Redigerer Vatne (Gulen)

[[Fil:Vatneigulen 003.jpg|thumb|Vatne {{byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Vatneigulen 004.jpg|thumb|Vatne {{byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Vatneigulen 007.jpg|thumb|Vatne {{byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Vatneigulen 005.jpg|thumb|Vatne {{byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Vatneigulen 008.jpg|thumb|Vatne {{byline|Bjarne Thune}}]]
'''Vatne''' er et sted i [[Gulen]] kommune i [[Vestland]] fylke. Vatne ligger på veien fra [[Rutledal]] til [[Dingja]] sørøst for [[Sygnefest]]. Vatne ligger vet et lite tjern som det renne flere småbekker ut i. Fra Tjernet renner det en elv ned til [[Dingevatnet]]. Vatne ligger omkring 115 meter over havet og er vernet mot vind og vær av ''Riseheiane'' og andre fjellrygger. Derfor vokser [[skog]]en frodig her selv om det er nær [[Sognesjøen]] og havet.

==Navnet==
Vatne har fått navn etter det vesle tjernet, Vatne-tjørna. Navnet blir uttalt va'ttne. Det ble skrevet Vatne i [[1603]], Wadtne i [[1611]] og Watne i [[1723]]. Navnet er en dativsform.<ref name="ReferenceA">Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 130</ref>

==Historie==
Det er usikkert når folk bosatte seg på Vatne, men et sagn forteller at Vatningene var med å vakte veten på Gråfjellet nå kalt [[Brosviksåta]] fra først av. Vetene ble reist på [[Håkon den gode]]s tid. I fjellet opp mot Gråfjellvarden er det merke etter gamle [[støl]]er. Etter [[1825]] var det mye stølsdrift her. Stølene ligger på en grønn voll med et lite vann omkring 400 meter over havet. Selen som står der nå er fra [[1900]].<ref name="ReferenceA"/>

Vatningene har hatt [[kvernhus]] og malt [[korn]]et sitt ved den lille elven. Nå er det en kløvd kvernstein tilbake.<ref name="ReferenceA"/>

Vatningene skal ha vært plaget av ulv og bjørn som herjet i buskapen. Navn som Bjørndalen, forteller om dette. Det har også vært vilt som hjort i skogene og her finnes navn som ''Dyregrov'', ''Dyreknolten'' og ''Hjartås'' som betyr hjorteåsen.<ref name="ReferenceB">Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 131</ref>

Selv om Vatne er en innlandsdal så har folket vært knyttet til havet. De har hatt båt[[naust]] og båter i Sygnefest. Vatne fikk vei til Sygnefest i [[1935]] og til [[Brosvik]] i [[1968]]. Elektrisk strøm fikk de i [[1957]].<ref name="ReferenceB"/> Folk på Vatne var aktivt med i veibygging, og de kjøpte en kompressor som ble brukt til bygging av veien Vatne-Brosvik.<ref>Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 135</ref>

==Gårder==
Den første brukeren på Vatne kan ha vært Baltzer Wadtne i [[1611]]. Han hadde gården frem til [[1657]] da den ble delt i to bruk,  ''Øvre'' og ''Nedre Vatne''. I [[1882]] ble det tatt unna et stykke under ''Svefjellet'' som fikk navnet ''Nore-Svea'' og som ble skilt ut som eget bruk. Det fjerde bruket, ''Fjellheim'' ble utskilt i [[1890]] og besto av et utmarkstykke kant ''Myra''.  I [[1920]] ble ''Bjørkheim'' skilt ut som eget bruk.<ref>Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 140</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur== 
* Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', Gulen Kommune 1996

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Gulen]]
[[Kategori:Bygder og grender i Vestland]]