Hulbert, Homer Bezaleel|utgivelsesår=1909|tittel=The passing of Korea|forlag=Doubleday, Page & company|url=http://books.google.com/books?id=fxwpAAAAYAAJ&pg=PA426|språk=engelsk|ref=Hulbert}} * {{Kilde bok|forfatter=Karttunen, Hannu; Kroger, P.; Oja, H.; Poutanen, M.; Donner, K. J.|tittel=Fundamental Astronomy|forlag=Springer|utgivelsesår=2007|isbn=3540341439|språk=engelsk|ref=Karttunen}} * {{Kilde artikkel|tittel=Runaway and moist greenhouse atmospheres and the evolution of earth and Venus|forfatter=Kasting J.F.|publikasjon=Icarus|bind=74|utgave=3|side=472–494|dato=1988|doi=10.1016/0019-1035(88)90116-9|språk=engelsk}} * {{Kilde bok|forfatter=Kaufmann, W. J.|utgivelsesår=1994|tittel=Universe|forlag=W. H. Freeman|utgivelsessted=New York|isbn=0-7167-2379-4|språk=engelsk|ref=Kaufmann}} * {{Kilde bok|forfatter=Lewis, John S.|utgivelsesår=2004|tittel=Physics and Chemistry of the Solar System|utgave=2|forlag=Academic Press|isbn=012446744X|språk=engelsk|ref=Lewis}} * {{Kilde bok|forfatter=Lopes, Rosaly M. C.; Gregg, Tracy K. P.|tittel=Volcanic worlds: exploring the solar system's volcanoes|forlag=Springer|utgivelsesår=2004|isbn=3540004319|språk=engelsk|ref=Lopes}} * {{Kilde bok|forfatter=Luhmann J. G., Russell C. T.|redaktør=J. H. Shirley and R. W. Fainbridge|tittel=Venus: Magnetic Field and Magnetosphere|verk=Encyclopedia of Planetary Sciences|forlag=Chapman and Hall, New York|utgivelsesår=1997|url=http://www-spc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/venus_mag/|besøksdato=2011-06-30|isbn=978-1-4020-4520-2|språk=engelsk|ref=Luhmann|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100714051425/http://www-spc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/venus_mag/|arkivdato=2010-07-14|url-status=død}} * {{Kilde bok|forfatter=MacKenzie, D. N.|tittel=A concise Pahlavi Dictionary|utgivelsesår=2005|forlag=Routledge Curzon|utgivelsessted=London & New York|isbn=0-19713559-5|språk=engelsk|ref=MacKenzie}} * {{Kilde bok|forfatter=Meador, Betty De Shong|tittel=Inanna, Lady of Largest Heart: Poems of the Sumerian High Priestess Enheduanna|forlag=University of Texas Press|utgivelsesår=2000|isbn=0292752423|språk=engelsk|ref=Meador}} * {{Kilde bok|forfatter=Moin, Mohammad|tittel=A Persian Dictionary. Six Volumes|utgave=5–6|utgivelsesår=1992|forlag=Amir Kabir Publications|utgivelsessted=Teheran|isbn=1-56859-031-8|språk=engelsk|ref=Moin}} * {{Kilde bok|forfatter=Miller, Ron|tittel=Venus|forlag=Twenty-First Century Books|utgivelsesår=2003|isbn=0-7613-2359-7|språk=engelsk|ref=Miller}} * {{Kilde bok|tittel=The Planetary System|forfatter=Morrison, David|utgivelsesår=2003|forlag=Benjamin Cummings|isbn=0-8053-8734-X|språk=engelsk|ref=Morrison}} * {{Kilde bok|forfatter=Pliny the Elder|tittel=Natural History II:36–37|andre=oversatt av John F. Healy|forlag=Penguin|utgivelsessted=Harmondsworth, Middlesex, UK|utgivelsesår=1991|språk=engelsk|ref=Pliny the Elder}} * {{Kilde bok|forfatter=Powell, Arthor E.|utgivelsesår=1930|tittel=The Solar System|utgivelsessted=London|forlag=The Theosophical Publishing House|isbn=0787311537|språk=engelsk|ref=Powel}} * {{Kilde bok|tittel=History of oriental astronomy: proceedings of the joint discussion-17 at the 23rd General Assembly of the International Astronomical Union, organised by the Commission 41 (History of Astronomy), holdt i Kyoto, 25–26. august 1997|forfatter=S. M. Razaullah Ansari|forlag=Springer Science+Business Media|utgivelsesår=2002|isbn=1402006578|språk=engelsk|ref=Razaullah Ansari}} * {{Kilde bok|forfatter=Rees, Roger|utgivelsesår=2002|tittel=Layers of loyalty in Latin panegyric, AD 289-307|forlag=Oxford University Press |isbn=0-19-924918-0|språk=engelsk|ref=Rees}} * {{Kilde bok|forfatter=Seed, David|utgivelsesår=2005|tittel=A Companion to Science Fiction|forlag=Blackwell Publishing|isbn=1405112182|språk=engelsk|ref=Seed}} * {{Kilde bok|forfatter=Sharer, Robert J.|utgivelsesår=2005|medforfattere=Traxler, Loa P.|tittel=The Ancient Maya|forlag=Stanford University Press|isbn=0-8047-4817-9|språk=engelsk|ref=Sharer}} * {{Kilde bok|forfatter=Van Pelt, Michel|utgivelsesår=2006|tittel=Space invaders: how robotic spacecraft explore the solar system |forlag=Springer|isbn=0387332324|språk=engelsk|ref=Van Pelt}} * {{Kilde bok|forfatter=Waerden, Bartel|utgivelsesår=1974||url=http://books.google.com/books?id=S_T6Pt2qZ5YC|tittel=Science awakening II: the birth of astronomy|forlag=Springer|isbn=9001931030|besøksdato=2011-07-05|språk=engelsk|ref=Waerden}} * {{Kilde bok|forfatter=Weltfish, Gene|utgivelsesår=1977|opprinnelsesår=1967|tittel=The Lost Universe: Pawnee Life and Culture (Chapter 10: The Captive Girl Sacrifice)|forlag=University of Nebraska Press|url=http://books.google.com/books?id=-16v2uEgO6EC&dq=The+Lost+Universe&q=captive-girl+sacrifice#v=snippet&q=captive-girl%20sacrifice&f=false|isbn=9780803258716|språk=engelsk|ref=Weltfish}} == Eksterne lenker == {{Portal3|Astronomi}} * {{Offisielle lenker}} * {{Astronomilenker}} * {{Språkikon|no|norsk}} [https://web.archive.org/web/19990209095100/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/venus.html Informasjon om Venus fra «De ni planetene»] * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.nineplanets.org/venus.html Informasjon om Venus fra «De ni planetene»] * {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20110831094309/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Venus Venus Profile] hos [http://solarsystem.nasa.gov NASAs Solar System Exploration] * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/planets/venuspage.html Missions to Venus] hos NASA * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://nssdc.gsfc.nasa.gov/imgcat/thumbnail_pages/venus_thumbnails.html Bilder fra utforskningen av Venus] hos NASA * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.mentallandscape.com/V_Venus.htm Den sovjetiske utforskningen av Venus], [http://www.mentallandscape.com/C_CatalogVenus.htm bildekatalog] * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://heasarc.gsfc.nasa.gov/docs/heasarc/missions/venera1112.html NASA-side om Venera-programmet] * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www2.jpl.nasa.gov/magellan/ Magellan-programmets hjemmeside] * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://heasarc.gsfc.nasa.gov/docs/heasarc/missions/pvo.html Informasjon om Pioneer Venus] fra NASA * {{Språkikon|en|engelsk}} [https://archive.today/20120523224458/sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/transit/venus0412.html Detaljert informasjon om Venus-passasjer] * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.geody.com/?world=venus Geody Venus], en søkemotor for overflateegenskaper * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.worldwindcentral.com/wiki/Venus Kart over Venus] hos NASA World Wind * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.sil.si.edu/exhibitions/chasing-venus/intro.htm Chasing Venus, Observing the Transits of Venus] Smithsonian Institution Libraries * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.lpi.usra.edu/resources/vc/vchome.shtml Kraterdatabase for Venus] hos Lunar and Planetary Institute * {{Språkikon|en|engelsk}} [http://aa.usno.navy.mil/data/docs/diskmap.php Verktøy for å kalkulere/vise den nåværende fasen til Venus] {{Wayback|url=http://aa.usno.navy.mil/data/docs/diskmap.php |date=20070922224411 }} hos U.S. Naval Observatory === Kartografiske kilder === * [https://web.archive.org/web/20110721070349/http://pdsmaps.wr.usgs.gov/PDS/public/explorer/html/fmappick.htm PDS Map-a-Planet] * [https://web.archive.org/web/20110721070349/http://pdsmaps.wr.usgs.gov/PDS/public/explorer/html/fmappick.htm Venus Nomenclature] * [http://planetarynames.wr.usgs.gov/jsp/SystemSearch2.jsp?System=Venus Gazeteer of Planetary Nomenclature - Venus (USGS)] * [http://planetologia.elte.hu/venusz-terkep-elte-ttk-kavucs.pdf Map of Venus] * Film om [https://web.archive.org/web/20110721060200/http://sos.noaa.gov/videos/Venus.mov Venus] hos National Oceanic and Atmospheric Administration {{Venus}} {{Solsystem}} {{Astronomi}} {{Universet}} {{Autoritetsdata}} {{Portal|Astronomi}} {{Utmerket}} [[Kategori:Venus| ]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]] [[Kategori:Terrestriske planeter]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:AE
(
rediger
)
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Astronomi
(
rediger
)
Mal:Astronomilenker
(
rediger
)
Mal:Astrosymb
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite conference
(
rediger
)
Mal:Cite encyclopedia
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Ikkerød
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks planet
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde konferanse
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kolonner
(
rediger
)
Mal:Kolonner/stil.css
(
rediger
)
Mal:Konverter
(
rediger
)
Mal:Løpenummer
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Planetinfo
(
rediger
)
Mal:Planetinfo/Venus
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Portal3
(
rediger
)
Mal:RA
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Solsystem
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Universet
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Venus
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Convert
(
rediger
)
Modul:Convert/data
(
rediger
)
Modul:Convert/text
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Astronomi
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Portal3
(
rediger
)
Modul:Portal3/bilder
(
rediger
)
Modul:PropertyLink
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon