Redigerer Vektorrom

[[File:Vector addition ans scaling.png|200px|thumb|right|Vektoraddisjon og skalarmultiplikasjon i planet:  En vektor '''v''' (blå) er addert til en annen vektor '''w''' (rød, øvre figur). I figuren under er '''w''' strukket med en faktor 2, slik at summen blir {{nowrap|'''v''' + 2'''w'''}}.]]
Et '''vektorrom''' eller et '''lineært rom''' er i [[matematikk]]en en [[rom (matematikk)|struktur]] med en [[mengde]] av elementer kalt ''vektorer'' og en tilhørende mengde av [[skalar]]er, sammen med [[operasjon (matematikk)|operasjon]]er som gjør at vektorene kan skaleres og adderes.  Operasjonene er ikke definert eksplisitt, men gjennom et sett av [[aksiom]]er som beskriver egenskaper til operasjonene.  Skalarene er vanligvis [[reelt tall|reelle]] eller [[komplekst tall|komplekse]] tall, men kan mer generelt være elementer i en [[kropp (matematikk)|kropp]].  Vektorrom er basert på en abstraksjon av egenskaper fra [[geometri]], og gjør at vektoregenskapene kan generaliseres til høyere dimensjoner og mange typer elementer.  Mange viktige matematiske resultater kan utledes for samtlige vektorrom ved å basere utledningen kun på de definerte aksiomene. 

Fra plangeometri og romlig geometri er det kjent at to geometriske vektorer kan skaleres og adderes, slik som vist i planet på figuren til høyre.  Vektorrommet har to operasjoner, kalt ''vektoraddisjon'' og ''skalarmultiplikasjon'', som generaliserer egenskapene til romlige vektorer.  Elementene i et vektorrom kan adderes og skaleres, og resultatet vil også være inneholdt i vektorrommet.  Denne egenskapen omtales som at rommet er [[tillukning (matematikk)|lukket]] under vektoraddisjon og skalarmultiplikasjon.  [[Linearitet|Linearitetsegenskapene]] til vektoraddisjonen er også svært viktige, og vektorrom er sentrale i studiet av [[lineær algebra]] og i [[funksjonalanalyse]].

Ut fra definisjonen av vektorrom kan ett og samme matematiske resultat vise seg å være gyldig for tilsynelatende ulike objekter som [[Funksjon (matematikk)|funksjoner]] og [[matrise]]r, fordi begge disse typene objekter er elementer av vektorrom. Vektorrom er dermed en abstraksjon som gjør en i stand til å studere mange ulike matematiske objekter ut fra et sett av felles egenskaper.   

Et vektorrom inneholder generelt ingen definisjon av ''nærhet'', ''lengde'' eller ''vinkel'', og vektorrommet kan dermed brukes til å studere egenskaper som ''ikke'' avhenger disse begrepene.  Det er imidlertid mulig å utvide definisjonen av vektorrom til også å inneholde et lengdemål, kalt en [[norm (matematikk)|norm]], og et vinkelmål, kalt et [[indreprodukt]].        

[[Dimensjon]]en til et vektorrom er løst sagt lik antall uavhengige «retninger» i rommet.  Dimensjonen kan være endelig eller uendelig.  Dimensjonen er lik antall [[basis (matematikk)|basisvektorer]] i rommet.  For eksempel vil mengden av alle vektorer med tre reelle koordinater (''x'',''y'',''z'') kunne defineres som et tredimensjonalt vektorrom, med en passende definisjon av addisjon og skalarmultiplikasjon.  Mengden av alle [[kontinuerlig funksjon |kontinuerlige funksjoner]] kan defineres som et uendeligdimensjonalt vektorrom (et [[funksjonsrom]]).

== Formell definisjon ==
Et ''vektorrom'' er en mengde ''V'' av vektorer sammen med en tilhørende kropp ''K'' med skalarer.<ref name=PRH1/><ref name= RDM1/>  I vektorrommet er det definert to operasjoner kalt vektoraddisjon og skalarmultiplikasjon, slik at for alle vektorer '''u''' og '''v''' og skalarer ''a'' og ''b'', så er også [[lineærkombinasjon]]en (''a'''''u''' + ''b'''''v''') et element i ''V''.  For vektoraddisjonen gjelder de følgende aksiomene:
{|
|- valign="top"
|width=100| '''[[kommutativ lov|Kommutativitet]]'''
| '''u''' + '''v''' = '''v''' + '''u''' for alle '''u''', '''v''' ∈ ''V''
|- valign="top" 
| '''[[Assosiativ lov|Assosiativitet]]''' 
| '''u''' + ('''v''' + '''w''') = ('''u''' + '''v''') + '''w''' for alle '''u''', '''v''', '''w''' ∈ ''V''
|- valign="top"
| '''[[Binær operasjon#Enhetselement|Nullelement]]'''
| Det finnes et element '''0''' ∈ ''V'' (kalt nullelement, enhetselement eller [[Binær operasjon#Enhetselement |identitetselement]]) som tilfredsstiller '''u''' + '''0''' = '''u''' for alle '''u''' ∈ ''V''
|- valign="top"
| '''Invers'''
| For hvert element '''u''' ∈ ''V'' finnes det et element (-'''u''') ∈ ''V'' slik at '''u''' + (-'''u''') = '''0'''
|}

For skalarmultiplikasjonen gjelder følgende aksiomer:

{|
|- valign="top"
|width=100|'''[[Distributiv lov|Distributivitet]] 1'''
| ''α'' ('''u''' + '''v''') = ''α'' '''u''' + ''α'' '''v'''  for alle ''α'' ∈ ''K'' og '''u''', '''v''' ∈ ''V''
|- valign="top"
| '''Distributivitet 2'''
| (''α'' + ''β'') '''u''' = ''α'' '''u''' + ''β'' '''u'''  for alle ''α'', ''β'' ∈ ''K'' og '''u''' ∈ ''V''.
|- valign="top"
| '''Multiplikasjon'''
| ''α''(''β'' '''u''') =  (''αβ'') '''u''' for alle ''α'', ''β'' ∈ ''K'' og '''u''' ∈ ''V''.
|- valign="top"
| '''Enhetselement'''
| 1 '''u''' = '''u''' for alle '''u''' ∈ ''V''.
|}

Aksiomet kalt ''Multiplikasjon'' gir en sammenheng mellom skalarmultiplikasjon og multiplikasjon i ''K'', og dette må ikke forveksles med assosiativitet.  

=== Notasjon ===
Vektorer skrives ofte i fet skrift, slik som vist over.  Dersom typen objekt går fram av sammenhengen vil en ofte skrive både skalarer og vektorer med samme typesetting, som i skalarproduktet (''ku'').  I håndskrift brukes ofte en strek under eller over bokstaven for å markere en vektor.  Formen der en vektor skrives som en bokstav med pil over <math>\vec v</math> er kanskje mest vanlig i fysikk.  

Vanlig addisjonssymbol brukes både for vektoraddisjon og addisjonen av skalarer, selv om dette er to ulike operasjoner, definert i to forskjellige mengder.  For likhet mellom vektorer brukes i dag det vanlige [[likhetstegn]]et =, men historisk har en rekke ulike symboler vært brukt, blant annet #, <math>\equiv</math> og <math>\bumpeq</math>.<ref name=NOT2/>

Et vektorrom ''V'' med en mengde skalarer ''K'' uttrykkes gjerne i kortform som vektorrommet «''V'' over ''K''».  Skalarene er vanligvis reelle eller komplekse tall.  Et vektorrom med reelle skalarer kalles et reelt vektorrom.  Likedan har et komplekst vektorrom komplekse skalarer og et rasjonalt vektromrom har [[rasjonalt tall|rasjonale tall]].  Dersom en ønsker å presisere at skalarobjektene er i en kropp ''K'', kan en bruke skriveformen ''K-vektorrom''.

=== Grunnleggende egenskaper  ===
Definisjonen av vektoraddisjon og skalarmultiplikasjon medfører at rommet er lukket med hensyn på disse operasjonene.  

''Subtraksjon'' av to vektorer defineres umiddelbart fra vektoraddisjon og skalarmultiplikasjon, ved

:<math>\mathbf{u}-\mathbf{v}=\mathbf{u} + (-1)\mathbf{v} \, </math>

Et vektorrom er en [[abelsk gruppe]] med hensyn på vektoraddisjon.  I en slik [[gruppe (matematikk)|gruppe]] er den definerte operasjonen kommutativ. 

Det første distributivitetsaksiomet betyr at multiplikasjon med elementer i kroppen ''K'' opererer som en [[gruppeendomorfi]], og de resterende aksiomene impliserer at kroppstrukturen til ''K'' og [[ring (matematikk)|ringstrukturen]] til [[endomorfisme-ring]]en End(''V'') er kompatible.<sup>[''[[Wikipedia:Bruk av kilder|Trenger forklaring og referanse]]'']</sup>   

=== Alternative definisjoner ===
I litteraturen blir definisjonen av vektorrom presentert på flere ulike måter, der grunnleggende konsekvenser blir tatt som forutsetninger, og omvendt.  For eksempel kan operasjonene i ''K'' presiseres med aksiomer, med egenskapen at disse utgjør en kropp som en avledet konsekvens.<sup>[''[[Wikipedia:Bruk av kilder|Trenger referanse]]'']</sup>   

Aksiomene for vektoraddisjon om eksistens av nullelement og av invers kan erstattes av ett enkelt aksiom:<ref name=TLS2/>  For alle vektorer '''u''' og '''v''' i mengden eksisterer det en entydig bestemt vektor '''w''' slik at '''u''' + '''w''' = '''v'''.  Dette aksiomet inneholder de to andre som spesialtilfeller.    

Med terminologi fra [[abstrakt algebra]] kan vektorrom defineres som en matematisk struktur sammensatt av en abelsk gruppe ''V'', en kropp ''K'' og en [[ringhomomorfi]] ''K'' → End(''V''). 
Gitt en skalarmultiplikasjon som over, så eksisterer det en ringhomomorfi ξ : ''K''→ End(''V'') gitt ved  ξ(α)('''u''') := ''α'''''u'''. En ringhomomorfi ξ : ''K''→ End(''V'') definerer en skalarmultiplikasjon ved ''α'''''u''' := ξ(α)('''u''').

== Eksempler og moteksempler ==

=== Koordinatrom ===
Et ''koordinatrom'' er et vektorrom med endelig dimensjon der vektorene er  ''n''-tupler eller [[koordinatvektor]]er på formen {{nowrap|(''u''<sub>1</sub>,''u''<sub>2</sub>,...  ,''u''<sub>n</sub>)}}. Hver komponent  {{nowrap|''u''<sub>&thinsp;i</sub>}} kalles en ''koordinat'' og tilhører en [[kropp (matematikk)|kropp]] '''K'''. Addisjon av to koordinatvektorer er definert ved å summere koordinat for koordinat: 

: <math>(u_1,u_2,\ldots,u_n)+(v_1,v_2,\ldots,v_n)=(u_1+v_1,u_2+v_2,\ldots,u_n+v_n) \, </math>. 

Multiplikasjon med en skalar ''k'' som også tilhører kroppen '''K''', er definert ved å multiplisere hver koordinat med skalaren: 

:<math>k(u_1,u_2,\ldots,u_n)=(ku_1,ku_2,\ldots,ku_n)</math>.

Dette koordinatrommet er ''n''-dimensjonalt og betegnes som '''K'''<sup>''n''</sup>.  I det enkleste tilfellet med bare én koordinat, blir kroppen '''K''' er et vektorrom over seg selv.  

Mest vanlig er koordinatrom som er definert  ved kroppen '''R''' av reelle tall eller kroppen '''C''' med komplekse tall. Disse danner i seg selv endimensjonale vektorrom. De tilsvarende koordinatrommene med dimensjon ''n'' betegnes som '''R'''<sup>''n''</sup> og '''C'''<sup>''n''</sup>.

=== Matriser ===
Mengden av alle (''n'' × ''m'')-[[matrise]]r utgjør et vektorrom ved å bruke definisjonen av matriseoperasjonene addisjon og skalarmultiplikasjon.  Dimensjonen til vektorrommet er lik produktet ''nm''.

=== Nullvektorrommet ===
''Nullvektorrommet'' er et vektorrom som består av bare ett element, kalt '''0''' = (0,0,0, ..., 0) sammen med operasjonene

:<math>\mathbf{0}+\mathbf{0}=\mathbf{0}</math>
: <math>k\mathbf{0}=\mathbf{0}</math>.

Dimensjonen til vektorrommet er lik 0.

=== Kontinuerlige funksjoner ===
Vektorrommet ''C''<sup>1</sup> er definert som mengden av alle [[kontinuerlig funksjon| kontinuerlige]] reelle [[funksjon (matematikk)|funksjoner]] definert på hele '''R'''.  Vektoraddisjon og skalarmultiplikasjon er definert som

:<math>(f+g)(x)=f(x)+g(x)\, </math> 
: <math>(\alpha f)(x)=\alpha f(x)\, </math>.

Dette vektorrommet har uendelig dimensjon.

=== Polynom ===
Mengden ''P''<sub>n</sub> av  [[polynom]] av grad mindre eller lik (''n'' - 1), definert på et lukket intervall [a,b], er et vektorrom med dimensjon ''n''.  Et element i dette vektorrommet kan skrives på formen

:<math>p(x) = a_{n-1} x^{n-1} + ... + a_1 x + a_0 \qquad  x \in [a,b]\, </math>

Vektoraddisjon og skalarmultiplikasjon er definert som i det forrige eksempelet.

=== Naturlige tall ===
Mengden av [[naturlig tall|naturlige tall]] er ''ikke'' et vektorrom, da mengden ikke inneholde inverselement.  Alle naturlige tall er positive.

== Lineær uavhengighet ==
:Utdypende artikkel [[Lineær uavhengighet]]
En mengde av vektorer er lineært uavhengige dersom det ikke er mulig å uttrykke en vilkårlig vektor i mengden som en [[lineærkombinasjon]] av de andre.  Dersom '''v'''<sub>i</sub> er en vektor i mengden kan en alternativt uttrykke dette som at ligningen

:<math>\alpha_1 \mathbf{v}_1 + \alpha_2 \mathbf{v}_2 + \cdots  \alpha_n \mathbf{v}_n = \mathbf{0}</math>

medfører at alle skalarverdiene ''α<sub>i </sub>'' er lik null.

== Basis og dimensjon ==
:Utdypende artikkel: [[Basis (matematikk)]]
En mengde av lineært uavhengige vektorer i et vektorrom er en ''algebraisk basis'' eller en ''Hamel-basis'' for vektorrommet, dersom en vilkårlig vektor i rommet kan uttrykkes som en lineærkombinasjon av disse.<ref name=RDM2/><ref name=EJBB1/><ref name=TLS1/>  Ofte brukes bare kortversjonen ''basis''.  
En snevrere definisjon av begrepet «Hamel-basis» er også i bruk, da definert som en basis i det rasjonale vektorrommet R.<ref name=EJBB1/>  

Det vil alltid eksistere mange alternative basiser for et vektorrom. Ulike valg fører til forskjellige [[koordinatsystem]]. Dersom antallet vektorer i en basis er endelig, så vil alle alternative basiser ha samme antall vektorer, og antallet vektorer i en basis kalles ''dimensjonen'' til rommet.  

Dersom et vektorrom med dimensjon ''n'' har basisvektorene  '''a'''<sub>1</sub>, '''a'''<sub>2</sub>, .... '''a'''<sub>n</sub>, så kan en vilkårlig vektor '''u''' i rommet skrives på formen

:<math>\mathbf{u} = 
u_1 \mathbf{a}_1 + u_2 \mathbf{a}_2 + \cdots  u_n \mathbf{a}_n,  \, </math>

der ''u''<sub>1</sub>, ''u''<sub>2</sub>,... ''u''<sub>n</sub> er et sett av skalarer. Disse skalarene kalles [[koordinat]]ene eller ''komponentene'' til vektoren '''u''' med hensyn på den valgte basisen.<ref name=FFB1/>
 
Vektorene   '''e'''<sub>1</sub> = (1,0,0),  '''e'''<sub>2</sub> = (0,1,0) og  '''e'''<sub>3</sub> = (0,0,1) er en spesiell basis for vektorrommet '''R'''<sup>3</sup> som har tre dimensjoner. En vilkårlig vektor '''v''' = {{nowrap|(''v''<sub>1</sub>,''v''<sub>2</sub>,''v''<sub>3</sub>)}} kan da skrives som {{nowrap|'''v''' {{=}} ''v''<sub>1</sub>&thinsp;'''e'''<sub>1</sub> + ''v''<sub>2</sub>&thinsp;'''e'''<sub>2</sub> + ''v''<sub>3</sub>&thinsp;'''e'''<sub>3</sub>}}. Denne basisen kalles ofte ''standardbasisen'' for '''R'''<sup>3</sup>. Den danner et [[kartesisk koordinatsystem]] og med ''kartesiske'' vektorkomponenter. Tilsvarende kartesiske koordinatsystem finnes for '''R'''<sup>n</sup>.

== Underrom og undermengder ==
I et vektorrom kan en definere en rekke undermengder eller [[delmengde]]r:

=== Underrom ===
Et ''underrom'' er et vektorrom som er en delmengde av et annet vektorrom, og der operasjonene vektoraddisjon og skalarmultiplikasjon er felles.  En nødvendig forutsetning for at en mengde ''W'' skal være et underrom av et vektorrom ''V'' er at ''W'' inneholder nullelementet i ''V''.  I tillegg må ''W'' være lukket under vektoraddisjonen og skalarmultiplikasjonen.  

Alle underrom vil ha minst to underrom, nemmelig nullvektorrommet og vektorrommet selv.  Alle andre underrom enn disse to kalles ''ekte underrom''.  

I vektorrommet '''R'''<sup>3</sup> vil ethvert plan gjennom [[origo]] være et underrom.  Vektorer i planet kan skaleres og adderes, men vil fortsatt ligge i planet.   

Definerer en vektorrommet ''P''<sub>n</sub> som mengden av alle polynom av grad mindre eller lik ''n''-1, så vil ''P''<sub>i</sub> være et underrom av ''P''<sub>j</sub> når ''i'' < ''j''.

For en [[lineær transformasjon]] ''T(x)'' mellom to vektorrom ''V'' og ''W'' vil [[Lineær transformasjon#Nullrom|nullrommet]] til transformasjonen være et underrom i ''V''.   Nullrommet er mengden av alle vektorer i ''V'' som avbildes inn  på nullelementet i ''W''.   Dette må ikke forveksles med nullvektorrommet.

=== Konvekse mengder ===
I en [[konveks mengde]] i et reelt vektorrom er enhver vektor på linjesegmentet mellom to vektorer i mengden også inneholdt i mengden.<ref name=RDM4/>  Dersom '''u''' og '''v''' er to vektorer i mengden ''S'', så er ''S'' er konveks dersom

:<math>a \mathbf{u} + (1-a)\mathbf{v} \in S \qquad \forall a \in [0,1] </math>

Ethvert underrom er konveks, men en konveks mengde trenger ikke være et vektorrom.   Mengden av alle vektorer i '''R'''<sup>3</sup> med positive koordinater er konveks, men er ikke et vektorrom.
  
=== Kjegler ===
En [[kjegle]] i et vektorrom er en undermengde ''S'' som har egenskapen at dersom vektoren '''u''' ligger i ''S'', så ligger også skalarproduktet ''k'''''u''' i ''S'' for all ''k'' ≥ 0.  En kjegle som også er en konveks mengde kalles en ''konveks kjegle''.<ref name=RDM5/><ref name=TLS1/>

=== Affine underrom ===
La ''W'' være et underrom av vektorrommet ''V'' og la '''v'''<sub>0</sub> være en vektor i ''V''.  Mengden av vektorer

:<math>A = \lbrace \mathbf{u} = \mathbf{v}_0 + \mathbf{w} | \mathbf{w} \in W \rbrace \, </math>

er da et [[affint rom|affint underrom]] i ''V''.<ref name=FFB2/>  Begrepene affin [[mangfoldighet]] og ''lineær mangfoldighet'' blir også brukt.<ref name=TLS1/>  Et affint underrom vil generelt ikke være et vektorrom, da det ikke inneholder nullelement. 

Planet { (''x'',''y'',''z'') | ''x'' + ''y'' + ''z'' = 3 } er et eksempel på et affint underrom i '''R'''<sup>3</sup>.  Det følger definisjonen over ved å velge  '''v'''<sub>0</sub> = (1,1,1) og ''W'' = { (''x'',''y'',''z'') | ''x'' + ''y'' + ''z'' = 0 }.  I dette tilfellet er det affine underrommet ikke et vektorrom.

== Isomorfe vektorrom ==
To vektorrom er [[isomorfisme|isomorfe]] dersom det eksisterer en [[bijektiv]] lineær transformasjon mellom de to vektorrommene.<ref name=RDM3/>  To isomorfe vektorrom har samme struktur:  Elementene i de to vektorrommene kan være forskjellige, men egenskapene til vektorrommene er ellers like.

Reelle endeligdimensjonale vektorrom er isomorfe dersom de har samme dimensjon.  Det vil si at alle  ''n''-dimensjonale reelle vektorrom er isomorfe med '''R'''<sup>n</sup>.   Tilsvarende gjelder for komplekse vektorrom.  For eksempel vil vektorrommet '''R'''<sup>n</sup> være isomorft med vektorrommet av polynom ''P''<sub>n</sub>.

Vektorrommet av komplekse tall '''C''' = { ''x'' + ''iy'' } er isomorft med mengden av reelle [[ordnede par]] (''x'',''y'').  Vektoraddisjon og skalarmultiplikasjon er de samme i de to rommene.  

== Vektorrom med tilleggsstruktur ==

=== Normerte vektorrom ===
Vektorrom som er definert med en [[norm (matematikk) | norm]] kalles et ''normert'' vektorrom.  Normen er et lengdemål for vektorer, som gjør at det er mulig å snakke om ''lengder'' og ''avstander'' i vektorrommet.  Normen innfører både en [[metrisk rom|metrikk]] og en [[topologi]] i vektorrommet.  
Med et definert avstandsmål er det også mulig å introdusere begreper som [[kontinuerlig funksjon|kontinuitet]] og  [[konvergens (matematikk) | konvergens]] i rommet.

Et normert vektorrom er ''komplett'' dersom en hver [[Cauchyfølge]] av vektorer har en [[grenseverdi]] som også er en vektor i rommet.  Et komplett normert vektorrom kalles et [[Banachrom]], oppkalt etter den polske matematikeren [[Stefan Banach]] (1892-1945).

=== Indreproduktrom ===
Et ''[[indreproduktrom]]'' er et vektorrom definert med et [[indreprodukt]].  Til hvert par av vektorer ('''u''','''v''') vil indreprodukt definerer en tilhørende skalarverdi, og dette gjør det mulig å generalisere vinkelegenskaper slik de er kjente fra romlig geometri.  To vektorer defineres som [[ortogonalitet|ortogonale]] dersom indreproduktet mellom dem er lik null.  

Fra indreproduktet følger det en naturlig definert norm, slik at indreproduktrom også er normerte vektorrom.  Et ''komplett'' indreproduktrom kalles et [[Hilbertrom]], oppkalt etter en tysk matematiker [[David Hilbert]] (1862-1943).  Fra definisjonen følger det umiddelbart at alle Hilbertrom også er Bannachrom.  Dersom indreproduktrommet ikke er komplett kalles det et ''pre-Hilbertrom''.

Et [[Euklidsk rom|Euklidsk vektorrom]] er et reelt vektorrom der det er definert et spesielt indreprodukt, det såkalte Euklidske indreproduktet.<ref name=EJBB2/>  Et ''n''-dimensjonalt Euklidske vektorrom er isomorf med '''R'''<sup>n</sup>.

== Generalisering  ==
En [[modul (matematikk)|modul]] er en matematisk struktur der vektoraddisjonen og skalarmultiplikasjonen oppfyller samme aksiomer som i et vektorrom, men der skalarene er elementer i en [[ring (matematikk)|ring]].<ref name=MW1/>  Siden enhver kropp er en ring, så vil ethvert vektorrom være en modul.  Det eksisterer imidlertid moduler som ikke er vektorrom.

== Historie ==
Teori for vektorrom vokste ut fra studiet av [[analytisk geometri]] og introduksjonen av koordinater i planet og det tredimensjonale rommet.  Den franske matematikeren [[René Descartes]] (1596-1650)  regnes som opphavsmannen til analytisk geometri, sammen med landsmannen [[Pierre de Fermat]] (1601-1665).  I 1636 publiserte Descartes verket ''La Geométrie'', der han drøfter koblingen mellom geometri og algebra.  Fermat sirkulerte samme år et manuskript som også drøfter emner i analytisk geometri, men dette manuskriptet ble først publisert etter Fermats død.

Den analytiske geometrien ble generaliserte til høyere dimensjoner av engelskmannen [[Arthur Caley]] (1821-1895).  Ved hjelp av [[determinant]]er generaliserte han ligninger for linjer og plan til ''n'' dimensjoner.

Ett år etter at Caley hadde publisert det første arbeidet på geometri i høyere dimensjon, i 1844, ga den tyske matematikeren [[Hermann Grassmann]] (1809-1877) ut verket ''Die Lineale Ausdehnungslehre, ein neuer Zweig der Mathematik'', der han forsøker å bygge en vektoranalyse for høyere dimensjoner.  Grassmann hevdet at når geometri var gitt en algebraisk form, så er det ikke noe spesielt ved det tredimensjonale rommet, sammenlignet med et vilkårlig ''n''-dimensjonalt rom.  Antall dimensjoner kan også være uendelig.  Arbeidet til Grassmann møtte imidlertid ikke særlig forståelse i samtiden.

Den første formuleringen av aksiomene for et vektorrom ble gitt av italieneren [[Giuseppe Peano]] (1858-1932), som i 1888 i prinsippet definerte et reelt vektorrom.<ref name=CBB1/>

David Hilbert (1862-1943) var professor i matematikk i [[Göttingen]] og arbeidet mye med å gjøre matematikk aksiomatisk, det vil si bygge opp teori fra et grunnleggende sett av aksiomer.  Under arbeid med differensial- og intergralligninger rundt 1909 innførte han begrepet «Euklidsk rom»  for det som senere ble omdøpt til [[Hilbert-rom]].  Ytterligere formalisering av vektorrom ble innført av [[Stefan Banach]] (1892-1945), en av grunnleggerne av moderne funksjonalanalyse.

== Referanser ==
<references>
<ref name=PRH1>[[#PRH|P.R.Hamos, 1974]], s.19</ref>
<ref name=RDM1>[[#RDM|R.D.Milne, 1980]], s.18</ref>
<ref name=RDM2>[[#RDM|R.D.Milne, 1980]], s.30</ref>
<ref name=RDM3>[[#RDM|R.D.Milne, 1980]], s.48</ref>
<ref name=RDM4>[[#RDM|R.D.Milne, 1980]], s.26</ref>
<ref name=RDM5>[[#RDM|R.D.Milne, 1980]], s.27</ref>
<ref name=TLS1>[[#TLS|T.L.Saaty, 1981]], s.10</ref>
<ref name=TLS2>[[#TLS|T.L.Saaty, 1981]], s.8</ref>
<ref name=EJBB1>[[#EJBB|E.J.Borowski, J.M.Borwein, 1989]], ''Hamel basis'', s.257</ref>
<ref name=EJBB2>[[#EJBB|E.J.Borowski, J.M.Borwein, 1989]], ''Euclidean space'', s.200</ref>
<ref name=FFB1>[[#FFB|Fr. Fabricius-Bjerre, 1977]], s.152</ref>
<ref name=FFB2>[[#FFB|Fr. Fabricius-Bjerre, 1977]], s.211</ref>
<ref name=MW1>[http://mathworld.wolfram.com/Module.html mathworld.wolfram.com ''Module''] (Engelsk).  Besøkt 22. november 2012</ref>
<ref name=CBB1>[[#CBB|Carl B. Boyer, 1968]], s.659</ref>
<ref name=NOT2>
{{Kilde bok
| ref=NOTB
| forfatter=Florian Cajori
| redaktør= 
| utgivelsesår=2007
| artikkel=
| tittel=A history of mathematical notations
| bind=2
| utgave=
| utgivelsessted=New York 
| forlag= Cosimo Classics
| side=131
| isbn= 978-1-60206-713-4
| id=
| kommentar=
| url= }}
</ref>
</references>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok
| ref=PRH
| forfatter=P.R.Halmos
| redaktør= 
| utgivelsesår=1974
| artikkel=
| tittel=Finite-dimensional vector spaces
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Heidelberg 
| forlag= Springer
| side=
| isbn= 0-387-90093-4
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=RDM
| forfatter= Ronald Douglas Milne
| redaktør= 
| utgivelsesår=1980
| artikkel=
| tittel=Applied functional analysis, an introductory treatment
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= London
| forlag= Pitman Publishing Limited
| side=
| isbn=0-273-08404-6
| id=
| kommentar= 
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=FFB
| forfatter=Fr. Fabricius-Bjerre
| redaktør= 
| utgivelsesår=1949, 1969, 1977
| artikkel=
| tittel=Lærebog i geometri.  Del 1: Analytisk geometri.  Lineær algebra.
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Lyngby
| forlag= Polyteknisk forlag
| side=
| isbn= 87-502-0440-8
| id=
| kommentar= 
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref = EJBB 
| forfatter=E.J.Borowski, J.M.Borwein
| redaktør= 
| utgivelsesår=1989
| artikkel=
| tittel=Dictionary of mathematics
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Glasgow
| forlag= Collins
| side=
| isbn= 0-00-434347-6
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=TLS
| forfatter= Thomas L. Saaty
| redaktør= 
| utgivelsesår=1967,1981
| artikkel=
| tittel=Moder nonlinear equations.
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= New York
| forlag= Dover Publications
| side=
| isbn=0-486-64232-1
| id=
| kommentar= 
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=CBB
| forfatter= C.B.Boyer
| redaktør= 
| utgivelsesår=1968
| artikkel=
| tittel=A history of mathematics
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Princeton, USA
| forlag= John Wiley & Sons, Inc
| side=
| isbn= 0-691-02391-3 
| id=
| kommentar= 
| url= }}


{{Lineær algebra}}
{{Matematikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lineær algebra]]