Redigerer Venstre

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks parti
| native_name = {{språk|se|Gurutbellodat}}
| colorcode = {{Farge/Venstre}}
| ideologi = [[Sosialliberalisme]]{{Note num|Ideologi|a}}
| grunnlagt = {{startdato og alder|1884|1|28}}
| generalsekretær = [[Fredrik O. Carstens]]
| europeisk = [[Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party|Alliansen av liberale og demokrater for Europa]]
| farger = {{Fargeboks|{{Farge/Venstre}}}} Grønn
| forsamling1 = [[Stortinget]]
| forsamling1tall = {{Infoboks parti/plasser| 8 | 169 | {{Farge/Venstre}}}}
| forsamling1år = [[Stortingsvalget 2021|2021]]
| forsamling2 = [[Ordfører]]e
| forsamling2tall = {{Infoboks parti/plasser| 1 | 357 | {{Farge/Venstre}}}}
| forsamling2år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| forsamling3 = [[Kommunestyrerepresentant|Kommunestyrer]]
| forsamling3tall = {{Infoboks parti/plasser| 309 | 9122 | {{Farge/Venstre}}}}
| forsamling3år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| forsamling4 = [[Fylkestingsrepresentant|Fylkesting]]
| forsamling4tall = {{Infoboks parti/plasser| 25 | 664 | {{Farge/Venstre}}}}
| forsamling4år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| endcomment = <sup>a</sup>{{Fotnote|Ideologi}} Som definert av partiet selv, 
se [http://www.venstre.no/files/organisasjon/organisasjon/venstre_prinsipprogram_vedtatt2007.pdf Venstres prinsipprogram (vedtatt 2007)].
}}
'''Venstre''' ('''V''') er et [[sosialliberalisme|sosialliberalt]] [[registrert politisk parti|politisk parti]] i [[Norge]]. Det er landets eldste partiorganisasjon og ble stiftet 28. januar 1884. Frem til første verdenskrig var Venstre Norges største parti og satt i regjering det meste av tiden. Partiet har gjennom sin historie gjennomført flere [[demokrati]]ske reformer som [[parlamentarisme]]n, [[religionsfrihet]], [[jury]]ordningen og allmenn [[stemmerett]]. Merkesaker for Venstre på 2000-tallet har vært skolepolitikk, [[sosialpolitikk]], miljøvern og småbedrifters vilkår. Venstre står for en sosialliberal ideologi, og partiet mener lover, regler og tjenestetilbud må være tilpasset folks faktiske behov, fordi mennesker er viktigere enn systemer.

I [[stortingsperioden 2021–2025]] har partiet åtte representanter på Stortinget.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Venstre/|tittel=Venstre (V)|besøksdato=2021-12-09|dato=2021-06-11|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> [[Guri Melby]] er partileder siden høsten 2020, mens [[Sveinung Rotevatn]] og [[Abid Raja]] er nestledere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.venstre.no/om/|tittel=Om partiet Venstre|besøksdato=2021-06-15|språk=nb-NO|verk=Venstre}}</ref> I november 2021 ble [[Ane Breivik]] valgt til leder for ungdomsorganisasjonen [[Unge Venstre]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ungevenstre.no/nyheter/ane-breivik-er-ny-leder-i-unge-venstre|tittel=Ane Breivik er ny leder i Unge Venstre!|besøksdato=2021-12-09|dato=2021-11-06|språk=no|verk=www.ungevenstre.no|forlag=Unge Venstre}}</ref> 

Venstre har kontor i [[Venstres Hus]] i Oslo.

== Formålsparagraf ==
«Venstre har til formål å samle personer med et sosialt liberalt grunnsyn til innsats for fred og internasjonalt samarbeid, og for sosial, kulturell og økonomisk fremgang i vårt land og i verden som helhet, samt gjennom opplysning å øke forståelsen og interessen for samfunnsspørsmål og å virke for å få Venstrefolk valgt inn i landets representative organer.»

== Politisk plattform ==
Venstres fire hovedsaker er skole, miljø, småbedrifter og velferd, og partiet beskriver hovedsakene sine slik.<ref>[http://www.venstre.no/artikkel/45740 «Politikk og hovedsaker»], Venstre.no, 1. juli 2013</ref>

# Sats på kunnskap: Det viktigste for en god skole er gode lærere. Da får vi en skole som satser på kunnskap og gir like muligheter til alle barn.
# Ta grønne valg: Venstre vil ta Norge i en ny, miljøvennlig retning. Vi vil satse på kollektivtransport og ny teknologi. Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes.
# Skap verdier: Venstre vil ha en moderne næringspolitikk. Vi vil legge til rette for et næringsliv som skaper nye verdier og grønn vekst.
# Vis varme: De fleste har det godt i Norge. Men vi måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. Venstre vil ha et krafttak for å redusere antallet fattige barn.

Partiet har profilert seg som et miljøparti siden begynnelsen av 1930-årene og regnes i dag som det mest progressive miljøpartiet på borgerlig side.{{Tr}} Partiet mener at Norge må gå over fra rød til grønn skatt, det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Venstre står for en offensiv satsing på kollektivtransporten, noe partiet har fått gjennom i Oslo, hvor tilbudet har økt og prisen satt ned. Partiet hadde samferdselsministeren fra 2001 til 2005, da regjeringen satte i gang flere [[Dobbeltspor|dobbeltspor for jernbane]] og [[Bybanen i Bergen]].
[[Fil:Liberal campaign booth 2007.JPG|thumb|Ute hos velgerne, 2007]]

Venstre profilerer seg også som småbedriftspartiet, og særlig tidligere partileder Lars Sponheim gjorde selvstendig næringsdrivende og de mindre bedriftene til en sentral del av partiets politikk. 

Partiet har også kunnskaps- og skolepolitikk som en av sine hovedsaker. Venstre var en sentral i utviklingen av enhetsskolen (senere fellesskolen). Venstre jobber for å prioritere etter- og videreutdanning for lærere, og det ønsker en oppmyking i [[Friskoleloven (Norge)|privatskoleloven]]. 

Venstre har en del standpunkter som skiller seg ut fra resten av det politiske Norge innen [[personvern]], rusomsorg og teknologi. Venstre er sterk motstander av [[EU-direktiv]] 2006/24/EF ([[Datalagringsdirektivet]]). Partiet var blant annet det første som gikk inn for fri [[fildeling]]. Venstre mener også at sterkt tyngede rusmiddelavhengige bør få [[heroin]] på resept.<ref>{{kilde www| url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zdbmr/venstre-vil-ha-heroin-paa-resept| tittel=Venstre vil ha heroin på resept| dato=2008-11-17| utgiver=VG|}}</ref>

== Organisasjon ==
[[Fil:Guri Melby (51133281858) (cropped).jpg|alt=|miniatyr|[[Guri Melby]] ble leder i Venstre den 23. august 2020, og overtok da etter [[Trine Skei Grande]] som var leder fra 2010.]]
Venstres leder er [[Guri Melby]], opprinnelig fra [[Orkdal]]. Nestledere er [[Sveinung Rotevatn]] og [[Abid Raja]]. Ledertrioen valgt under landsmøtet 26. september 2020, og Melby etterfulgte [[Trine Skei Grande]] som hadde ledet partiet siden 2010.<ref name="Melby">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/guri-melby-valgt-til-ny-venstre-leder-1.15176827|tittel=Guri Melby valgt til ny Venstre-leder|besøksdato=2020-09-26|forfattere=|dato=2020-09-26|fornavn=Helge|etternavn=Carlsen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Melby ble enstemmig valgt til applaus og jubel fra de 186 stemmeberettigede i landsmøtesalen.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/aP2Qr5/guri-melby-skal-lede-venstre-videre-roert-over-tilliten|tittel=Guri Melby skal lede Venstre videre: – Rørt over tilliten|besøksdato=2021-06-15|forfattere=Bibiana Piene og Eirik Husøy, NTB|dato=2020-09-26|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Generalsekretær er [[Fredrik O. Carstens]], mens Thomas Tangen er partiets kommunikasjonssjef.<ref>{{Kilde www|url=https://www.venstre.no/artikkel/2022/01/23/fredrik-o-carstens-er-ny-generalsekretaer-i-venstre/|tittel=Fredrik O. Carstens er ny generalsekretær i Venstre|besøksdato=2022-04-05|språk=nb-NO|verk=Venstre}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.venstre.no/kontakt/presse/|tittel=Venstres informasjonsteam|besøksdato=2022-04-05|språk=nb-NO|verk=Venstre}}</ref>

Partiets høyeste organ er landsmøtet, som samles hvert år på vårparten, med representanter fra fylkeslagene og sideorganisasjonene. Under landsmøtet ligger landsstyret, som består av sentralstyret, en representant fra hvert fylke, representanter fra sideorganisasjonene og seks medlemmer valgt direkte av landsmøtet. Landsstyret møtes 5–6 ganger i året. Sentralstyret ligger igjen under landsstyret og består av leder, nestledere, fire styremedlemmer (samtlige valgt av landsmøtet), ett medlem fra Unge Venstre, og ett medlem fra Norges Venstrekvinnelag.

Partiet er i [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|stortingsperioden 2021–2025]] representert med åtte representanter på [[Stortinget]], det samme antallet som det [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|foregående Stortinget]]. [[Parlamentarisk leder]] er [[Guri Melby]], med [[Sveinung Rotevatn]] som parlamentarisk nestleder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.venstre.no/kontakt/folkevalgte/|tittel=Folkevalgte i Venstre|besøksdato=2021-06-15|språk=nb-NO|verk=Venstre}}</ref>

Venstre har sideorganisasjonene [[Unge Venstre]], [[Liberale Studenter]] og [[Norges Venstrekvinnelag]]. I tillegg driver det et eget studie- og opplysningsforbund.

Partiet er medlem av [[den Liberale Internasjonale]] og [[Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party]] (ALDE Party).

== Statsråder ==
Venstre trådte 17. januar 2018 inn i [[Erna Solbergs regjering]], der partiet hadde følgende fire statsråder:
* Kultur- og likestillingsminister [[Abid Raja]] fra Akershus
* Kunnskaps- og integreringsminister [[Guri Melby]] fra Trøndelag
* Klima- og miljøminister [[Sveinung Rotevatn]] fra Sogn og Fjordane
* Næringsminister [[Iselin Nybø]] fra Rogaland

== Stortingsrepresentanter ==
Venstre har åtte [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025]]:<ref>[https://www.venstre.no/artikkel/2017/10/07/venstres-komitefordeling-pa-stortinget-2017-2021/ Venstre: Venstres komitefordeling på Stortinget]</ref>

== Ordførere ==
Etter [[kommunestyrevalget 2011]] hadde partiet seks ordførere og 32 varaordførere. I perioden 2015–2019 hadde Venstre ordføreren i [[Bø i Telemark|Bø]], [[Eid]], [[Fjaler]], [[Granvin]], [[Hurdal]], [[Vanylven]] og [[Vestre Slidre]] kommuner, totalt 7 ordførere. I perioden [[Liste over ordførere i Norge 2019–2023|2019–2023]] hadde Venstre to ordførere, i [[Stad (kommune)|Stad]] og [[Vanylven]]. Etter [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|kommunevalget i 2023]] fikk Venstre én ordfører, i [[Oppdal]].

== Historie ==

=== Resymé ===
Ved [[stortingsvalget 1885]], året etter grunnleggelsen, fikk Venstre 63,4&nbsp;prosent av stemmene; partiet var frem til [[første verdenskrig]] Norges største parti og satt i regjering mye av tiden. Opprinnelig utgjorde Venstre hele den parlamentariske [[venstresiden]] i norsk politikk, men med fremveksten av [[Arbeiderpartiet]] plasserte Venstre seg til høyre for dette. Fra etableringen hadde Venstre et nært forhold til [[Norsk Kvinnesaksforening]] som ble grunnlagt samme år, og partiet var sentralt i å innføre [[Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge|stemmerett for kvinner]] i samarbeid med kvinnesaksbevegelsen. Høyrefløyen i Venstre brøt ut i 1909 og dannet [[Frisinnede Venstre]]. I løpet av 1900-tallet, og spesielt i etterkrigstiden, mistet Venstre gradvis mye av oppslutningen og falt helt ut av Stortinget i [[Stortingsvalget 1985|1985]]. Venstre var ute av Stortinget 1989–1993, da [[Lars Sponheim]] ble valgt inn som eneste Venstre-representant. Partiet var med i [[Kjell Magne Bondevik]]s første og andre regjering. Fra 2005 var partiet ikke med i regjeringen, og Sponheim gikk av som partileder i 2009 etter svakt valgresultat. Partiet har fra [[Stortingsvalget 1993|1993]] igjen vært representert på Stortinget og har deltatt i flere regjeringer.

=== Samling og stiftelse ===
[[Fil:Johan Sverdrup porträtt.jpg|thumb|[[Johan Sverdrup]] var Venstres første leder.]]
[[Fil:Venstres hus oslo.jpg|thumb|[[Venstres Hus]] i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] i Oslo; arkitekt [[Knut Knutsen (arkitekt)|Knut Knutsen]] (1954)]]

Den såkalte [[Reformforeningen]] på Stortinget 1859–1860, under ledelse av [[Johan Sverdrup]] og [[Ole Gabriel Ueland]], regnes ofte som Venstres opphav. Den var en organisert, om enn kortlivet, gruppe opposisjonelle på [[Stortinget]], som tok til orde for Norges likestilling i unionen med Sverige, samt en rekke demokratiske reformer.

Historien om Venstres fremvekst i 1860- og 1870-årene er historien om den voksende opposisjonen på Stortinget, og i folket, mot regjeringens konservative politikk. Det meste av den politiske makten i Norge på den tiden lå hos de høyere embetsmennene. Regjeringen gikk ut fra denne gruppen, og allierte seg etter hvert tett med kongen for å holde på makten. De viktigste sakene som samlet opposisjonen, var derfor av to typer. For det første var det kampen for demokratiet, der de viktigste sakene var utvidelse av [[stemmerett]]en, [[legdommer]]e i rettsvesenet, økt statlig og særlig lokalt selvstyre, og fremfor alt kampen for å gi Stortinget – altså borgerne – kontroll over regjeringen og dermed også kongemakten, altså [[parlamentarisme]]. Parlamentarismen ble gradvis innført fra 1884.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Bjørn Arne Steine: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/makt-og-politikk/1512-parlamentarisme-og-partidannelser.html «Parlamentarisme og partidannelser»]. Hentet 23. des. 2016.</ref> For det andre var mange opptatt av kulturelle spørsmål, slik som kampen for et eget norsk skriftspråk og en allmenn offentlig grunnskole for alle. De som var mot alt dette, fant etter hvert sammen i det som senere skulle bli partiet [[Høyre]]. Venstre oppsto derfor av mange forskjellige grupper, alt fra bedehusfolk på Vestlandet, avholdsfolk og målfolk, til radikale, urbane intellektuelle. Dette gjorde at partiet fra begynnelsen favnet bredt.

Selv om det har ført til sterke spenninger innad i Venstre, og flere ganger til og med splittelse, har denne arven sikret at partiet, som det eneste partiet i Norge, har stått uavhengig av særinteresser. Mannen som klarte å forene alle disse kreftene til et parti, var [[Johan Sverdrup]]. Hans lederskap gjorde det mulig å skape et fast opposisjonsparti. I 1884 måtte kongen bøye av, etter at den konservative regjeringen var stilt for riksrett, og dømt. [[Parlamentarismen]] ble innført, og Sverdrup dannet [[Johan Sverdrups regjering|Venstres første regjering]]. Venstres første fylkeslag, [[Akershus Venstre]], ble stiftet på Strømmen 30. april 1880, men Venstre som landsdekkende parti ble først samlet og stiftet 28. januar 1884. Det sier mye om Sverdrups popularitet at Venstre i [[Stortingsvalget 1885|1885]] kunne gå til valg på «tillit til Johan Sverdrup» – og vinne et stort flertall, hele 84 av 114 mandater. Regjeringen satt til 1889, og fikk gjennomført flere store reformer som ga grunnlaget for utviklingen av det norske samfunnet i årene fremover, for eksempel likestilling mellom bokmål og nynorsk, allmenn offentlig grunnskole, juryordningen, hemmelige valg og stemmerettsutvidelse.

I 1890-årene og frem til 1905 vekslet Venstre og Høyre på å inneha regjeringsmakten. Venstres flaggsaker var først og fremst oppløsing av unionen med Sverige og innføring av allmenn stemmerett. Venstre satt med regjeringsmakten alene 1891–1893 og 1898–1903. Statsministre var [[Johannes Steen]] og [[Otto Blehr]]. Mesteparten av tiden hadde Venstre rent flertall på Stortinget, og fra 1897 til 1903 til og med over 2/3 flertall. Takket være dette grunnlovsflertallet kunne Venstre oppfylle løftet sitt og innførte allmenn stemmerett for menn til valget i 1900. Noen kvinner fikk også stemmerett, men allmenn stemmerett for kvinner fikk Venstre først innført i 1913. Velferdsstaten fikk også sin spede begynnelse i denne perioden, med opprettelse av visse sosiale ytelser og arbeidervernlovgivning.

=== Kvinnesak ===
Venstre spilte fra begynnelsen en stor rolle som pådriver for flere progressive saker, ikke minst [[liberal feminisme|kvinnesaken]], som på 1800-tallet særlig fokuserte på kvinners rett til høyere utdanning og stemmerett. [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) ble stiftet samme år som partiet Venstre etter initiativ fra venstrepolitikere som [[Hagbart Berner]], [[Gina Krog]] og [[Cecilie Thoresen]], og organisasjonen var i lang tid allment oppfattet som et «underbruk» av Venstre.<ref>[[Aslaug Moksnes]]. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067 Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913]'', [[Gyldendal Norsk Forlag]], s. 35, ISBN 82-05-15356-6</ref> Blant stifterne av NKF var med ett unntak alle partiformennene og statsministrene fra Venstre frem til 1908/1909 og andre prominente venstrepolitikere. Venstre hadde fortsatt i 1950- og 1960-årene et nært samarbeid med NKF, og mange av de sentrale lederne i NKF var også politikere for Venstre, ikke minst NKFs mest markante leder i etterkrigstiden [[Eva Kolstad]], som senere ble Venstres første kvinnelige partileder. Venstre og NKF samarbeidet i 1950-årene om å avskaffe samskatten, som gjorde at det ikke lønte seg for gifte kvinner å være yrkesaktive.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Elisabeth Lønnå|Lønnå, Elisabeth]] | utgivelsesår = 1996 | tittel = Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913 | isbn = 8205244952 | forlag = Gyldendal Norsk Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 | side = 175 }}</ref>

=== 1972: Splittelse ===
[[Fil:Eva Kolstad.jpg|thumb|[[Eva Kolstad]] ble Norges første kvinnelige partileder for et stortingsparti da hun ble leder i Venstre i 1974. Kolstad var tidligere leder i [[Norsk Kvinnesaksforening]] og ble siden Norges første [[likestillingsombudet|likestillingsombud]]]]

Tidlig i syttiårene ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til [[Det europeiske økonomiske fellesskap|EEC]] tydeligere. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble [[Partisplittelse|splittet]] på landsmøtet på Røros. Landsmøtet ønsket å binde stortingsrepresentantene til et nei-standpunkt, hvilket medførte at ja-fløyen brøt ut og dannet [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]]. Som en følge av statsminister [[Trygve Bratteli|Brattelis]] «kabinettsspørsmål til velgerne» ved [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen om EF]], kom [[Lars Korvalds regjering|Lars Korvald-regjeringen]] i stand. Dermed satt Venstre igjen i regjering, selv om store deler av stortingsgruppen hadde meldt overgang til Det Liberale Folkepartiet. Venstre hadde fem statsråder i Korvald-regjeringen, som satt frem til [[stortingsvalget 1973]]. 

I dette stortingsvalget mistet Venstre to tredjedeler av stemmene sammenliknet med [[Stortingsvalget 1969|valget i 1969]], og sto igjen med bare to av tretten stortingsrepresentanter partiet hadde hatt. Samlet fikk Venstre og DLF 6,9 % av stemmene i 1973. [[Hans Hammond Rossbach]] ble innvalgt fra Møre og Romsdal, og tidligere handelsminister Hallvard Eika fra Telemark ble valgt inn på fellesliste med Senterpartiet. [[Eva Kolstad]] ble i 1974 valgt som Venstres leder, og ble med dette Norges første kvinnelige partileder for et stortingsparti. To år senere ble Hans Hammond Rossbach valgt til leder. Rossbach ble gjenvalgt til Stortinget i [[Stortingsvalget 1977|1977]], mens [[Odd Einar Dørum]] ble valgt inn på Sør-Trøndelagsbenken. Etter [[Stortingsvalget 1981|valget i 1981]] fikk Rossbach selskap av Mons Espelid fra Hordaland.

Etter å ha gått inn for borgerlige samarbeidsregjeringer i hele etterkrigstiden, åpnet Venstre før [[Stortingsvalget 1985|valget i 1985]] for første gang for muligheten av å støtte en Arbeiderparti-regjering. Dette valget ble det første der Venstre mistet sin representasjon på Stortinget.

Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988. Til [[Stortingsvalget 1989|valget i 1989]] gikk Venstre, under ledelse av [[Arne Fjørtoft]], igjen til valg med en borgerlig samlingsregjering som mål. Til tross for svært gode meningsmålinger i starten av valgkampen, fordunstet oppslutningen i løpet av fellesferien, og i argumentasjon fra andre partier om «bortkastede stemmer». Også i 1989 endte partiet uten stortingsrepresentanter.

=== 1993: Gjenreising ===
[[Fil:Lars_Sponheim_1.jpg|thumb|[[Lars Sponheim]] ble kjent som Venstres redningsmann og var leder i 14 år.]]

Ved [[Stortingsvalget 1993|valget i 1993]] ble [[Lars Sponheim]] valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant, og Sponheim ble i 1996 valgt til partileder etter [[Odd Einar Dørum]]. Ved [[Stortingsvalget 1997|valget i 1997]] gikk Venstre, sammen med [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]] til valg med en sentrumsregjering som mål. Ved [[Stortingsvalget 1997|valget]] fikk Venstre 4,5 % av stemmene, og ble det minste partiet i en [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|mindretallsregjering]] med KrF og Senterpartiet, der Venstre fikk [[statsråd|statsrådene]] for [[Miljøverndepartementet]], [[Arbeids- og administrasjonsdepartementet]], [[Nærings- og handelsdepartementet]] og [[Samferdselsdepartementet]]. I 2000 møtte regjeringen hard motstand i [[Stortinget]] i [[gasskraftsaken]]. Venstre gjorde det klart at det ikke kunne sitte i en regjering som åpnet for gasskraftverk uten rensing, og saken endte i et [[kabinettsspørsmål]] som førte til regjeringens avgang.{{tr}} Saken gir assosiasjoner til [[Thorbjörn Fälldin]] og [[Centerpartiet]]s sterke motstand mot kjernekraftverk, som førte til at Thorbjörn Fälldins første regjering falt i 1978.{{tr|Ser ut som OR}}

Ved [[Stortingsvalget 2001|valget i 2001]] gikk Venstre tilbake til 3,9 % og falt dermed på ny under [[sperregrense]]n, men fikk likevel to stortingsrepresentanter, og deltok nå i [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Bondeviks andre regjering]], med tre statsråder. Venstre fikk nå eierskap av en helt spesiell rekord:{{tr}} De fikk flere statsråder enn stortingsrepresentanter. [[Stortingsvalget i 2005]] ble det beste valget for Venstre siden 1969 med 5,9 % oppslutning, og partiet fikk ti stortingsrepresentanter. På tross av Venstres fremgang falt regjeringen, og Venstre havnet i opposisjon. Ved [[kommunestyrevalget 2007]] opprettholdt partiet 2005-resultatet, og fikk 5,9 % oppslutning. Venstre og FrP har et turbulent forhold{{Utdyp|Ikke akkurat leksikalsk sjargong – noen eksempler og forklaringer kunne kanskje vært på sin plass?}}, og før valget i 2009 valgte Sponheim og Venstre å nekte å støtte eller delta i en regjering der FrP var med. De borgerlige fikk gjennom hele valgkampen problemer med å svare for seg ved spørsmål om hvordan en borgerlig regjering ville se ut. Venstre tapte mest på beskyldningene om kaos på borgerlig side, og ved [[stortingsvalget 2009]] fikk Venstre 3,9 % oppslutning, og partiet falt på ny under sperregrensen, og fikk kun to representanter. Som følge av det dårlige valgresultatet meddelte Sponheim at han gikk av som leder av partiet.

=== 2009–: Ny kurs ===
Rett etter stortingsvalget høsten 2009 begynte en formidabel medlemsvekst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/AlOQE/medlemsrush-i-venstre-etter-valgnederlaget|tittel=Medlemsrush i Venstre etter valgnederlaget|besøksdato=2021-12-09|dato=2009-09-16|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> I løpet av de nærmeste dagene økte Venstre medlemstallet med {{formatnum:1700}}, som var en økning på ca. 20 %. Venstres landsmøte valgte i 2010 Trine Skei Grande som ny leder. Grande var parlamentarisk leder fra 2009. Mediene tvilte på at hun ville klare å reise Venstre igjen, men hun viste ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]], hvor Venstre gjorde sitt beste valg siden 1971 med en oppslutning på 6,3 %, at hun var klar for den jobben. Landsmøtet i 2012 valgte å snu fra politikken de hadde hatt før valget i 2009, og si at om det ble borgerlig flertall etter valget i 2013, ville Venstre gå i samtaler med alle de borgerlige partiene. Trine Skei Grande sa at Venstre helst ville ha en regjering bestående av Venstre, Høyre og KrF, men at Venstre var villig til å støtte en regjering hvor FrP var med. Det var derimot usannsynlig at Venstre ville sitte i regjering med FrP. Ved valget 2013 oppnådde Venstre 5,2 % av stemmene, og gikk dermed noe tilbake fra valget 2011, men hadde fremgang fra valget i 2009, og kom dermed over sperregrensa. Dette resultatet var partiets beste siden 2005.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/nzg4a|tittel=Derfor er Høyre og Frp frustrerte over «Vingle-Venstre»|besøksdato=2021-12-09|dato=2014-11-04|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/4LorV/ny-vaar-for-vingle-venstre|tittel=Ny vår for Vingle-Venstre|besøksdato=2021-12-09|dato=2015-09-23|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/omkamp-om-foreldrepermisjon-i-venstre-1.13448190|tittel=Omkamp om foreldrepermisjon i Venstre|besøksdato=2021-12-09|dato=2017-03-30|fornavn=Siv|etternavn=Sandvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ved [[kommunestyrevalget 2011]] fikk Venstre 6,3 % av stemmene.<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/?type=ko&year=2011|tittel=Tall for hele Norge : Kommunestyrevalg 2011 : Resultat sist endret 11 november 2011 kl. 11:07|besøksdato=2018-02-05|forfattere=|dato=|verk=valgresultat.no|forlag=Valgdirektoratet|sitat=}}</ref>

Venstre fikk 4,4&nbsp;prosent av stemmene ved [[stortingsvalget 2017]] og hadde dermed åtte representanter på [[Stortinget]] i [[Stortingsperioden 2017–2021|perioden 2017–2021]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2017/resultat/|tittel=Valgresultat for Norge|besøksdato=2019-09-04|språk=nb|verk=NRK}}</ref> Etter å ha vært støtteparti for [[Erna Solbergs regjering]] i stortingsperioden 2013–2017 gikk Venstre fra 17. januar 2018 inn i regjeringen, med tre statsrådsposter. I regjeringsforhandlingene fikk Venstre gjennomslag for blant annet å innføre forbud mot [[pelsdyroppdrett]] og for tredeling av [[foreldrepermisjon]]en.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/jeloy-_-vinnere-og-tapere-1.13865926|tittel=Jeløy – vinnere og tapere|besøksdato=2019-01-18|dato=2018-01-14|fornavn=Magnus|etternavn=Takvam|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den 24. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen, og Venstre fikk sin fjerde statsråd. Da stortingsperioden 2017–2021 utløp i oktober hadde Venstre følgende fire statsråder: kulturminister [[Abid Raja]], kunnskapsminister [[Guri Melby]], miljøvernminister [[Sveinung Rotevatn]] og næringsminister [[Iselin Nybø]].

På landsmøtet [[26. september]] [[2020]] ble [[Guri Melby]] valgt til ny leder.<ref name="Melby" /> I [[stortingsvalget 2021]] gikk Venstre frem, som det eneste av partiene som var eller hadde vært med i regjeringen Solberg. Venstre fikk 4,6 % av stemmene og kom for tredje valg på rad over sperregrensen. [[Erna Solberg]] varslet regjeringens avgang etter at valget ga rødgrønt flertall på Stortinget.<ref>[https://e24.no/norsk-oekonomi/i/V94g54/solberg-hoeyres-arbeidsoekt-i-regjeringen-er-over Solberg: - Høyres arbeidsøkt i regjeringen er over]. ''E24''. Besøkt 14. september 2021.</ref>

== Partiledelse ==
=== Ledere ===
{{columns-list|colwidth=22em|
* [[Guri Melby]] 2020–
* [[Trine Skei Grande]] 2010–2020
* [[Lars Sponheim]] 1996–2010
* [[Odd Einar Dørum]] 1992–1996
* [[Håvard Alstadheim]] 1990–1992
* [[Arne Fjørtoft]] 1986–1990
* [[Odd Einar Dørum]] 1982–1986
* [[Hans Hammond Rossbach]] 1976–1982
* [[Eva Kolstad]] 1974–1976
* [[Helge Rognlien]] 1972–1974
* [[Helge Seip]] 1970–1972
* [[Gunnar Garbo]] 1964–1970
* [[Bent Røiseland]] 1952–1964
* [[Jacob S. Worm-Müller]] 1945–1952
* [[Johan Ludwig Mowinckel]] 1927–1940
* [[Gunnar Knudsen]] 1909–1927
* [[Carl Berner]] 1903–1909
* [[Lars Holst]] 1900–1903
* [[Viggo Ullmann]] 1898–1900
* [[Ole Anton Qvam]] 1894–1896
* [[Viggo Ullmann]] 1893–1894
* [[Johannes Steen]] 1889–1893
* [[Ole Anton Qvam]] 1884–1889
* [[Johan Sverdrup]] 1884
}}

=== Parlamentariske ledere ===
{{columns-list|colwidth=22em|
* [[Guri Melby]] 2021–
* [[Terje Breivik]] 2018–2021
* [[Trine Skei Grande]] 2009–2018
* [[Lars Sponheim]] 2005–2009
* [[Trine Skei Grande]] 2001–2005
* [[Lars Sponheim]] 2000–2001
* [[Gunnar Kvassheim]] 1997–2000
* [[Lars Sponheim]] 1993–1997
* [[Hans Hammond Rossbach]] 1973–1985
* [[Gunnar Garbo]] 1972–1973
* [[Helge Seip]] 1970–1972
* [[Bent Røiseland]] 1954–1970
* [[Neri Valen]] 1951–1954
* [[Jakob A. Lothe]] 1945–1951
* [[Neri Valen]] 1945
* [[Johan Ludwig Mowinckel]] 1936–1940
* [[Neri Valen]] 1933–1935 
* [[Johan Ludwig Mowinckel]] 1931–1933
* [[Gunnuf Eiesland]] 1930–1931
* [[Knut Markhus]] 1928–1930
* [[Johan Ludwig Mowinckel]] 1926–1928
* [[John Iversen Wolden]] 1924–1926
* [[Johan Ludwig Mowinckel]] 1923–1924
* [[Ivar P. Tveiten]] 1921–1923
* [[Gunnar Knudsen]] 1920–1921
* [[Johan Ludwig Mowinckel]] 1916–1918
* [[Wollert Konow (H)|Wollert Konow]] 1912–1914
* [[Gunnar Knudsen]] 1906–1908
* [[Carl Berner]] 1898–1906 
* [[Johannes Steen]] 1898
* [[Sivert Nielsen]] 1896–1898
* [[Johannes Steen]] 1895
* [[Viggo Ullmann]] 1893–1894
* [[Carl Berner]] 1889–1893
* [[Johannes Steen]]/[[Ole Anton Qvam]] 1884–1889
* [[Johan Sverdrup]]/[[Johannes Steen]] 1883–1884
}}

=== Generalsekretærer ===
{{columns-list|colwidth=22em|
* [[Marit Meyer]] 2018–
* [[Trond Enger]] 2012–2018
* [[Terje Breivik]] 2004–2012
* [[Geir Rune Nyhus]] 2002–2004
* [[Geir Olsen (politiker)|Geir Olsen]] 1997–2002
* [[Hans Antonsen]] 1993–1997
* [[Eldbjørg Lyngstad]] 1992–1993
* [[Knut Erik Høiby]] 1988–1990
* [[Erling Moe (politiker)|Erling Moe]] 1986–1987
* [[Anne-Lise Bergenheim]] 1983–1986
* [[Magnus Hydle]] 1908–1918
* [[Abraham Berge]] 1899–1901
* [[Anton Torkildsen Omholt]] 1895–1899
}}

== Regjeringsdeltakelse ==
[[Fil:Johan_Ludwig_Mowinckel.jpg|thumb|[[Johan Ludwig Mowinckel]] var statsminister for Venstre på 1920-tallet og starten av 1930-tallet]]
'''Statsministre fra Venstre'''
* [[Johan Sverdrup]] 1884–1889
* [[Johannes Steen]] 1891–1893 og 1898–1902
* [[Otto Blehr]] 1902–1903 og 1921–1923
* [[Christian Michelsen]] 1905–1907
* [[Jørgen Løvland]] 1907–1908
* [[Gunnar Knudsen]] 1908–1910 og 1913–1920
* [[Johan Ludwig Mowinckel]] 1924–1926, 1928–1931 og 1933–1935

'''Venstres deltagelse i regjeringer'''
* [[Johan Sverdrups regjering]] (V) (26. juni 1884–13. juli 1889)
* [[Johannes Steens første regjering]] (V) (6. mars 1891–2. mai 1893)
* [[Francis Hagerups første regjering]] (V, [[Høyre|H]], [[Moderate Venstre|MV]]) (14. oktober 1895–17. februar 1898)
* [[Johannes Steens andre regjering]] (V) (17. februar 1898–21. april 1902)
* [[Otto Albert Blehrs første regjering]] (V) (21. april 1902–22. oktober 1903)
* [[Francis Hagerups andre regjering]] (V, [[Høyre|H]], [[Samlingspartiet|Saml.]]) (22. oktober 1903–11. mars 1905)
* [[Christian Michelsens regjering]] (V, [[Høyre|H]], [[Moderate Venstre|MV]], [[Samlingspartiet|Saml.]]) (11. mars 1905–23. oktober 1907)
* [[Jørgen Løvlands regjering]] (V, [[Moderate Venstre|MV]], Uavh.) (23. oktober 1907–19. mars 1908)
* [[Gunnar Knudsens første regjering]] (V) (19. mars 1908–2. februar 1910)
* [[Gunnar Knudsens andre regjering]] (V) (31. januar 1913–21. juni 1920)
* [[Otto Albert Blehrs andre regjering]] (V) (22. juni 1921–6. mars 1923)
* [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering]] (V) (25. juli 1924–5. mars 1926)
* [[Johan Ludwig Mowinckels andre regjering]] (V) (15. februar 1928–12. mai 1931) 
* [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering]] (V) (3. mars 1933–20. mars 1935)
* [[Johan Nygaardsvolds regjering]] (V, [[Arbeiderpartiet|Ap]], [[Høyre|H]], [[Bondepartiet|Bp]]) (22. april 1940–24. juni 1945) (Fra 19. september 1941 også [[Hjemmefronten]]) 
* [[Einar Gerhardsens første regjering]] (V, [[Arbeiderpartiet|Ap]], [[Høyre|H]], [[Bondepartiet|Bp]], [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]], [[Hjemmefronten]]) (25. juni 1945–4. november 1945)
* [[John Lyngs regjering]] (V, [[Høyre|H]], [[Kristelig Folkeparti|KrF]], [[Senterpartiet|Sp]]) (28. august–25. september 1963)
* [[Per Bortens regjering]] (V, [[Høyre|H]], [[Kristelig Folkeparti|KrF]], [[Senterpartiet|Sp]]) (12. oktober 1965–17. mars 1971)
* [[Lars Korvalds regjering]] (V, [[Kristelig Folkeparti|KrF]], [[Senterpartiet|Sp]]) (18. oktober 1972–16. oktober 1973)
* [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] (V, [[Kristelig Folkeparti|KrF]], [[Senterpartiet|Sp]]) (17. oktober 1997–17. mars 2000)
* [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]] (V, [[Høyre|H]], [[Kristelig Folkeparti|KrF]]) (19. oktober 2001–17. oktober 2005)
* [[Erna Solbergs regjering]] (V, [[Høyre|H]], [[Fremskrittspartiet|FrP]]) (17. januar 2018–22. januar 2019), (V, [[Høyre|H]], [[Kristelig Folkeparti|KrF]], [[Fremskrittspartiet|FrP]]) (22. januar 2019–24. januar 2020), (V, [[Høyre|H]], [[Kristelig Folkeparti|KrF]]) (24. januar 2020–14. oktober 2021)

== Valgresultater ==
{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+Stortingsvalg<ref>{{Kilde avis|tittel=Mandatfordeling på Stortinget 1882–1936|url=http://snl.no/Stortinget_-_mandatfordeling/1882-1936|avis=Store norske leksikon|besøksdato=2021-12-09|språk=nb|dato=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/25-3.html|tittel=Tabell 25.3 Stortingsvalg. Godkjente stemmer etter parti1. Prosent|besøksdato=2021-12-09|verk=www.ssb.no}}</ref>
! Årstall 
! Prosent av stemmene
! Stortingsplasser
|-
| [[Stortingsvalget 1885|1885]]
| 63,4 %
|  {{Infoboks parti/plasser|84|114|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1888|1888]]
| 41,8 %
|  {{Infoboks parti/plasser|37|114|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1891|1891]]
| 50,8 %
|  {{Infoboks parti/plasser|63|114|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1894|1894]]
| 50,4 %
|  {{Infoboks parti/plasser|59|114|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1897|1897]]
| 52,7 %
|  {{Infoboks parti/plasser|79|114|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1900|1900]]
| 54,0 %
|  {{Infoboks parti/plasser|77|114|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1903|1903]]
| 43,0 %
|  {{Infoboks parti/plasser|50|117|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1906|1906]]
| 45,4 %
|  {{Infoboks parti/plasser|73|123|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1909|1909]]
| 30,7 %
|  {{Infoboks parti/plasser|46|123|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1912|1912]]
| 40,2 %
|  {{Infoboks parti/plasser|76|123|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1915|1915]]
| 33,3 %
|  {{Infoboks parti/plasser|74|123|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1918|1918]]
| 28,3 %<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-000110-002.html Statistisk Sentralbyrå: ''Årbok'']</ref>
|  {{Infoboks parti/plasser|52|126|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1921|1921]]
| 20,1 %
|  {{Infoboks parti/plasser|37|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1924|1924]]
| 18,6 %
|  {{Infoboks parti/plasser|34|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1927|1927]]
| 17,3 %
|  {{Infoboks parti/plasser|30|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1930|1930]]
| 20,2 %
|  {{Infoboks parti/plasser|33|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1933|1933]]
| 17,1 %
|  {{Infoboks parti/plasser|24|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1936|1936]]
| 16,0 %
|  {{Infoboks parti/plasser|23|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1945|1945]]
| 13,8 %
|  {{Infoboks parti/plasser|20|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1949|1949]]
| 13,1 %
|  {{Infoboks parti/plasser|21|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1953|1953]]
| 10,0 %
|  {{Infoboks parti/plasser|15|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1957|1957]]
| 9,6 %
|  {{Infoboks parti/plasser|15|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1961|1961]]
| 8,8 %
|  {{Infoboks parti/plasser|14|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1965|1965]]
| 10,3 %
|  {{Infoboks parti/plasser|18|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1969|1969]]
| 9,4 %
|  {{Infoboks parti/plasser|13|150|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1973|1973]]
| 3,5 %
|  {{Infoboks parti/plasser|2|155|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1977|1977]]
| 3,2 %
|  {{Infoboks parti/plasser|2|155|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1981|1981]]
| 3,9 %
|  {{Infoboks parti/plasser|2|155|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1985|1985]]
| 3,1 %
|  {{Infoboks parti/plasser|0|157|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1989|1989]]
| 3,2 %
|  {{Infoboks parti/plasser|0|165|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1993|1993]]
| 3,6 %
|  {{Infoboks parti/plasser|1|165|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 1997|1997]]
| 4,5 %
|  {{Infoboks parti/plasser|6|165|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 2001|2001]]
| 3,9 %
|  {{Infoboks parti/plasser|2|165|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 2005|2005]]
| 5,9 %
|  {{Infoboks parti/plasser|10|169|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 2009|2009]]
| 3,9 %
|  {{Infoboks parti/plasser|2|169|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 2013|2013]]
|  5,2 %
|  {{Infoboks parti/plasser|9|169|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
| [[Stortingsvalget 2017|2017]]
|  4,4 %
|  {{Infoboks parti/plasser|8|169|hex={{Farge/Venstre}}}}
|-
|[[Stortingsvalget 2021|2021]]
|4,6 %
|{{Infoboks parti/plasser|8|169|hex={{Farge/Venstre}}}}
|}
{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+Kommunestyrevalg<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/25-6.html|tittel=Tabell 25.6 Kommunestyrevalg. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Prosent|besøksdato=2021-12-09|verk=www.ssb.no}}</ref>
! Årstall 
! Prosent av stemmene
|-
| [[Kommunestyrevalget 1928|1928]]
| 10,0 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1931|1931]]
| 11,6 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1934|1934]]
| 11,6 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1937|1937]]
| 11,1 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1945|1945]]
| 8,0 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1947|1947]]
| 9,4 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1951|1951]]
| 9,4 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1955|1955]]
| 8,5 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1959|1959]]
| 8,9 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1963|1963]]
| 8,4 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1967|1967]]
| 9,8 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1971|1971]]
| 8,5 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1975|1975]]
| 3,7 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1979|1979]]
| 5,2 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1983|1983]]
| 4,5 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1987|1987]]
| 3,9 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1991|1991]]
| 3,7 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1995|1995]]
| 4,9 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 1999|1999]]
| 4,4 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 2003|2003]]
| 3,8 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 2007|2007]]
| 5,9 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 2011|2011]]
| 6,3 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 2015|2015]]
| 5,5 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 2019|2019]]
| 3,9 %
|-
| [[Kommunestyrevalget 2023|2023]]
| 5,0 %
|}
{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+Fylkestingsvalg<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/25-7.html|tittel=Tabell 25.7 Fylkestingsvalg. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Hele landet. Prosent|besøksdato=2021-12-09|verk=www.ssb.no}}</ref>
! Årstall 
! Prosent av stemmene
|-
| [[Fylkestingsvalget 1975|1975]]
| 3,8 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 1979|1979]]
| 5,3 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 1983|1983]]
| 4,4 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 1987|1987]]
| 3,3 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 1991|1991]]
| 3,5 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 1995|1995]]
| 4,7 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 1999|1999]]
| 4,2 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 2003|2003]]
| 3,7 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 2007|2007]]
| 5,6 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 2011|2011]]
| 5,7 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 2015|2015]]
| 5,0 %
|-
| [[Fylkestingsvalget 2019|2019]]
| 3,5 %
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| 3,9 %
|}
[[Fil:Norwegian parliamentary election 2009 map V votes.svg|mini|200px|Oppslutningen til Venstre i de ulike [[Fylke (Norge)|fylkene]] ved [[stortingsvalget 2009]]]]

{| class="wikitable" style="font-size: 90%;"
|+Fordeling av Venstres innvalgte stortingsrepresentanter siden 1973 etter valgperiode og valgkrets:<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/|tittel=Forsiden - stortinget.no|besøksdato=2021-12-09|dato=2021-12-07|språk=no|verk=Stortinget}}</ref><ref name=":0" />
! Valgkrets
! 1973–1977
! 1977–1981
! 1981–1985
! 1985–1989
! 1989–1993
! 1993–1997
! 1997–2001
! 2001–2005
! 2005–2009
! 2009–2013
! 2013–2017
! 2017–2021
! 2021–2025
|-
| [[Østfold]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| [[Akershus]]
|
|
|
|
|
|
| '''[[Terje Johansen (politiker)|Johansen]]'''
|
| [[Borghild Tenden|Tenden]]
| Tenden
| [[Abid Raja|Raja]]
| Raja
|Raja
|-
| [[Oslo]]
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| '''Dørum'''
| Dørum
| [[Trine Skei Grande|Grande]]<br>Dørum
| Grande
| Grande<br>[[Ola Elvestuen|Elvestuen]]
| Grande<br>Elvestuen
| [[Guri Melby|Melby]]<br>Elvestuen<br>'''[[Grunde Almeland|Almeland]]'''
|-
| [[Hedmark]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| [[Oppland]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| '''[[Ketil Kjenseth|Kjenseth]]'''
| '''Kjenseth'''
|
|-
| [[Buskerud]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| [[Vestfold]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| '''[[Carl-Erik Grimstad|Grimstad]]'''
|
|-
| [[Telemark]]
| [[Hallvard Eika|Eika]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| [[Aust-Agder]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| [[Vest-Agder]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|'''[[Anne Margrethe Larsen|Larsen]]'''
|
|
|
|'''[[Ingvild Wetrhus Thorsvik|Thorsvik]]'''
|-
| [[Rogaland]]
|
|
|
|
|
|
|'''[[Gunnar Kvassheim|Kvassheim]]'''
|
| Kvassheim
| 
|'''[[Iselin Nybø|Nybø]]'''
| 
|
|-
| [[Hordaland]]
| 
| 
| [[Mons Espelid|Espelid]]
| 
| 
| [[Lars Sponheim|Sponheim]]
| Sponheim<br>'''[[May Britt Vihovde|Vihovde]]'''
| Sponheim
| Sponheim
| 
| [[Terje Breivik|Breivik]]
| Breivik
| '''Rotevatn'''
|-
| [[Sogn og Fjordane]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|'''[[Gunvald Ludvigsen|Ludvigsen]]'''
|
|'''[[Sveinung Rotevatn|Rotevatn]]'''
|
|'''[[Alfred Bjørlo|Bjørlo]]'''
|-
| [[Møre og Romsdal]]
|[[Hans Hammond Rossbach|Rossbach]] 
| Rossbach
| Rossbach
|
|
|
| [[Leif Helge Kongshaug|Kongshaug]]
|
| Kongshaug
|
|'''[[Pål Farstad|Farstad]]'''
|
|
|-
| [[Sør-Trøndelag]]
|
| [[Odd Einar Dørum|Dørum]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|'''[[Jon Gunnes|Gunnes]]'''
|
|-
| [[Nord-Trøndelag]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|'''[[André N. Skjelstad|Skjelstad]]'''
|
|'''Skjelstad'''
|'''Skjelstad'''
|'''Skjelstad'''
|-
| [[Nordland]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| [[Troms]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| [[Finnmark]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|'''[[Vera Lysklætt|Lysklætt]]'''
|
|
|
|
|-
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
! '''Norge'''
! align="right"|2
! align="right"|2
! align="right"|2
! align="right"|0
! align="right"|0
! align="right"|1
! align="right"|6
! align="right"|2
! align="right"|10
! align="right"|2
! align="right"|9
! align="right"|8
! align="right"|8
|-
|}
Representanter som er uthevet med fet skrift, markerer at partiet har fått et [[utjevningsmandat]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://ungevenstre.no Unge Venstre]

{{Norske politiske partier}}
{{Oversikt Solbergregjeringen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Venstre| ]]
[[Kategori:Liberale partier]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1884]]
[[Kategori:1884 i Norge]]
[[Kategori:Politiske partier i Norge]]