Redigerer Ventotene

{{Infoboks øy
| navn = Ventotene
| bilde = Ventotene, veduta dell'insediamento principale dal mare 03.jpg
| bildetekst = Isola di Ventotene (Porto Romano) på Ventotene
| lokaltnavn = 
| lokalnavnelenke =
| plassering =[[Tyrrenhavet]]
| øygruppe = [[De pontinske øyer]]
| antalløyer = 
| størreøyer = 
| areal =1,54
| høyestepunkt =
| høyde =
| land = Italia
| landregiontittel =[[Regioner i Italia|Region]] <br /> [[Provinser i Italia|Provins]]
| landregion =[[Fil:Flag of Lazio.svg|35px]] [[Latium]] <br /> [[Provinsen Latina|Latina]]
| landstørsteby =
| landstørstebybefolkning = 
| land1 =
| land1regiontittel =
| land1region =
| land1størsteby1 =
| land1størsteby1befolkning = 
| land2 =
| land2regiontittel =
| land2region =
| land2størsteby =
| land2størstebybefolkning = 
| befolkning =739
| befolkningsår =2015
| befolkningstetthet = 460
| befolkningsgrupper =
| posisjonskart =Italia
| breddegrad = 40.4751 
| lengdegrad = 13.2548
| koordinatregion =
}}
'''Ventotene''', i [[Romerriket|romersk tid]] kjent som ''Pandataria'' eller ''Pandateria'', fra [[gresk]] Πανδατερία, ''Pandateria'', eller Πανδατωρία, ''Pandatoria'',<ref>Pape, W.; Benseler, Gustav Eduard (1884): ''Wörterbuch der griechischen Eigennamen'', F. Vieweg, s. 1121.</ref> er en [[Italia|italiensk]] øy i øygruppen [[de pontinske øyer]] i [[Tyrrenhavet]] mellom [[Roma]] og [[Napoli]]. Den ligger 46&nbsp;km utenfor kysten av havnebyen [[Gaeta]], rett ved grensen mellom regionene [[Lazio]] og [[Campania]]. Kommunen [[Ventotene (kommune)|Ventotene]], som ligger i [[provinsen Latina]] (Lazio), har 739 fastboende innbyggere i henhold til en folketelling i [[2015]].<ref>[http://demo.istat.it/bil2015/index04.html Statistisk demografi ISTAT] {{Wayback|url=http://demo.istat.it/bil2015/index04.html |date=20170502092615 }}. ''Istituto Nazionale di Statistica'', 31. desember 2015.</ref>

Øyas [[skytshelgen]] er Sankt [[Candida den eldre]] (italiensk: ''Candida la Vecchia''), som døde i år 78 e.Kr. og feires av [[Den katolske kirke|den romersk-katolske kirke]] den [[19. september]].

== Geografi ==

Øya var i [[oldtiden]] en [[vulkan]].<ref name="Volcanichistory">[http://www.geo.mtu.edu/volcanoes/boris/mirror/mirrored_html/ventotene1.html «Volcanic history of Ventotene island»], basert på Perrotta, Annamaria; Scarpati, Claudio; Giacomelli, Lisetta; Capozzi, Anna Rita (1996): «Proximal facies of a caldera forming eruption. The Parata Grande Tuff at Ventotene Island (Italy)» i: ''Journal of Volcanology and Geothermal Research''</ref> Det er en langstrakt øy, som strekker seg i himmelretningen nordøst-sørvest. Den er 3&nbsp;km lang og måler under 800 meter på det bredeste. Kommunen Ventotene omfatter også den mindre øya [[Santo Stefano (øy i Italia)|Santo Stefano]]. Dette er en en sirkelformet øy som måler 500 meter på tvers, og som ligger 1,5&nbsp;km øst for øya Ventotene. På Santo Stefano lå det et beryktet fengsel som nå er nedlagt. I øygruppen ligger også øya [[Ponza]], som befinner seg ca. 40&nbsp;km vest for øya Ventotene.

Ifølge [[batymetri]]ske data er øya Ventotene den sørøstlige flanken av en [[stratovulkan]]<ref>[https://web.uvic.ca/~mroth/438/VOLCANO/COMPOSITE.html «Composite volcanoes»], ''Mcyoshibelle''</ref> med et grunnareal på rundt 300&nbsp;km². Øya reiser seg mer enn 700 meter opp fra havbunnen.<ref name="Volcanichistory"/>

== Historie ==
[[Fil:Ventotene.svg|thumb|left|Lokalisering av Ventotene i forhold til fastlandet.]]
Øya har vært mer eller mindre bosatt siden forhistorisk tid. Dens geografiske posisjon og naturlige ressurser gjorde den velegnet for beboelse, og likeledes for landgang, forsyninger og kontroll av [[steinalderen]]s handelsruter i Tyrrenhavet. De første bevis på menneskelig tilstedeværelse, som består av funn av keramikk og potteskår, er datert til sen [[neolittisk tid]] (omtrentlig fra 5 000 f.Kr.), da det ble brutt ut [[obsidian]] i et stenbrudd på den vestlige øya [[Palmarola]], og eksportert til fastlandet via Ventotene.<ref name="ProMare">«Rediscovering Ancient Ventotene Research Project», ''ProMare, Inc.''</ref> Obsidian er en svart, hard og glassaktig vulkansk steinsort, som var verdsatt for sin skarpe skjærekant.<ref name="Zarattini">Zarattini, Annalisa (2008): [http://www.cma4ch.org/08/!abstracts/A-Zarattini_Lect(fkr2egf8regt).pdf «Ventotene: One of the Most Beautiful Southern Pontine Islands»] (PDF), ''Multivariate Analysis and Chemometry Applied to Environment and Cultural Heritage''. 2. utg., Ventotene Island, Italy, Europe, 1.-4. juni 2008</ref>

Den neste bosetningsperioden på øya er datert til midtre [[Bronsealderen|bronsealder]], rundt 2600 f.Kr., da det var befolkningsvekst langs kysten og øyene av [[Latium]]. Disse bosetningene var antagelig knyttet spesialisert og sesongmessig utnyttelse av ressursene, særskilt i form av jakt og fiske.<ref name="Zarattini"/> Potteskår fra midtre og sen bronsealder (1500-1100-tallet f.Kr.) viser at øya var befolket på den tiden da sjøfarere fra [[Mykensk kultur|den mykenske sivilisasjonen]] på det greske fastlandet var aktive langs sjørutene som knyttet de østlige og vestlige delene av [[Middelhavet]] sammen.<ref name="ProMare"/>

[[Fil:Spiaggia di Ventotene1.jpg|thumb|Strand på Ventotene]]
[[Fil:Santa Candida 2011 - panoramio (1).jpg|thumb|Santa Candida, 2011.]]
Mellom 700 og 600-tallet f.Kr. var det også gresk tilstedeværelse, som antagelig kom fra den nærliggende øya [[Ischia]] og dens greske by [[Pithekoussai]] (gresk: Πιθηκούσσαι). Grekerne utnyttet øyene for sjøfarten og forsyninger langs handelsrutene som knyttet [[Sardinia]] med kysten Latium. Øyas greske navn Pandatarìa indikerte antagelig at grekerne refererte til øyas fruktbarhet og rikelige ressurser,<ref name="Zarattini"/> bokstavelig betydning er omtrentlig «skjenker alt».<ref name="ProMare"/> Det har dog ikke funnet materielle levninger fra gresk kolonisering, men grunnet Ventotenes lokalisering i nærheten av Ischia er det ingen tvil om øya ble besøkt av grekere. Men på kirkegården på Ventotene, som ligger på en høyde, ble det på [[1940-tallet]] avdekket levninger fra bosetningen fra midtre bronsealder (2000-tallet f.Kr.), og disse viste likheter med det [[arkeologi]]ske stedet Punta d'Alaca på øya [[Vivara]] i [[Napolibukta]] ikke langt unna.<ref>Dawson, Helen (2016): ''Mediterranean Voyages: The Archaeology of Island Colonisation and Abandonment'', Routledge, s. 93</ref>

Under [[samnitterkrigene]], samtidig med at byene Saticula, Sessa Aurunca og Interamnia Lirenas ble opprettet, ble [[Roma]] interessert i [[de pontinske øyer]] som ble en av marinebasene til den første romerske flåte, som siden angrep [[Kartago|kartagiske]] havner på [[Korsika]] og [[Sardinia]]. Øyenes militære og strategiske betydning økte i 209 f.Kr. under [[andre punerkrig]] mot Kartago da denne kolonien bekreftet romersk anmodning om støtte. Øyenes militære funksjon fortsatte fram til [[det første triumvirat]] i 60 f.Kr.<ref name="Zarattini"/>

Mot slutten av 100-tallet f.Kr. kom [[Ponza]] og Ventotene inn i de historiske opptegnelsene ved at [[Augustus]] gjorde øyene til en del av sitt private gods og omgjorde begge øyene til keiserlige sommerresidenser. Øyene var små i størrelse, og således lette å kontrollere, og passelig nært Roma og Napoli. Som langs kysten av [[Latium]] og [[Campania]] ble det bygd [[Romersk villa|luksusvillaer]] for den romerske overklassen. [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]], ektemann av Augustus’ datter [[Julia den aldre|Julia]], var kanskje den som ledet byggevirksomheten på Ventotene. «Villa Giulia» var allerede ferdigstilt og i bruk ved slutten av århundret.<ref name="Zarattini"/>

Blant øyas ressurser var også mengder av fugler, en velkjent matkilde i antikken, som bevitnet av [[Marcus Terentius Varro]] i hans verker om landbruket.<ref name="Zarattini"/><ref>Marcus Terentius Varro: ''Rerum rusticarum libri'',  I, 8 & III, 5</ref> I [[middelalderen]] er det tallrike dokumenter angående ''Calæ Coturnicariæ'' (jaktområder).<ref name="Zarattini"/> Varro har også nevnt at øya kultiverte druer, og omtalte dessuten vanskelighetene med mye vind.<ref>Marcus Terentius Varro: ''Rerum rusticarum libri'', I, 8,5</ref> [[Strabon]] har skrevet at Ponza og Pandatarìa var små øyer med mange vakre hus, noe som indikerer tilstedeværelsen av romerske aristokrater på øyene.<ref>Strabon, V, 3,6</ref>

[[Fil:Pavel Svedomskiy 010.jpg|thumb|left|200px|''Julia, datter av Augustus, i forvisning på Ventotene'', maleri av Pavel Svedomsky, slutten av 1800-tallet.]]
Grunnet den sosiale statusen til overklassen, gjennomgikk hele øya en omfattende arkitektonisk omforming mellom 100-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr. Det ble bygd palasser som ga aristokratiet den samme komfort og bekvemmeligheter som de var vant til i Roma. Den nordlige odden, nå kalt «Punta Eolo», ble i sin helhet overbygd av stor, keiserlig villa som målte rundt 350 x 100 meter. Levningene er fortsatt synlige og vitner om fortidens imponerende prakt. Arkeologiske funn ved Villa Giulia var flere levninger av bygningens en gang elegante dekorasjoner, blant annet freskoer og [[stukkatur]]er, nå utstilt på det lokale museum.<ref name="ProMare"/>

Pandataria (Ventotene) er best kjent som den øya som de romerske keiserne forviste opposisjonelle. Den romerske eneherskeren [[Augustus]] forviste sin datter [[Julia den eldre]] i 2 e.Kr. grunnet hennes påståtte omfattende utskeielser og utroskap. Senere, i [[29|29 e.Kr.]] forviste keiser [[Tiberius]] [[Agrippina den eldre]] (barnebarn av Augustus),<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#53 1.53]</ref> som omkom her, antagelig av feil- eller underernæring, den 18. oktober 33 e.Kr. Etter at Agrippinas sønn Gaius, bedre kjent som [[Caligula]], ble keiser i 37 e.Kr., seilte han til Pandataria for å samle levningene av sin mor og føre dem med tilbake for begravelse i Roma.

Agrippina den eldres datter [[Julia Livilla]] ble forvist to ganger til Pandataria; første gangen av sin bror Caligula for å ha konspirert for å avsette ham, og andre gang av hennes onkel, keiser [[Claudius]], på anmodning av hans hustru [[Valeria Messalina]] i 41 e.Kr. Senere ble Julia Livilla i hemmelighet sultet til døde og hennes levninger antagelig fraktet til Roma da hennes eldre søster [[Agrippina den yngre]] fikk innflytelse som Claudius’ hustru. En annen framstående frue fra [[Julo-claudiske dynasti]]et var [[Claudia Octavia]], den første hustruen av keiser [[Nero]], ble forvist til Pandateria i 62 e.Kr., og deretter henrettet på ordre av sine ektemann.<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_14#63 14.63-64]</ref>

[[Flavia Domitilla (helgen)|Flavia Domitilla]], barnebarn av keiser [[Vespasian]], ble forvist til Pandateria. Hun døde på 90-tallet e.Kr. og ble senere [[helgen]]erklært.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/06098b.htm «Flavia Domitilla»], ''Catholic Encyclopaedia''</ref>

[[Fil:Santo Stefano from Ventotene.jpg|thumb|Naboøya [[Santo Stefano]] sett fra Ventotene.]]
Et [[fengsel]] ble opprettet under [[Huset Bourbon|bourbonernes]] [[kongedømmet Napoli]] og restrukturert under [[Benito Mussolini]]s [[fascisme]] til naboøya Santo Stefano. Der ble det mellom [[1939]] og [[1943]] fengslet rundt 700 opposisjonelle, inkludert rundt 400 kommunister. En av dem var [[Altiero Spinelli]] som skrev en tekst der som nå er kjent som ''[[Ventotene-manifestet]] (Manifesto di Ventotene)''. Det fremmet ideen om et føderalt [[Europa]] etter krigen. Hovedbudskapet var en oppfordring om å opprette et tett samarbeid mellom de europeiske landene for på denne måten å unngå fremtidige kriger landene imellom.<ref>{{Kilde www |url=http://www.federalists.eu/uef/library/books/the-ventotene-manifesto/ |tittel=Ventotene-manifestet (engelsk) |besøksdato=2017-01-25 |arkiv-dato=2017-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170929131220/http://www.federalists.eu/uef/library/books/the-ventotene-manifesto/ |url-status=yes }}</ref>

Med unntak av den hesteskoformede fengselet, hvor fangene ble innestengt og torturert, er hele Santo Stefano eid av Orazio Ciardo, en forretningsmann i Napoli, som har forsøkt å selge øya for en større sum.<ref>Marchetti, Silvia (13. desember 2016): [http://www.telegraph.co.uk/property/abroad/pontine-italian-islands-odysseus-bewitched-pontius-pilate-skinny/ «Pontine: the Italian islands where Odysseus was bewitched, Pontius Pilate skinny-dipped and Mussolini was jailed»], ''The Telegraph''</ref>

Under [[den andre verdenskrig]] var det en tysk garnison på 114 menn stasjonert på øya for å forsvare en viktig [[radar]]stasjon. Om natten til [[5. desember]] [[1943]] snek en [[USA|amerikansk]] torpedobåt seg ubemerket inn i Ventotenes havn og satte 46 amerikanske fallskjermsoldater fra 509. infanteriregiment, fallskjermbataljonen, i land.<ref>Steinbeck, John (1958): ''Once There Was a War'', [https://people.math.ethz.ch/~iozzi/ventotene2015/steinbeck.pdf utdrag fra hendelsene på Ventotene] (PDF)</ref> Soldatene hadde med en lokalkjent fra det italienske fastlandet som møtte den tyske kommandanten og løy overbevisende til ham om at det var et regiment av fallskjermsoldater på øya, og en flåte av [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] skip. Forskrekket oppga den tyske kommandanten sine posisjoner og våpen, og overga seg til den lille amerikanske troppen før han forsto at han hadde tatt feil. Ventotene var frigjort kl. 3 uten at et skudd var blitt avfyrt.

I august [[2016]] hadde den italienske statsminister [[Matteo Renzi]] et møte sammen med den den tyske kansler [[Angela Merkel]] og den franske president [[François Hollande]] på Ventotene for å legge ned en krans på graven til Altiero Spinelli og diskutere [[EU]]s politikk i lys av det påfølgende britiske utmeldelsen fra EU, den såkalte [[brexit]].<ref>Squires, Nick; Foster, Peter (22. august 2016): [http://www.telegraph.co.uk/news/2016/08/22/renzi-hollande-and-merkel-head-to-birthplace-of-european-project/ «Renzi, Hollande and Merkel head to birthplace of European project to map out post-Brexit future»], ''The Telegraph''</ref>

== Skipsvrak ==
[[Fil:Castello di ventotene (municipio) 01.jpg|thumb|Piazza Castello]]
[[Fil:Spiaggia di Ventotene2.jpg|thumb|Stranden ''Cala Nave'']]
Øyene Ventotene og Ponza er lokalisert land hovedruten for skipsfarten i antikken, og navigasjon i denne regionen var farlig grunnet tilstedeværelsen av nes, odder, og rev som økte risikoen for skipsforlis.<ref>Sheldon, Natasha: [http://ancienthistoryarchaeology.com/the-shipwrecks-of-ventotene «The Shipwrecks of Ventotene»], ''Ancient History and Archaeology''</ref> I juli 2009 annonserte arkeologer oppdagelsen av en undervannsgrav med fem romerske skip fra [[antikken]] på dypt vann utenfor Ventotene. Disse fraktet uberørte last med olivenolje, fiskesausen [[garum]] og metallbarrer.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8168425.stm «Ancient Roman shipwrecks found»], ''BBC News''. 24. juli 2009</ref> Et av skipene fraktet en full last av kjøkkenutstyr kalt ''mortarium'', koniske boller av keramikk, benyttet til å mose mat.<ref>Cramp, Lucy J.E. et al. (21. november 2011): [https://www.cambridge.org/core/journals/antiquity/article/div-classtitlewhat-was-a-mortarium-used-for-organic-residues-and-cultural-change-in-iron-age-and-roman-britaindiv/B5CB52F9F81EE73512D073FAA3E2893E «What was a mortarium used for? Organic residues and cultural change in Iron Age and Roman Britain»], ''Antiquity Cambridge'', DOI: [https://doi.org/10.1017/S0003598X00062098 S0003598X00062098]</ref><ref>[http://www.open.edu/openlearn/history-the-arts/history/social-economic-history/roman-cookery «Roman cookery»], ''Open Learn'' 5. august 1998</ref> Et skipsvrak («Punta dell’Arco»), datert til 100-tallet f.Kr., fraktet blybarrer med inskripsjonene av navnene til kjente metallforhandlere i [[Spania]]. Et vrak («Secca dei Mattoni») fraktet [[amfora]]er fra [[Brindisi|Brundisium]] i sørlige Italia og keramikk fra regionen [[Campania]]. Skipsvraket «Le Grottelle», som ble oppdaget på havbunnen mellom Ventotene og Santo Stefano, frakter amforaer, kostbart møblement, flere gjenstander i bronse, og plater av bein og elfenbein som var deler av en typisk romersk divan kalt ''klinai''. Dette vraket er datert til midten av 100-tallet f.Kr.<ref name="Ritondale">Ritondale, Manuela (2014): [http://www.assemblage.group.shef.ac.uk/pdfs/issue13/RITONDALEFINAL.pdf «Deep discoveries from the seabed of the Pontine Islands: the shipwrecks of Ventotene, Santo Stefano and Zannone»] {{Wayback|url=http://www.assemblage.group.shef.ac.uk/pdfs/issue13/RITONDALEFINAL.pdf |date=20170202062633 }} (PDF), ''Assemblage'' '''13''', s. 26-38</ref> Alle disse materialene, sammen med flere andre, mer sporadiske funn, er samlet i det lokale museum på Ventotene. De er også nedtegnet i en database ved navn «Archeomar2 Project».<ref name="Ritondale"/>

== Den romerske havnen ==
For å skaffe lett tilgang til keiserens villa og skaffe ferske forsyninger, sto romerske [[ingeniør]]er overfor tekniske utfordringer uten sidestykke. Øya hadde opprinnelig kun to naturlige steder for skip å komme til, Cala Nave og Cala Rossano, begge steder utsatt for østlige og sørlige vinder. Resten av øya har høye klipper som stuper rett i sjøen. På det eneste steder hvor kysten åpner opp til en flate av kompakt berg av tuff bestemte en initiativrik ingeniør for å skape et 3 meters dypt, kunstig basseng på 7 000 m<sup>2</sup> ved å hogge ut berget. Det har blitt beregnet at 60 000 m<sup>3</sup> med stein ble fjernet,<ref>De Rossi, G. M. (1995): ''Ventotene e S. Stefano''. Roma: Guido Guidotti Editore. s. 20</ref> og en ny havn innenfor den gamle kysten kun da gi ly til små og mellomstore handelsskip i antikken. En ytre ring av berget ble bevart for å gi en naturlig molo mot bølgene. Dette komplekse systemet av bølgebrytere, kai, varehus, fortøyningspæler og undervannskanaler var så dyktig utført i antikken at de har blitt stående bortimot intakt fram til dag, og er fortsatt i bruk av moderne sjøfolk og fiskere. Et marmorhode av den unge keiser [[Tiberius]] ble funnet i havnen og er nå utstilt i det lokale museum.<ref name="ProMare"/>

== Den romerske fiskedammen ==

Rett ved inngangen til havnen, foran det moderne fyrtårnet, er levningene av en romersk fiskedam. Denne ble bygd samtidig med annen maritim infrastruktur på øya. Den ble hogd ut av berget for at man skulle ha tilgang til ferske fiskeprodukter, fordelt i tre bassenger. To av dem var dekket av [[hvelv]]tak som nå er delvis falt sammen, og det tredje ligger åpent.<ref name="ProMare"/>

En rekke kanaler under vann, netting og låssystemer sørget for at vannet ble jevnlig fornyet fra havet og samtidig forhindret at fiskene svømte ut i havet. Runde hull hogd inn i overflaten av tuffplattformen opp mot fiskedammen gjorde det mulig å samle salt takket være fordampningen av havvannet. En ''[[aedicula]]'' (liten helligdom) er hogd inn i berget i det større rommet, og her sto det antagelig en gang en statue av en guddom. Det er på innsiden av disse to rommene hvor en marmorstatue av en romerske magistraten ble funnet i [[2000]], fortsatt liggende på det opprinnelige stedet hvor den gikk tapt.<ref name="ProMare"/>

== Vannhåndtering ==
[[Fil:Santo Stefano Ventotene.jpg|thumb|Fyrtårnet med utsikt til naboøya.]]
Øya har ingen naturlige kilder på [[ferskvann]]. I romersk tid ble regnvann samlet i store [[Cisterne|sisterner]] (latin: ''cisterna'') på de høyeste punktene. Befolkningen på øya er i stor grad bosatt rundt havnen, noe som gjorde det lett å distribuere vann fra høyere punkter til lavere. To store hulrom ble gravd ut av [[tuff]]baserte grunnen (porøs vulkansk stein), bygd med søyler, murer og hvelv dekket med ''opus signinum'' (italiensk: ''cocciopesto''), stein brutt opp i små biter, blandet med mørtel, og deretter slått ned med en rambukk.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0137:book=35:chapter=46&highlight=signinum%2Copus «Signīnum Opus»] i: Peck, Harry Thurston (1898): ''Harpers Dictionary of Classical Antiquities''</ref> I midten ble det strukket en [[akvedukt]] i den sørlige enden av øya. Dette systemet samlet årlig rundt 800 kubikkmeter med vann og distribuert for å dekke behovene i hjemmene, fabrikasjon og i havnen. Begge de to store sisternerne (det er også fem mindre) er fortsatt synlig og administrert av arkeologiske institusjoner.<ref>[http://www.hydriaproject.info/en/cases/italy/water_works.html «Water management at Ventotene Island, Italy»] {{Wayback|url=http://www.hydriaproject.info/en/cases/italy/water_works.html |date=20170202024121 }}, ''Hydra Project''</ref> I dag blir ferskvann fraktet til øya med tankskip.

== Transport ==

Øya har forbindelse med [[ferge]]- og [[hydrofoil]]tjeneste til byene [[Formia]] og [[Anzio]] på det italienske fastlandet. I tillegg er det i sommermånedene trafikk til og fra øya [[Ischia]].

== Fyrtårn ==

Ventotenes fyrtårn (italiensk: Faro di Ventotene) er et aktivt [[fyrtårn]] på øya som står i nærheten av den romerske havnen, Porto Romano. Det nåværende fyrtårnet ble bygd i 1891. Det er et rundt tårn bygd med murstein og tilknyttet fyrvokterens hus. Det er 16 meter høyt og sender ut [[Lyskarakter|et hvitt, blinkende lys]] i fem sekunders intervall som er synbart i 15 [[Nautisk mil|nautiske mil]] (28&nbsp;km). Fyrtårnet er administrert av fyrtårntjenesten til [[Marina Militare|den italienske marinen]] (Marina Militare). Fyrtårnet er identifisert av kodenummer 1716 E.F.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.cnn.com/2008/TRAVEL/getaways/10/06/ventotene.italy/index.html «Tiny, charming island offers taste of pure Italy»], ''CNN Travel'', 6. oktober 2008
* [https://web.archive.org/web/20110706235602/http://theglobalherald.com/ventotene-an-island/20507/ «Ventotene: An Island»], ''The Global Herald'', juli 2011

{{Kommuner i provinsen Latina}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Italia]]
[[Kategori:Lazio]]
[[Kategori:Kommuner i provinsen Latina]]