Redigerer Vegaekspedisjonen

[[Fil:Nordenskiold resa.gif|thumb|400 px| Kart over ekspedisjonens rute]]

'''Vegaekspedisjonen''' under ledelse av [[Adolf Erik Nordenskiöld]] var den  første ekspedisjonen som fant og seilte gjennom hele [[Nordøstpassasjen]].

Allerede på midten av [[1700-tallet]] var det antatt at det fantes en sjøvei mellom [[Europa]] og [[Asia]] gjennom [[Nordishavet]]. Etter en strabasiøs og problemfylt reise fikk Vegaekspedisjonen en lykkelig avslutning og ble ansett for å være blant de fremste svenske vitenskapelige bragder.

==Planlegningen==
[[Fil:A E Nordenskiold.jpg|thumb|150 px| A. E. Nordenskiöld]]
===Bakgrunn===
De første utforskningene omkring en mulig seilbar rute til Asia nord om [[Sibir]] ble foretatt allerede på slutten av [[1500-tallet]] av blant andre nederlenderen [[Willem Barents]]. På [[1600-tallet]] nådde russiske pelsjegere lengre og lengre frem mot nord og [[Nordishavet]]. Russeren [[Semjon Dezjnjov]] ble i [[1648]] den første til å seile gjennom sundet mellom [[Alaska]] og [[Sibir]]<ref name="Ph">[http://www.popularhistoria.se/o.o.i.s?id=43&vid=319 ]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Populär Historia 1999</ref> (det nåværende [[Beringstredet]]) og i [[1742]] oppdaget russeren [[Semjon Tsjeluskin]] det nordligste punktet på det [[Eurasia|euroasiatiske]] kontinentet som bærer hans navn [[Kapp Tsjeluskin]].

Også den [[Danmark|dansk]]-[[Russland|russiske]] [[Vitus Bering]] gjennomførte forskningsreiser i området. På midten av 1700-tallet skrev den [[sveits]]iske geografen  Samuel Engel en avhandling hvor han la fram sin teori om eksistensen av en Nordøstpassasje.<ref name="Bu">{{kilde www |url=http://www.stub.unibe.ch/welten/texte/kloeti.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081020194157/http://www.stub.unibe.ch/welten/texte/kloeti.html |arkivdato=2008-10-20 }}, Universitätsbibliothek Bern</ref>

===Forberedelser===
Nordenskiöld hadde allerede gjennomført flere forskningsreiser i de arktiske trakter, blant annet til  [[Svalbard]], [[Grønland|Vestgrønland]], [[Karahavet]] og på elven [[Jenisej]].

Nordenskjöld startet med sine forebredelser til ekspedisjonen for å finne Nodøstpassasjen i  [[1877]] og i juli la han fram en detaljert plan til kong [[Oscar II]].<ref name="Nf">[https://runeberg.org/nfal///0733.html ], Nordisk familjebok, artikkelen Polarexpeditioner</ref> Kongen  aksepterte forslaget. Nordenskiold fikk flere vitenskapelige selskaper i Sverige interessert og gav ekspedisjonen finansiell støtte.

Til ekspedisjonen ble det anskaffet en eldre selfanger «[[SS «Vega»|Vega]]» som ble ombygget og utrustet for offentlige midler ved marineverftet i [[Karlskrona]].<ref name="Nf" />. En mindre dampbåt «Lena», ble utrustet for å følge som hjelpefartøy ekspedisjonen fram til [[Lena (elv i Russland)|Lenalven]].

===Ekspedisjonens medlemmer===
Til kaptein ble valgt en erfaren sjømann med erfaring fra flere arktiske ekspedisjonen, Louis Palander.

Videre bestod ekspedisjonens medlemmer av vitenskapsmenn fra ulike fakulteter, hydrograf. meteorolog, botaniker, zoolog, xylograf, tolk og skipslege, samt et befal og en besetning på 21 erfarne sjøfolk.<ref name="Gv">{{kilde www |url=http://www.grm.se/nordost/hemexp/vegabess.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070808193154/http://www.grm.se/nordost/hemexp/vegabess.htm |arkivdato=2007-08-08 }}, Gränna, Visingsö och Ornlandet, lista over besättningen</ref><ref name="Sp">{{kilde www|url=http://medlem.spray.se/cbernes/marin/vegadelt.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070618042622/http://medlem.spray.se/cbernes/marin/vegadelt.html |arkivdato=2007-06-18 }}, Spray, lista over besättningen</ref>

Flere av ekspedisjonens medlemmer var hyret fra andre land, noe som førte til at ekspedisjonen fikk oppmerksomhet utenfor Sverige

==Ekspedisjonen==
[[Fil:SS Vega.jpg|thumb|200 px| Fartyget Vega]]

Den [[22. juni]] [[1878]] forlot  «Vega« havnen i [[Karlskrona]] med kurs for Tromsø via København og Gøteborg. Nordenskiöld selv sluttet seg til først i Tromsø i juli<ref name="Nf" />.

===1878===
Den [[21. juli]] 1878 forlot begge fartøyer, «Vega» og «Lena» havnen i [[Tromsø]] med kurs mot nord og deretter gjennom [[Karahavet]] og man passerte [[Vajgatjøn]] den 30. juli. Etter et opphold i [[Dikson (Krasnojarsk)|Dikson]] den 6. august fortsatte reisen østover gjennom [[Nordenskiöldøyene]] og  man nådde fram til [[Kapp Tsjeluskin]] hvor fartøyene kastet anker den [[20. august]]<ref name="Ph" /><ref name="Nf" />. Nordenskiöld skrev: "''Vi hade nu nått ett stort, under århundraden förgäfves eftersträfvadt mål. För första gången låg ett fartyg förankradt utanför den gamla verldens nordligaste udde. Färden hade hittills förlöpt väl tack vare god planering och Nordenskiölds stora erfarenhet av arktiska expeditioner''".

Etter et opphold fortsatte ekspedisjonen videre mot nord, men ble tvunget til igjen å sette kurs mot sør og den isfrie rennen langs [[Tajmyrhalvön]]s østre kyst til man nådde Lenaflodens munning natten mellom den 27. - [[28. august]]. Her skiltes fartøyene og «Lena» fortsatte oppover elven mot [[Jakutsk]]<ref name="Nf" /> mens «Vega» fortsatte videre mot øst og seilte gjennom de [[Nysibirøyene]] rundt den [[3. september]]<ref name="Nf" /> og [[Medvezjiøyene]], eller Bjørnøyene noe senere. Ismassene økte og ferden gikk langsommere fordi man ikke tok sjansen på å seile om natten.  Mellom den 12. - 18. september måtte ekspedisjonen stoppe opp for å vente på at isforholden skulle bli bedre. Nordenskiöld skriver: "''att seglatsen längs Asiens nordkust började blifva något enformig. Äfven den ifrigaste polarfarare kan i längden ledsna på idel is, grund och dimma och idel dimma, grund och is''".

Ferden fortsatte i et noe tregere tempo, men den [[28. september]] frøs fartøyet til slutt fast nær en bosetning «Pitlekaj» ved «Koljutjinskaya guba» (Koljutjinskayaviken), den nordlige odde på
[[Tjuktjerhalvøya]] kun en knapp dagsreise fra [[Uelen]]. Nordenskiöld skriver: "''Det var en oväntad motgång, så mycket svårare att med jemnmod fördraga, som det var ögonskenligt, att vi skulle hafva undgått densamma, om vi kommit några timmar tidigare till östra sidan af Koljutschin-bay. Talrika tillfällen hade under den föregående delen af resan funnits, då dessa timmar kunnat besparas''". Selv om Nordenskiöld nå følte mismot ved å måtte avbryte seilasen for vinteren, hadde risikoen for overvintring inngått i hans planer og fartøyet hadde proviant for to år.

Overvintringen ble benyttet til forskning og spesielt Nordqvists etnologiske studier av [[tjuktjer]]folket.

===1879===
[[Fil:Chukchi Sea.png|thumb|200 px| Vegas overvintringsplass, den store viken nordvest av Uelen er Koljutjinkayaviken]]

Kystlandet rundt «Vega»s overvintringsplass var  øde og  monotont, men det var ikke ubebodd. En liten tjuktjisk bosetning, «Pitlekaj» lå et par kilometer fra fartøyet og lengre bort fantes flere lignende bosetninger. Ekspedisjonens medlemmer hadde hyppig og god kontakt med innbyggerne på plassen og tjuktjernene kom daglig på besøk i båten. Besetningen og forskerne ble holdt sysselsatt under hele overvintringen med gjøremål som innebar studier på land.

Ekspedisjonen gjorde flere forsøk på å få gitt beskjed til omverdenen om hvor den befant seg og om overvintringen. I begynnelsen av oktober ble det sendt et brev med tjuktjerne. Først den 10. mai 1880 (etter et halvt år) kom brevet frem til [[Irkutsk]] som var det nærmeste sted på russisk side med regulær postgang, og ytterligere en uke innen brevet nådde Stockholm, hvor man nå var begynt å tenke på å sende ut unnsetningsekspedisjoner.

Den strenge kulden holdt seg til langt ut på våren. Enda i midten av april ble det ofte  registret 40 minusgrader. Isen omkring båten økte i tykkelse. Langt inn i juni var det fortsatt atskillige minusgrader. Den 20. juni hadde en [[råk]] åpnet seg noen mil  øst for båten, men det skulle drøye ytterligere en måned før isen løsnet rundt «Vega». Ved middagstider den [[18. juli]] begynte isen endelig å løsne og Nordenskiöld skriver: "''Under middagen märktes plötsligt, att fartyget kom i en svag gungning; Palander rusade upp på däck, såg att isen var i rörelse, lät elda på maskinen, som länge sedan blifvit, i förväntan på denna stund, iordningstäld, och två timmar derefter, den 18. juli kl. 3 t. 30 min. e.m., var Vega flaggbeprydd under ånga och segel åter på väg mot målet''".

Etter 10 måneders opphold fortsatte nå ferden mot [[Stillehavet]] og allerede den [[20. juli]] nådde man Beringstredet og rundet det Euroasiatiske kontinents østligste odde [[Kap Dezjnjov]]<ref name="Nf" /> Nordøstpassasjen var nå gjennomseilet.

Deretter utforsket ekspedisjonen «St. Lawrenceviken» (Zaliv Lavrentija) og «Port Clarenceviken» i [[Alaska]]<ref name="Nf" />. Så fortsatte man mot [[St. Lawrence Island|St. Lawrenceøya]] dit man ankom den [[31. juli]].

Den [[2. september]] ankom ekspedisjonen [[Yokohama]] og nå kunne man endelig få gitt omverdenen beskjed via [[telegram]] at Nordøspassasjen hadde for første gang blitt gjennomseilet. Mottagelsen i [[Japan]] var overveldende. Nordenskiöld og hans forskere fikk  audiens hos keiseren, [[Meiji]] og fikk innbydelser til en rekke steder overalt i Japan. Ekspedisjonen ble værende i Yokohama nesten to måneder, meget på grunn av at båten ble tatt inn for overhaling innen tilbakereisen til hjemlandet.

Tømmermannen ombord var den av mannskapet som skrev dagbok. Boken var mest formet som et brev til hans hustru hjemme i Karlskrona. Andersson mistet dagboken i [[Nagasaki]] og deretter ble dens skjebne ukjent. Dagboken var forsvunnet i 20 år innen den den kom til rette. En svensk sjøkaptein kom over den i en bruktforretning i [[Shanghai]] i [[Kina]] i april [[1898]]. Kapteinen  overleverte boken til  den svenske handelsattasjeen for Øst-Asia og via London havnet tilslutt i Sverige [[1908]] og inngår idag i [[Kungliga Vetenskapsakademien]]s samlingar.<ref name="Vs">{{kilde www |url=http://www.grm.se/nordost/hemexp/dagbok/svedag.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070808193429/http://www.grm.se/nordost/hemexp/dagbok/svedag.htm |arkivdato=2007-08-08 }}, GRM.se Vega-Sven</ref> Boken ble utgitt posthumt [[1979]]. Et hundre år etter at den ble skrevet.

Hjemreisen ble et triumftog via [[Asia]] og [[Middelhavet]] og ekspedisjonen fikk fortsatt storartet mottagelse under opphold i [[Hongkong]], [[Labuan]], [[Singapore]] og [[Ceylon]]. «Vega» forlot [[Galle]] på Ceylon den [[22. desember]].

===1880===
[[Fil:Return of the Vega to Stockholm 24. April 1880.jpg |thumb|250 px| Vegas hjemkomst]]

Ekspeditsjonen ankom [[Aden]] den [[7. januar]] og fartøyet ble hilset med 21 skudd fra saluttkonon. Den 9. januar fortsatte reisen gjennom [[Rødehavet]] og «Vega» ankom [[Suez]] den [[27. januar]]. Herfra ble det foretatt en utflukt til [[Kairo]] og den [[3. februar]] fortsatte hjemreisen genom [[Suezkanalen]] og man nådde [[Port Said]] den [[5. februar]]<ref name="Ns">[http://www.gutenberg.org/files/24365/24365-h/24365-h.htm#CHAPTER_XX ], Vegas färd kring Asien och Europa, 2.a bandet, kapitel 20</ref>

Den [[14. februar]] ankom ekspedisjonen [[Napoli]] som første anløp i Europa og også her ble mottagelsen overveldende ikke minst på grunn av at en av deltagerne var italiener.

Efter besøk i [[Roma|Rom]] forlot «Vega» Napoli den [[29. februar]] og den [[9. mars]] seilte man gjennom [[Gibraltar]] og mot [[Lisboa]] hvor man ankret opp den [[11. mars]]. Den 16. mars fortsatte reisen med anløp av [[Falmouth]] den [[25. mars]]. Også her ble det en rekke innbydelser. Herfra gjorde ekspedisjonsmedlemmene en utflukt til [[Paris]]. Den [[3. april]] forlot selskapet Paris og tok seg til den nederlandske byen [[Vlissingen]] dit fartøyet var seilt.

Den [[16. april]] nådde man [[København]] med nye overveldende festligheter, ikke minst på grunn av det danske  besetningsmedlem. Den 20. april forlot «Vega» København og den [[24. april]] kl 08:00 ble [[Vaxholm]] passert og tilslutt kunne man kaste anker Stockholms red kl. 22:00 etter en reise på 22&nbsp;189 [[Nautisk mil|nautiske mil]]<ref name="Ns" />.

Hele Stockholm var i festrus da «Vega» anløp og hele [[Stockholms slott]] strålte i et hav av lys og fyrverkeri.  Alle ekspedisjonsmedlemmers navn, fra Nordenskiölds til yngste matros, lyste i ildskrift fra slottets fasade. Hele den kongelige familie tok imot ekspedisjonens medlemmer; Nordenskiöld skriver: "''Fyrverkerier afbrändes och kanoners dån blandade sig med skallande hurrarop från tusentals åskådare. Sedan vi ytterligare vid Kastellholmen helsats med salut, fäldes ankaret på Stockholms ström kl. 10 e.m.''"

==Resultat==
Ekspedisjonen hadde oppnådd sitt formål ved å finne Norøstpassasjen, men samtidig bevise at ruten ikke kunne brukes som en handelsvei, eller en praktisk farbar rute mellom Europa og Asia. Ekspedisjonenens vitenskapelige verdi ble de omfattende [[geografi]]ske, [[geologi]]ske, [[Botanikk|botaniske]], [[zoologi]]ske og [[etnografi]]ske studier som ble utført under reisens vinteropphold.

Ekspedisjonens studier ble publisert i en rekke vitenskapelige rapporter og en skriftlig redegjørelse for ekspedisjonens skjebne, eventyr og strabaser ble utgitt i et fem-binds verk; ( 1882-1887). Noen måneder etter hjemkomsten ble det arrangert en utstilling om ekspedisjonen på [[Stockholms slott]] og materialet fra ekspedisjonen ble også stilt ut under Verdensutsillingen i Stockholm [[1897]]
Senere publiserte Nordenskiöld og kaptein Palander sine egne dagbøker.

I [[1880]] ble [[Vegamedaljen]] innstiftet og siden [[1902]] er den den 24. april blitt feiret som   «Vegadagen».

Først i [[1915]] seilte den russiske [[Boris Vilkitskij]] på ny igenom Nordøstpassasjen, men denne gang fra øst til vest i forbindelse med den store hydrografiske kartleggningsekspedisjonen av Nordishavet som pågikk i årene  [[1910]] till [[1915]].

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*''Vegas färd kring Asien och Europa'', 2 bind. av Adolf Erik Nordenskiöld,  – Stockholm 1880
*''N.O.-passagen förbi Sibiriens nordkust och genom Beringssundet utförd under svenska ishafsexpeditionen åren 1878-79'' / af befälhafvaren å expeditionens fartyg «Vega» av Louis Palander, Carlskrona   1879
*''Vega: en aktualisering av händelserna kring Vega-expeditionen 1878-1880'' av Gösta Skoog, 
:Wasatryckeriet, Göteborg 1965
*''Sven Anderssons journal förd å ångfartyget Vega under expeditionen åt Norra Ishavet, åren 1878-1879''av  Sven Andersson, v/Bengt Garting, Carlskrona 1979

==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/famijour/1880/0244.html Om expeditionen]
* [http://www.ub.uit.no/northernlights/images/nordost02c.jpg Karta över expeditionens väg]
* [http://www.zenker.se/Historia/Vegas_faerd/kap_20.shtml Bilder på expeditionens vetenskapsmän och besättning]
* [http://www.gutenberg.org/files/24365/24365-h/24365-h.htm Nordenskiölds reseskildring, hela boken i 2 volymer]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Vitenskapshistorie]]
[[Kategori:Arktisekspedisjoner]]
[[Kategori:Oseanografi]]
[[Kategori:Vitenskap i 1878]]
[[Kategori:Vitenskap i 1879]]
[[Kategori:Vitenskap i 1880]]