Redigerer Veere

{{Anbefalt}}
{{Infoboks kommune Nederland
|navn = Veere 
|kortnavn = Veere 
|kart = LocatieVeere.png
|provins = [[Zeeland]] 
|administrasjonssenter = [[Domburg (Nederland)|Domburg]] 
|areal = 344.98 
|landareal = 134.96 
|vannareal = 103.45  
}}
[[Fil:Zeêwsen boer.jpg|thumb|Statue av bonde fra Walcheren ikledd bunad]]

<onlyinclude>'''[[Veere]]''' er en historisk [[Byrettigheter i Nederland|by]] med byrettigheter fra [[1355]] og kommune som ligger i regionen [[Walcheren]] i den [[nederland]]ske [[Liste over nederlandske provinser|provinsen]] [[Zeeland]]. I det [[17. århundre|17.]] og [[18. århundre]] var Veere en viktig [[havn]] og handelsby, dengang lå det rundt 750 hus innenfor bymurene, noe som har blitt redusert til rundt 300 i begynnelsen av det 21. århundre. Byen ligger nordøst for [[Middelburg]] ved [[Veerse Meer]] og [[kanalen gjennom Walcheren]]. Kanalen forbinder byen og Veerse Meer med [[Middelburg]], [[Vlissingen]] og [[Westerschelde]]. 
</onlyinclude>
Fra [[1997]] er Veere også navnet på den kommunen som ble til da Veere ble slått sammen med Domburg, Mariekerke, Valkenisse og Westkapelle. Til kommunen hører Veere, [[Vrouwenpolder]], [[Oostkapelle]], [[Domburg (Nederland)|Domburg]], [[Westkapelle (Zeeland)|Westkapelle]], [[Aagtekerke]], [[Grijpskerke]], [[Serooskerke (Veere)|Serooskerke]], [[Gapinge]], [[Meliskerke]], [[Zoutelande]], [[Biggekerke]], [[Koudekerke]] og [[Dishoek]]. Videre ligger også stedet [[Zanddijk]] i kommunen, men dette er ikke definert som egen kjerne. Fylkesveiene ''N57'' og ''N287'' er hovedtrafikkårene til Veere kommune. Kommunen Veere legger beslag på den største delen av Walcherens vestside, og dens rådhus ligger i Domburg. 
<onlyinclude>
Turisme er viktig for Veere kommune, badestedene Zoutelande, Westkapelle og Domburg er særlig populære blant [[Tyskland|tyske]] turister. Domburg er også kjent som et av stedene der kunstmaleren [[Piet Mondrian|Pieter Cornelis Mondriaan]] malte flere av sine bilder.</onlyinclude>

== Historie ==
=== Etymologi ===
<onlyinclude>Opprinnelig var navnet ''Kampveere'' eller ''Campveere'' &ndash; noe som betyr fergested for fergen mellom Walcheren og Campen på [[Noord-Beveland]]. Da Campen ble oversvømt og tapt i [[1530]], ble fergestedet flyttet til [[Kamperland]]. Fergeleiet lå ved ''Campveerse Toren'', et av tårnene i byens festningsverk. I [[1961]] stengte [[Deltaprosjektet]] forbindelsen mellom Veerse Gat og Nordsjøen. Ikke bare var dette slutten på Veeres historie som sjø- og fiskerhavn, men fergeforbindelsen med Kamperland ble også innstilt.</onlyinclude>

=== [[13. århundre|13.]] og [[14. århundre]] ===
Et brev fra [[1282]] er det første dokument som omtaler stedet ''Kampveere'', senere kjent som ''Veere''. Wolfert av Borsele, herre til Zanddijk, og hans hustru Sybille, overfører da en del av sine eiendommer i Zanddijk til grevinne Beatrix. Blant annet gjaldt dette slottet [[Veere#Slott Sandenburgh|Sandenburgh]], en vannmølle, en havn med rett til å innkreve havnepenger, diket ved havnen og alle [[parsell]]er innen en radius av 180 meter fra dette [[dike]]t. Diket fikk senere navnet ''Kaai''.

Stedet het opprinnelig ''Campveere'' da fergen mellom Walcheren og stedet Kampen på [[Noord-Beveland]] klappet til kai her. I og rundt fergestedet slo fiskere, håndverkere og handelsmenn seg ned, og fra [[1296]] ble det handlet mye [[Ull (tekstil)|ull]] med de engelske havnene [[Boston (England)|Boston]] og [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]]. Etter at grev [[Florens V av Holland]] ble drept i [[1296]] fikk Wolfert sine eiendommer tilbake. Ved at han holdt grev Jan, sønn av den drepte grev Florens, fanget på slottet Sandenburgh i flere år ble Wolfert den mektigste adelsmannen i grevskapene Holland og Zeeland. Wolfert av Borsele ble drept av hollandske adelsmenn i [[Delft]] i [[1299]].

I [[1355]] fikk Veere byrettigheter, og senere i det [[14. århundre]] ble det reist bymurer og utgravd vollgraver. Landsiden hadde fem byporter, mens man på sjøsiden hadde bygget forsvarstårn. Et av disse tårnene, ''Campveerse Toren'', ble senere omgjort til herberge av Maximiliaan av Bourgondie.

=== [[15. århundre|15.]] og [[16. århundre]] ===
I [[1444]] ble Wolfert IV av Borsele gift med den 13 år gamle grevinnen av Buchan, Mary Stuart. Hun var datter av [[Robert III av Skottland]]. Takket være giftermålet ble den skotske handelen flyttet fra [[Brugge]] til Veere. Skottene handlet blant annet sauefeller, [[tamsau|ull]], tekstiler, huder, [[kull|stenkull]] og [[bly]]. Veere var også havn for en sildeflåte. I 1438 ble marinen opprettet med base i Veere. Herrene til Veere var dens øverstkommanderende, og admiralstaben var forlagt på slott Sandenburgh. Skipsbygging inntok nå en sentral plass i byens økonomi. [[Skipsverft|Verft]] ble opprettet sammen med [[reperbane|repslagerier]] og andre bedrifter knyttet til skipsfarten.

Maximiliaan av Bourgondie arvet i [[1541]] tittelen herre av Beveren, Veere og Vlissingen etter sin mor, og ved den offisielle seremonien som bekreftet dette strødde han sølv- og gullmynter fra plattingen på rådhuset i Veere. Han var da [[stattholder]] i Zeeland og øverstkommanderende i Zeelands marine. En av sine første offisielle handlinger var å gi de skotske handelsmennene som handlet med Veere privilegier, slik at de ikke skulle flytte handelen til Middelburg. 21. oktober [[1555]] ble han adlet til markgreve av Veere og [[Vlissingen]] av Keiser Karl V. Dette var en takk for at Maximiliaan hadde tjent keiseren trofast i 25 år, både til lands og til sjøs. Bortsett fra disse to byene hørte også andre parseller på Walcheren til markgrevens eiendommer &ndash; for eksempel Zanddijk. På denne tiden bodde det omtrent 4000 mennesker i Veere, dengang en av Nederlands viktigste handelsbyer. Det ble drevet handel med de [[Baltikum|baltiske]] landene, [[England]], [[Skottland]], [[Spania]] og [[Portugal]]. 

[[Fil:WilliamOfOrange1580.jpg|thumb|Villem av Oranien ca. 1580]]
Da den barnløse Maximiliaan døde var hans eiendommer belastet med stor skyld takket være hans levemåte. Eiendommene, og dermed tittelen, ble testamentert til en nevø, som så seg nødt til å selge markgrevskapet for å betale skylden. Eiendommen skiftet hender mer enn en gang, uten at skylden ble betalt, men til sist ble den auksjonert bort i [[haag|den Haag]] 29. juni [[1581]]. Kjøper var [[Vilhelm I av Oranien|prinsen av Oranien]] som dermed også kjøpte tittelen Markgreve av Veere. Dette kostet ham 168&nbsp;690 [[Nederlandsk gylden|gylden]].

Et markgrevskap ga gode inntekter, for eksempel fra skatter på vin, øl og sild og fergen mellom Veere og Noord-Beveland. Vilhelm ga Veere og Vlissingen tittelen ''frie grevskapsbyer'' som hadde rett til å ha representanter i ''Statenvergadering'' («fylkestinget») i Zeeland. Videre fikk byene en større jurisdiksjon med hensyn til for eksempel rettssaker, noe som betydde at Middelburg ble mindre viktig.

=== [[17. århundre|17.]] og [[18. århundre]] ===
Markgrevskapet gikk i arv innen huset Oranien-Nassau frem til [[Vilhelm III av England|Vilhelm III av Oranien]] døde i [[1702]]. Mellom 1702 og 1747 var området et stridens eple mellom [[Johan Willem Friso av Nassau-Dietz]] og [[Fredrik I av Preussen]]. I [[1751]] ble [[Vilhelm IV av Oranien-Nassau]] innsatt som markgreve. Etter dette, med unntak av en periode da Nederland lå under Frankrike, har tittelen tilhørt [[huset Oranien-Nassau]]. 30. april [[1981]] ble dronning [[Beatrix av Nederland]] innsatt som markgrevinne.

Under den [[Bataafse Republikk]]en ([[1795]]–[[1806]]) ble Veere redusert fra en blomstrende handelsby til en fiskerhavn.

=== Nyere tid ===
Fra 1870 ble Veere igjen mer brukt som havn for fiskebåter, og rundt denne tiden begynte også turistene å oppdage byen. Veere var kjent som en ''død by'', noe som hadde tiltrekningskraft på kunstnere og turister. Etter at [[Veerse Gatdemningen]] stengte [[Veerse Gat]]s forbindelse med [[Nordsjøen]] i 1961, flyttet fiskerflåten bort og Veere opparbeidet seg etterhvert et navn som havn for fritidsbåter og vannsport.

=== Slottet Sandenburg ===
Slottet var hjem for familien ''av Borsele'' som styrte Veere fra før 1280 og frem til [[1581]] da huset Oranien-Nassau overtok eiendommene deres på auksjon i Haag. Det ble oppført av Wolfert I av Borsele rundt 1280, senere &ndash; rundt 1450 &ndash; ble slottet ombygget av Wolfert IV. I 1505 brant portbygningen og bortsett fra at arkivene ble ødelagt, gikk også en del av slottskomplekset tapt. Ved siden av å huse slottsherrens familie, lå også fengselet her. [[Kannik]]er hadde frem til 1572 tilhold på slottet. I det året ble eiendelene deres beslaglagt og solgt. Under [[åttiårskrigen]] ble [[Middelburg]] beleiret (1572&ndash;1574) og slottet tjente som kaserne for franske soldater. Deres bruk av bygningsmassen førte til at den forfalt. I 1812 ble restene jevnet med jorden og fjernet. Mer enn 100 år senere, i 1955, ble det gjort arkeologiske undersøkelser og oppmålinger rundt slottets fundamenter.

== Severdigheter og bygningshistorie ==
Veeres historie vises blant annet gjennom et antall fredede bygninger:

=== Fra en til tre kirker ===
[[Fil:Jan van der Heyden - The Church at Veere.jpg|thumb|Onze Lieve Vrouwe-kirken i Veere ca. 1700<br /> [[Jan van der Heyden]] (1637&ndash;1712)]]
Da Veere sluttet seg til Prinsen av Oranien i [[1572]] ble [[protestantisme]]n innført og den [[katolisisme|katolske]] kirkens utsmykning ble solgt. ''De grote kerk'' ble delt i to: [[Kirkeskip|Skipet]] og [[transept]]en ble skilt fra [[Kor (arkitektur)|koret]]. Koret ble fra da av kjent som den lille kirken (''kleine kerk'') og den skotske kirken (''Schotse kerk''). Dessverre gikk kirkebygningen, som etterhvert hadde blitt delt i tre mindre kirker, tapt ved brann i [[1686]]. Kirkene ble gjenoppbygget mellom [[1688]] og [[1699]].

==== De kleine kerk ====
''De Kleine Kerk'' ([[norsk|no.]] den lille kirken), med adresse Kapellestraat 27, ble ferdigstilt i [[1332]]. Deler av den er integrert i dagens kirke. I [[1448]] hadde den blitt for liten, og planer for bygging av en kors-basilika lå klare. Der den lille kirken lå skulle et kor med [[omgang]] bygges, men dette ble aldri ferdig.  I 1931 ble fundamentene funnet, og stedet der disse ligger er markert i gatens stensetting. Etter [[1521]] ble det ikke bygget videre på kirken. Det 52 meter høye kirketårnet ble aldri gjort ferdig &ndash; det ville da ha vært 102 meter høyt.

==== De grote kerk ====
''De Grote Kerk'' ([[norsk|no.]] den store kirken), med adresse Oudestraat 26, ble bygget i [[1348]]. I [[1811]] tok [[Napoléon Bonaparte]]s soldater den i bruk som militærsykehus en periode. Mellom [[1818]] og [[1829]] gjorde den tjeneste som hus for tiggere, og i [[1830]] ville man rive den. Kirken ble reddet ved at den ble solgt til staten og tatt i bruk som [[brakke|kaserne]]. Siden [[1975]] har den blitt brukt til kulturelle formål.

==== De Schotse kerk ====
''De Schotse Kerk'' ([[norsk|no.]] den skotske kirken), ble skilt fra ''Grote kerk'' da protestantene overtok bygget i [[1572]]. Andre navn var tredje hall eller ''Schotse hal'' (den skotske hallen). I [[1799]] ble den skotske menigheten oppløst og kirkebygningen solgt til den [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]] menigheten. Frem til [[1832]] var den i deres eie, og i [[1837]] hadde vedlikeholdet blitt så kostbart at man så seg nødt til å rive den.

==== Begravelser og kirkegård ====
Opprinnelig ble Veeres døde begravet inne i det som i dag er den lille (''kleine'') kirken, og fra omtrent 1450 inne i ''Grote kerk''. Kirkegården hadde stenlagte veier og var omgitt av en mur, dessuten var den forbeholdt de familiene som ikke hadde et gravsted inne i kirken. Ved siden av å sørge for gravene var graverne også ansvarlige for at det var ro og orden i og rundt kirken. Dette betydde for eksempel både at de måtte grave gravene dype nok, men også at de viste bort lekende barn og jaget hunder og griser. På 1600-tallet ble det flere ganger gitt dem i oppdrag å sørge for at gjødselhauger ikke ble plassert på eller rundt kirkegården, og i 1812 ble muren rundt kirkegården til slutt gjort høyere for å få bukt med dette problemet.

I [[Kor (arkitektur)|koret]] på ''Grote kerk'' ble den skotske grevinnen av Buchan, Mary Stuart begravet 20. mars [[1465]]. Hun var gift med herren til Veere, Wolfert IV av Borsele. Det antas at hennes [[gravminne|gravmonument]] ble ødelagt og gikk tapt sammen med en del andre da kirken brant i 1686. Først i begynnelsen av det [[19. århundre]] sluttet man å begrave mennesker inne i kirken.

Fra det 16. århundre hadde Veeres skotske innbyggere en egen kirkegård. Etter at skottene i 1641 sluttet å begrave sine døde inne i kirken ble alle døde jordfestet her. Dette fortsatte frem til cirka 1785.

=== Het stadhuis ===
''Stadhuis'' (no.:Rådhuset), med adresse Markt 5, ble bygget i det [[15. århundre]] og tårnet (med [[klokkespill]]) ble bygget på slutten av det [[16. århundre|16.]]. Evert Spoorwater ledet byggingen som fant sted mellom 1474&ndash;1477. Andries Keldermans fra [[Mechelen]] laget nisjene for statuene som ble plassert i fasaden og Michiel Ywijnszoon fra Mechelen stod for statuene. 

Adriaan de Muer fra [[Brugge]] var arkitekten bak klokketårnet som ble påbegynt i 1591, og i 1594 ble klokken og klokkespillet installert. Tårnets [[værhane]] ble laget av [[kopperslager]]en Hans Mulder fra [[Middelburg]], den er formet som et 2 meter langt og 1,65 meter høyt skip. På flaggene som er heist i skipets master ser man våpnene til familien Van Borsele, Zeeland og [[Maurits av Nassau]], prins av Orange. Prins Maurits var på denne tiden markgreve av Veere. Videre ombygging og fornyelse fant sted i løpet av det 18. århundre. Da ble blant annet klokkespillet fornyet og inngangen forandret. 

Bygningen huset ikke bare møter, mottakelser og byens arkiver men også rettsmøter. Ved siden av plattingen foran rådhuset måtte dømte stå til skue med ''skammens sten'' hengende rundt halsen. Veeres kommunestyre møttes her for siste gang 30. desember 1996, og fra 2000 blir kommunen styrt fra [[Domburg (Nederland)|Domburg]]. Bortsett fra å inneholde museet '' De Vierschaar'' med en del av kommunens kunstsamling, brukes rådhuset også til bryllup.

=== De Schotse Huizen ===
''De Schotse Huizen'' (no.: de skotske hus), med adresse Kaai 26 (''Het Lammetje'') og Kaai 27 (''De Struys'') er to bolighus bygget av den rike skotske kjøpmannen Joos Oliviers rundt 1539. Disse husene var meget luksuriøse. Begge husene har ofte blitt solgt, frem til Veere ble eier av ''de Struys'' som i 1764 ble utlånt til ''konservatoren for skotske privilegier''. Huset ble brukt som kontor, men også som møtested for Veeres skotske beboere.

I 1799 forlot skottene Veere, og huset ble stående tomt mens det forfalt stadig mer. I 1824 fikk ''de Struys'' en [[listfasade]] istedenfor den opprinnelige, men forfalne, [[trappefasade]]n. [[Albert Ochs]], en engelsk millionær, kjøpte ''de Struys'' i 1896, og i 1881 reddet Victor de Stuers ''het Lammetje'' fra riving ved å overta det for 800 gylden. De Stuers overdro huset til den nederlandske stat, og i 1906 fikk Albert Ochs bruksrett til begge husene. Staten fikk senere ''de Struys'' av Ochs' datter Alma Oakes på betingelse av at det skulle brukes som museum. Stiftelsen ''Museum de Schotse Huizen'' ble opprettet i 1950 og ikke lenge etter ble museet åpnet.

=== De Campveerse Toren ===
''De Campveerse Toren'' ble bygget som en del av byens festningsverk rundt år 1500. Sammen med ''de Kruittoren'' (no.: kruttårnet) dominerte det innseilingen til havnen frem til 26. februar 1630 da ''de Kruittoren'' kollapset og falt i Veerse Gat. Det antas at [[tidevann]]et hadde gravd bort grunnen under det. I 1615 ble en [[fyrlykt]] plassert i ''de Campveerse Toren'' for å hjelpe sjøfarende å finne innseilingen til havnen i mørket.

[[Fil:Till Eulenspiegel.jpg|thumb|Till Eulenspiegel]]
Ved siden av å være en del av byens festningsverker, ble tårnet fra begynnelsen av det 16. århundre brukt til å motta byens gjester. Det var da kjent som et herberge med to store, vakre saler med store vinduer og utsikt over de fleste øyene i Zeeland. Flere kjente personer har blitt mottatt her, som for eksempel grevene av Egmond en Hoorne i 1563 og [[Vilhelm I av Oranien]] og [[Louise de Coligny]] som lot bryllupsmiddagen servere her 21. juni 1575. Etter 1870 hadde tårnet ry som losji for forfattere og malere. [[Charles de Coster]], en [[Flandern|flamsk]] forfatter, fant her inspirasjon til en bearbeidelse av middelalderlegenden [[Till Eulenspiegel]]. Det var i 2004 et av Nederlands eldste eksisterende herberger.

Da Veere mistet status som «festningsby» i 1861, var tårnet så forfallent at det [[gotisk arkitektur|gotiske]] taket ble revet. Tårnet fikk etterhvert et flatt tak som ble brukt til utsiktspunkt. Dette kaltes ''De Belvedère''. I 1950 fikk de Campveerse Toren sitt opprinnelige tak tilbake.

=== Sisternen, også kjent som ''De Veerse wensput'' ===
''Sisternen'', med adresse Oudestraat 47, var ferdigstilt i [[1543]]. Den ble bygget fordi herren til Veere hadde lovet de skotske handelsmennene en ny vannkilde. Sisternen ble fylt med vann fra kirketaket. Vannet ble ledet i rør til et filtersystem: rundt den 200 m² store sisternen var det bygget et reservoar, og via murstensfiltre ble vannet sluppet inn i en samletank. Denne måten å rense vann på er kjent som «[[Gents filtersystem]]».

Vanntanken fikk i 1551 et åttekantet bygg med naturstein til beskyttelse. Tre av sidene er lukket mens de øvrige har [[huset Tudor|tudorbuer]] som bæres av slanke [[søyle]]r. Etter at husene i Veere ble tilknyttet den offentlige vannledningen i 1938, fungerer sisternen ikke lengre som vannkilde, men som ønskebrønn der turister kaster mynter &ndash; og Veeres barn plukker dem opp igjen.

I Veere kalles sisternen av og til for ''fontenen'', dette er et minne etter drikkefontenen som ble føyd til i 1566. Navnet har overlevd selv om det er lenge siden fontenen ble fjernet.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060216022944/http://www.sdu.nl/staatscourant/gemeentes/gem485z.htm Grunnleggende informasjon om Veere] (på nederlandsk)
* [http://www.plattegronden.nl/veere/ Kart over Veere og tilhørende tettsteder] {{Wayback|url=http://www.plattegronden.nl/veere/ |date=20090323010337 }}
* [https://web.archive.org/web/20060715102129/http://ons-boeregoed.nl/walcheren.htm Bunader for Walcheren]

{{NL-Zeeland-Kommuner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommuner i Zeeland]]
[[Kategori:Byer i Zeeland]]