Redigerer Venstreorientert politikk

Benevnelsene høyre og venstre stammer fra partigrupperingenes plassering i den franske nasjonalforsamlinga etter den franske revolusjonen i 1789. Der satt de kongetro til høyre for presidentstolen, og ble kalt «til høyre» (la droite), mens de radikale satt til venstre (la gauche). Den klassiske liberaleren Frédéric Bastiat satt til venstre i nasjonalforsamlingen,  som da innbar at venstreorientert politikk også omfattet klassisk liberale ideer som behov for beskyttelse av individet mot overgrep fra styresmaktene, likhet for loven og anti-autoritære ideer. I dag assosieres '''venstreorientert politikk''' imidlertid med tro på en sterk statsmakt for gjennomføring av ulike sosiale og [[Politikk|politiske]] mål, med fokus på sosial likhet. Dette i motsetning til den [[Høyreorientert politikk|høyreorienterte]], som anser dette synet som en frihetstrussel (spesielt friheten i et [[sivilt samfunn]]) og/eller eksisterende [[tradisjon]]er.

I [[Oksidenten|Vesten]] assosieres betegnelsen som regel med [[sosialdemokrati]] og [[sosialliberalisme]] (men ikke [[klassisk liberalisme]]), og (spesielt i [[Vest-Europa]]) med [[velferdsstat]]en og [[demokratisk sosialisme]]. I [[Øst-Europa]], [[Asia]], [[Sør-Amerika]] og [[Afrika]] assosieres det oftest med [[marxismen-leninismen]] og/eller [[maoisme]], samt temaer som [[antiimperialisme]] og omfordeling av landområder.

På generell basis kjemper venstresiden for et [[Sekularitet|sekulært]], [[Multikulturalisme|multikulturelt]] samfunn, med [[stat]]en i en fremtredende rolle. Den har flere likheter med [[popularisme]], [[kommunitarisme]], [[syndikalisme]], [[fagforening]]ers holdninger, [[anarkisme]], venstre-[[libertarianisme]], [[sosialisme]], og på den [[Venstreekstremisme|venstreekstreme]] siden, [[Kommunisme]].

==Se også==
* [[Høyre og venstre#Høyre og venstre i politikken|Høyre og venstre]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politikk]]
[[Kategori:Kultur]]