Redigerer Vegetarianisme

{{Forveksles|Veganisme}}
{{Omhandler|menneskelig kosthold|en plantebasert diett i dyreriket|planteetere}}
[[Fil:Vegetarian diet.jpg|miniatyr|Vegetariske råvarer.]]

'''Vegetarianisme''' betegner mennesker som utelukkende ernærer seg på et [[diett|kosthold]] som utelukkende består av planteføde eller i betydelig grad utelukker produkter fra [[dyr]]eriket. Noen vegetarer spiser animalske produkter i form av [[egg (mat)|egg]] og [[melk]]eprodukter da det ikke forutsetter slakting av dyr. Denne form for vegetarisme kalles for ''ovo-lakto-vegetarisme''.<ref> [http://gronnogskjonn.com/2011/09/vegetarianere-hvem-spiser-hva/ «Vegetarianere – hvem spiser hva?»], ''Grønn & skjønn'' 14. september 2011</ref> Vegetarer spiser ikke [[fisk]],<ref>[http://www.uwhealth.org/servlet/Satellite?cid=1125410052737&pagename=B_EXTRANET_HEALTH_INFORMATION%2FFlexMember%2FShow_Public_HFFY&c=FlexGroup «Vegetarian Meal Planning»] {{Wayback|url=http://www.uwhealth.org/servlet/Satellite?cid=1125410052737&pagename=B_EXTRANET_HEALTH_INFORMATION%2FFlexMember%2FShow_Public_HFFY&c=FlexGroup |date=20081227100446 }}, ''Uwhealth.org''.</ref><ref>Stamford, Bryant A.; Coffin, Becca (1995): [http://books.google.com/books?id=8ZogCPE9p-IC&pg=PA268&dq=Pesco-vegetarians&lr=&output=html&sig=ACfU3U15hFj5H9omUKtwlKRUjo385yIPNA ''The Jack Sprat Low-Fat Diet''], University Press of Kentucky. {{ISBN|0-8131-0856-X}}, {{ISBN|9780813108568}}, s. 328</ref> og mennesker som derimot spiser fisk, men ikke annet kjøtt kalles for ''pesco-vegetar''.<ref>[https://erdetsunt.wordpress.com/tag/pescovegetarianere/«Vegetarisk kosthold er fullverdig ernæringsmessig»] {{Wayback|url=https://erdetsunt.wordpress.com/tag/pescovegetarianere/ |date=20181114010839 }}, Er det sunt? 3. desember 2012</ref><ref> [http://www.merriam-webster.com/cgi-bin/dictionary?book=Dictionary&va=pescetarian «Pescetarian»], Merriam-Webster. </ref> Vegetarian Society, som innførte betegnelsen «vegetar» i 1847, hevder at fisk som menneskeføde er ikke vegetarisk.<ref>[http://www.vegsoc.org/fish/ «Vegetarians Do Not Eat Fish!»] {{Wayback|url=http://www.vegsoc.org/fish/ |date=20150315132700 }}, Vegetarian Society</ref>

== Typer av vegetarianisme ==
I Norge fantes ved årtusenskiftet ca. 2 % vegetarer, men antall antas å ha økt betydelig siden<ref>https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/5XLzz/veggiser-i-voldsom-vekst-naa-kommer-fleksitarianerne</ref>. Det finnes ulike varianter av vegetarianisme, delt opp etter ulik praksis og/eller årsak:

=== Lakto-ovo-vegetarianere ===
Den mest utbredte typen av vegetarianisme. ''Lakto'' og ''ovo'' kommer av de [[latin]]ske ordene ''lac'' og ''ovum'' som henholdsvis betyr ''[[melk]]'' og ''[[egg (mat)|egg]]''. I tillegg til alle vegetabiler inneholder altså dette kostholdet meieriprodukter og egg. Noen velger også bort egg ''eller'' meieriproduker og kalles da henholdsvis ''[[laktovegetarianer]]'' eller ''ovo-vegetarianer''.

=== Veganisme ===
{{Se også|Veganisme}}

Veganisme er et livssyn som inkluderer et plantebasert kosthold. Veganerne forsøker så langt det er praktisk mulig å unngå å påføre dyr lidelse og død. I dette inngår som regel at man unngår alle matvarer av animalsk opprinnelse (inkludert meieriprodukter, egg og [[honning]]). Veganere kjøper heller ikke produkter som stammer fra dyr, for eksempel klær laget av ull eller skinn. Videre unngår veganere å støtte oppunder underholdning der dyr misbrukes, og de bruker ikke [[kosmetikk]] som er dyretestet eller inneholder animalske ingredienser.

=== Fruktianisme ===
Fruktianere ønsker å unngå å skade eller drepe plantene. De spiser derfor bare frukter, bær, nøtter og frø – også agurker, tomat og andre (botanisk sett) frukter eller bær selv om disse markedsføres som grønnsaker. De unngår altså bladgrønnsaker og rotvekster. Enkelte fagfolk mener at fruktiansk diett medfører mangel på [[proteiner]] og derfor kan medføre en helserisiko.<ref>https://www.aftonbladet.se/halsa/a/J1nl7X/frukterian-i-25-ar</ref>

=== Tilhengere av «levende mat»-prinsippet ===
''Levende mat'' eller ''råkost'' betegner at all mat som spises ikke er oppvarmet. Tilhengerne av dette kostholdet mener det er viktig å spise vegetabiler som er nærmest mulig sin originale tilstand. En oliven er for eksempel perfekt mat alene fordi den har flere næringsgoder. Derimot anser de olivenolje som separert fra sin naturlige tilstand da man har fjernet mye av det som gjør den perfekt.

=== Makrobiotikere ===
Makrobiotikk betyr ''stort liv'' og har sitt utspring i [[Orienten]]. Kostholdet bygger på prinsippene om [[yin og yang]], som henholdsvis er de utvidende og sammentrekkende kreftene i [[universet]]. Makrobiotikken har som mål å oppnå balanse mellom dem gjennom kosten. Tilhengerne av dette kostholdet mener at korn er det mest avbalanserte næringsmidlet, så kosten deres består av 40–50 % kokt korn og melprodukter. Videre består den av 10–15 % [[belgfrukt]]er, og 5–10 % frukt og [[alger]]. Ikke alle makrobiotikere er vegetarianere da noen også spiser fisk.

=== Ayurvedikere ===
Ifølge ayurvedikerne fødes man med en viss grunnkonstruksjon; ''vata'', ''pitta'', eller ''kapha''. Man kan også være en kombinasjon av flere grunntyper. Ayurvedikernes definisjon av ''vata''-er og ''pitta''-er er (forenklet) at de har et raskt stoffskifte, og trenger en solid frokost og mer tillaget mat. Derimot definerer de ''kapha''-er som mennesker som trenger en lett frokost og mer råkost.

== Ikke vegetarianere, men... ==
I tillegg til de egentlige vegetarianere finnes grupper hvis livsstil omfatter forskjellige former for redusert kjøttforbruk, vanligvis ut fra hensyn til helse og miljø.

=== Fleksitarianere ===
Fleksitarianere (eller semi-vegetarianere<ref>https://rucforsk.ruc.dk/ws/portalfiles/portal/36063312/PetersenThomsen.pdf</ref>) ønsker gjerne å spise mye eller mest vegetarisk, men spiser også kjøtt og/eller fisk av og til.

=== Pescetarianere ===
Spiser fisk i tillegg til plantebasert mat.

=== Friganisme ===
{{Se også|Friganisme}}

'''Friganisme''' (av engelsk ''freegan'', av ''free'' = gratis og ''vegan'') er en livsstil som skal ha opphav blant veganere. Den er likevel ikke pr. definisjon vegansk eller vegetarisk, men fører som regel i det minste til et redusert kjøttforbruk. Friganismen er basert på begrenset deltakelse i den konvensjonelle (penge-)økonomi og minimalt forbruk av ressurser, og rettet mot kjøp-og-kast-samfunnet<ref>http://freegan.info/</ref>. Friganere samler inn og spiser (eller gir bort eller bytter) mat og andre produkter som er kastet pga. utgått holdbarhetsdato, skadet emballasje eller av andre årsaker, men som likevel er fullt spiselig og i god stand. Friganere omfavner samfunnet, generøsitet, sosial utfordring, frihet, samarbeid og deling i opposisjon til et samfunn basert på sløseri, moralsk apati, konkurranse, konformitet og grådighet.<ref>http://freegan.info/</ref> – Jf. [[sirkulær økonomi]].

== Begrunnelser for vegetarianisme ==
De fleste vegetarianere har valgt nevnte livsstil av en eller flere av følgende grunner:

=== Helse ===
Det er bred faglig enighet om at vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.<ref>{{Kilde www|url=https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost|tittel=Vegetarisk kosthold – Næringsrik|besøksdato=2017-10-20|språk=nb-NO|verk=helsenorge.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets|publikasjon=Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics|doi=10.1016/j.jand.2016.09.025|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27886704|dato=desember 2016|fornavn=Vesanto|etternavn=Melina|etternavn2=Craig|fornavn2=Winston|etternavn3=Levin|fornavn3=Susan|serie=12|bind=116|sider=1970–1980|issn=2212-2672|pmid=27886704|besøksdato=2017-10-20}}</ref>

Ettersom planter befinner seg lengst nede på [[næringskjede]]n, samler de opp mindre miljøgifter enn dyr som spiser disse. Jo høyere opp i næringskjeden man kommer, dess mer konsentreres miljøgiftene. Dette fenomenet kalles «biomagnifikasjon».<ref>{{kilde www|url=http://toxics.usgs.gov/definitions/biomagnification.html|tittel=Biomagnification|språk=engelsk|besøksdato=2009-01-17|arkiv-dato=2006-11-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061130124633/http://toxics.usgs.gov/definitions/biomagnification.html|url-status=yes}}</ref> Dette problemet angår for eksempel miljøgifter som [[kvikksølv]]<ref>{{kilde www|url=http://hedmark.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=218|tittel=Kvikksølv i fisk|språk=norsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111118170308/http://hedmark.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=218|arkivdato=2011-11-18}}</ref> og [[polyklorerte bifenyler]] (PCB). Plantekost inneholder følgelig mindre slike tungmetaller og miljøgifter per energienhet.

=== Miljøvern ===
Produksjon av kjøtt krever store ressurser og bidrar til reduksjon av [[regnskog]], ødeleggelse av jordsmonn og klimagassutslipp. En stor del av dyrkningsarealene i verden brukes til produksjon av fôr til kjøttindustriens dyr. Fôret består ofte av [[soya]], som transporteres til Norge og resten av [[Vesten]] fra nedhugget regnskogsmark i Sør-Amerika. Regnskogsødeleggelsen leder til jordsmonnsødeleggelse gjennom erosjon, da det er skogen som binder jorden sammen og hindrer den fra å skylles ned i vassdragene sammen med regn.

Mange steder i verden kobles bruken av beitemark til buskap sammen med [[ørkenspredning]], vannmangel og forsaltning. I [[Afrika]] skyldes nesten halvparten av jordsmonnsødeleggelsen av buskapsdyrenes overbeiting, og i land som [[Costa Rica]] og [[Panama]] beregnes 70 % av den nedhuggede skogen til kjøttindustrien. På lang sikt kan dette lede til at jordens produksjonsegenskaper forsvinner helt. Det totale kjøttkonsumet i verden har økt fem ganger siden 1950. Dette økende kjøttforbruket i verden ødelegger miljøet. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Måltid for en liten klode
- om kosthold, klima og krokodiller|publikasjon=Dyade|url=https://dyade.no/tidsskrift/Dyade-2008-03-Maaltid-for-en-liten-klode|dato=2008|forfattere=Eirik Jensen (red)|hefte=3}}</ref> Produksjon av kjøtt krever jordaeraler, vann, sprøytemidler og andre kjemikalier.

=== Dyrevern ===
Noen velger å bli vegetarianere eller [[veganisme|veganere]] på grunn av de lidelser dyrene gjennomgår i det industrielle husdyrholdet.<ref>{{Kilde www|tittel=Why do people become vegans/vegetarians?|url=http://oregonstate.edu/ua/ncs/archives/2011/aug/why-do-people-become-vegans-and-vegetarians-survey-says-%E2%80%93-all-above|utgiver=Oregon State University|dato=24. august 2011|besøksdato=2015-10-18|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160509180505/http://oregonstate.edu/ua/ncs/archives/2011/aug/why-do-people-become-vegans-and-vegetarians-survey-says-%E2%80%93-all-above|arkivdato=2016-05-09}}</ref> Generelt er vårt forhold til dyr sentralt for en del vegetarianere. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Føde for tanken|publikasjon=Dyade|url=https://dyade.no/tidsskrift/Dyade-1996-01-02-Foede-for-tankene|dato=1996|forfattere=Eirik Jensen|hefte=1/2}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vårt forhold til dyr|publikasjon=Dyade|url=https://dyade.no/tidsskrift/Dyade-2018-4-Vaart-forhold-til-dyr|dato=2018|forfattere=Eirik Jensen|hefte=4}}</ref>

Senere års forskning viser at [[fisk]] føler smerte,<ref name="The Royal Society">{{kilde www|url=http://royalsociety.org/News.aspx?id=1157&terms=do+fish+feel+pain&fragment=&SearchType=&terms=do|tittel=Trout trauma puts anglers on the hook?|utgivelsesdato=30. april 2003|besøksdato=23. april 2008|utgiver=The Royal Society|språk=engelsk}}</ref><ref name="forskning.no">{{kilde www|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247664|tittel=– Fisk føler smerte|utgivelsesdato=17. april 2010|besøksdato=17. april 2010|utgiver=forskning.no|språk=norsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130303155155/http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247664|arkivdato=2013-03-03}}</ref> og den norske [[dyrevelferdsloven]] gjelder også for fisk, [[tifotkrepser]], [[blekksprut]] og [[honningbier]].<ref>{{Kilde www|tittel=Lov om dyrevelferd, §2|url=http://lovdata.no/lov/2009-06-19-97/§2|utgiver=Lovdata|dato=19. juni 2009|besøksdato=2015-10-18}}</ref>

== Kuriositet ==
Ifølge [[Guinness rekordbok|Guinness World Records]] er den eldste vegetariske [[Restaurant|restauranten]] med kontinuerlig drift Haus Hiltl i [[Zürich]], [[Sveits]], grunnlagt 3. juli 1898.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/travel/article/20190513-the-worlds-oldest-vegetarian-restaurant|tittel=The world’s oldest vegetarian restaurant|besøksdato=2022-07-24|fornavn=Sarah|etternavn=Gibbons|språk=en|verk=www.bbc.com}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Sundqvist, Inga-Britta; Hovig, Ingrid Espelid, red. (2002): ''Vegetarisk kokebok''. {{ISBN|9788205276390}}.
* Foe, Jonathan Safran (2010). ''Å spise dyr''. {{ISBN|9788205400863}}.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.veg-veg.no ''Norsk Vegetarforening'']
* [http://vegetarmat.org ''Vegetarmat.org'']

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyrevern]]
[[Kategori:Vegetarianisme]]
[[Kategori:Etikk]]
[[Kategori:Livssyn]]
[[Kategori:Ernæring]]