Redigerer Veitunneler i Norge

[[Fil:Sentrumstangenten møter Langnestunnelen P1.jpg|thumb|Rundkjøring i et nettverk av tunneler og parkeringsanlegg i Tromsø.]]
Det er godt over 1260 '''[[tunnel|veitunneler]] i Norge''' (per 2022) med en samlet lengde på 1550 km.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=tunnel|url=https://snl.no/tunnel|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-07-10|besøksdato=2023-09-02|språk=no|fornavn=Amund|etternavn=Bruland}}</ref> <!---(mars 2018), med en samlet lengde på over 800&nbsp;km.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/fag/teknologi/tunneler|tittel=Vegtunneler|besøksdato=2019-03-15|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref>---> 73 av disse veitunnelene er over 3000&nbsp;meter lange. Det er 33 norske tunneler på [[undersjøiske veitunneler i Norge|listen over undersjøiske]]. [[Liste over veitunneler i Norge]] inneholder i alt 1164 tunneler.

En rapport utarbeidet av [[Statens vegvesen|Veidirektoratet]] i [[2003]] viste at det da var 758 tunneler på europa- og riksveiene og 154 på fylkesveiene. Av disse var 333 tunneler i [[Vestland]]. Den gjennomsnittlige tunnellengden var ca. 945 meter. Av tunnelene på europa- og riksveiene hadde 81 prosent lys, mens 23 prosent av tunnelene hadde ventilasjonsanlegg.<ref>[http://www.vegvesen.no/cs/Satellite?blobcol=urlpdf&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=attachment%3Bfilename%3Dpdf_Statens_vegvesen.pdf&blobkey=id&blobtable=SVVvedlegg&blobwhere=1092405942296&ssbinary=true Vegdirektoratet: Data om tunneler på riks- og fylkesveger 2003]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I 1970 fantes det om lag 250 tunneler med samlet lengde på 96&nbsp;km på riksveinettet, over halvparten av disse var i Vestland fylke. Mellom 1970 og 1975 kom det 100 nye tunneler.<ref name="samfunnet">Bjørnland, Dag (1989): ''Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864–1989.'' Utgitt av Vegdirektoratet.</ref> Vestland, [[Nordland]] og [[Rogaland]] har til sammen to tredeler av tunnelene på riksveinettet. Færrest tunneler er det i [[Østfold]] og [[Finnmark]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Transport i Norge|etternavn=Monsrud|fornavn=Jan|utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]|år=2009|isbn=9788253775319|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> 

Norges tettest trafikkerte veitunnel var i 2016 [[Festningstunnelen]] i [[Oslo]], med rundt {{formatnum:77000}} [[årsdøgntrafikk|kjøretøyer i døgnet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/2166227/binary/1236151?fast_title=Tunnelutbedringsprogram+2018-2023.pdf|tittel=Tunnelutbedringsprogrammet, per januar 2018 (pdf)|besøksdato=15. mars 2019|forfattere=|dato=Januar 2018|forlag=Statens vegvesen|sitat=|arkiv-dato=2020-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200209130802/https://www.vegvesen.no/_attachment/2166227/binary/1236151?fast_title=Tunnelutbedringsprogram+2018-2023.pdf|url-status=død}}</ref>

== Bakgrunn ==
[[File:Gamle Riksvei 7, Kvam.jpg|thumb|[[Fylkesvei 7]] anlagt før 1907, brukt til 1956 {{Byline|John Erling Blad}}]]
Det norske vegnettet ble frem til tidlig 1800-tall hovedsakelig benyttet for ferdsel til fots. Det kjørbare hovedvegnettet besto i 1750 stort sett av strekningen [[Oslo|Christiania]]–[[Trondheim]] over [[Dovre]], samt forbindelser fra Christiania over [[Halden]] til [[Sverige]], og fra Christiania til [[Kongsberg]].<ref name="Skarra">Skarra, Nils: Vegtransport. I ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800'' redigert av Dag Bjørnland. Oslo: Grøndahl/Transportøkonomisk institutt.</ref> På midten av 1800-tallet revolusjonerte [[Glyserolnitrat|nitroglyserin]] og senere [[dynamitt]] vegbygging i berglendt terreng. På denne tiden ble det bygget flere «chausseer» med slak stigning til erstatning for de bratte kleivene, for eksempel [[Ljabrochausséen (Oslo)|Ljabrochausséen i Oslo]].<ref name="Rogan">Bjarne Rogan: ''Mellom tradisjon og modernisering. Kapitler av 1800-tallets samferdselshistorie.'' Oslo: Novus, 1998</ref> [[Europavei 134|Haukelivegen]] åpnet i 1891, en liten tunnel ved [[Dyrskartunnelen|Dyrskar]] gjorde det lettere å rydde vegen for snø på forsommeren. De første bilene ble innført til Norge på 1890-tallet og [[Hans Hagerup Krag|vegdirektør Krag]] begynte fra 1899 utbedring av veistrekninger med tanke på biltrafikk.

I 1991 ga landets til da lengste tunnel, [[Gudvangatunnelen]], fergefri forbindelse mellom Oslo og Bergen. I 1970 var det 250 tunneler på tilsammen 96&nbsp;km på norske riksveier, 60 prosent av disse tunnelene var i [[Vestland]]. [[Vardøtunnelen|Fastlandsforbindelsen til Vardø]] var den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.<ref name="samfunnet" /> Gjennom det bratte [[Tokagjelet]] ble det frem til 1907 sprengt ut korte tunneler og «halvtunneler» i bergveggen.<ref name="verneplan">[http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 |date=20140416052612 }} (avsnitt 168 Tokagjelet)</ref> Ved [[Eidfjordvatnet]] ble det i 1890 sprengt en kort og smal tunnel beregnet for hestetrafikk. De første tunnelen i [[Måbødalen]] fra omkring 1910 var bare 2,5 m bred.<ref name="Froholm" />

Jernbanen ble ført gjennom tunnel fra 1850-årene. [[Gamle Vossebanen|Vossabanen]] ble i 1883 ferdigstilt med en mange tunneler. [[Bergensbanen]] ble anlagt med i alt 183 tunneler, hvorav [[Gravhalstunnelen]] på 5,3&nbsp;km var ferdig i 1908.<ref name="Froholm">Frøholm, Gabriel: ''Med veg skal landet byggjast. Med bru og tunnel skal vegen kortast og tryggjast.'' Oslo : Frøholm-forlag, 1970</ref>

=== Profiler ===
Statens vegvesens håndbok N500 for vegtunneler (av 2014)<ref name="N500">[http://www.vegvesen.no/_attachment/61913/binary/964093 Vegtunneler] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/61913/binary/964093 |date=20160327075920 }}, håndbok N500, Vegdirektoratet 2014, innhold oppdater 2010.</ref> angir noen standardiserte tverrsnittsprofiler:
{| class="wikitable"
|-
! Profil!! Totalbredde !! Kjørebane !! Utsprengt tverrsnitt m<sup>2</sup>!! Normalt tverrsnitt m<sup>2</sup> !! Bruk
|-
| '''T4'''|| 4,0 || 3,0 || 22,84|| 13,65 ||minst 3,0 m fri høyde, rette vegger, for gang- og sykkelveger, nødutganger/tverrforbindelser
|-
| '''T5,5'''|| 5,5 || 3,5 || 42,59 || 29,72 || For enfeltsveg
|-
| '''T7,5''' || 7,5 || 5,0 || 55,39 || 40,39 ||3,5 m er selve kjørefeltet og 1,5 m skulder, av- og påkjøringsramper med mulighet for passering av havarert kjøretøy
|-
| '''T8,5''' || 8,5 || 6,5 || 66,08 || 49,65 || Tofeltsveg med lite trafikk, kjørefelt på 3,25 m
|-
| '''T9,5''' || 9,5 || 7,0 || 70,89 || 53,60 || Tofeltsveg eller firefeltsveg med to løp, kjørefelt på 3,5 m. Brukes på riksveier med lite trafikk.
|-
| '''T10,5''' || 10,5 || 8,0 || 78,83 || 60,40 || Skal brukes ved toveistrafikk der det er krav om midtfelt. Kan også brukes på vei med midtrekkverk der det ikke blir bygget to løp. Tunnelen har da ikke midtrekkverk, men 1m bredt midtfelt. Kjørefelt på 3,5 m.
|-
| '''T12,5''' || 12,50 || 10,0 || 96,24 || 75,48 || Der det er behov for havarinisjer og i tunneler med stor trafikk, også rom for to kjørefelt og en gang- og sykkelveg adskilt med betongrekkverk
|}

=== Sikkerhet ===
Vegtunneler i Norge har omkring 26 prosent færre ulykker med personskader enn veg i dagen. Undersøkelser i andre land viser også at tunneler har færre ulykker enn veg i dagen, forskjellen er størst i tettbygde strøk. Sterk stigning øker faren for ulykke og brann, bratte tunneler kan også gi høy fart og store fartsforskjeller mellom kjøretøy. I tunnel er muligheten for unnamanøver begrenset. Store forskjeller i lysforhold ved kjøring inn og ut av tunnel øker ulykkesfaren. Når ulykke eller brann oppstår, er rømning og redning vanskeligere i tunnel. Ingen sideaktivitet, ingen kryss og ikke blandet trafikk reduserer faren for ulykke i tunnel. Statistikken viser at det er relativt flest ulykker nær tunnelåpningen, både innenfor og utenfor tunnelen. Belysning og hvitmalte tunnelvegger reduserer ulykkesfaren blant annet ved å øke førernes oppmerksomhet og styrke fartsfølelsen.<ref>[http://tsh.toi.no/doc635.htm Trafikksikkerhetshåndboken del 1.19] , TØI, revidert 2014.</ref> Evakuering i tilfelle brann er mer krevende for tunneler med ett løp enn tunneler med to løp. For tunneler med to løp kan personer evakueres til motgående løp. Vegdirektoratet krever to løp når tunnelen er over 10&nbsp;km og [[årsdøgntrafikk]] over 12.000. I tunneler med ett løp og trafikk i begge retninger vil evakuering til fots skje med en hastighet opp til 6&nbsp;km/t, langsommere i stigning eller røyk.<ref name="grense">Vegdirektoratet: ''Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense?'' Rapport nr 136. Juni 2011.</ref>

I nye tunneler over 500 meter er det krav om radiodekning med [[DAB]]. Statens vegvesen installerer fra 2018 dessuten DAB i kortere tunneler på europaveier, riksveier og fylkesveier i [[Agder]], [[Telemark]], [[Vestfold]] og [[Buskerud]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Bygger ut DAB-anlegg i flere tunneler|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/telemark/bygger-ut-dab-anlegg-i-flere-tunneler-1.14182147|besøksdato=2018-08-29|etternavn=Wilhelmsen|fornavn=Ken Willy|dato=29. august 2018|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

===Kostnader===
Oppgradering av en eldre tunnel koster nesten like mye som en helt ny tunnel. For eksempel anbefalte Statens vegvesen i 2013 å erstatte de 16 tunnelene på E6 gjennom [[Sørfold]] med nye tunneler. Anlegg av en helt ny tunnel parallelt med eksisterende gjør at den gamle kan opprettholdes som omkjøringsveg. Oppgradering av de eldre tunnelene til høyere standard gjør dem ofte trangere, noe som reduserer framkommeligheten.<ref>https://www.tu.no/artikler/det-koster-like-mye-a-bygge-nye-tunneler-som-a-oppgradere-de-gamle/235186</ref>

== Oversikt ==
[[File:A Tunnel can be be beautiful too - Lærdal Tunnel.jpg|thumb|Inne i [[Lærdalstunnelen]], verdens lengste veitunnel]]
Denne oversikten og oppsummerende tabeller er basert på [[Liste over veitunneler i Norge]] om ikke annet angitt i referansenote.

* [[Lærdalstunnelen]] er med sine 24&nbsp;509 meter verdens lengste veitunnel. Norges nest lengste, [[Gudvangatunnelen]], ligger også på [[Europavei 16|E16]] i [[Aurland]] kommune. Mellom [[Gudvangen]] og [[Lærdal]] er det 51,5&nbsp;km, og av det er 43,0&nbsp;km i tunnel.
* [[Europavei 39|E39]] har 90 tunneler, flest blant europaveiene i Norge.
* [[Europavei 16|E16]] har 60 av tunnelene på listen, i alt 95&nbsp;km eller vel 15 prosent av veiens samlede lengde. Av 1039&nbsp;km tunnel på listen er 95&nbsp;km, over 9 prosent, på E16. Av disse tunnelene er 51 (samlet lengde 89&nbsp;km) i Vestland, over en strekning på omkring 240&nbsp;km (36,5 % av strekningen mellom Bergen og Filefjell er i tunnel), strekningen har omkring 8,5 prosent av Norges veitunneler målt i lengde.
*[[Ryfylketunnelen]] mellom [[Stavanger]] og [[Tau]] er med sine 291 meter den dypeste offentlige vegtunnelen i verden (det finnes dypere i gruver). 
* Totalt 28 tunneler har innløp i to forskjellige kommuner
* Tre tunneler krysser en fylkesgrense: [[Oppljostunnelen]], [[Sørdalstunnelen]] og [[Uføreberget tunnel]].
* Vestland har flest veitunneler. De tre vestlandsfylkene har 656 tunneler på listen, over halvparten av listen.
* [[Aurland]] er med 46,7&nbsp;km (medregnet halve Lærdalstunnelen) den kommunen med flest meter tunnel, mens [[Vaksdal]] har størst antall tunneler totalt.
* Mer enn 1 prosent av all vei i [[Norge]] går i tunnel.
* 1161 tunneler på listen har gjennomsnittlig lengde 995 meter, halvparten av tunnelene er under 435 meter lange. 4,5 prosent av tunnelene er over 4&nbsp;km.
* Vegdirektoratets hovedregel er at kryss i tunnel skal unngås.<ref name="N500" /> Et eksempel er [[Finnøytunnelen]] som har kryss med arm til [[Talgjetunnelen]].

=== Fordeling per fylke ===
[[File:Storegjeltunnelen OSM.JPG|thumb|[[Storegjeltunnelen]] på riksvei 7 i [[Måbødalen]] går i spiral inne i fjellet]]
{| class="sortable wikitable"
![[Fylke]]!!|Antall!!Lengde i meter<br />''lengste løp''!!Lengde i meter<br />''alle løp''
|-
|[[Agder]]
|align="right" |69
|align="right" |{{formatnum:40771}}
|align="right" |{{formatnum:49355}}
|-
|[[Akershus]]||align=right|32||align=right|32&nbsp;567||align=right|48&nbsp;826
|-
|[[Buskerud]]||align=right|17||align=right|23&nbsp;126||align=right|24&nbsp;803
|-
|[[Finnmark]]||align=right|14||align=right|30&nbsp;778||align=right|30&nbsp;778
|-
|[[Innlandet]]
|align="right" |15
|align="right" |8&nbsp;739
|align="right" |8&nbsp;739
|-
|[[Møre og Romsdal]]|| align="right" |94|| align="right" |117&nbsp;507|| align="right" |117&nbsp;507
|-
|[[Nordland]]|| align="right" |118|| align="right" |143&nbsp;675|| align="right" |143&nbsp;675
|-
|[[Oslo]]|| align="right" |14|| align="right" |12&nbsp;246|| align="right" |23&nbsp;416
|-
|[[Rogaland]]|| align="right" |106|| align="right" |63&nbsp;346|| align="right" |63&nbsp;736
|-
|[[Telemark]]||align=right|27||align=right|14&nbsp;688||align=right|14&nbsp;688
|-
|[[Troms]]||align=right|45||align=right|57&nbsp;635||align=right|61&nbsp;021
|-
|[[Trøndelag]]|| align="right" |46|| align="right" |31&nbsp;233|| align="right" |32&nbsp;096
|-
|[[Vestfold]]||align=right|31||align=right|16&nbsp;721||align=right|29&nbsp;979
|-
|[[Vestland]]|| align="right" |472|| align="right" |451&nbsp;176|| align="right" |467&nbsp;572
|-
|[[Østfold]]||align=right|7||align=right|6&nbsp;672||align=right|8&nbsp;602
|- class="sortbottom"
|'''Totalt'''|| align="right" |'''1106'''|| align="right" |'''1&nbsp;050&nbsp;881'''|| align="right" |'''1&nbsp;107&nbsp;402'''
|}

<small>Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet i den midterste kolonnen. og hvert løp er regnet med i den høyre kolonnen.</small>

<small>Flere tunneler har innløp i to forskjellige fylker. Disse er oppført under begge fylkers antall, mens deres lengde er fordelt mellom fylkene. Tunneler som går gjennom to fylker er: [[Sørdalstunnelen]], [[Kvivstunnelen]] og [[Oppljostunnelen]].</small>

<small>Tallene i tabellen er oppdatert pr. [[24. oktober]] [[2019]], mens fylkene er oppdatert per 1. januar 2024.</small>

=== Etter veinummer ===
Antall tunneler og tunnelenes samlede lengde for europaveier og noen andre viktige veistrekninger.
{| class="sortable wikitable"
!Veinummer!! Antall !! data-sort-value="number" | Samlet lengde meter i tunnel!! % i tunnel!! % av tunneler!! Merknad
|-
|{{Riksvei|E16}}||align=right|60||align=right | {{formatnum:95015}} ||align=right| 15,1 ||align=right| 9,1||51 tunneler på til sammen 89&nbsp;km i Vestland, 36,5 % av veien i tunnel.
|-
|{{Riksvei|E18}}||align=right|60||align=right | {{formatnum:32813}} ||align=right| 7,9 ||align=right| 3,2||
|-
|{{Riksvei|E6}}||align=right| 76||align=right | {{formatnum:83402}} ||align=right| 3,2 ||align=right| 8,0 ||
|-
|{{Riksvei|E39}}||align=right| 90||align=right | {{formatnum:72988}} ||align=right| 6,4 ||align=right|  7,0 ||Veiens samlede lengde er medregnet ferger.
|-
|{{Riksvei|E134}}||align=right| 28||align=right | {{formatnum:36381}} ||align=right| 8,7 || align=right| 3,5 ||
|-
|{{Riksvei|E10}}||align=right| 24||align=right | {{formatnum:26064}} ||align=right| 6,8 || align=right| 2,5 ||
|-
|{{Riksvei|E136}}||align=right| 9||align=right | {{formatnum:13845}} ||align=right| 7,8 || align=right| 1,3 ||
|-
|{{Riksvei|E69}}||align=right| 6||align=right | {{formatnum:15077}} ||align=right| 11,6 ||align=right|1,4 ||
|-
|{{Riksvei|E12}}||align=right| 1||align=right | {{formatnum:3739}} ||align=right| 9,3 ||align=right| 0,4 ||
|-
|{{Riksvei|E8}}||align=right| 2||align=right | {{formatnum:3618}} ||align=right| 2,2 ||align=right| 0,3 ||
|-
|{{Riksvei|E75}}||align=right| 1||align=right | {{formatnum:2892}} ||align=right| 1,4 ||align=right| 0,3 ||
|-
|{{Riksvei|E105}}||align=right| 1||align=right data-sort-value="0 685" | {{formatnum:685}}||align=right| 7,0 ||align=right| 0,1 ||
|-
|{{Riksvei|5}}||align=right| 20||align=right | {{formatnum:32462}} ||align=right| 21,2 ||align=right| 3,1 ||
|-
|{{Riksvei|13}}||align=right| 62||align=right | {{formatnum:77646}} ||align=right| 15,9 || align=right| 7,3 ||
|-
|{{Fylkesvei|17}}||align=right| 27||align=right | {{formatnum:28651}} ||align=right| 4,5 || align=right| 2,7 ||
|-
|{{Riksvei|7}}||align=right| 14||align=right | {{formatnum:13495}} ||align=right| 5,1 || align=right| 1,3 ||
|-
|{{Fylkesvei|55}}||align=right| 13||align=right | {{formatnum:16354}} ||align=right|6,6  || align=right| 1,6 ||
|-
|{{fylkesvei|557}} ||align=right| 1||align=right | {{formatnum:6400}} ||align=right|69,5 || align=right| 0,6 ||
|-
|{{fylkesvei|653}} ||align=right| 4||align=right | {{formatnum:10781}} ||align=right|50,4 || align=right| 1,0 ||
|-
|{{Riksvei|555}} ||align=right| 7||align=right| {{formatnum:6024}} ||align=right| 21,6|| align=right| 0,5 ||
|-class="sortbottom"
|'''Totalt'''||align=right| 445|| align="right" | 459 559 || align="right" |6,1 ||align=right| 43,6 ||
|}
<small>Note: Medregnet tunneler som inngår i felles trase med andre veinummer. Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet samlet lengde. Prosent i tunnel er andel av veiens samlede lengde i tunnel. Prosent  av tunneler er hvor stor andel tunnelene på veien utgjør av samlet tunnellengde i Norge. Oppsummering er oppdatert august 2015. E8/12/69/75/136, Rv 5, 7 og 13 og Fv 17, 55, 557 og 653 oppdatert i juli 2020.</small>

=== Etter år ===
[[File:Eidfjordtunnel01.jpg|thumb|Denne veitunnelen ved [[Eidfjordvatnet]] ble sprengt ut i 1891 og er en av landets eldste.]]
Fordeling på perioder for eksisterende veitunneler med år for åpning oppgitt i [[Liste over veitunneler i Norge]]. I alt 944 tunneler har data for år, 220 uten. Halvparten av tunnelen er bygget i før 1989, 70 prosent er bygget før år 2000.

{| class="wikitable"
|-
! Periode!! Antall !! Prosent av alle tunneler
|-
| til 1945 ||23 || 2,5
|-
| 1946–1965|| 115|| 12,1
|-
| 1966–1975|| 130 || 13,8
|-
| 1976–1985 || 127 || 13,5
|-
| 1986–1995|| 209 || 22,1
|-
| 1996–2005 || 165 || 17,5
|-
| 2006– || 175 || 18,5
|}
<small>Oppsummeringen er oppdatert august 2015.</small>

=== Etter lengde ===
[[File:Folgefonntunnelen.jpg|thumb|[[Folgefonntunnelen]] er med 11 137 m landets fjerde lengste, 291 m kortere enn Gudvangatunnelen.]]
{| class="wikitable"
|-
! Lengde meter !! Antall !! Prosent av alle tunneler
|-
| 100 eller kortere || 171  || 14,7
|-
| 101–300|| 306 || 26,4
|-
| 301–1000|| 359 || 30,9
|-
| 1001–3000 || 237 || 20,4
|-
| 3001–7000|| 72 || 6,2
|-
| 7000– || 16 || 1,4
|}
<small>Oppsummeringen er oppdatert august 2015.</small>

== Veitunneler i Norge over 4000 meter ==
Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune. Se artiklene om de enkelte tunnelene for mer informasjon. [[:Kategori:Tunneler i Norge]] med underkategorier har også artikler om en del kortere tunneler.

[[Statens vegvesen]]s skilt runder ofte av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter.

{| class="wikitable sortable mw-collapsible"
! || class="unsortable" |Bilde !! align="left" |Navn !!Lengde ([[meter|m]]) !!Åpnet !! width="80" align="center" |Vei !! align="left" |Fylke !! Kommune !! class="unsortable" |Kommentar
|-
| || || [[Boknafjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|26700}} || align="center" | 2027 || align="center" |{{Riksvei|E39}} || [[Rogaland]] || [[Randaberg]], [[Kvitsøy]], [[Bokn]] || '''Under bygging.''' Verdens lengste og dypeste [[Undersjøiske veitunneler i Norge|undersjøiske veitunnel]] og veitunnel generelt 392 [[meter under havet|muh]]. Fergefri veiforbindelse mellom [[Nord-Jæren]] og [[Haugalandet]].
|-
| 1. || [[Fil:Laerdalstunnelen.jpg|100px|Lærdalstunnelen]] || [[Lærdalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|24509}} || align="center" | 2000 || align="center" | {{Riksvei|E16}} ||[[Vestland]]||[[Aurland]], [[Lærdal]] || Verdens lengste veitunnel.
|-
| 2. || [[Fil:Ryfylketunnelen.jpg|100px]] || [[Ryfylketunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|14300}} || align="center" | 2019 || align="center" | {{Riksvei|13}} || [[Rogaland]] || [[Stavanger]]/[[Strand]] || Fra 2019 den lengste og dypeste [[Undersjøiske veitunneler i Norge|undersjøiske veitunnel]] 291 muh. Fergefri forbindelse mellom [[Stavanger]] og [[Strand_(Rogaland)|Strand]].
|-
| 3. || [[Fil:Norwegen 1998 (150) Gudvangatunnel (37036751212).jpg|100px]] || [[Gudvangatunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|11428}} || align="center" | 1991 || align="center" | {{Riksvei|E16}} ||[[Vestland]]||[[Aurland]] || Norges lengste mellom 1991 og 2000.
|-
| 4. || [[Fil:Folgefonntunnelen.jpg|100px|Folgefonntunnelen]] || [[Folgefonntunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|11137}} || align="center" | 2001 || align="center" | {{Fylkesvei|49}} ||[[Vestland]]||[[Kvinnherad]], [[Ullensvang]] ||
|-
| 5. || || [[Toventunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|10665}} || align="center" | 2014 || align="center" | {{Fylkesvei|78}} || [[Nordland]] || [[Leirfjord]]/[[Vefsn]] || Lengste tunnel i Nord-Norge.
|-
| 6. || || [[Jondalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|10050}} || align="center" | 2012 || align="center" | {{Fylkesvei|49}} ||[[Vestland]]||[[Ullensvang]]/[[Kvinnherad]] ||
|-
| 7. || [[Fil:Mælefjelltunnelen_midt.jpg|100px]]
|[[Mælefjelltunnelen]]
| align="right" | {{sorterbart tall|9354}} || align="center" |2019
| align="center" |{{Riksvei|E134}}
|[[Telemark]] || [[Hjartdal]]/[[Seljord]] ||
|-
| || [[Fil:Lyshorn.jpg|100px]] || [[Lyshorntunnelen]] || align="right" |{{sorterbart tall|9185}} || align="center" | 2022 || align="center" | {{Riksvei|E39}} ||[[Vestland]]||[[Bergen]]/
[[Bjørnafjorden (kommune)|Bjørnafjorden]]
| Del av  E39 [[Svegatjørn-Rådal]] utbyggingen. 
|-
| 8. || || [[Karmøytunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|fortekst=ca. |8900}}|| align="center" | 2013 || align="center" | {{Fylkesvei|553}} || [[Rogaland]] || [[Karmøy]]/[[Tysvær]] || Fra 2013 til 2019 lengste [[Undersjøiske veitunneler i Norge|undersjøiske veitunnel]] 139 muh. Fastlandsforbindelse for [[Karmøy]]. Rundkjøring inni tunnelen som forbinder armene fra [[Håvik]] (ca 4 km), [[Fosen (Karmøy)|Fosen]] (ca 1,1 km) og Mjåsund (ca 3,8 km).
|-
| 9. || [[Fil:Kjosnestunnel 2021 Rv5.jpg|100px|Kjøsnestunnelen]] || [[Kjøsnestunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|8600}} || align="center" | 2022 || align="center" | {{Riksvei|5}} || [[Vestland]] || [[Sunnfjord]] || 
|-
| 10. || [[Fil:Korgfjelltunnelen-Knutli-2005-10-14.jpg|100px|Korgfjelltunnelen]] || [[Korgfjelltunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|8533}} || align="center" | 2005 || align="center" | {{Riksvei|E6}} || [[Nordland]] || [[Hemnes]], [[Vefsn]] || Lengste tunnel på E6
|-
| || || [[Steigentunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|8079}} || align="center" | 1991 || align="center" | {{Fylkesvei|835}} || [[Nordland]] || [[Hamarøy]], [[Steigen]] ||
|-
| || [[Fil:Bømlafjordtunnelen.jpg|100px|Bømlafjordtunnelen]]|| [[Bømlafjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|7888}} || align="center" | 2000 || align="center" | {{Riksvei|E39}} ||[[Vestland]]||[[Bømlo]], [[Sveio]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 262,5 muh. 
|-
| || [[Fil:Eiksundtunnelen02.jpg|100px|Eiksundtunnelen]]|| [[Eiksundtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|7765}} || align="center" | 2008 || align="center" | {{Fylkesvei|653}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Ulstein]], [[Volda]], [[Ørsta]]<ref>Tunnelåpningene er i Ulstein og Ørsta kommuner, men tunnelen går også under et lite parti i Volda kommune.</ref> || Fra 2008 til 2019 verdens dypeste [[Undersjøiske veitunneler i Norge|undersjøiske veitunnel]], 287 muh.
|-
| || [[Fil:Svartis tunnel.jpg|100px|Svartistunnelen]]|| [[Svartistunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|7624}} || align="center" | 1986 || align="center" | {{Fylkesvei|17}} || [[Nordland]] || [[Meløy]] || Norges lengste mellom 1986 og 1991
|-
| || || [[Høyangertunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|7543}} || align="center" | 1982 || align="center" | {{Fylkesvei|55}} ||[[Vestland]]||[[Høyanger]]|| Norges lengste mellom 1982 og 1986
|-
| || [[Fil:Roundpoint_in_a_gallery.jpg|100px]]|| [[Vallaviktunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|7510}} || align="center" | 1985/2013 || align="center" |{{Riksvei|13}} ||[[Vestland]]||[[Voss]], [[Ulvik]] ||Utvidet i forbindelse med Hardangerbrua
|-
| || [[Fil:OppdølstrandaTunnel_sør.jpg|100px|Oppdølstrandtunnelen]]|| [[Oppdølstrandtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|7430}} || align="center" | 2014 || align="center" | {{Riksvei|70}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Sunndal]] || 
|-
| || [[Fil:0987 - Åkrafjordtunnelen crop.JPG|100px|Åkrafjordtunnelen]]|| [[Åkrafjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|7404}} || align="center" | 2000 || align="center" | {{Riksvei|E134}} ||[[Vestland]]||[[Etne]] || 
|-
| || [[Fil:Oslofjordtunnelen, vest, Hurum TRS 070405 016.jpg|100px|Oslofjordtunnelen]]|| [[Oslofjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|7306}} || align="center" | 2000 || align="center" | {{riksvei|E134}} ||[[Akershus]]||[[Frogn]], [[Asker]]|| [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 134 muh. 
|-
| || [[Fil:Tunel na wyspe Mageroya.jpg|100px|Nordkapptunnelen]]|| [[Nordkapptunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|6875}} || align="center" | 1999 || align="center" | {{Riksvei|E69}} ||[[Finnmark]]||[[Nordkapp]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 212 muh. 
|-
| || [[Fil:00 5831 Frudalstunnel - Norway.jpg|100px|Frudalstunnelen]] || [[Frudalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|6758}} || align="center" | 1995 || align="center" | {{Riksvei|5}} ||[[Vestland]]||[[Sogndal]] || 
|-
| || [[Fil:Fodnestunnelen.jpg|100px]]|| [[Fodnestunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|6604}} || align="center" | 1995 || align="center" | {{Riksvei|5}} ||[[Vestland]]||[[Lærdal]] || 
|-
| || [[Fil:Innfjordtunnelen.jpg|100px]]|| [[Innfjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|6594}} || align="center" | 1991 || align="center" | {{Riksvei|E136}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Rauma]] || 
|-
| || [[Fil:Kvivsvegen_Kvivstunnelen_Southside.jpg|100px]] || [[Kvivstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|6563}} || align="center" | 2012 || align="center" | {{Riksvei|E39}} ||[[Møre og Romsdal]]||[[Volda]] ||Kvivstunnelen er en del av Kvivsvegen
|-
| || [[Fil:Sandeidet.jpg|100px]] || [[Knappetunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|6400}} || align="center" | 2010/2015 || align="center" | {{Fylkesvei|557}} ||[[Vestland]]||[[Bergen]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]] 29 muh. 2010 (byggetrinn 1), 2015 (byggetrinn 2)
|-
| || || [[Fjærlandstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|6397}} || align="center" | 1986 || align="center" | {{Riksvei|5}} ||[[Vestland]]||[[Jølster]], [[Sogndal]] || 
|-
| || [[Fil:Sørdalstunnelen 1.JPG|100px|Sørdalstunnelen]]|| [[Sørdalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|6338}} || align="center" | 2007 || align="center" | {{Riksvei|E10}} || [[Nordland]], [[Troms]]||[[Lødingen]], [[Kvæfjord]] || 
|-
| || || [[Naustdalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5970}} || align="center" | 1995 || align="center" | {{Riksvei|5}} ||[[Vestland]]||[[Kinn]], [[Sunnfjord (kommune)|Sunnfjord]] ||
|-
| || [[Fil:Øksendalstunnelen vest.jpg|100px|Øksendalstunnelen]]|| [[Øksendalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5966}} || align="center" | 2000 || align="center" | {{Fylkesvei|62}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Sunndal]] || 
|-
| || [[Fil:Byfjordtunnelen.jpg|100px|Byfjordtunnelen]]|| [[Byfjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5875}} || align="center" | 1992 || align="center" | {{Riksvei|E39}} || [[Rogaland]] || [[Randaberg]]/
[[Stavanger]]
| [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 223 muh. 
|-
| || || [[Tosentunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5857}} || align="center" | 1986 || align="center" | {{Fylkesvei|76}} || [[Nordland]] || [[Brønnøy]], [[Grane]] || 
|-
| || || [[Filefjelltunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5780}} || align="center" | 2017 || align="center" | {{Riksvei|E16}} || [[Innlandet]] || [[Vang]] ||
|-
| || || [[Nordnestunnelen (Troms)|Nordnestunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5736}} || align="center" | 2018 || align="center" | {{Riksvei|E6}} ||[[Troms]]||[[Kåfjord]] || 
|-
| || || [[Atlanterhavstunnelen (veitunnel)|Atlanterhavstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5779}} || align="center" | 2009 || align="center" | {{Fylkesvei|64}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Averøy]], [[Kristiansund]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 250 muh. 
|-
| || || [[Nogvafjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5730}} || align="center" | 2022 || align="center" | {{Fylkesvei|659}} ||[[Møre og Romsdal]]||[[Ålesund]] ||
|-
| || [[File:Finnøytunnelen.jpg|100px]] || [[Finnøytunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5685}} || align="center" | 2009 || align="center" | {{Fylkesvei|519}} || [[Rogaland]] || [[Stavanger]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 200 muh. Oppgitt lengde er hovedtunnelen Hanasand - Ladstein. Arm til Talgje er 1&nbsp;467 meter lang. Eneste undersjøiske veitunnel i Norge med veikryss. 
|-
| || [[Fil:Haukelitunellen_ved_Dyrskar.jpg|100px|Tunellen ved Dyrskar]]|| [[Haukelitunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5682}} || align="center" | 1968 || align="center" | {{Riksvei|E134}} ||[[Vestland]]||[[Ullensvang]] || Egentlig to sammenbygde tunneler, Peparsteintunnelen og Dyrskartunnelen, bygd sammen ved Dyrskar. Norges lengste mellom 1968 og 1982.
|-
| || [[Fil:Hitratunnelenhitra.jpg|100px|Hitratunnelen]]|| [[Hitratunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5645}} || align="center" | 1994 || align="center" | {{Fylkesvei|714}} || [[Trøndelag]] || [[Hitra]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 264 muh. Verdens dypeste 1994–2008.
|-
| || [[Fil:Hundvågtunnelen.jpg|100px]] || [[Hundvågtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5500}} || align="center" | 2020 || align="center" |{{riksvei|13}} || [[Rogaland]] || [[Stavanger]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 94,5 muh. 
|-
| || [[Fil:Nordnestunnelen in Kåfjord, Troms og Finnmark, Norway, 2022 June.jpg|100px]] || [[Frøyatunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5305}} || align="center" | 2000 || align="center" | {{Fylkesvei|714}} || [[Trøndelag]] || [[Frøya (kommune)|Frøya]], [[Hitra]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 164 muh. 
|-
| || [[File:Heggurtunnelen.JPG|100px|Heggurtunnelen]]|| [[Heggurtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5277}} || align="center" | 1982 || align="center" | {{fylkesvei|5928}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Fjord (kommune)|Fjord]] || Var lengste tunnel på fylkesvei til [[Fylkesvei#Regionsreform av riksveinettet|reformen]] i 2010. Var tredje lengst av alle ved åpningen.
|-
| || || [[Freifjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5086}} || align="center" | 1992 || align="center" | {{Riksvei|70}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Gjemnes]], [[Kristiansund]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 130 muh. 
|-
| || || [[Flenjatunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5053}} || align="center" | 1986 || align="center" | {{Riksvei|E16}} ||[[Vestland]]||[[Aurland]] || 
|-
| || || [[Eikefettunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4910}} || align="center" | 1980 || align="center" | {{Riksvei|E39}} ||[[Vestland]]||[[Alver]]||
|-
| || || [[Kvarvtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4860}} || align="center" | 2028 || align="center" | {{Riksvei|E6}} || [[Nordland]] || [[Sørfold]] ||Del av nye E6 gjennom Sørfold
|-
| || || [[Bortnetunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4758}}|| align="center" | 2013 || align="center" | {{Fylkesvei|616}} ||[[Vestland]]|| [[Bremanger]]
|-
| || || [[Sørkjostunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4670}} || align="center" | 2018 || align="center" | {{Riksvei|E6}} ||[[Troms]]||[[Nordreisa]] ||
|-
| || [[Fil:1019 - Røldals-tunnelen crop.JPG|100px|Røldalstunnelen]]|| [[Røldalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4657}} || align="center" | 1964 || align="center" | {{Riksvei|E134}}/{{Riksvei|13}} ||[[Vestland]]||[[Ullensvang]] || 
|-
| || || [[Oppljostunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4537}} || align="center" | 1977 || align="center" | {{Riksvei|15}} ||[[Innlandet]], [[Vestland]]  ||[[Skjåk]], [[Stryn]] || 
|-
| || || [[Gyltviktunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4530}} || align="center" | 2028 || align="center" | {{Riksvei|E6}} || [[Nordland]] || [[Sørfold]] ||Del av nye E6 gjennom Sørfold
|-
| || || [[Kobbskartunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4457}} || align="center" | 1986 || align="center" | {{Riksvei|E6}} || [[Nordland]] || [[Sørfold]] || 
|-
| || [[Fil:Honningsvågtunnelen.jpg|100px|Honningsvågtunnelen]]|| [[Honningsvågtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4443}} || align="center" | 1999 || align="center" | {{Riksvei|E69}} ||[[Finnmark]]||[[Nordkapp]] || 
|-
| || [[Fil:Mastrafjordtunnelen.jpg|100px|Mastrafjordtunnelen]]|| [[Mastrafjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4424}} || align="center" | 1992 || align="center" | {{Riksvei|E39}} || [[Rogaland]] || [[Stavanger]]|| [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 133 muh. 
|-
| || || [[Bagnskleivtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4300}} || align="center" | 2019 || align="center" | {{Riksvei|E16}} || [[Innlandet]] ||[[Sør-Aurdal]]/ [[Nord-Aurdal]] ||
|-
| || [[Fil:Berdalstunnelen.JPG|100px|Berdalstunnelen]]|| [[Berdalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4266}} || align="center" | 1987 || align="center" | {{Fylkesvei|50}} ||[[Vestland]]||[[Aurland]] || 
|-
| || [[Fil:Øksfjordtunnelen.jpg|100px|Øksfjordtunnelen]]|| [[Øksfjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4252}} || align="center" | 1988 || align="center" | {{Fylkesvei|882}} ||[[Finnmark]]||[[Loppa]] || 
|-
| || [[File:Einfahrt Viketunnel.JPG|100px]] || [[Viketunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4250}} || align="center" | 1997/2005 || align="center" | {{fylkesvei|6012}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Molde]] || Forlenget fra 3&nbsp;535 m i 2005 
|-
| || || [[Valderøytunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4222}} || align="center" | 1987 || align="center" | {{Riksvei|658}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Giske]], [[Ålesund]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 137 muh. 
|-
| || [[Fil:Hundorptunnelen2.jpg|100px]] || [[Hundorptunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4164}} || align="center" | 2016 || align="center" | {{Riksvei|E6}} ||[[Innlandet]]||[[Sør-Fron]] || [[Motortrafikkvei]]
|-
| || || [[Halsnøytunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4120}} || align="center" | 2008 || align="center" | {{Fylkesvei|544}} ||[[Vestland]]||[[Kvinnherad]] || [[Undersjøiske veitunneler i Norge|Undersjøisk veitunnel]], 136 muh. 
|-
| || [[Fil:Masfjordtunnelen.jpg|100px]] || [[Masfjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4110}} || align="center" | 1995 || align="center" | {{Riksvei|E39}} ||[[Vestland]]||[[Masfjorden]] ||
|-
| || || [[Tunsbergtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4080}} || align="center" | 2011 || align="center" | {{Riksvei|13}} ||[[Vestland]]||[[Voss]]||
|-
| || || [[Søgnetunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4040}} || align="center" | 2022 || align="center" | {{Riksvei|E39}} ||[[Agder]]||[[Kristiansand]] || Under bygging
|}

===Tunneler over 4000 m under bygging===
*[[Fiskefjordtunnelen]]
*[[Forbordsfjelltunnelen]]
*[[Kvitsøytunnelen]]

== Noen andre utvalgte veitunneler ==
{| class="wikitable sortable"
! class="unsortable"|Bilde!! align="left"|Navn !! Lengde ([[meter|m]]) !! Åpnet !! align="center"|Vei !! align="left"|Fylke !! Kommune !! Kommentar
|-
|[[Fil:Sentrumstangenten - Innslaget i Hansjordneset P1.jpg|100px|Sentrumstangenten]]|| [[Breivikatunnelen]], [[Langnestunnelen]] og [[Sentrumstangenten]]  || align="right" | {{sorterbart tall|5972}} || align="center" | 1993, 	1988 og 1999 || align="center" | {{Fylkesvei|862}} ||[[Troms]]||[[Tromsø]] || '''Sammenhengende tunnelsystem i Tromsø.''' <br />[[Breivikatunnelen|Breivikatunnelen (2634 m)]], [[Langnestunnelen|Langnestunnelen (1710 m)]] og [[Sentrumstangenten|Sentrumstangenten (1628 m)]] regnes vanligvis som separate tunneler.
|-
|[[Fil:2011-04-19 Manheller fergekai.jpg|100px|Amlatunnelen]]||[[Amlatunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|2969}} || align="center" | 1995 || align="center" | {{Riksvei|5}} ||[[Vestland]]||[[Sogndal]] || Biloppstillingsplass i den ene enden ved [[Mannheller]] fergekai
|-
|[[Fil:TussentunnelenMR2.jpg|100px|Tussentunnelen]]|| [[Tussentunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|2840}} || align="center" | 2004 || align="center" | {{Fylkesvei|64}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Molde]] || Opprinnelig privat bomvei utenom det offentlige veinettet, innkortning av [[fylkesvei 64]], nå del av det offentlige veinettet.
|-
| [[Fil:Sjønståfjelltunnel.JPG|100px]] || [[Sjønståfjelltunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|2827}} || align="center" | 1956/1972 || align="center" | {{Fylkesvei|830}} || [[Nordland]] || [[Fauske]] || Den lengste av 4 jernbanetunneler som ble ombygd til veitunneler i 1972-75
|-
|[[File:Vardøya tunnel.jpg|100px|Vardøtunnelen]]|| [[Vardøtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|2892}} || align="center" | 1983 || align="center" | {{Riksvei|E75}} ||[[Finnmark]]||[[Vardø]] || Norges første [[Undersjøiske veitunneler i Norge|undersjøiske veitunnel]], 88 muh.
|-
|[[Fil:Melkoysundtunnelen.jpg|100px|Melkøysundtunnelen]]|| [[Melkøysundtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|2316}} || align="center" | 2003 || align="center" | Privat ||[[Finnmark]]||[[Hammerfest]] || Eneste [[Undersjøiske veitunneler i Norge|undersjøiske veitunnel]] utenom det offentlige veinettet, 62 muh.
|-
| || [[Ofredalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|2200}} || align="center" | 1992 || align="center" | Kv. ||[[Vestland]]||[[Årdal]] || Norges bratteste offentlige veitunnel, 16 % stigning. 
|-
|[[File:Ice_"sculpture"_in_the_tunnel.jpg|100px|Kjeåstunnelen]]|| [[Kjeåstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|fortekst=ca. |2600}} || align="center" | 1974 || align="center" | Privat ||[[Vestland]]||[[Eidfjord]] || «Verdens dyreste gårdsvei»<ref>Sitat fra [[NAF Veibok]]</ref>
|-
|[[File:Spiralen_Drammen_IMG_3989.JPG|100px|Spiralen]]|| [[Spiralen (Drammen)|Spiralen]] || align="right" | {{sorterbart tall|1650}} || align="center" | 1961 || align="center" | Kv. ||[[Buskerud]]||[[Drammen]] || Spiraltunnel i Bragernesåsen
|-
| || [[Runehamartunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|1550}} || align="center" | 1970-tallet? || align="center" | Privat, tidligere {{Riksvei|E136}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Rauma]] || Nedlagt, nå testtunnel for brannforsøk
|-
| || [[Nonshaugen tunnel]] || align="right" | {{sorterbart tall|85}} || align="center" | 1975 || align="center" | {{Riksvei|E10}} || [[Nordland]] || [[Vågan]] || [[Gang- og sykkelvei]] gjennom tunnelen
|}

{{Clear}}
=== Noen gamle tunneler ===
{| class="wikitable sortable"
! class="unsortable" |Bilde!! align="left"|Navn !! Lengde ([[meter|m]]) !! Åpnet !! align="center"|Vei !! align="left"|Fylke !! Kommune !! Kommentar
|-
|[[File:Eidfjordtunnel01.jpg|100px|Eldste tunnel ved Eidfjordvatnet]]|| Tunnel ved [[Eidfjordvatnet]] || align="right" | {{sorterbart tall|25}} || align="center" | 1891 || align="center" | {{Riksvei|7}} fram til 1976,<br />nå gang- og sykkelvei ||[[Vestland]]||[[Eidfjord]] || Norges eldste veitunnel?<ref name="Froholm" /> <br />Kong Oscar II's initaler er<br /> hugget i fjellveggen over tunnelen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.trolltoget.no/norsk/Historikk.htm |tittel=Trolltoget.no: Ferdsel og vegbygging i Måbødalen gjennom tidene |besøksdato=2008-02-29 |arkiv-dato=2007-09-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070909190917/http://www.trolltoget.no/norsk/Historikk.htm |url-status=yes }}</ref>
|-
| [[Fil:Flåmsdalen_-_no-nb_digifoto_20150603_00046_NB_MIT_FNR_02730.jpg|100px]] || [[Kårdalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|117,5}} || align="center" | 1898 || align="center" | Kv. ||[[Vestland]]||[[Aurland]] || Eldste veitunnel i Sogn og Fjordane<ref name="godveg">Kristin Ese: ''På god veg - Veghistorie i Sogn og Fjordane''. Selja Forlag, Førde 2007. ISBN 978-82-91722-70-2</ref>
|-
| || Gamle [[Ottatunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|56}} || align="center" | 1899 || align="center" | ved {{Fylkesvei|55}} ||[[Vestland]]||[[Luster]] || Nest eldste veitunnel i Sogn og Fjordane<ref name="godveg" />
|-
|[[File:Dyrskatunnelgammel01.jpg|100px|Den gamle tunnel ved Dyrskar]]|| [[Gamle Dyrskartunnel]] på Haukelifjell || align="right" | {{sorterbart tall|fortekst=ca. |60}} || align="center" | 1900 || align="center" | ved {{Riksvei|E134}} ||[[Vestland]]||[[Ullensvang]] || En av Norges eldste veitunneler<ref>[https://archive.today/20121203020534/http://www.helenorge.no/cgi-bin/helenorge/imaker?id=101226 Helenorge.no] oppgir byggeåret til 1886, men det er sannsynligvis feil. Ifølge [http://www.vegvesen.no/cs/Satellite?blobcol=urlpdf&blobheader=application%2Fpdf&blobkey=id&blobtable=SVVvedlegg&blobwhere=1201765234020&ssbinary=true Statens vegvesen]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} ble veien åpnet i 1886, men tunnelen ikke bygd før i perioden 1891–1900.</ref>
|-
|[[File:Slottsfjelltunnelen_sør_fv308.jpg|100px]]|| [[Slottsfjelltunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|235}} || align="center" | 1881/1970-årene || align="center" | ved {{Fylkesvei|308}} ||[[Vestfold]]||[[Tønsberg]] || Åpnet i 1881 som jernbanetunnel, ombygget til veitunnel i 1970-årene
|}

{{Clear}}

== Norges 20 mest trafikkerte veitunneler ==
Listen er basert på trafikktall fra 2003. Kilde: [https://web.archive.org/web/20131208122132/http://vegkapital.net/getfile.php/123024.505/GAV.pdf Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet]

{| class="wikitable sortable"
! class="unsortable" |Bilde!! align="left"|Navn !! Lengde ([[meter|m]]) !! [[Årsdøgnstrafikk|ÅDT]]<br />(2003) !! Antall<br>løp !! Åpnet !! align="center"|Vei !! align="left"|Fylke !! Kommune !! Kommentar !
|-
| [[File:Festningstunnelen.jpg|100px]]|| [[Festningstunnelen]] || align="right" | 1&nbsp;800 || align="right" | 75&nbsp;000 || 2 || align="center" | 1990 || align="center" | {{Riksvei|E18}} || [[Oslo]] || [[Oslo]] || Dypeste punkt 45 muh.
|-
| || [[Auglendstunnelen]] || align="right" | 359 || align="right" | 49&nbsp;680<ref>[http://www.vegvesen.no/_attachment/62356/binary/352991 Vegvesen.no]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} -  ÅDT Rogaland</ref> || 2 || align="center" | 1974 || align="center" | {{Riksvei|E39}} || [[Rogaland]] || [[Stavanger]] ||
|-
| || [[Eidsvågtunnelen]] || align="right" | 854 || align="right" | 41&nbsp;088<ref name="ÅDT Hordaland" /> || 2 || align="center" | 1956/1988 || align="center" | {{Riksvei|E16}} {{Riksvei|E39}} ||[[Vestland]]||[[Bergen]] ||
|-
| || [[Fløyfjelltunnelen]] || align="right" | 3&nbsp;825|| align="right" | 37&nbsp;633<ref name="ÅDT Hordaland" /> || 2 || align="center" | 1988 || align="center" | {{Riksvei|E16}} {{Riksvei|E39}} ||[[Vestland]]||[[Bergen]] ||
|-
|[[File:Framneslokket.jpg|100px]]|| [[Framnestunnelen]] || align="right" | 123 || align="right" | 35&nbsp;948 || 2 || align="center" |1989|| align="center" | {{Riksvei|E18}} || [[Oslo]] || [[Oslo]] ||
|-
|[[File:Ekebergtunnelen_fra_Bjørvikatunnelen.jpg|100px]]|| [[Ekebergtunnelen]] || align="right" | 1&nbsp;583 || align="right" | 33&nbsp;944 || 2 || align="center" | 1995 || align="center" | {{Riksvei|E6}} || [[Oslo]] || [[Oslo]] ||
|-
|[[File:Over_puddefjordsbroen.JPG|100px]]|| [[Nygårdstunnelen]] || align="right" | 864 || align="right" | 33&nbsp;738<ref name="ÅDT Hordaland" /> || 2 || align="center" | 1999 || align="center" | {{Riksvei|555}} ||[[Vestland]]||[[Bergen]] ||
|-
| [[File:Hamangtunnelen.jpg|100px]] || [[Hamangtunnelen]] || align="right" | 342 || align="right" | 32&nbsp;311 || 1 || align="center" |1983|| align="center" | {{Riksvei|E16}} ||[[Akershus]]||[[Bærum]] || {{fylkesvei|1642}} og mindre trafikkmengde etter år 2019
|-
|[[File:Brynstunnelen_-_2013-01-20_at_13-19-17.jpg|100px]]|| [[Brynstunnelen]] || align="right" | 240 || align="right" | 31&nbsp;789 || 2 || align="center" |1969|| align="center" | {{Riksvei|E6}} {{Riksvei|150}} || [[Oslo]] || [[Oslo]] ||
|-
|[[File:Damsgårdstunnelen og Løvstakktunnelen.jpg|100px]]|| [[Damsgårdstunnelen]] || align="right" | 136 || align="right" | 30&nbsp;925<ref name="ÅDT Hordaland" /> || 2 || align="center" | 1992 || align="center" | {{Riksvei|555}}||[[Vestland]]||[[Bergen]] ||
|-
| [[File:Storolokket.jpg|100px]] || [[Storotunnelen]] || align="right" | 136 || align="right" | 30&nbsp;889 || 2 || align="center" |1994|| align="center" | {{Riksvei|150}} || [[Oslo]] || [[Oslo]] ||
|-
| || [[Kjørbotunnelen]] || align="right" | 331 || align="right" | 29&nbsp;580 || 2 || align="center" | 1992 || align="center" | {{Riksvei|E16}} ||[[Akershus]]||[[Bærum]] ||
|-
|[[File:Ryentunnelen - 2013-02-10 at 15-32-44.jpg|100px]]|| [[Ryentunnelen]] || align="right" | 154 || align="right" | 29&nbsp;398 || 2 || align="center" |1996|| align="center" | {{Riksvei|E6}} || [[Oslo]] || [[Oslo]] ||
|-
|[[Fil:Vålerengtunnelen.jpg|100px|Vålerengtunnelen]]|| [[Vålerengtunnelen]] || align="right" | 831 || align="right" | 29&nbsp;191 || 2 || align="center" |1989|| align="center" | {{Riksvei|E6}} || [[Oslo]] || [[Oslo]] ||
|-
|[[Fil:Granfos Tunnel north.jpg|100px|Granfosstunnelen øst]]|| [[Granfosstunnelen]] øst || align="right" | 1&nbsp;179 || align="right" | 26&nbsp;315 || 2 || align="center" | 1992 || align="center" | {{Riksvei|150}} || [[Oslo]] || [[Oslo]] || [[Granfosstunnelen]] vest hadde ÅDT på 12&nbsp;816
|-
|[[Fil:Troldhaugtunnelen.jpg|100px|Troldhaugtunnelen]]|| [[Troldhaugtunnelen]] || align="right" | 471 || align="right" | 24&nbsp;474 || 2 || align="center" |1983/2006|| align="center" | {{Riksvei|580}} ||[[Vestland]]||[[Bergen]] ||
|-
|[[Fil:StHansfjelltunnelen Fredrikstad.jpg|100px|St. Hansfjelltunnelen]]|| [[St. Hansfjelltunnelen]] || align="right" | 158 || align="right" | 23&nbsp;500 || 1 || align="center" |1979|| align="center" | {{Riksvei|110}} ||[[Østfold]]||[[Fredrikstad]] ||
|-
|[[Fil:Tåsentunnelen natt.jpg|100px|Tåsentunnelen]]|| [[Tåsentunnelen]] || align="right" | 1&nbsp;284 || align="right" | 22&nbsp;782 || 2 || align="center" |1999 || align="center" | {{Riksvei|150}} || [[Oslo]] || [[Oslo]] ||
|-
|[[Fil:Harafjelltunnelen.jpg|100px|Harafjelltunnelen]]|| [[Harafjelltunnelen]] || align="right" | 252 || align="right" | 22&nbsp;686 || 1 || align="center" |1981|| align="center" | {{Riksvei|555}} ||[[Vestland]]||[[Bergen]] ||
|-
|[[Fil:Kipletunnelen.jpg|100px|Kipletunnelen]]|| [[Kipletunnelen]] || align="right" | 171 || align="right" | 22&nbsp;686 || 1 || align="center" |1981|| align="center" | {{Riksvei|555}} ||[[Vestland]]||[[Bergen]] ||
|-
| || [[Smiehagen tunnel]] || align="right" | 892 || align="right" | 22&nbsp;070 || 1 || align="center" |1999|| align="center" | {{Riksvei|E6}} ||[[Akershus]]||[[Frogn]] || Tunnelen har trafikk bare i sydgående retning
|-
| colspan=99 | Tunneler bygget før 2003 som ikke er med i kilden
|-
| || [[Glaskartunnelen]] || align="right" | 592 || align="right" | 	44&nbsp;600<ref>https://vegkart.atlas.vegvesen.no/</ref> || 2 || align="center" | 1985|| align="center" | {{Riksvei|E39}} || [[Vestland]] || [[Bergen]] ||
|-
| || [[Grillstadtunnelen]] || align="right" | 748 || align="right" | 21&nbsp;070<ref>https://vegkart.atlas.vegvesen.no/</ref> || 2 || align="center" | 1989|| align="center" | {{Riksvei|E6}} || [[Trøndelag]] || [[Trondheim]] ||
|-
| colspan=99 | Tunneler bygget etter 2003
|-
| || [[Eiganestunnelen]] || align="right" | 3&nbsp;700 || align="right" | 34&nbsp;191<ref>https://vegkart.atlas.vegvesen.no/</ref> || 2 || align="center" | 2020|| align="center" | {{Riksvei|E39}} || [[Rogaland]] || [[Stavanger]] ||
|-
| || [[Bjørnegårdtunnelen]] || align="right" | 2&nbsp;300 || align="right" | 34&nbsp;454 <ref>https://vegkart.atlas.vegvesen.no/</ref> || 2 || align="center" | 2018 || align="center" | {{Riksvei|E16}} || [[Akershus]] || [[Bærum]] ||
|}
{{Clear}}
Til sammenligning er Sveriges tettest trafikkerte veitunneler [[Fredhällstunnelen]] på [[Europavei 4 (Sverige)|E4]] i [[Stockholm]] med 160&nbsp;000 kjøretøyer og [[Tingstadstunnelen]] på [[Europavei 6 (Sverige)|E6]] i [[Göteborg]] med 110&nbsp;000 kjøretøyer.

== Bratteste tunneler ==
Største stigning i tunnelen angitt i prosent. Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 prosent for nye tunneler. Det er gjort unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 prosent. Ved liten trafikk ([[Årsdøgntrafikk|ÅDT]] under 1500) er grensa er satt til 8 prosent, og 6 prosent ved stor trafikk (ÅDT>15 000).<ref>Statens vegvesen: [http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker/nyheter/lange-bratte-og-kompliserte-tunneler Lange, bratte og kompliserte tunneler] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker/nyheter/lange-bratte-og-kompliserte-tunneler |date=20150709200005 }}, Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.</ref> Lange, bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.<ref>http://www.nrk.no/sognogfjordane/klart-flest-brannar-i-bratte-tunnelar-1.12499128</ref> Grensen var høyere tidligere, så eldre tunneler kan ha høyere stigning.
[[File:Vågstrandtunnelen høprofil.jpg|thumb|left|800px|Eksempel på høydeprofil for [[Vågstrandstunnelen|tunnel]] med normal stigning.]]
{{-}}
''Listen omfatter tunneler med 7 prosent eller mer stigning. Listen er ufullstendig, oppdatert august 2015''
{| class="wikitable sortable"
! class="unsortable"|Bilde!! align="left"|Navn !! Lengde ([[meter|m]]) !! Stigning % !! align="center"|Vei !! align="left"|Fylke !! Kommune !! Kommentar
|-
| || [[Ofredalstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|2200}} || align="center" | 16 || align="center" | Kv1416 ||[[Vestland]]||[[Årdal]] ||
|-
| || [[Talgjetunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|1467}} || align="center" | 10,2 || align="center" | {{Fylkesvei|519}} || [[Rogaland]] || [[Stavanger]] || arm av [[Finnøytunnelen]] (undersjøisk kryss)
|-
|  ||[[Atlanterhavstunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5779}} || align="center" | 10 || align="center" | {{Fylkesvei|64}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Kristiansund]]/[[Averøy kommune|Averøy]] || undersjøisk, 250 muh
|-
|  ||[[Godøytunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|3844}} || align="center" | 10 || align="center" | {{Fylkesvei|5957}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Giske]] || undersjøisk, 153 muh
|-
|[[Fil:Bjorøytunnelen_innslag_på_Bjorøy.JPG|100px]] ||[[Bjorøytunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|2012}} || align="center" | 10 || align="center" | {{Fylkesvei|5236}} ||[[Vestland]]||[[Bergen]]/[[Øygarden]] || undersjøisk, 88 muh
|-
| ||[[Hvalertunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|3751}} || align="center" | 10 || align="center" | {{Fylkesvei|108}} ||[[Østfold]]||[[Hvaler (kommune)|Hvaler]] || undersjøisk, 120 muh
|-
|[[File:FV457P Flekkerøytunnelen III.jpg|100px]] ||[[Flekkerøytunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|2327}} || align="center" | 10 || align="center" | {{Fylkesvei|457}} ||[[Agder]]||[[Kristiansand]] || undersjøisk, 101 muh
|-
| [[Fil:Hitratunnelhemnskjel2.jpg|100px]] || [[Hitratunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|5645}} || align="center" | 10 || align="center" | {{Fylkesvei|714}} || [[Trøndelag]] || [[Hitra]] || undersjøisk, 264 muh
|-
| || [[Frøyatunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|5305}} || align="center" | 10 || align="center" | {{Fylkesvei|714}} || [[Trøndelag]] || [[Hitra]]/[[Frøya (kommune)|Frøya]] || undersjøisk, 164 muh, bredde 6,0 m
|-
| || [[Lysetunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|1103}} || align="center" | 10 || align="center" | {{Fylkesvei|4224}}  || [[Rogaland]] || [[Sandnes]] || [[Lysebotn]]
|-
| || [[Maursundtunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|2122}} || align="center" | 10 || align="center" | {{Fylkesvei|866}} ||[[Troms]]||[[Skjervøy]]/[[Nordreisa]] || undersjøisk, 92 muh
|-
|[[File:Tunel na wyspe Mageroya.jpg|100px]] ||[[Nordkapptunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|6875}} || align="center" | 10 || align="center" | {{Riksvei|E69}} ||[[Finnmark]]||[[Nordkapp]] || undersjøisk, 212 muh, skiltet utenfor oppgir 9 % stigning
|-
| ||[[Ibestadtunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|3398}} || align="center" | 9,9 || align="center" | {{Fylkesvei|848}} ||[[Troms]]||[[Ibestad]] || undersjøisk, 112 muh
|-
|[[File:Eiksundtunnelen02.jpg|100px]] || [[Eiksundtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|7765}} || align="center" | 9,6 || align="center" | {{Fylkesvei|653}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Ulstein]]/[[Volda]]/[[Ørsta]] || undersjøisk, 287 muh
|-
| || [[Freifjordtunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|5086}} || align="center" | 9,6 || align="center" | {{Riksvei|70}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Gjemnes]]/[[Kristiansund]] || undersjøisk, 130 muh
|-
|[[File:Botnatunnelen.jpg|100px]]|| [[Botnatunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|1550}} || align="center" | 9  || align="center" | {{Fylkesvei|50}} ||[[Vestland]]||[[Aurland]] || 
|-
| || [[Låvisbergtunnelene]] || align="right" | {{sorterbart tall|fortekst=ca. |2600}} || align="center" | 9 || align="center" |{{Fylkesvei|50}} ||[[Vestland]]||[[Aurland]] || 
|-
| [[File:Finnøytunnelen.jpg|100px]] || [[Finnøytunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5685}} || align="center" | 9 || align="center" | {{Fylkesvei|519}} || [[Rogaland]] || [[Stavanger]] || hovedtunnel, arm til Talgje er brattere (undersjøisk kryss)
|-
|[[Fil:Fannefjordtunnelen.jpg|100px]] || [[Fannefjordtunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|2743}} || align="center" | 8,6 || align="center" | {{Fylkesvei|64}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Molde]] || undersjøisk, 100 muh
|-
|[[Fil:Masfjordtunnelen.jpg|100px]]|| [[Masfjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4110}} || align="center" | 8,2 || align="center" | {{Riksvei|E39}} ||[[Vestland]]||[[Masfjorden]] || 
|-
|[[File:Bømlafjordtunnelen.jpg|100px]]|| [[Bømlafjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|7888}} || align="center" | 8,5 || align="center" | {{Riksvei|E39}} ||[[Vestland]]||[[Stord]]/[[Sveio]] || 
|-
| || [[Ellingsøytunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|3520}} || align="center" | 8,5 || align="center" | {{Riksvei|658}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Ålesund]] || undersjøisk, 137 muh
|-
| || [[Valderøytunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|4222}} || align="center" | 8,5 || align="center" | {{Riksvei|658}} || [[Møre og Romsdal]] || [[Giske]]/[[Ålesund]] || undersjøisk, 144 muh
|-
|[[Fil:Byfjordtunnelen.jpg|100px|Byfjordtunnelen]] || [[Byfjordtunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|5875}} || align="center" | 8 || align="center" | {{Riksvei|E39}} || [[Rogaland]] || [[Randaberg]]/[[Stavanger]] || undersjøisk 223 muh
|-
|[[File:Mastrafjordtunnelen.jpg|100px]] || [[Mastrafjordtunnelen]] ||  align="right" | {{sorterbart tall|4424}} || align="center" | 8 || align="center" | {{Riksvei|E39}} || [[Rogaland]] || [[Stavanger]] || undersjøisk 133 muh
|-
| || [[Karmøytunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|fortekst=ca. |8900}} || align="center" | 7,4 || align="center" | {{Fylkesvei|47}} || [[Rogaland]] || [[Karmøy]]/[[Tysvær]] || Lengste [[Undersjøiske veitunneler i Norge|undersjøiske veitunnel]] 139 muh. Fastlandsforbindelse for [[Karmøy]]. Rundkjøring inni tunnelen som forbinder armene fra [[Håvik]] (ca 4 km), [[Fosen (Karmøy)]] (ca 1,1 km) og Mjåsund (ca 3,8 km).
|-
|[[File:Oslofjordtunnelen, vest, Hurum TRS 070405 016.jpg|100px]]  ||[[Oslofjordtunnelen]]  ||  align="right" | {{sorterbart tall|7306}} || align="center" | 7 || align="center" | {{riksvei|E134}} ||[[Akershus]]||[[Asker]]/[[Frogn]] || undersjøisk 134 muh
|-
|[[File:1022 - Austmannalitunnelen crop.JPG|100px]] || [[Austmannalitunnelen]] ||  align="right" | {{sorterbart tall|903}} || align="center" | 7 || align="center" | {{Riksvei|E134}} ||[[Vestland]]||[[Ullensvang]] || [[vendetunnel]]
|-
| [[File:Storegjelet Måbøtunnelen 1989.jpg|100px]]|| [[Måbøtunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|1893}} || align="center" | 7 || align="center" | {{Riksvei|7}} ||[[Vestland]]||[[Eidfjord]] || 
|-
|  || [[Sivletunnelen]] || align="right" | {{sorterbart tall|1114}} || align="center" | 7 || align="center" | {{Riksvei|E16}} ||[[Vestland]]||[[Voss]] || [[Stalheimskleivi]]
|-
| || [[Stalheimtunnelen]]|| align="right" | {{sorterbart tall|1188}} || align="center" | 7 || align="center" | {{Riksvei|E16}} ||[[Vestland]]||[[Voss]] || [[Stalheimskleivi]]

|}{{Clear}}

== Litteratur ==
* Nestegard, Dag H. ''Vegar gjennom fjell''. Selja Forlag 2019. ISBN 9788282401586

== Se også ==
* [[Liste over veitunneler i Norge]]
* [[Liste over veitunneler i Sverige]]
* [[Undersjøiske veitunneler i Norge]]
* [[Lengste veitunneler i hvert fylke]]

* [[Tunnel]]
* [[Vendetunnel]]
* [[Undersjøisk tunnel]]
* [[Jernbanetunneler i Norge]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="ÅDT Hordaland">[http://www.vegvesen.no/_attachment/62357/binary/347113 Vegvesen.no] {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/5vnv2XWT2?url=http://www.vegvesen.no/_attachment/62357/binary/347113 |date=20110117124029 |dateformat=iso }} - ÅDT Hordaland</ref>
</references>

== Kilder ==
Hovedlisten over de lengste tunnelene er basert på en liste utarbeidet av Gunnar Lotsberg og publisert på [http://www.lotsberg.net/data/norway/list.html The World's longest Tunnel Page] {{Wayback|url=http://www.lotsberg.net/data/norway/list.html |date=20120224091440 }}. Grunnlagslisten er brukt med tillatelse. Data er hentet fra flere forskjellige kilder, blant annet Gunnar Lotsbergs liste og dokumentet [https://web.archive.org/web/20131208122132/http://vegkapital.net/getfile.php/123024.505/GAV.pdf Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet] (2004).

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20071113102125/http://www.vegvesen.no/cs/Satellite?cid=1092405927948&pagename=vegvesen%2FSVVartikkel%2FSVVartikkelMedRelatert&c=SVVartikkel Statens vegvesen: Antall tunneler på vegnettet i Norge] (16. august 2004)
* [http://www.lotsberg.net/data/norway/list.html The World's longest Tunnel Page] {{Wayback|url=http://www.lotsberg.net/data/norway/list.html |date=20120224091440 }} har også liste over kortere tunneler.
* [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(id:67,filter:(~),farge:'0_0))/@562065,7095544,4 Statens vegvesen kart over tunneler i Norge]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veitunneler i Norge| ]]
[[Kategori:Lister over norske gater og veier|Veitunneler i Norge]]
[[Kategori:Lister over tunneler|Norge, Veitunneler i]]

[[sv:Tunnlar i Norge#Vägtunnlar]]