Redigerer Venstre, Danmarks Liberale Parti

{{Andrebetydninger|Venstre}}
{{Infoboks parti
 | europarl = [[Forny Europa]]
 | forsamling3 = [[Borgermester|Borgermestre]]
 | forsamling3tall = {{Infoboks parti/plasser| 34 | 98 | #25587E}}
 | forsamling3år = [[Kommune- og regionsrådvalget i Danmark 2021|2021]]
 | forsamling4 = [[Kommunestyre|Byråd]]
 | forsamling4tall = {{Infoboks parti/plasser| 619 | 2436 | #25587E}}
 | forsamling4år = [[Kommune- og regionsrådvalget i Danmark 2021|2021]]
 | forsamling5 = [[Regionsråd]]
 | forsamling5tall = {{Infoboks parti/plasser| 54 | 205 | #25587E}}
 | forsamling5år = [[Kommune- og regionsrådvalget i Danmark 2021|2021]]
}}
{{Befolkningsutviklingstabell
| tittel = Antall medlemmer
| 1960|192629
| 1965|177611
| 1970|136207
| 1975|113112
| 1980|94754
| 1985|87461
| 1900|75224
| 1995|83039
| 2000|76927
| 2001|75769
| 2002|75935
| 2003|72850
| 2004|64888
| 2005|66212
| 2006|61018
| 2007|54650
| 2008|51781
| 2009|50356
| 2010|44361
| 2011|42132
| 2012|43835
| 2013|43530
| 2014|39410
| 2015|37060
| 2016|35957
| 2017|34484
| 2018|32183
| 2019|31152
| 2020|30791
| 2021|28007
| 2022|24039
| kilde=<ref>https://www.ft.dk/-/media/sites/ft/pdf/partier/om-politiske-partier/tal-og-fakta-om-partier/partiernes-medlemstal-fra-1960.pdf</ref>
}}
'''Venstre, Danmarks Liberale Parti''', oftest bare '''Venstre''' ('''V'''), er et [[politiske partier i Danmark|politisk parti]] i [[Danmark]]. Venstre kan føre sin historie tilbake til Folketingets bondeopposisjon på 1800-tallet, men oppstod først som en samlet [[folketing]]sgruppe i 1910 og ble organisert som et moderne [[masseparti]] i 1929.<ref name="Christiansen">{{Kilde bok|forfatter=Christiansen, Flemming Juul|år=2020|artikkel=The Liberal Party: From Agrarian and Liberal to Centre-Right Catch-All|redaktør=Christiansen, Peter Munk, Elklit, Jørgen og Nedergaard, Peter|tittel=The Oxford Handbook of Danish Politics|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|side=296–312|språk=engelsk|isbn=978-0-19-883359-8}}</ref>

Venstre forstås som regel som en del av den [[liberalisme|liberale]] [[partifamilie]]n.<ref name="Christiansen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Ezrow, Lawrence|år=2011|artikkel=Electoral Systems and Party Responsiveness|redaktør=Schofield, Norman og Caballero, Gonzalo|tittel=Political Economy of Institutions, Democracy and Voting|side=319|utgivelsessted=Heidelberg, Dordrecht, London og New York|forlag=Springer|isbn=978-3-642-19518-1|språk=engelsk}}</ref> Venstre har sine røtter i bonde- og [[samvirke]]bevegelsene og [[lavkirkelig]]e kretser. Den [[grundtvigianisme|grundtvigianske]] påvirkningen har også vært tydelig. 1800-tallets bondeopposisjon stod i motsetning til landadelen, som fant sammen i [[Højre]]. Landbruket i Danmark er eksportorientert, så Venstre har stått for en [[frihandel]]spolitikk, til forskjell fra andre [[agrarparti|bondepartier]] i Norden.<ref name="Christiansen" />

Venstre rivaliserer med [[Det Konservative Folkeparti]] om å være Danmarks ledende borgerlige parti. Mot slutten av 1900-tallet bredte Venstre seg ut til et mer sammensatt [[folkepartier|folkeparti]] og styrket sin appell overfor byvelgerne. Det ble derfor Venstres statsministre [[Anders Fogh Rasmussen]] og [[Lars Løkke Rasmussen]] som gjennomførte innstramminger i innvandringspolitikken, skattelettelser og reformer i offentlig sektor først på 2000-tallet. [[Socialdemokratiet]] oppfattes oftest som Venstres motpol i dansk politikk.<ref name="Christiansen" /><ref name="SDE" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.dr.dk/DR2/Danskernes+akademi/Samfund_Jura/Er_danskerne_rykket_mod_hoejre.htm|tittel=Er danskerne rykket mod højre?|forfatter=Sørensen, Lars Hovbakke|utgiver=DR|dato=27. september 2010|besøksdato=19. august 2014|språk=dansk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140822060224/http://www.dr.dk/DR2/Danskernes+akademi/Samfund_Jura/Er_danskerne_rykket_mod_hoejre.htm|arkivdato=2014-08-22}}</ref>
 
[[Jakob Ellemann-Jensen]] har vært Venstres partileder siden 2019.
<!--
== Politisk plattform ==
Partiets prinsipprogram innledes slik: «Mennesket trives bedst i frihed under ansvar. Frihed betyder fravær af tvang – men også, at mennesket er frit til at tage ansvar for sit eget liv og medansvar for andre mennesker og fællesskabet.»<ref name="Prinsipprogram">{{Kilde www|url=http://www.venstre.dk/partiet/politik/principprogram/|tittel=Principprogram|utgiver=Venstre|språk=dansk|besøksdato=16. august 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110811105826/http://www.venstre.dk/partiet/politik/principprogram/|arkivdato=2011-08-11}}</ref>

Venstre har i de senere år profilert liberalismen som [[ideologi]], hvilket har gitt utslag i blant annet ønsket om omfattende reduksjon av offentlig sektor, økt markedsstyring og [[privatisering]] samt en positiv holdning til Den europeiske union.<ref name="SDE" />
-->

== Historie ==
=== Venstrepartier før 1910 ===
[[Fil:Venstres ledere.jpg|thumb|Venstres ledende politikere før 1900: Frede Bojsen, Christen Berg, Sofus Høgsbro, Viggo Hørup og Ludvig Holstein-Ledreborg.]]
{{Se også|Det forenede Venstre}}

I [[Rigsdagen]] oppstod det på 1800-tallet en rekke forskjellige grupperinger som hadde en motstand mot [[Nationale Godsejere]] og [[De Nationalliberale]] til felles. Venstregruppene talte helst bøndenes sak i rikspolitikken, og de hadde sine røtter i [[Bondevennernes Selskab]], som ble stiftet i 1846. Det Bjørnbakske Venstre, Det Folkelige Venstre og Det Nationale Venstre slo seg sammen til Det forenede Venstre i 1870, og dette regnes gjerne som starten på det moderne Venstre. Det første programmet kom i 1870, og i 1872 kom et nytt program. Venstres motstandere dannet Højre i 1881. Fra 1870 begynte også lokale velgerforeninger av Venstre å oppstå, og disse ble kalt eksempelvis «grunnlovsvernsforeninger», «folkeforeninger» og «frisinnede velgerforeninger». Venstre arbeidet for [[parlamentarisme|folketingsparlamentarisme]], mens Højre forsvarte kongens rett til å utpeke sine ministre.<ref name="Forfatningskampen" /> Frem til [[Systemskiftet]] i 1901 stod derfor den såkalte forfatningskampen mellom Venstre og Højre, og bakgrunnen for denne kan sies å være ulike fortolkninger av Danmarks grunnlov av 1866.<ref name="Forfatningskampen" />

I 1877 ble Det forenede Venstre delt i [[Folketingets Venstre]] og [[Det Danske Venstre]]. Da Venstre i 1894 inngikk forlik med Højre om [[Københavns Befæstning]], ble [[Venstrereformpartiet]] stiftet i protest mot «det rådne forlig» av blant andre [[Viggo Hørup]], [[Edvard Brandes]], [[Jens Christian Christensen]] og [[Carl Theodor Zahle]]. Av andre ledende Venstre-politikere fra denne tiden før 1900 kan nevnes [[Frede Bojsen]], [[Christen Berg]], [[Sofus Høgsbro]] og [[Ludvig Holstein-Ledreborg]]. Etter 1900 gjorde også [[Niels Neergaard]] seg gjeldende.

=== Radikale Venstre bryter ut ===
I 1905 ble Radikale Venstre dannet som en følge av eksklusjoner fra Venstrereformpartiet, hvor man hadde hatt interne stridigheter om blant annet forsvarspolitikken. Venstre hadde etterhånden gått bort fra sin nedrustningslinje.<ref name="Partier og regeringer" /> Radikale Venstre var rendyrket antimilitaristisk og talte [[husmann|husmennenes]] sak i langt større grad enn Venstre, som med tiden ble storbøndenes parti, mens godseierne fortsatt i første rekke sognet til Højre.<ref name="Produktionsomlægning" /> Til senere avskallinger av Venstre regnes [[Det Frie Folkeparti]] (senere Bondepartiet) i 1935, [[De Uafhængige]] i 1953, [[Liberalt Centrum]] i 1965, [[Kristeligt Folkeparti]] (senere Kristendemokraterne) i 1971 og [[Ny Alliance]] (senere Liberal Alliance) i 2007. I Folketinget har det også vært mange overløpere.

Radikale Venstre og Venstre regnes fremdeles som søsterpartier av det norske Venstre gjennom medlemskap i europeiske og internasjonale liberale paraplyorganisasjoner.

=== Venstres samling i 1910 ===
[[Fil:MadsenMygdal.jpg|thumb|upright|Thomas Madsen-Mygdal, statsminister og Venstres første formann. {{Byline|F. Zachariae}}]]

Fra Systemskiftet i 1901 og frem til 1968 var Venstre det selvskrevne borgerlige statsministerpartiet.<ref name="SDE" /> I 1910 ble to fraksjoner av Venstrereformpartiet forent med [[Moderate Venstre (Danmark)|Moderate Venstre]], som med tiden hadde blitt en avspeilinger av det samme partiet, og man tok navnet Venstre.<ref name="Partier og regeringer" /> Den sentrale ledelsen manglet fortsatt, men i 1929 ble landsorganisasjonen etablert. De første foreningene av ungdomsorganisasjonen [[Venstres Ungdom]] hadde oppstått i 1908, men her var landsorganisasjonen på plass allerede i 1912.<ref name="Radikale oppstår" /> Med Venstres samling i 1910 kom en ny Venstre-regjering under ledelse av [[Klaus Berntsen]]. Man holdt tilbake sosiale reformer fordi skattene, etter Venstres mening, hadde blitt urimelig høye.<ref name="Radikale oppstår" /> Et forlik med Radikale Venstre og Socialdemokratiet gav Venstre gjennomslag for en ny grunnlov, som ble vedtatt i 1915.<ref name="Radikale oppstår" />

Venstres naturlige leder fra samlingen var Jens Christian Christensen, men etter [[første verdenskrig]] gjorde næringspolitikken seg mer gjeldende, og især [[Thomas Madsen-Mygdal]] ble talsmann for den liberale landbrukspolitikken. Ved folketingsvalget i 1926 fikk Venstre sammen med Det Konservative Folkeparti flertall i Folketinget, og Madsen-Mygdal dannet en mindretallsregjering utgått fra Venstre. Politikken var basert på sosiale nedskjæringer, og regjeringen ble i stor grad lagt for hat av opposisjonen.<ref name="Radikale oppstår" /> Sosialpolitikken ført av regjeringen gav Venstre et langvarig stempel som et særinteresseparti uten samvittighet for samfunnets svakeste.<ref name="Radikale oppstår" /> De Konservative var misfornøyde med skyggetilværelsen som støtteparti og var også imot regjeringens forsvarspolitikk, og i 1929 bragte de regjeringen i mindretall ved å unnlate å stemme for forslaget til statsbudsjett.<ref name="VK-skismaet" /> Dette bruddet banet vei for elleve år ved regjeringsmakten for Socialdemokratiet og Radikale Venstre. I 1929 ble Madsen-Mygdal valgt til Venstres første formann.

=== Andre verdenskrig og etterkrigstiden ===
[[Knud Kristensen]] ble valgt til ny formann i Venstre etter Madsen-Mygdal i 1941, og under [[andre verdenskrig]] var Venstre et av de store partiene i samlingsregjeringen. Det første valget etter krigen, i oktober 1945, gav fremgang for Venstre, og Knud Kristensen dannet en mindretallsregjering. Kristensen måtte gå av etter to år, da han fikk Folketinget mot seg i det [[sydslesvig]]ske spørsmål. I [[etterkrigstiden]] klarte partiet å få et grep om velgerne i [[København]]-området, spesielt idet mange konservative velgere stemte Venstre på grunn av Sydslesvig-politikken.<ref name="Efter 2. Verdenskrig" />

I 1949 gikk Kristensen av som partiformann, og etter et år under [[Edvard Sørensen]]s ledelse valgte man [[Erik Eriksen (statsminister)|Erik Eriksen]] til formann i 1950. Venstre og De Konservative arbeidet opp mot regjeringen for dansk [[NATO]]-medlemskap, noe det etterhvert også ble politisk flertall for. Eriksen var statsminister i en regjering utgått av Venstre og De Konservative 1950–1953, og i 1953 fikk man gjennomført en viktig grunnlovsendring. Neste gang partiet kom i regjeringsposisjon var i perioden 1968–1971, men da måtte Venstre finne seg i at [[Hilmar Baunsgaard]] fra Radikale Venstre ble statsminister. I 1963 fikk det offisielle partinavnet tilføyelsen «Danmarks Liberale Parti».<ref name="SDE" /> 1960-årene ble preget av indre splid for Venstres vedkommende, og Eriksen tapte gjenvalg som partiformann mot [[Poul Hartling]] i 1965, etter at Eriksen hadde foreslått en sammenslåing av Venstre og De Konservative.<ref name="Indre splid" /> Hartling førte en langt mer uavhengig linje overfor De Konservative i årene som fulgte.<ref name="SDE" /> I 1972 støttet Venstre dansk [[EF]]-medlemskap. Med unntak av 1975, som markerte slutten for to år med Hartling som statsminister, gikk Venstre mange dårlige folketingsvalg i møte fra midten av 1960-årene.

=== Nytt borgerlig samarbeid ===
[[Fil:Munich Security Conference 2010 - dett rassmus 0119.jpg|thumb|upright|Tidligere partiformann og statsminister Anders Fogh Rasmussen. {{Byline|Harald Dettenborn}}]]

I 1977 kom [[Henning Christophersen]] inn som partiformann, og Venstre og De Konservative dannet etterhvert en felles opposisjon mot Socialdemokratiets økonomiske politikk. I 1982 ble [[Poul Schlüter]] fra De Konservative statsminister, mens [[Uffe Ellemann-Jensen]] fra Venstre ble utenriksminister. Regjeringssamarbeidet fortsatte frem til 1993. Ellemann-Jensen ble formann i Venstre i 1984, men maktet ikke å snu den negative tendensen i Venstres valgoppslutning før i 1994. I 1998 var man meget optimistiske med tanke på en valgseier, men man tapte svært knepent, og Ellemann-Jensen trakk seg som formann og statsministerkandidat samme år til fordel for sin nestformann, Anders Fogh Rasmussen.

Med Fogh Rasmussen tok Venstre det endelige steget til å bli et almenborgerlig parti. I 2001 ble Venstre landets største parti etter en valgkamp under slagordet «Tid til forandring», hvor sentrale saker var innstramming i innvandringspolitikken, skattelettelser, avskaffelse av ventelister til sykehusene, modernisering i offentlig sektor og økt valgfrihet.<ref name="SDE" /> For første og hittil eneste gang fikk Venstre over én million stemmer, og kunne danne regjering med De Konservative. I 2009 ble Fogh Rasmussen ny generalsekretær i NATO, og Lars Løkke Rasmussen overtok som formann og statsminister, mens tidligere skatteminister [[Kristian Jensen]] ble partiets nestformann og gruppeformann.

Det er delte meninger om hvorvidt samarbeidet med De Konservative og [[Dansk Folkeparti]] har gjort Venstres politikk mer høyre- og mindre sentrumsorientert. Lars Løkke Rasmussen har gitt uttrykk for at en innlemmelse av Dansk Folkeparti i regjeringen er uaktuelt.<ref name="Lukker døren" /> I motsetning til hva eksempelvis De Konservatives formann, [[Lars Barfoed]], mener,<ref name="Lukker døren" /> har [[Claus Hjort Frederiksen]] og representanter fra Dansk Folkeparti hevdet et «verdifellesskap» mellom Venstre og Dansk Folkeparti.<ref name="Værdierne" /> [[Peter Skaarup]] har ment at Dansk Folkeparti har utøvd stor innflytelse på blant annet Venstres skatte- og innvandringspolitikk.<ref name="Værdierne" /> Ifølge Rune Lykkeberg i ''[[Dagbladet Information]]'' inntok Anders Fogh Rasmussen er mer pragmatisk og mindre ideologisk holdning da han ble partiformann i 1998, iallfall i forhold til Uffe Ellemann-Jensen, og partiets liberalistiske fløy fikk desto mindre innflytelse.<ref name="Yuppie" /> I den forbindelse har Venstre også blitt beskyldt for å innta en mer [[sosialdemokrati]]sk retning, ifølge Hans Mortensen i ''[[Weekendavisen]]''.<ref name="Yuppie" /> Ved [[folketingsvalget i Danmark 2011|folketingsvalget 2011]] tapte Venstre regjeringsmakten, selv om partiet gjorde et bedre valg enn i 2007, ettersom støttepartiene, og spesielt De Konservative, opplevde stor tilbakegang.

== Organisasjon ==
Venstres landsomfattende organisasjon ble dannet i 1929, og før den tid eksisterte det ingen valgt, sentral ledelse. Etter 1929 har partiet vært oppbygd som et [[masseparti]], og det hadde en toppnotering i medlemstall med 200&nbsp;000 i 1950.<ref name="SDE" /> Dagens organisasjonsstruktur ble innført den 1. januar 2007, og denne har færre ledd mellom velgerforeningene og den sentrale ledelsen, sammenlignet med den forrige.<ref name="Oppbygning" />

Venstre er organisert i flere nivåer, hvorav (per 1. juli 2010) 492 velgerforeninger med tilsammen 51&nbsp;786 medlemmer danner grunnlaget for partiets virksomhet.<ref name="Oppbygning" /> Det kan være flere velgerforeninger i hver kommune, som i sin tur dekkes av kommuneforeninger. Fra kommuneforeningene velges kandidatstyrer og regionstyrer, som nominerer kandidater til kommunestyrer, regionråd og Folketinget. Partiets øverste myndighet er det årlige landsmøtet, hvor om lag 2&nbsp;000 delegater deltar.<ref name="Oppbygning" /> Landsmøtet vedtar partiets program og velger partiets hovedstyre.

Hovedstyret består av formannen, nestformannen, kassereren, formennene i kommuneforeningene, formenn i regionstyrene, representanter fra folketingsgruppen, ministre, Venstres gruppeleder i Europaparlamentet, representanter fra [[Venstres Ungdom]], [[Liberalt Oplysnings Forbund]] og [[Venstres Redaktørforening]], formannen i Venstres faste utvalg, Venstres medlemmer av [[Kommunernes Landsforening]] og [[Danske Regioner]]s formannskap samt syv landsmøtevalgte medlemmer.<ref name="Oppbygning" /> Fra hovedstyret utgår et forretningsutvalg, en rekke faste utvalg og politiske nettverk.

Venstres tilknyttede organisasjoner er Venstres Ungdom (VU), [[Danmarks Liberale Studerende]] (DLS), Liberalt Oplysnings Forbund (LOF) og Venstres Redaktørforening. Disse har gjerne representasjon i partiets styrer på de ulike nivåene og vedtar egen politikk uavhengig fra moderpartiet.

Medlemsbladet ''Liberalt Overblik'' utkommer til partiets medlemmer fem ganger årlig.

== Partiledelse ==
{|
|valign="top"|
;Partiformenn
* [[Jakob Ellemann-Jensen]] 2019–d.d.
* [[Lars Løkke Rasmussen]] 2009–2019
* [[Anders Fogh Rasmussen]] 1998–2009
* [[Uffe Ellemann-Jensen]] 1984–1998
* [[Henning Christophersen]] 1977–1984
* [[Poul Hartling]] 1965–1977
* [[Erik Eriksen (statsminister)|Erik Eriksen]] 1950–1965
* [[Edvard Sørensen]] 1949–1950
* [[Knud Kristensen]] 1941–1949
* [[Thomas Madsen-Mygdal]] 1929–1941
|width="33"|&nbsp;
|valign="top"|
;Gruppeformenn under [[ettkammersystem]]et
* [[Thomas Danielsen]] 2022–d.d.
* [[Karsten Lauritzen]] 2020–2022
* [[Jakob Ellemann-Jensen]] 2019–2020
* [[Søren Gade]] 2015–2019
* [[Kristian Jensen]] 2010–2015
* [[Hans Christian Schmidt]] 2007–2010
* [[Svend Erik Hovmand]] 2005–2007
* [[Erik Larsen (dansk politiker)|Erik Larsen]] 2003–2005
* [[Christian Mejdahl]] 2001–2003
* [[Anders Fogh Rasmussen]] 1998–2001
* [[Ivar Hansen]] 1982–1998
* [[Henning Christophersen]] 1979–1982
* [[Svend Karlskov Jensen]] 1978–1979
* [[Ivar Hansen]] 1977–1978
* [[Knud Enggaard]] 1973–1977
* [[Poul Hartling]] 1971–1973
* [[Knud Enggaard]] 1970–1971
* [[Poul Hartling]] 1965–1968
* [[Erik Eriksen]] 1953–1965
|}

== Valghistorikk ==

<timeline>
ImageSize = width:1100 height:240
PlotArea = width:1000 height:160 left:75 bottom:60
AlignBars = justify

DateFormat = x.y
Period = from:0 till:40
TimeAxis = orientation:vertical
AlignBars = justify
ScaleMajor = unit:year increment:5 start:0

PlotData=
  bar:% color:blue width:15   mark:(line,white) align:left fontsize:S

  bar:1910 from:start till:34.1 text:34.1
  bar:1913 from:start till:29.0 text:29.0
  bar:1918 from:start till:29.7 text:29.7
  bar:1920 from:start till:34.4 text:34.4
  bar:1920-2 from:start till:36.2 text:36.2
  bar:1920-3 from:start till:34.0 text:34.0
  bar:1924 from:start till:28.3 text:28.3
  bar:1926 from:start till:28.3 text:28.3
  bar:1929 from:start till:28.3 text:28.3
  bar:1932 from:start till:24.7 text:24.7
  bar:1935 from:start till:17.9 text:17.9
  bar:1939 from:start till:18.2 text:18.2
  bar:1943 from:start till:18.7 text:18.7
  bar:1945 from:start till:23.4 text:23.4
  bar:1947 from:start till:26.1 text:26.1
  bar:1950 from:start till:21.3 text:21.3
  bar:1953 from:start till:22.1 text:22.1
  bar:1953-2 from:start till:23.1 text:23.1
  bar:1957 from:start till:25.1 text:25.1
  bar:1960 from:start till:21.1 text:21.1
  bar:1964 from:start till:20.8 text:20.8
  bar:1966 from:start till:19.3 text:19.3
  bar:1968 from:start till:18.6 text:18.6
  bar:1971 from:start till:15.6 text:15.6
  bar:1973 from:start till:12.3 text:12.3
  bar:1975 from:start till:23.3 text:23.3
  bar:1977 from:start till:12.0 text:12.0
  bar:1979 from:start till:12.5 text:12.5
  bar:1981 from:start till:11.3 text:11.3
  bar:1984 from:start till:12.1 text:12.1
  bar:1987 from:start till:10.5 text:10.5
  bar:1988 from:start till:11.8 text:11.8
  bar:1990 from:start till:15.8 text:15.8
  bar:1994 from:start till:23.3 text:23.3
  bar:1998 from:start till:24.0 text:24.0
  bar:2001 from:start till:31.2 text:31.2
  bar:2005 from:start till:29.0 text:29.0
  bar:2007 from:start till:26.3 text:26.3
  bar:2011 from:start till:26.7 text:26.7
  bar:2015 from:start till:19.5 text:19.5
  bar:2019 from:start till:23.9 text:23,9
  bar:2022 from:start till:13.3 text:13,3
  </timeline>

;Folketingsvalg
{|
|valign="top"|
{| class="wikitable" width="280px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1910|1910]]
| 118&nbsp;988
| 34,1
| {{Infoboks parti/plasser| 57 | 114 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1913|1913]]
| 104&nbsp;885
| 29,0
| {{Infoboks parti/plasser| 44 | 114 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1915|1915]]
| 
| 
| {{Infoboks parti/plasser| 43 | 114 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1918|1918]]
| 271&nbsp;879
| 29,7
| {{Infoboks parti/plasser| 46 | 140 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 26. april 1920|1920]]
| 353&nbsp;680
| 34,4
| {{Infoboks parti/plasser| 49 | 140 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 6. juli 1920|1920]]
| 347&nbsp;044
| 36,2
| {{Infoboks parti/plasser| 52 | 140 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 21. september 1920|1920]]
| 411&nbsp;661
| 34,0
| {{Infoboks parti/plasser| 51 | 150 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1924|1924]]
| 362&nbsp;682
| 28,3
| {{Infoboks parti/plasser| 44 | 149 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1926|1926]]
| 378&nbsp;137
| 28,3
| {{Infoboks parti/plasser| 46 | 149 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1929|1929]]
| 402&nbsp;121
| 28,3
| {{Infoboks parti/plasser| 43 | 149 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1932|1932]]
| 381&nbsp;862
| 24,7
| {{Infoboks parti/plasser| 38 | 149 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1935|1935]]
| 292&nbsp;247
| 17,9
| {{Infoboks parti/plasser| 28 | 149 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1939|1939]]
| 309&nbsp;355
| 18,2
| {{Infoboks parti/plasser| 30 | 149 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1943|1943]]
| 376&nbsp;850
| 18,7
| {{Infoboks parti/plasser| 28 | 149 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1945|1945]]
| 479&nbsp;158
| 23,4
| {{Infoboks parti/plasser| 38 | 149 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1947|1947]]
| 529&nbsp;140
| 26,1
| {{Infoboks parti/plasser| 49 | 150 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1950|1950]]
| 438&nbsp;188
| 21,3
| {{Infoboks parti/plasser| 32 | 151 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 21. april 1953|1953]]
| 456&nbsp;896
| 22,1
| {{Infoboks parti/plasser| 33 | 151 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 22. september 1953|1953]]
| 499&nbsp;656
| 23,1
| {{Infoboks parti/plasser| 42 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1957|1957]]
| 578&nbsp;932
| 25,1
| {{Infoboks parti/plasser| 45 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1960|1960]]
| 512&nbsp;041
| 21,1
| {{Infoboks parti/plasser| 38 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1964|1964]]
| 547&nbsp;770
| 20,8
| {{Infoboks parti/plasser| 38 | 179 | #25587E}}
|}
|width="33"|&nbsp;
|valign="top"|
{| class="wikitable" width="280px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1966|1966]]
| 539&nbsp;027
| 19,3
| {{Infoboks parti/plasser| 35 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1968|1968]]
| 530&nbsp;167
| 18,6
| {{Infoboks parti/plasser| 34 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1971|1971]]
| 450&nbsp;904
| 15,6
| {{Infoboks parti/plasser| 30 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1973|1973]]
| 374&nbsp;283
| 12,3
| {{Infoboks parti/plasser| 22 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1975|1975]]
| 711&nbsp;298
| 23,3
| {{Infoboks parti/plasser| 42 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1977|1977]]
| 371&nbsp;728
| 12,0
| {{Infoboks parti/plasser| 21 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1979|1979]]
| 396&nbsp;484
| 12,5
| {{Infoboks parti/plasser| 22 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1981|1981]]
| 353&nbsp;280
| 11,3
| {{Infoboks parti/plasser| 20 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1984|1984]]
| 405&nbsp;737
| 12,1
| {{Infoboks parti/plasser| 22 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1987|1987]]
| 354&nbsp;291
| 10,5
| {{Infoboks parti/plasser| 19 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1988|1988]]
| 394&nbsp;190
| 11,8
| {{Infoboks parti/plasser| 22 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1990|1990]]
| 511&nbsp;643
| 15,8
| {{Infoboks parti/plasser| 29 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1994|1994]]
| 775&nbsp;176
| 23,3
| {{Infoboks parti/plasser| 42 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1998|1998]]
| 817&nbsp;894
| 24,0
| {{Infoboks parti/plasser| 42 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2001|2001]]
| 1&nbsp;077&nbsp;858
| 31,2
| {{Infoboks parti/plasser| 56 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2005|2005]]
| 974&nbsp;637
| 29,0
| {{Infoboks parti/plasser| 52 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2007|2007]]
| 908&nbsp;472
| 26,2
| {{Infoboks parti/plasser| 46 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2011|2011]]
| 948&nbsp;291
| 26,7
| {{Infoboks parti/plasser| 47 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2015|2015]]
| 684&nbsp;521
| 19,5
| {{Infoboks parti/plasser| 34 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2019|2019]]
| 826&nbsp;161
| 23,4
| {{Infoboks parti/plasser| 43 | 179 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget 2022|2022]]
| 470&nbsp;546
| 13,3
| {{Infoboks parti/plasser| 23 | 179 | #25587E}}
|}
|}

;Europaparlamentsvalg
{| class="wikitable" width="280px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1979|1979]]
| 252&nbsp;767
| 14,5
| {{Infoboks parti/plasser| 3 | 15 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1984|1984]]
| 248&nbsp;397
| 12,5
| {{Infoboks parti/plasser| 2 | 15 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1989|1989]]
| 297&nbsp;565
| 16,6
| {{Infoboks parti/plasser| 3 | 16 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1994|1994]]
| 394&nbsp;362
| 19,0
| {{Infoboks parti/plasser| 4 | 16 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1999|1999]]
| 460&nbsp;834
| 23,4
| {{Infoboks parti/plasser| 5 | 16 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 2004|2004]]
| 366&nbsp;735
| 19,3
| {{Infoboks parti/plasser| 3 | 14 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 2009|2009]]
| 474&nbsp;041
| 20,2
| {{Infoboks parti/plasser| 3 | 13 | #25587E}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 2014|2014]]
| 378&nbsp;772
| 16,7
| {{Infoboks parti/plasser| 2 | 13 | #25587E}}
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Efter 2. Verdenskrig">{{Kilde www|url=http://www.venstre.dk/partiet/om-venstre/historie/1945-efter-2-verdenskrig/|tittel=1945: Efter 2. Verdenskrig|utgiver=Venstre|språk=dansk|besøksdato=16. august 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110106201725/http://www.venstre.dk/partiet/om-venstre/historie/1945-efter-2-verdenskrig/|arkivdato=2011-01-06}}</ref>
<ref name="Forfatningskampen">{{Kilde www|url=https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/forfatningskampen/|tittel=Forfatningskampen|utgiver=danmarkshistorien.dk|språk=dansk|forfatter=Wendel-Hansen, Jens|besøksdato=28. august 2011}}</ref>
<ref name="Indre splid">{{Kilde www|url=http://www.venstre.dk/partiet/om-venstre/historie/1960-indre-splid/|tittel=1960: Indre splid|utgiver=Venstre|språk=dansk|besøksdato=16. august 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110106195841/http://www.venstre.dk/partiet/om-venstre/historie/1960-indre-splid/|arkivdato=2011-01-06}}</ref>
<ref name="Lukker døren">{{Kilde www|url=http://www.aftenbladet.no/utenriks/Lukker-dren-for-Dansk-Folkeparti-2850758.html|tittel=Lukker døren for Dansk Folkeparti|verk=Stavanger Aftenblad|dato=17. august 2011|byrå=NTB|språk=norsk|besøksdato=28. august 2011|arkiv-dato=2011-08-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110820001244/http://www.aftenbladet.no/utenriks/Lukker-dren-for-Dansk-Folkeparti-2850758.html|url-status=død}}</ref>
<ref name="Oppbygning">{{Kilde www|url=http://www.venstre.dk/partiet/om-venstre/organisering/|tittel=Venstres opbygning|utgiver=Venstre|språk=dansk|besøksdato=16. august 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110112072423/http://www.venstre.dk/partiet/om-venstre/organisering/|arkivdato=2011-01-12}}</ref>
<ref name="Partier og regeringer">{{Kilde www|url=https://danmarkshistorien.dk/perioder/fra-systemskifte-til-besaettelse-1901-1940/partier-og-regeringer/|tittel=Partier og regeringer|utgiver=danmarkshistorien.dk|språk=dansk|forfatter=Poulsen, Henning|besøksdato=28. august 2011|arkiv-dato=2012-11-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121126070144/http://danmarkshistorien.dk/perioder/fra-systemskifte-til-besaettelse-1901-1940/partier-og-regeringer/|url-status=yes}}</ref>
<ref name="Produktionsomlægning">{{Kilde www|url=https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/landbrugets-produktionsomlaegning/|tittel=Landbrugets produktionsomlægning|forfatter=Sørensen, Anders Thornvig|utgiver=danmarkshistorien.dk|besøksdato=28. august 2011|språk=dansk}}</ref>
<ref name="Radikale oppstår">{{Kilde www|url=http://www.venstre.dk/partiet/om-venstre/historie/1905-radikale-opstaar/|tittel=1905 – Radikale opstår|utgiver=Venstre|språk=dansk|besøksdato=16. august 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110106200309/http://www.venstre.dk/partiet/om-venstre/historie/1905-radikale-opstaar/|arkivdato=2011-01-06}}</ref>
<ref name="SDE">{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/Samfund/Danske_politiske_partier_og_bevægelser/Venstre|tittel=Venstre|verk=Den Store Danske Encyklopædi|språk=dansk|besøksdato=16. august 2011}}</ref>
<ref name="VK-skismaet">{{Kilde www|url=http://www.venstre.dk/partiet/om-venstre/historie/1927-vk-skismaet/|tittel=1927: VK-skismaet|utgiver=Venstre|språk=dansk|besøksdato=16. august 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100925014933/http://www.venstre.dk/partiet/om-venstre/historie/1927-vk-skismaet/|arkivdato=2010-09-25}}</ref>
<ref name="Værdierne">{{Kilde www|url=http://politiken.dk/indland/article177202.ece|tittel=Venstre og DF deler værdierne|verk=Politiken|dato=22. september 2006|språk=dansk|forfatter=Seidelin, Matias; Mortensen, Thomas Mikkel|besøksdato=28. august 2011}}</ref>
<ref name="Yuppie">{{Kilde www|url=http://www.information.dk/160059|tittel=Fra bonde over yuppie til den lille mand|verk=Dagbladet Information|dato=30. mai 2008|forfatter=Lykkeberg, Rune|besøksdato=28. august 2011|språk=dansk}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Lund, Hans|tittel=Venstre i 125 år|utgivelsesår=1994|isbn=87-7519-090-7|forlag=Venstre|språk=dansk|kommentar=4 bind}}
* {{Kilde bok|forfatter=Mortensen, Hans|tittel=Tid til forvandling – Venstres vej til magten|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=København|utgivelsesår=2008|isbn=87-02-06383-2|språk=dansk}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

* {{Kilde www|url=https://danmarkshistorien.dk/perioder/fra-systemskifte-til-besaettelse-1901-1940/partier-og-regeringer/|tittel=Nettstedet danmarkshistorien om partier og regjeringer 1901-1940|språk=dansk|besøksdato=2021-10-06|arkiv-dato=2012-11-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121126070144/http://danmarkshistorien.dk/perioder/fra-systemskifte-til-besaettelse-1901-1940/partier-og-regeringer/|url-status=yes}}
* {{Kilde www|url=http://www.kb.dk/da/nb/materialer/smaatryk/polprog/venstre/index.html|tittel=Det Kongelige Bibliotek om partiet Venstre|språk=dansk}}

{{Politiske partier i Danmark}}
{{Portal|Danmark}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Venstre (Danmark)| ]]
[[Kategori:Liberale partier]]
[[Kategori:Liberalkonservative partier]]
[[Kategori:Agrarpartier]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1910]]
[[Kategori:1910 i Danmark]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*