Redigerer Veganisme

{{Forveksles|Vegetarianisme}}
{{Refforbedre|dato=2021-10}}
[[Fil:Vegan Gardein Tofu Foods Display.jpg|thumb|Veganske retter]]
'''Veganisme''' er en filosofi ofte begrunnet med etikk eller helse og noen ganger et etisk ståsted.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnet.com/health/nutrition/why-is-the-vegan-diet-so-popular/|tittel=The top 6 reasons people go vegan, explained|besøksdato=2023-07-30|språk=en|verk=CNET}}</ref> <ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.vitusapotek.no/livsstil-og-kosthold/kosthold-og-ernaering/veganer-%7c-alt-du-trenger-a-vite/a/A267001|tittel=Veganer {{!}} Alt du trenger å vite {{!}} Vitusapotek|besøksdato=2023-07-30|språk=no|verk=www.vitusapotek.no}}</ref> Veganere har et plantebasert kosthold og unngår mat av animalsk opprinnelse så langt det praktisk lar seg gjøre.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://foodinsight.org/basics-of-vegan-diet/|tittel=What is the Vegan Diet?|besøksdato=2023-07-30|dato=2023-01-11|fornavn=Alyssa Pike|etternavn=RD|språk=en-US|verk=Food Insight}}</ref><ref name=":0" /> Det vil si at kostholdet ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> De med et vegansk etisk ståsted unngår også å være førstegangskjøper av dyreprodukter som [[lær]], [[pels]], [[Ull (tekstil)|ull]], [[silke|natursilke,]] fjær og lignende.

Vegansk etikk støtter ikke dyreforsøk og unngår produkter som er fremstilt ved bruk av forsøk på dyr, som kosmetikk, hudpleie- og husholdningsartikler. Og heller ikke underholdningstjenester som baserer seg på utnytting av dyr, som sirkus, akvarier og kommersielle dyrehager. I tillegg innebærer dette livssynet også å være imot pelsdyrindustrien og alle former for jakt, fiske, avl, oppdrett og fangst.<ref name=":0" />  

Ulikt [[vegetarianisme]] som kun ekskluderer kjøtt fra kostholdet, er veganeres fremste formål å forhindre at dyr blir påført lidelse, utnyttelse og/eller drap. <ref>{{Kilde www|url=http://veg-veg.no/vegan/etikk|tittel=Temaside om vegan etikk (Vegansiden) {{!}} Norsk Vegetarforening|besøksdato=2023-07-30|verk=Norsk Vegetarforening}}</ref> PETA sin gren av veganisme er imot all drap, utnyttelse og benyttelse av dyr, og mener den bør avskaffes og erstattes med de de anser som mer etiske alternativer.<ref name="petahistory" />

== Definisjon ==
Ordet veganer (vegan på engelsk) ble opprinnelig avledet fra «vegetarianer» i 1944 da Elsie Shrigley og [[Donald Watson]] stiftet Vegan Society fordi de var frustrerte over at definisjonen av «vegetarianisme» etter hvert kom til å inkludere spising av meieriprodukter.<ref name="vegansocietyhistory">{{kilde www |url=http://www.vegansociety.com/html/about_us/history/ |tittel=Vegan Society: History |besøksdato=2007-02-17 |utgiver=Vegan Society |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070206013149/http://www.vegansociety.com/html/about_us/history/ |arkivdato=2007-02-06 }}</ref> De kombinerte de tre første og de to siste bokstavene i «vegetarian» og fikk dermed «vegan», som dermed skulle være «begynnelsen og slutten på ordet ''vegetarianer''».<ref name="vegansocietyhistory"/><ref>{{kilde www | url=http://www.vegparadise.com/24carrot610.html| tittel=Vegetarians in Paradise interview with Donald Watson| besøksdato=2006-10-31|dato=2004-08-11| verk=Vegetarians in Paradise Web Magazine| utgiver=Vegetarians in Paradise|språk=engelsk}}</ref>

Vegan Society definerer veganisme på følgende måte: {{Sitat| Ordet «veganisme» betegner en filosofi og en levemåte som søker å ekskludere – så langt det er mulig og praktisk – alle former for utnytting av dyr for mat, klær eller andre formål; og som derved fremmer utviklingen og bruken av dyrefrie alternativer til det beste for mennesker, dyr og miljøet. For diettens del betyr det å gå bort ifra alle produkter som er laget helt eller delvis av dyr.<ref name="veganukmission">{{kilde www |url=http://www.vegansociety.com/html/downloads/ArticlesofAssociation.pdf |tittel=Memorandum of Association of the Vegan Society |besøksdato=2007-02-22 |side=1 |dato=20. november 1979 |verk=About Us |utgiver=Vegan Society |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070620185049/http://www.vegansociety.com/html/downloads/ArticlesofAssociation.pdf |arkivdato=2007-06-20 }}</ref>}}

Andre organisasjoner for veganere bruker lignende definisjoner.<ref name="vegandkmission">{{kilde www |url=http://www.vegana.dk/index.htm |tittel=Vegana - Danmarks veganerforening |besøksdato=2009-02-04 |utgiver=Danmarks veganerforening |sitat=En veganer spiser ikke kjøtt, fjærkre, fisk, melkeprodukter, egg eller andre animalske produkter - av hensyn til mennesker, dyr og miljø. |språk=dansk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090201132421/http://www.vegana.dk/index.htm |arkivdato=2009-02-01 }}</ref>

== Etiske hensyn == 
Noen organisasjoner for veganere mener at dyr har rettigheter, og at det derfor ikke er [[etisk]] å bruke dyr på måter som krenker disse rettighetene.<ref name="veganactionaboutanimals">{{kilde www |url=http://www.vegan.org/about_veganism/animals.html |tittel=About Veganism: For the Animals |besøksdato=2007-05-29 |utgiver=Vegan Action |sitat=Veganisme fremstår som den livsstilen som er mest i samsvar med filosofien om at vi ikke har rett til å bruke dyr. |språk=engelsk |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070527155042/http://www.vegan.org/about_veganism/animals.html |arkivdato=2007-05-27 |url-status=død }}</ref><ref name="petahistory">{{kilde www |url=http://www.peta.org/factsheet/files/FactsheetDisplay.asp?ID=107 |tittel=PETA's History: Compassion in Action |besøksdato=2007-05-29 |utgiver=[[PETA]] |sitat=PETA opererer etter prinsippet om at vi ikke har rett til å spise dyr, kle oss med dem, eksperimentere på dem eller bruke dem til underholdning. |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070715193941/http://www.peta.org/factsheet/files/FactsheetDisplay.asp?ID=107 |arkivdato=2007-07-15 }}</ref><ref name="mercyforanimalsabout">{{kilde www |url=http://www.mercyforanimals.org/about_mfa.asp |tittel=About Mercy for Animals |besøksdato=2007-05-29 |utgiver=Mercy for Animals |sitat=Mercy For Animals er en 501(c)(3) interesseorganisasjon for dyr hvis overbevisning er at dyr er uerstattelige individer med moralsk signifikante interesser og derav rettigheter, inkludert retten til å leve fri fra unødvendig lidelse. |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070531091810/http://www.mercyforanimals.org/about_mfa.asp |arkivdato=2007-05-31 }}</ref> Praksiser som anses som grusomme mot dyr inkluderer fabrikkfjøs,<ref name="veganoutreachfactoryfarm">{{kilde www |url=http://www.veganoutreach.org/whyvegan/animals.html |tittel=Factory Farms |besøksdato=2006-09-15 |verk=Why Vegan |utgiver=Vegan Outreach |språk=engelsk |arkiv-dato=2006-09-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060916040747/http://www.veganoutreach.org/whyvegan/animals.html |url-status=død }}</ref><ref name="crueltytoanimals">{{kilde www |url=http://www.goveg.com/factoryFarming.asp|tittel=Cruelty to Animals: Mechanized Madness |besøksdato=2006-09-15 |verk=GoVeg.com |utgiver=PETA|språk=engelsk}}</ref><ref name="vegansocietyexploitation">{{kilde www |url=http://www.vegansociety.com/html/animals/exploitation/ |tittel=Exploitation |besøksdato=2007-05-29 |utgiver=Vegan Society |sitat=Den store majoriteten av disse dyrene vil ha tilbrakt sine korte liv under trange og bedrøvelige forhold i fabrikkfjøs. De trange forholdene og overbelastningen av kroppene deres vil føre til økt mottakelighet for skader og sykdom. De vil ha blitt avlet opp på en unaturlig diett designet for å økt produktivitet, og mange vil ha blitt underkastet forskjellige smertefulle og traumatiske prosedyrer. |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070527171522/http://www.vegansociety.com/html/animals/exploitation/ |arkivdato=2007-05-27 }}</ref> [[dyreforsøk]],<ref name="foodcriteria">{{kilde www |url=http://www.vegansociety.com/html/food/criteria.php |tittel=Criteria for Vegan food |besøksdato=2007-02-17 |utgiver=Vegan Society |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070221045811/http://www.vegansociety.com/html/food/criteria.php |arkivdato=2007-02-21 }}</ref><ref name="vegansocietytesting">{{kilde www |url=http://www.vegansociety.com/html/people/lifestyle/toiletries_and_cosmetics/testing.php |tittel=Testing |besøksdato=2007-05-29 |utgiver=Vegan Society |sitat=Hvert år utsettes millioner av dyr for de mest forferdelig smertefulle eksperimenter bare sånn at folk kan få en ny type sjampo eller en forskjellig luktende parfyme. |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070526092239/http://www.vegansociety.com/html/people/lifestyle/toiletries_and_cosmetics/testing.php |arkivdato=2007-05-26 }}</ref> og fremvising av dyr for underholdning i [[sirkus]],<ref name="petacircuses">{{kilde www|url=http://www.peta.org/MC/factsheet_display.asp?ID=66 |tittel=Circuses: Three Rings of Abuse |besøksdato=2007-05-29 |utgiver=PETA |sitat=Fargerikt skuespill maskerer det faktum at dyr brukt i sirkus er fanger som blir tvunget, med trussel om straff, til å utføre forvirrende, ukomfortable, repetitive og ofte smertefulle handlinger. |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100726045752/http://www.peta.org/mc/factsheet_display.asp?ID=66 |arkivdato=2010-07-26 }}</ref> på rodeoer,<ref name="petarodeos">{{kilde www |url=http://www.peta.org/MC/factsheet_display.asp?ID=69 |tittel=Rodeo: Cruelty for a Buck |besøksdato=2007-05-29 |utgiver=PETA |sitat=I virkeligheten er rodeoer ikke annet enn manipulerte fremvisninger av menneskelig dominans over dyr, dårlig maskert som underholdning. |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061201031127/http://www.peta.org/mc/factsheet_display.asp?ID=69 |arkivdato=2006-12-01 }}</ref> og i [[dyrehage]]r.<ref name="petazoos">{{kilde www |url=http://www.peta.org/campaigns/ar-zoos.asp |tittel=Animal Rights Uncompromised: Zoos |besøksdato=2007-05-29 |utgiver=PETA |sitat=PETA er imot dyrehager fordi burene og trange innhegninger frarøver dyrene deres mest basale behov. Dyrehagemiljøet anser dyrene som varer, og dyr blir regelmessig kjøpt, solgt, lånt og omsatt uten noen hensyn til etablerte forhold/slektskap.|språk=engelsk}}</ref>

Den britiske filosofen og juristen [[Jeremy Bentham]] (1748&ndash;1832) sammenlignet i sin moralfilosofi dyrene med de menneskelige slavene og påpekte at det essensielle ikke var / er hverken hudfarge eller taleevne, men evnen til å lide (''suffer''). Ordet ''lidelse'' dekker både fysisk og følelsesmessig smerte.

<blockquote>''Under the Gentoo and Mahometan religions, the interests of the rest of the animal creation seem to have met with some attention. Why have they not universally, with as much as those of human creatures, allowance made for the difference in point of sensibility? Because the laws that are have been the work of mutual fear; a sentiment which the less rational animals have not had the same means as man has of turning to account. Why ought they not? No reason can be given. If the being eaten were all, there is very good reason why we should be suffered to eat such of them as we like to eat: we are the better for it, and they are never the worse. They have none of those long-protracted anticipations of future misery which we have. The death they suffer in our hands commonly is, and always may be, a speedier, and by that means a less painful one, than that which would await them in the inevitable course of nature. If the being killed were all, there is very good reason why we should be suffered to kill such as molest us: we should be the worse for their living, and they are never the worse for being dead. But is there any reason why we should be suffered to torment them? Not any that I can see. Are there any why we should not be suffered to torment them? Yes, several. See B. I. tit. [Cruelty to animals]. The day has been, I grieve to say in many places it is not yet past, in which the greater part of the species, under the denomination of slaves, have been treated by the law exactly upon the same footing as, in England for example, the inferior races of animals are still. The day may come, when the rest of the animal creation may acquire those rights which never could have been withholden from them but by the hand of tyranny. The French have already discovered that the blackness of the skin is no reason why a human being should be abandoned without redress to the caprice of a tormentor.* It may come one day to be recognized, that the number of the legs, the villosity of the skin, or the termination of the os sacrum, are reasons equally insufficient for abandoning a sensitive being to the same fate. What else is it that should trace the insuperable line? Is it the faculty of reason, or, perhaps, the faculty of discourse? But a full-grown horse or dog is beyond comparison a more rational, as well as a more conversable animal, than an infant of a day, or a week, or even a month, old. But suppose the case were otherwise, what would it avail? the question is not, Can they reason? nor, Can they talk? but, Can they suffer?"''<ref>{{Kilde www|tittel = Jeremy Bentham, An Introduction to the Principles of Morals and Legislation, Chapter XVII {{!}} Library of Economics and Liberty|url = http://www.econlib.org/library/Bentham/bnthPML18.html|verk = www.econlib.org|besøksdato = 2015-11-29}}</ref></blockquote>

(Deler av) dette sitatet er også å finne helt innledningsvis i ''Animal Liberation'' av den australske filosofen [[Peter Singer]]. ''Animal Liberation'' kom første gang ut i 1975 og betraktes som et banebrytende verk innen kampen for bedre dyrevelferd og -rettigheter. Boken beskriver og argumenterer godt for hvorfor utnyttelse av dyr er etisk forkastelig.

== Helse ==
Ifølge Helsenorge er godt sammensatt vegetarkost, inklusiv vegankost, ernæringsmessig fullverdig og kan den ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere. Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer. Godt sammensatt vegetarkost inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slikt kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene. Veganere må også være oppmerksomme på inntaket av kalsium, jern og sink.<ref>[https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost Helsenorge - Næringsrik vegetarkost] (norsk). Besøkt 19. november 2015.</ref>

== Se også ==
* [[Norsk vegansamfunn]]
* [[Vegetarianisme]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20120211081431/http://www.vegansiden.com/ Vegansiden] – nettsted om veganisme, veganmat og vegansk livsstil
* [https://web.archive.org/web/20150504194657/http://www.vegan.no/hvorfor-og-hvordan-bli-vegan-0 Guide: Vegan – Hvorfor & hvordan?] – norges første guide til veganisme laget av Norsk Vegetarforening og Nettverk for dyrs frihet
* [http://www.vegansamfunnet.no/ Norsk vegansamfunn – nettside med oppskrifter, artikler og forum] – Norsk vegansamfunn – forening som søker å samle alle som praktiserer eller ønsker å praktisere veganisme i Norge
* http://www.veganskwiki.com {{Wayback|url=http://www.veganskwiki.com/ |date=20200804204006 }} - wiki med info om vegansk livsstil

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vegetarianisme]]
[[Kategori:Etikk]]
[[Kategori:Livssyn]]
[[Kategori:Dyrevern]]