Redigerer Ved

[[Fil:vedstabel.jpg|thumb|En stabel med brenselsved]]
{{Skogbruk}}
[[Ved]] er [[trevirke]], og stammer fra det [[norrønt språk|norrøne]] ordet ''viðr''. Ved er [[død]]t og hardt [[celle]]vev i [[Rot (plantedel)|røtter]], [[Stamme (plantedel)|stamme]]r og [[gren]]er, og forekommer i [[trær]], [[busker]] og [[lyng]]. Ved er ofte opphugget, sanket og brukt til [[brensel]].

For å lage 1 [[favn ved]] som er 4 meter lang, 1 meter høy og 60 cm bred, må man ha 1,6 m³ fastkubikk råvirke som kappes med [[motorsag]] eller [[kappsag]], og deretter kløyves med [[øks]] eller elektrisk/hydraulisk [[vedkløyver]], og ferdig stablet favn blir da 2,4 m³. Fastmasseprosenten på stablet ved er ca. 65 %. 1 favn kappet i 30 cm lengder og pakket i standard vedsekker, gir:
*53-55 fulle 40 liter sekker
*38-40 fulle 60 liter sekker
*30-32 fulle 80 liter sekker

*1 storsekk for europall (80x120cm) rommer 1 m³ løs ved.
*1 storsekk for Hydropall (105x130cm) rommer 1,5 m³ løs ved.

==Treslagenes brennverdi==
Mål for tyngden av tørrstoff er [[densitet]] (tørrvekt pr volumenhet).
Brennverdien er 5,32 kWh per kg tørrstoff for helt tørr ved (0% fuktighet).
Effektiv brennverdi finner vi ved funksjonen:<ref name="Skogkurs-s1">[http://www.skogkurs.no/Prosjekter/byggeveileder/pdf/les%20mer.pdf Skogbrukets kursinstitutt side 1] {{Wayback|url=http://www.skogkurs.no/Prosjekter/byggeveileder/pdf/les%20mer.pdf|date=20130623032604}}</ref>

: H<sub>eff</sub> = 5,32 – 0,06 · F<sub>r</sub> hvor H<sub>eff</sub> måles i kWh/kg (kilowatt-timer per kilo).

F<sub>r</sub> = Fuktighet i prosent av råvolumvekt, brukes om biobrensel.<ref name="Skogkurs-s1" />

F<sub>0</sub> = Fuktighet i prosent av tørrvolumvekt, brukes om trelast og byggkonstruksjoner.<ref name="Skogkurs-s1" />

F<sub>0</sub> = 20 % tilsvarer F<sub>r</sub> = 16,7 %<ref name="Skogkurs-s1" /> 

F<sub>0</sub> = 25 % tilsvarer F<sub>r</sub> = 20 %<ref name="Skogkurs-s1" />

Ved til brensel i husholdningene oppgir fuktighet i F<sub>0</sub>.<ref>Norsk standard NS- 4414</ref>
==Basisdensitet og brennverdi for treslag og varierende fuktighet==

Av godt sommertørket ved har [[løvtre]] best brennverdi. I Norden har [[svensk asal]] den beste brennverdien av alle lokale tresorter, etterfulgt av [[bøk]], [[eik]], [[ask]], [[alm]], [[lønneslekten|lønn]], [[rogn]], og [[Vanlig bjørk|bjørk]]. Først deretter følger [[svartor]], [[furu]], [[Selje (tre)|selje]], [[lind]], [[osp]] og [[gran]].<ref name="Skog-norge">Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden: ''Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder'', Gyldendal Norsk Forlag 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.</ref>

{| class="wikitable sortable"
|+
! Treslag !! Basisdensitet <br />kg/fm³ !! Brennverdi<br />kWh/fm³<br />F<sub>r</sub> = 16,7 % !! Brennverdi<br />kWh/fm³<br />F<sub>r</sub> = 20 %
|-
| [[Svensk asal]] || " align="center"| || " align="center"|ca. 3150<ref name="Skog-norge"/>|| align="center" " |
|-
| [[Bøk]] <ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |570 || " align="center"|2461 || align="center" " |2348
|-
| [[Vanlig bjørk|Bjørk]] <ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |500 || " align="center"|2159 || align="center" " |2060
|-
| [[Eik]] <ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |550 || " align="center"|2374 || " align="center"|2266
|-
| [[Ask]] <ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |550 || " align="center"|2374 || " align="center"|2266
|-
| [[Lønneslekten|Lønn]] <ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |530 || " align="center"|2288 || align="center" " |2183
|-
| [[Rogn]] <ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |520 || " align="center"|2245 || align="center" " |2142
|-
| [[Furu]]<ref name="Skogkurs-s1" /> || align="center" " |440 || align="center" " |1899 || align="center" " |1812
|-
| [[Svartor]]<ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |440 || align="center" " |1899 || align="center" " |1812
|-
| [[Selje (tre)|Selje]]<ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |430 || align="center" " |1856 || align="center" " |1771
|-
| [[Osp]]<ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |400 || align="center" " |1727 || align="center" " |1647
|-
| [[Gran]]<ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |380 || align="center" " |1640 || align="center" " |1565
|-
| [[Gråor]]<ref name="Skogkurs-s1" />|| align="center" " |360 || align="center" " |1554 || align="center" " |1483
|}

Eksempel: Energien i en storsekk med bjørkeved.
En storsekk på europall inneholder 1 lm³ (løs kubikkmeter). Fastmasse med fallende ved i sekken er 50 %.
Det vil si at sekken har 0,5 fm³ (fast kubikkmeter) ved. Basisdensiteten på bjørk er 500 kg/fm³. Fuktigheten F<sub>r</sub> = 16,7 %.

Vi får: 0,5 · 500 = 250 kg ved. 

H<sub>eff</sub> = 250&nbsp; (5,32 – 0.06 · 16,7) = 1&nbsp;079 kWh

==Kvalitetsgradering<ref>[http://www.humlestol.no/index.php?/Fakta-om-ved/ Kvalitetsgradering] {{Wayback|url=http://www.humlestol.no/index.php?%2FFakta-om-ved%2F |date=20160305164920 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.norskved.no/default.aspx?pageId=236 |tittel=Norsk ved, vedproduksjon |besøksdato=2013-10-16 |arkiv-dato=2013-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131016141632/http://www.norskved.no/default.aspx?pageId=236 |url-status=død }}</ref>==

{| class="wikitable"
|+
! Beskrivelse!!klasse ekstra!!klasse 1!!klasse 2!!klasse 3
|-
| Treslag||[[Vanlig bjørk|Bjørk]] med pent utsende||Hardved; [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[eik]], [[ask]], [[lønneslekten|lønn]] og [[rogn]]. Kan ikke blandes||Alle treslag. Kan blandes||Alle treslag, inkl. bakhun<ref>bakhun (av norr húnn 'terning, firkantet stykke') ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden.</ref> og rivningsved. Kan blandes
|-
| Toleranse for fast råte<ref>råte (norr rot n 'væte, fukt', besl med råtten) forråtnelse, råtten del av noe.</ref>||Tolereres ikke||Inntil 10 % av kubbene||Inntil 15 % av klubbene||Ubegrenset. Maks 10 % av partiet kan ha løs råte.
|-
| Kubbediameter (målt på største kløyveflate)||Min. 8 cm Maks. 15 cm||Min 4 cm, maks 18 cm. Maks 20 % av kubbene kan være under 8 cm eller over 15 cm||Min 4 cm, maks 18 cm. Maks 20 % av kubbene kan være under 8 cm eller over 15 cm||Maks 18 cm
|-
| Kløyving||Alle klubber kløyvd||90 % av klubbene skal være kløyvd||Runde med maks 8 cm tverrmål tillates||Kreves ikke for klubber under 18 cm
|-
| Lengder/avvik||± 1 cm||± 2 cm||± 10 %||± 10 %
|-
| Fuktighet||Maks 20 %||Maks 22 %||Maks 25 %||Maks 25 %
|}

Standard lengder: 20 cm kan rystes i sekk, 30 cm stablet i sekk, 60 cm og 300 cm leveres stablet, storsekk 1 m<sup>3</sup> og 1,5 m<sup>3</sup> løs (ikke stablet).

==Kokeved==
Kokeved er en type ved som benyttes i vedkomfyrer for å opprettholde en stabil, langvarig varme som er egnet til koking av vann og matvarer. Problemet med forskjellige typer ved er at noen kan skape en temperatur som er veldig høy og kortvarig, mens andre kan skape en for lav varme i forhold til behovet.

Av type er tretypen [[or]] spesielt egnet og da kappet i størrelser som er så små og håndterbare at det er enkelt å legge til flere kubber av gangen eller bare en og en, slik at temperaturen og kokingen kan opprettholdes. En egnet størrelse kan være 10 x 20 x 1 cm, alt etter ovnens utforming.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*{{Bok|tittel=Hel ved : alt om hogging, stabling og tørking - og vedfyringens sjel|etternavn=Mytting|fornavn=Lars|forfatter-lenke=Lars Mytting|utgiver=[[Kagge Forlag]]|år=2011|isbn=9788248910497}}

==Se også==
*[[Ildsted]]
*[[Ovn]]
*[[Energi i Norge]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skogbruksprodukter]]
[[Kategori:Plantemorfologi]]
[[Kategori:Brensel]]
[[Kategori:Oppvarming]]
[[Kategori:Fornybar energi‎ ]]