Redigerer Vennenes samfunn

{{Infoboks kirkesamfunn
 | norsknavn = Kvekerne
 | land = Spredd over hele verden, men det finnes konsentrasjoner i [[Kenya]], [[Guatemala]], [[Nord-Amerika]] og Storbritannia. 
 | sakramenter = Hele livet er sakramentalt
}}
{{Nobelprisvinner| type=Nobels fredspris | år=[[1947]] }}
'''Vennenes samfunn''' (også kalt '''Kvekersamfunnet'''), stiftet i [[England]] i [[1652]] av [[George Fox]], regnes som et [[kristendom|kristent]] trossamfunn. Kvekerne er etablert i alle verdensdeler, med hovedvekt i Kenya og Guatemala. Alle i kvekersamfunnet regnes som likeverdige, som «prester»,<ref>[http://qfp.quakerweb.org.uk/qfp11-01.html «Quaker Faith & Practice»] {{Wayback|url=http://qfp.quakerweb.org.uk/qfp11-01.html |date=20130719234710 }}. ''Britain Yearly Meeting''.</ref><ref>[http://www.bym-rsf.org/publications/fandp/11worship.html#vocal «Baltimore Yearly Meeting Faith & Practice 2011 draft»] {{Wayback|url=http://www.bym-rsf.org/publications/fandp/11worship.html |date=20120413213340 }}</ref> en lære avledet fra [[Det nye testamente|Nytestamentets]] ''[[Peters første brev]]'' 2:9<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=CIeVjutEWA/GkX0nSFuTN391+Q3TxOQFnjDm9NLF4UZhgXC8+0ZQb2J7h8FPUEIt ''Peters første brev'' 2:9]. Sitat: «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne  hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.»</ref><ref>[https://quakers-belux.org/that-of-god-in-everyone/ «'That of God' in every person»]. ''Quakers in Belgium and Luxembourg''.</ref> De inkluderer de med evangelisk, konservativ, liberal og tradisjonell kvekerforståelse av kristendommen. I ulik grad forsøker de forskjellige bevegelsene som utgjør kvekerne verden over å unngå trosbekjennelser og hierarkiske strukturer.<ref>[http://www.quaker.org/quest/ministers-1.htm ''The Trouble With «Ministers»''] {{Wayback|url=http://www.quaker.org/quest/ministers-1.htm |date=20131019042905 }} av Chuck Fager gir et overblikk av hierarkiet som kvekerne inntil de begynte å forlate på midten av 1700-tallet.</ref>

Rundt 79 prosent av kvekerne verden over tilhører de «evangeliske» og «programmerte» grenene av bevegelsen<ref>Yearly Meeting of the Religious Society of Friends (Quakers) in Britain (2012): [http://old.quaker.org.uk/sites/default/files/epistles-and-testimonies-2012.pdf ''Epistles and Testimonies''] {{Wayback|url=http://old.quaker.org.uk/sites/default/files/epistles-and-testimonies-2012.pdf |date=20160115151223 }} (PDF). s. 8.</ref> – disse kvekerne dyrker sang og forberedt budskap fra [[Bibelen]], koordinert av en [[prest]]. Rundt 11 prosent av kvekerne<ref>Yearly Meeting of the Religious Society of Friends (Quakers) in Britain (2012): [http://www.quaker.org.uk/sites/default/files/epistles-and-testimonies-2012.pdf ''Epistles and Testimonies''] {{Wayback|url=http://www.quaker.org.uk/sites/default/files/epistles-and-testimonies-2012.pdf |date=20151119013805 }} (PDF). s. 7.</ref> praktiserer ventende [[andakt]], eller uprogrammert andakt hvor rekkefølgen i gudstjenesten ikke er planlagt på forhånd, og er overveiende stille, og kan bestå av en uforberedt preken fra de som er til stede. En del møter av begge typer har bokførte prester (''Recorded Ministers'') i deres møter, det vil si kvekere av begge kjønn som er anerkjent for å ha en gave i å preke, noe kvekerne anerkjenner.<ref>Drayton, Brian (1994): [http://www.fgcquaker.org/library/ministry/recordedministers-drayton.html ''Recorded Ministers in the Society of Friends: Then and Now'']  {{Wayback|url=http://www.fgcquaker.org/library/ministry/recordedministers-drayton.html |date=20101101030915 }}. Friends General Conference.</ref>

De første kvekere bodde i England på midten av [[1600-tallet]]. Bevegelsen oppsto fra [[seekers]], «søkerne» (eller ''legatine-arians'', «misjonerende arianere») og andre [[dissenter]]e fra [[Protestantisme|protestantiske grupper]] som brøt ut fra den etablerte [[Den engelske kirke|engelske kirke]]. Kvekerne, eller vennene som de gjerne kalte seg, særlig de som var kjent som ''Valiant Sixty'' («tapre seksti»), forsøkte å omvende andre til deres forståelse av kristendommen. De reiste rundt på [[De britiske øyer]] og oversjøisk for å preke evangeliet om [[Jesus Kristus]]. En del av disse tidlige kvekerprestene var [[kvinne]]r, som på sitt vis var tidlige [[Feminisme|feminister]].<ref>Bacon, Margaret (1986): ''Mothers of Feminism: The Story of Quaker Women in America''. San Francisco: Harper & Row. s. 24.</ref> De baserte sitt budskap på den religiøse overbevisningen om at «Kristus har kommet for å lære folk om seg selv», og understreket de direkte forholdet til [[Gud]] gjennom [[Jesus]], og en direkte religiøs tro i det universale presteskapet til alle troende.<ref>Fox, George (1803): Armistead, Wilson, red. ''Journal of George Fox 2'' (7 ed.). s. 186.</ref> De framhevet en personlig og religiøs erfaring med Jesus, oppnådd gjennom direkte religiøs erfaring og lesning av ''Bibelen''.<ref>World Council of Churches: [http://www.oikoumene.org/en/member-churches/church-families/friends-quakers.html «Friends (Quakers)»] {{Wayback|url=http://www.oikoumene.org/en/member-churches/church-families/friends-quakers.html |date=20111104180955 }}. ''Church Families''.</ref> Kvekerne fokuserte i sitt privatliv på å utvikle en oppførsel og en tale som reflekterte emosjonell renhet og Guds «underfulle lys».<ref>Levy, Barry (1988): ''Quakers and the American Family: British Settlement in the Delaware Valley''. New York: Oxford University Press. s. 128.</ref>

== Fredsarbeid ==
Kvekerne har en overbevisning om å jobbe for fredsarbeid og mange av kvekerne er [[Pasifisme|pasifister]],<ref>{{Kilde bok| forfatter = Gorman, George H. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Kvekerne: en innføring | isbn = 8209000624 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012308078 | side = 68-69}}</ref> og deltar ikke i krig. De deltar i stedet aktivt i fredsarbeid på forskjellige måter. 

Kvekerne fikk [[Nobels fredspris]] i [[1947]] gjennom sine internasjonale hjelpeorganisasjoner [[Friends Service Council]] (Storbritannia) og [[American Friends Service Committee]] (USA).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Gunnar Jahn]] | utgivelsesår = 1972 | tittel = For rettferd og fred : taler ved utdelingen av Nobels fredspris | isbn = 8203051073 |  forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072304027 | side =27-32 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gladhaug, Mikael | utgivelsesår = 1953 | tittel = Den kristne fredstanken |   forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051500094 | side =197 }}</ref> 

Den amerikanske forfatteren, sosialarbeideren og foredragsholderen [[Jane Addams]]<ref>[http://www.historyofsocialwork.org/eng/details.php?canon_id=137 «1889 Jane Addams. Settlement work in North America»] {{Wayback|url=http://www.historyofsocialwork.org/eng/details.php?canon_id=137 |date=20151208160716 |df=iso }}, ''History of Social Work''</ref> og den britiske diplomaten og politikeren [[Philip Noel-Baker]],<ref>[http://www.quakersintheworld.org/quakers-in-action/231 «Quakers in Actions: Philip Noel-Baker»], ''Quakers in the World''</ref> som begge har fått [[Nobels fredspris]], var også kvekere.

== Historie ==
[[Fil:George Fox.jpg|thumb|left|[[George Fox]] regnes som grunnlegger av Vennenes samfunn.]]
[[Fil:William Penn.png|thumb|William Penn, grunnleggeren av Pennsylvania.]]
Det er en populær forestilling at betegnelsen «kvekere» kommer fra en rettssak mot kvekerlederen [[George Fox]] i 1650 av dommer Bennet ved Derby etter at Fox advarte sine tilhengere om «tremble at the Word of the Lord» («skjelve [= frykte] Herrens ord»), men betegnelsen hadde blitt benyttet tidligere i England om utenlandske sekter som fikk utbrudd av skjelving under religiøs ekstase eller hysteri, og det er det mest sannsynlige opphavet. Det ble uansett et offisielt navn for Religious Society of Friends (Vennenes samfunn). Begrepet er dokumentert fra tidlig på 1400-tallet som et [[substantiv]] fra ''quake'' («skjelving»).<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=quaker&searchmode=none «Quaker (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Vennenes samfunn ble stiftet i [[England]] i 1652 av [[George Fox]]. På slutten av 1600-tallet utvandret mange kvekere til [[Nord-Amerika]]. Forfølgelsen av kvekere i Nord-Amerika begynte i 1656 da to engelske kvekermisjonærer, Mary Fisher og Ann Austin, begynte å preke i Boston. De ble betraktet som [[Heresi|kjettere]] ettersom de insisterte på individuelle lydighet til «det underfulle lys», en fast kvekerfrase som [[metafor]] på Kristus.<ref>Benson, Lewis (1969): ''That of God in every man: What did George Fox mean by it?''</ref> De ble fengslet og forvist fra [[Massachusetts Bay-kolonien]]. Deres bøker ble brent og deres eiendommer konfiskert.<ref>Baltzell, Edward Digby (1996): ''Puritan Boston and Quaker Philadelphia'', s. 86</ref> I søken etter økonomiske muligheter og et mer tolerant miljø for deres religiøse samfunn, emigrerte en del kvekere til det som i dag er de nordøstlige regionene av USA tidlig på [[1680-tallet]].<ref>Levy, Barry (1992): ''Quakers and the American Family: British Settlement in the Delaware Valley'', Oxford University Press, s. 113.</ref>

Mens det i en del områder som [[New England]] fortsatte forfølgelsen av kvekerne, greide de å etablere samfunn i Delawaredalen. De tre koloniene som aksepterte kvekere på denne tiden var [[West Jersey]], [[Rhode Island]] og [[Pennsylvania]] hvor kvekere etablerte seg politisk. På Rhode Island var 36 guvernører kvekere de første hundre årene. West Jersey og Pennsylvania ble etablert av den velhavende kvekeren [[William Penn]] i henholdsvis [[1676]] og [[1682]]. Pennsylvania var et amerikansk samvelde drevet under kvekerprinsippet. Penn signerte en fredsavtale med de innfødte indianerne representert ved [[Tammany]], høvding for [[Lenape|delawarestammen]]. Denne freden varte bortimot et århundre, fram til [[Penn's Creek-massakren]] i [[1755]].<ref>[http://www.penntreatymuseum.org/treaty.php Penn Treaty Museum]</ref> Tidlig kolonialistiske kvekere etablerte også samfunn og møtehus i [[Nord-Carolina]] og [[Maryland]] etter å reist fra forfølgelse av [[den anglikanske kirke]] i [[Virginia]].<ref>[http://articles.dailypress.com/1989-01-15/news/8901100018_1_quakers-colonial-virginia-colonial-anglican-church «Quakers Often Fled Virginia»] {{Wayback|url=http://articles.dailypress.com/1989-01-15/news/8901100018_1_quakers-colonial-virginia-colonial-anglican-church |date=20151009051032 }}, ''Rowlings, Virginia, Daily Press'', 15. januar 1989</ref>

Kvekerne brukte konsekvent tiltaleformen ''thou'' og ''thee'' (= du) til alle, i motsetning til det formelle ''you'' (som opprinnelig tilsvarte norsk De-form). Av respekt for [[Gud]] tok de av seg hatten når de preket eller bad, men ikke for noen dødelig. William Penn ble kastet ut hjemmefra av sin far fordi han ikke ville ta av seg hatten for kongen. Mannlige kvekere gikk aldri med rysjer eller [[sverd]], kvinner brukte ikke [[smykke]]r eller [[knipling]]er. Klærne var sydd av ufarget [[ull (tekstil)|ull]]. De spilte ikke musikk, leste ikke romaner og satte ikke opp gravsteiner.<ref>Hochschild, Adam (2007): ''Begrav lenkene''. Oslo: Pax forlag. ISBN 82-525-6292-2, s. 96.</ref> Kvinner, like godt som menn, kunne reise seg og tale i forsamlingen. De tiltalte ingen som ''mister'' fordi dette ordet stammer fra ''master'', og deres eneste mester eller herre var Kristus. På samme måte ville de ikke titulere noen «my Lord», siden Kristus var deres eneste ''lord'' (= herre). De nektet å betale skatt og [[tiende]] til den [[anglikanske kirke]], og å avtjene militærtjeneste og å avlegge [[ed]]. De nektet også å bruke de anerkjente navn på ukedager og måneder, siden disse stammer fra hedenske navn. Kvekerne skrev derfor ikke «28.oktober», men «den 28.dag i den tiende måned». Ukedagene var ikke ''mandag, tirsdag'' osv, men ''første dag, andre dag'' osv.<ref>Hochschild, Adam (2007): ''Begrav lenkene''. Oslo: Pax forlag. ISBN 82-525-6292-2, s. 127-128.</ref>

Kvekernes puritanske levesett, kombinert med ideen om at noe av Gud er nedlagt i hvert eneste menneske, førte med seg et sterkt sosialt engasjement. Blant annet gjorde kvekerne mye godt for dem som satt fengslet. Under [[Napoleonskrigene]] ble mange norske sjømenn [[Prisonen|satt i fengsel]] i England. Her kom de i kontakt med kvekere som arbeidet blant fangene, og slik kom kvekerlæren til [[Norge]]. Her ble de første vennesamfunnene organisert i 1818. Kvekerne spilte en avgjørende rolle for [[slaveri]]ets avskaffelse i Storbritannia, selv om de etterhvert fikk omfattende støtte fra [[metodist]]ene.<ref>Hochschild, Adam (2007): ''Begrav lenkene''. Oslo: Pax forlag. ISBN 82-525-6292-2, s. 381.</ref>

== Troslære og gudsdyrkelse ==
Kvekerne regner [[Bibelen]] som Guds åpenbaring, og derfor som en viktig kilde til forståelse av Gud. Men de har et bibelsyn som avviker fra de fleste [[protestantisme|protestantiske]] kirker, idet de legger stor vekt på å forstå Bibelen i nåtiden ved hjelp av [[Den hellige ånd]], og ikke gjennom bokstavelig fortolkning av det som er skrevet. Tankegangen bak dette er at Bibelen er skrevet for alle tider, og da ordene som faktisk er skrevet ned er knyttet til en spesiell tidsepoke og en kulturkrets kan den bare forstås ved hjelp av Den hellige ånd.

De regner normalt ikke seg selv som [[protestantisme|protestanter]], men av historiske og læremessige årsaker plasseres de gjerne i denne kategorien. De samarbeider også i mange land, inkludert i Norge, tett med protestantiske kirkesamfunn.

Kvekerne anerkjenner ingen [[sakrament]]er, og har heller ingen fastlagte kirkelige ritualer. Deres viktigste form for felles gudsdyrkelse er den stille andakt.

De praktiserer ikke [[dåp]]. Barn som fødes inn i Kvekersamfunnet tas med til en spesiell andakt, der de kan ønskes velkommen inn i livet og inn i forsamlingen.

[[Ektevigsel]] foretas i en spesiell andakt, der de to foran forsamlingen avlegger sine ekteskapsløfter. I Norge er denne andakten tilpasset norsk ekteskapslovgivning, slik at kvekerne har vigselsrett.

[[Begravelse]]r skjer normalt i form av en spesiell andakt. Av hensyn til familiemedlemmer som ikke er kvekere kan det ofte være salmesang og musikk i begravelser, men egentlig hører ikke dette til andakten. Den er i utgangspunktet stille, men det er åpent for å si noen minneord dersom noen ønsker det. De foretrekker at begravelser ikke skjer i [[vigslet jord]], ettersom de ser på vigsling av kirkegårder som overtro, men i Norge er det kun i [[Stavanger]] at det finnes [[Vennenes samfunn gravlund (Kvekergravlunden)|en egen, ikke-vigslet kvekergravlund]].

Som samfunn feirer ikke kvekerne [[jul]], [[påske]] og andre høytider. Det er ikke uvanlig at medlemmene markerer høytidene med sine familier, og en del bruker den [[liturgi]]ske kalenderen som et redskap i sitt private bønneliv.

Kvekerne tar avstand fra all form for krig, og regner seg som [[pasifisme|pasifister]]. I land med [[verneplikt]] er det normalt at medlemmene nekter å utføre denne, fortrinnsvis gjennom å velge [[siviltjeneste]] der dette finnes.

Det finnes ingen spesiell lære om hva som skjer etter døden; noen mener at det finnes et liv etter dette, mens andre mener at det ikke gjør det.

== Struktur ==

Kvekerne mener at den sanne [[den kristne kirke|kirke]] er usynlig, åndelig og uten behov for særlig struktur. Deres struktur er dermed meget løst oppbygget, og baserer seg på ''månedsmøtet'', som er den grunnleggende enhet innen organisasjonen. På møtene søker man å forene religiøs innsikt og praktiske oppgaver, slik at arbeidet med å styre forsamlingen kan foregå i tråd med samfunnets tolkning av [[Jesus Kristus|Jesu]] lære. Den fremste tillitsvalgte har tittelen ''Skriver''. Internt fungerer skriveren kun som et kontaktpunkt med visse praktiske oppgaver. Utad er skriveren registrert som forstander i henhold til norsk lov. Et ''skriverutvalg'' på 3-5 medlemmer står for den daglige driften. De har også ''Samfunnsrådet'', som består av skriverutvalget, representanter for månedsmøtene og andaktsgruppene, og en representant for [[Kvekerhjelp]].

Det finnes ikke noe presteskap; alle regnes som likeverdige.

[[Catherine Booth]], kona til [[William Booth]], kom fra en kvekerfamilie. Mange mener at denne bakgrunnen har vært med og satt sitt preg på [[Frelsesarmeen]], ikke minst når det gjelder [[sakrament]]ene. Flere av William Booths medarbeidere hadde kveker-bakgrunn, blant annet svigersønnen [[Arthur Booth-Clibborn]].

== Vennenes samfunn i Norge ==

Den første kvekerforsamlingen i [[Norge]] ble stiftet i [[1818]]. Det var på det tidspunkt ennå ikke tillatt å tilhøre kirkesamfunn utenfor [[Den norske kirke]].

Vennenes samfunn er medlem av [[Norges Frikirkeråd]] og har observatørstatus i [[Norges kristne råd]]. Det er et registrert [[trossamfunn]].

Det norske Kvekersamfunnets nødhjelpsorganisasjon heter [[Kvekerhjelp]]. Organisasjonen samarbeider med søstergrupper i andre land, og driver en rekke hjelpeprosjekter i utviklingsland.

Kvekersamfunnet i Norge hadde 145 [[Tilskudd til tros- og livssynssamfunn|tilskuddstellende]] medlemmer i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/8e328011f0e541d99e0b6243387e38dd/antall-tilskuddstellende-medlemmer-i-tros-og-livssynssamfunn-2019.pdf|tittel=Tilskuddstellende medlemmer i norske trossamfunn 2019|besøksdato=6. januar 2020|forfattere=Regjeringen|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Avholdsagitatoren [[Asbjørn Kloster]] fra Stavanger var kveker.  Kunstmaleren [[Lars Hertervig]] kom fra en kvekerfamilie. Han ble født i [[Tysvær]], der presten i 1827 skrev følgende til sin kirkelige overordnede «Quækersekten bær i sit skjød et i mig højeste Grad modbydeligt Foster - vild, ulovbunden Republicanisme eller til og med Anarchie, der er i stadig Opposition med den borgerlige og kirkelige Orden.»<ref>Dagbladet, 1.2.2006</ref>

== Litteratur ==
;Norske utgivelser
* Teobald, J.W. Harvey (1900): ''Kvekerlære. En enkel redegjørelse'', Stavanger: ''Vennenes Samfunn'', [http://www.nb.no/nbsok/nb/0698c0f8598e14051059e87e7e03fbab#5 blabok] hos Nasjonalbiblioteket
* Jones, Rufus M. (1947): ''Kvekernes tro og virke'', Stabenfeldt Forlag
* Aarek, Hans Eirik (1968): ''Finnes det en kvekermåte å leve på?'', Stavanger: ''Vennenes Samfunn''

;Utgivelser på engelsk
* Abbott, Margery; Chijioke, Mary Ellen; Dandelion, Pink; Oliver, John William, red. (juni 2003): ''Historical Dictionary of The Friends (Quakers)''. Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-4483-4.
* Bacon, Margaret Hope (April 2000): ''The Quiet Rebels: The Story of the Quakers in America''. Pendle Hill Publications. ISBN 978-0-87574-935-8.
* Bacon, Margaret Hope (Våren 2006): «Quakers and Colonization» i: ''Quaker History'' '''95''', s. 26–43.
* Barbour, Hugh; Frost, J. William (1988): ''The Quakers''. Historisk gjennomgang, inkludert mange biografier. [http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=98470032 Utgave online]

== Referanser ==
<!-- <references group="https://quakers-belux.org/that-of-god-in-everyone/" /> Dette referense-greiene virker som en feil; legger det for denne gang i denne kommentaren. -->
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://kveker.org Vennenes samfunn i Norge]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20151208054613/https://www.dmoz.org/Society/Religion_and_Spirituality/Christianity/Denominations/Religious_Society_of_Friends/ Quakers] hos ''DMOZ''
* {{Språkikon|en}} [http://dqc.esr.earlham.edu:8080/xmlmm/login.html Digital Quaker Collection], en liste kvekerlitteratur på engelsk
* {{Språkikon|en}} [http://www.prdl.org/authors.php?a_in=ALL&era=Early%20Modern&tradition=Quaker Post Reformation Digital Library], bibliotek av tidlig moderne kvekertekster

{{Nobels fredsprisvinnere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vennenes samfunn| ]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Kristne trossamfunn]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1650-årene]]
[[Kategori:Etableringer i 1652]]