Redigerer Vassdrag i Norge

[[Fil:Europäische-Wasserscheiden-NO.jpg|thumb|upright=1.5|
Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike [[bihav]] til [[Atlanterhavet|Atlanteren]]) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive [[tilsigsfelt]]ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)]]
'''Norske vassdrag''' er [[vassdrag]] i Norge med utløp på Norges kyst eller over grensen til nabolandene, inkludert elver som renner inne fra nabolandene. 

Norges vassdrag er ifølge NVE [[vassdrag]] i Norge med utløp på Norges kyst eller over grensen til nabolandene. Det omfatter også vassdrag med nedbørsfelt som drenerer til Norge fra nabolandene. [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]] bruker begrepet ''avløp'' om vannmengden (volum) som drenerer fra et nedbørsfelt i for en gitt periode, mens ''spesifikt avløp'' (eller avrenning) er avløpet per arealenhet (måles blant annet i liter per sekund og år eller millimeter/år).<ref name="NVE2012" />

NVE regner med 144 hovedvassdrag i Norge definert som minst 200 [[Kvadratkilometer|km<sup>2</sup>]] nedbørsfelt og utløp til havet, og 262 vassdragsområder hvorav 15 drenerer til Finland eller Sverige.<ref name="Økland1998" /> 

==Vannføring og nedbørsfelt==
Vassdragene har en samlet vannføring (avløp) på 393 [[Kubikkilometer|km<sup>3</sup>]] årlig noe som tilsvarer 1108 millimeter/år og en middelvannføring på 12500 m<sup>3</sup> i sekundet. Med en befolkning på over 5 millioner tilsvarer dette rundt 200.000 liter i døgnet per innbygger. Omtrent 12 km<sup>3</sup> renner over grensen til Sverige og 0,2 km<sup>3</sup> til Finland; fra Sverige får Norge tilførsel av 3 km<sup>3</sup>, fra Finland 8 km<sup>3</sup> og fra Russland 1 km<sup>3</sup> årlig. Norges vassdrag har et samlet nedbørsfelt på 354600 km<sup>2</sup> hvorav 30.000 km<sup>2</sup> ligger i nabolandene (hovedsakelig Finland som har 6,4 % av nedbørsfeltet for Norges vassdrag). De norske vassdragenes avløp til Norges kyst drenerer et areal på 339408 km<sup>2</sup> og 15.000 km<sup>2</sup> drenerer til Sverige. Den samlede vannføringen i landets vassdrag har variert rundt gjennomsnittet med 70 % av gjennomsnittsår (1960) som det lavest registrerte og 122 % (1989) som det høyeste. For den enkelte landsdel er det større variasjoner i årlig vannføring. <ref name="NVE2012">{{ Kilde bok | forfatter = Pettersson, Lars-Evan | utgivelsesår = 2012 | tittel = Totalavløpet fra Norges vassdrag 1900-2010 | isbn = 9788241008276 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og energidirektorat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081308096 | side = }}</ref><ref name="Økland1998" />
[[Fil:Fra Pasvikelven. Skoltefossen (5401972735).jpg|miniatyr|[[Skoltefossen]] i [[Pasvikelva]]. Pasvikelva er den norske elven med nest størst nedbørsfelt medregnet det som ligger i Finland og Russland.]]

Vassdragene i Norge kan inndeles etter [[nedbørsområde]] eller mottagerbasseng:
*[[Skagerrak]]
*[[Nordsjøen]]
*[[Norskehavet]]
*[[Barentshavet]]
Norge har 20&nbsp;000 elver.{{tr|dato=2016-02}}

==== Vannføring og temperatur ====
Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.<ref name="SSB1983" /> Tanas nedbørsfelt er omkring 40&nbsp;% av Glommas og middelvannføringen er 25&nbsp;% av Glommas, men flomvannføringen i Tana er på nivå med Glomma. Pasvikelva har sterkere flomdemping enn Glomma noe som skyldes den finske innsjøen [[Enare]]s store overflate.<ref name="Wold" />

Temperaturen i vassdragene varierer mindre enn lufttemperaturen. Vanntemperaturen påvirkes av blant fallenergi, fordamping, kontakt med omgivelsene og stråling hvorav det siste betyr mest. Nedenfor en elvestrekning vil temperaturen nærme seg 0°C om vinteren, mens ved utløpet fra en innsjø vil temperaturen være merkbart høyere. Ved utløpet av en innsjø kan temperaturen i elven være mye høyere enn ovenfor innsjøen. I grunne og brede elver kan det være stor temperaturvariasjon over døgnet med klare netter og varme dager.<ref name="Wold" />

Antall dager med delvis eller helt isdekke for noen elver:<ref name="Wold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=[Hønefoss]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>
*[[Altaelva]]: 160-200 dager
*[[Beiarelva]]: 150-167 dager
* [[Vefsna]]: 126-168 dager
* [[Svenningdalselva]]: 108-151 dager
*[[Glomma]] (ved [[Elverum]]): 150-170 dager

{| class="wikitable sortable" style="text-align:right"
|+Norges største vassdrag etter vannføring
!Nr<br />
!Elv / Vassdrag<br />
!Lengde<br />km<ref name="NVE">{{NVE Atlas}}</ref><br />
![[Nedbørfelt|Nedbør-<br />felt]]<br />km²<ref name="Wold" /><br />
![[Middelvannføring|Middel-<br />vannføring]]<br />m³/s<ref name="Wold" /><br />
!Største<br />flom m³/s<br />
|-
|1
|align="left" |[[Glommavassdraget]]
|623
|{{nts|41820}}
|728
|align="right" |3542
|-
|2
|align="left" |[[Drammensvassdraget]]
|308
|{{nts|17115}}
|314
|align="right" |2300
|-
|3
|align="left" |[[Skiensvassdraget]]
|271
|{{nts|10767}}
|287
|align="right" |1800
|-
|4
|align="left" |[[Namsen]] 
|229
|{{nts|6282}}
|270
|align="right" |2811
|-
|5
|align="left" |[[Ranelva]]
|130
|{{nts|3857}}
|220
|align="right" |1600
|-
|6
|align="left" |[[Tana (elv)|Tana]] 
|348
|{{nts|16374}}
|187
|align="right" |3500
|-
|7
|align="left" |[[Målselvvassdraget]] 
|145
|{{nts|6041}}
|180
|align="right" |1700
|-
|8
|align="left" |[[Pasvikelva]]<ref>Pasvikelva løp i Norge er 112&nbsp;km. Elva regnes som Norges nest største vassdrag selv om mesteparten av nedbørsfeltet ligger i [[Finland]].</ref>
|380
|{{nts|18354}}
|170
|align="right" |850
|-
|9
|align="left" |[[Vefsna]] 
|
|{{nts|4109}}
|161
|align="right" |1700
|-
|10
|align="left" |[[Otra]]
|247
|{{nts|3750}}
|148
|align="right" |1400
|}

=====Nedbørsfelt=====
Nedbørsfeltene har størst utstrekning på Østland og i Finnmark. På Vestlandet er nedbørsfeltene langt mindre med Sunndalsvassdraget på 2500&nbsp;km<sup>2</sup> som det største.<ref name="Wold" />

[[Glommavassdraget]] har største nedbørsfelt som omfatter Østerdalen og Gudbrandsdalen med sidedaler og [[Glomma]] er landets lengste elv. [[Drammensvassdraget]] er det fjerde største i landet og omfatter blant annet [[Hallingdal]] og Begna/[[Valdres]]. I Trøndelag er [[Namsen]] lengste elv og flere store vassdrag munner ut i Trondheimsfjorden. [[Namdalen]] løper i stor grad parallelt med kysten. [[Dunderlandsdalen]] og [[Saltdal]] på hver sin side av vannskillet (omtrent ved polarsirkelen) på [[Saltfjellet]] løper til dels parallelt med kysten. I indre Troms løper flere store dalfører fra grensen til fjordbunnen, blant annet [[Målselvdalen]] og [[Reisadalen]] med store elver. Vassdragene på Finnmarksvidda er sterkt forgrenet og samles i [[Alta-Kautokeinovassdraget|Altaelva]] og i [[Tana (elv)|Tana]]. Elvene i Øst-Finnmark drenerer til Barentshavet. [[Pasvikvassdraget]] har det neste største nedbørsfeltet medregnet en stor del som ligger i Finland og i Russland. Tana er Norges nest lengste elv og Pasvik den tredje lengste. [[Skiensvassdraget]] har landets femte største nedbørsfelt. [[Otra]] er Agders lengste elv og følger for en stor del [[Setesdalen]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges lengste elver|url=http://snl.no/Norges_lengste_elver|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref>[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref>{{Sfn|Holmesland|1971}}

=== Vannskiller og elveløp ===
Norges vassdrag flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerak.  Det viktigste vannskillet går mellom Vestlandet/Trøndelag og Østlandet og følger i grove trekk [[Langfjella]]-[[Jotunheimen]]- [[Strynefjellet]]-[[Trollheimen]]-[[Dovrefjell]]. Vannskillet ligger nær det viktigste værskillet i Norge. Nedbør som faller ved vannskillet vil enten følge vassdragene øst-/sørover mot Oslofjorden/Skagerrakskysten, eller vest-/nordover med utløp i fjordene på Vestlandet eller Trondheimsfjorden.<ref name="Werenskiold" /><ref name=":5" /><ref name="metlex2015">Metrologisk institutt: [https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet Vannskillet] {{Wayback|url=https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet |date=20150709140009 }}, Metlex på met.no, lest 8. juli 2015.</ref> På vestsiden er elvene som regel brattere og kortere og erosjonen er kraftigere enn på østsiden slik at vannskillet har blitt skjøvet østover. Dette kan blant annet sees i form av [[Agnordal|agnordaler]] som har blitt fanget av vassdrag som drenerer vestover. Forskyvning av vannskillet er utbredt over hele [[den skandinaviske halvøy]].<ref name=":02">{{Cite journal|last=Reusch|first=Hans|year=1905|title=En eiendommelighed ved Skandinaviens hovedvandskille (A pecularity of the Scandinavian divide)|url=http://www.geologi.no/images/NJG_articles/NGT_01_1_01__1-15.pdf|journal=Norsk geologisk tidsskrift|volume=vol. 1, no. 1|pages=1-15|via=}}</ref><ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204034|tittel=Skuret, værbitt-|forfatter=Trømborg, Dagfinn|forlag=Landbruksforlaget|isbn=8252915582|side=|utgivelsesår=1992}}</ref><ref name="Holtedahl">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700039|tittel=Norges geologi|forfatter=Holtedahl, Olaf|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1953}}</ref>

Øst for [[vannskille]]t (Østlandet) er elvene lange og relativt slakke, på Vestlandet er elvene generelt korte og bratte. For eksempel er det bare 10-15 kilometer fra vannskillet mot Glommavassdraget til [[Geirangerelva|Geirangerelvens]] utløp i [[Geirangerfjorden|fjorden]]. I Agder er elvene generelt lite forgrenet og har lang, rette løp, og de viktigste er [[Tovdalselva]], [[Otra]] (Setesdal), [[Mandalselva]], [[Lygna (Agder)|Lygna]], [[Kvina]] og [[Sira (elv)|Sira]].<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref>{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}

[[Enningdalselva|Enningsdalselva]] har sotre deler av nedbørsfeltet i Sverige og renner ut i [[Iddefjorden]]. [[Flisa (elv)|Flisa]], del av Glommavassdraget, har deler av nedbørsfeltet i Sverige. Øvre deler av [[Nea]]/Nidelva har nedbørsfelt i Sverige. [[Unkerelva]] i [[Vefsna|Vefsnvassdraget]] har deler av nedbørsfeltet på svensk side av grensen. [[Rostojávri]] i Målselva har avløp både til Norge og Sverige. [[Tana (elv)|Tana]] og [[Neidenvassdraget|Neiden]] har store deler av nedbørsfeltet i Finland, mens [[Pasvikelva|Pasvikvassdraget]] har store deler av nedbørsfeltet både i Finland og i Russland. Deler av [[Trysilelva]] og [[Ljøra]] renner fra Sverige inn i Norge og tilbake til Sverige.<ref name="NVE2012" />

I forbindelse med vannkraftutbygging blir vannføring flere steder overført i tunnel gjennom vannskiller; dette utgjør lite av det totale avløpet fra hver landsdel. Blant annet overføres vann fra [[Otta (elv)|Ottavassdraget]] til [[Tafjord]] vest for vannskillet, vann overføres fra Viersla i Eidfjordvassdraget til Numedalslågen øst for vannskillet, fra øverst i Namsen overføres vann til [[Åbjøra (Nordland)|Åbjøra]] i Nordland. Mellom [[Siiddasjávri|Sitasjaure]] i [[Luleälven]] (Sverige) og [[Skjoma|Skjomenvassdraget]] (Nordland) overføres vann frem og tilbake slik at det ikke er noen nettooverføring over landegrensen.<ref name="NVE2012" />

Elvenes lengde henger nært sammen med nedbørsfeltets størrelse. Norges elver skifter ofte navn når de passerer en innsjø for eksempel innløpet til [[Sperillen]] heter [[Begna]] mens utløpet heter [[Ådalselva]], mens [[Otra]] har samme navn til utløpet.<ref name="Wold" />

===== Østlandet =====
På Østlandet har vassdragene samme preg som dalene: Det er lange, relativt rette strekninger som veksler mellom stryk/fosser og innsjøer/stilleflytende vann. Med unntak av [[Trysilelva]], [[Haldenvassdraget]] og de mindre elvene i Oslo/Bærum/Asker med utløp i [[Indre Oslofjord]] ([[Akerselva]] og [[Askerelva]] blant annet) samles alle de vesentlige elvene på Østlandet i Glomma og [[Drammenselva]] (vannskillet går mellom Mjøsa og [[Randsfjorden]]) som når havet på hver sin side av Oslofjorden. Vann fra [[Valdres]]/[[Begnadalen]]/[[Sperillen]] og fra Land/[[Randsfjorden]] møtes ved Hønefoss og ved utløpet av Tyrifjorden kommer [[Hallingdalsvassdraget]] og [[Simoa]] til. Gudbrandsdalslågen/[[Vorma]] flyter ved [[Nes på Romerike]] sammen med Glomma (fra Østerdalen) som når havet ved Fredrikstad. De er flere tidlige lavtrykks vannkraftverk ved nedre del av Glomma og Drammensvassdraget, etter [[andre verdenskrig]] ble det bygget ut høytrykkskraftverk blant annet Hol, [[Vinstra (elv)|Vinstra]] og [[Savalen]]. [[Numedalslågen]] drenerer deler av Hardangervidda og når havet ved Larvik; det er en lite forgrenet elv med betydelige kraftressurser særlig i Nore og Uvdal. På Østlandet krysser noen elver, blant annet [[Trysilelva]], grensen mot Sverige. Sør for Oslofjorden drenerer [[Skiensvassdraget]] store deler av Telemark. Skiensvassdraget (Telemarksvassdraget) er sterkt forgrenet, er i stor grad utbygget til kraftproduksjon og ble tidligere brukt til omfattende fløting av tømmer. Den sørlige delen av Telemark dreneres av [[Arendalsvassdraget]].{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}

===== Vestlandet =====
På Vestlandet faller elvene generelt ut i hver fjordbunn, elvene er relativt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. Vannføring og relativt billig utbygging gjør dette til gunstig område for vannkraftutbygging. I flere tilfeller har kraftmengden blitt økt ved overføring av vann mellom vassdrag gjennom tunneler. Lange elver på Vestlandet er [[Suldalslågen|Suldalselva]], [[Vosso|Vossa]], [[Lærdalselvi]], [[Jostedalselva]], [[Gaula (Sogn og Fjordane)|Gaula]], [[Aura (Nesset)|Aura]] og [[Driva]]. Blant de energirike elvene på Vestlandet er mange relativt korte for eksempel [[Tysso (Odda)|Tysso]], [[Opo (Odda)]], [[Eio]], [[Osa (Ulvik)|Osa]] og [[Tafjordvassdraget|Tafjordelva]]. Omkring [[Eidfjord]] og [[Aurland]] hentes ut store mengder kraft.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} På Vestlandet er det to hovedtyper elver: Elver på indre strøk som drenerer høyfjell og isbreer, ofte med stryk og fosser i øvre deler; lavtlandsvassdrag i ytre strøk.<ref name="Økland1998" />

===== Trøndelag =====
I Trøndelag har de store elvene samme preg som elvene på Østlandet og i Agder. På sørsiden av Trondheimsfjorden munner [[Gaula (Trøndelag)|Gaula]], [[Orkla (elv)|Orkla]], [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] (Nea) og [[Stjørdalselva]] ut; Gaulas nedbørsfelt grenser mot Glommas nedbørsfelt. [[Namsen]] er største elv i Trøndelag og er kjent for godt laksefiske. Disse store elvene utnyttes for en stor del til kraftproduksjon.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} I Trøndelag er det mange store elver med opphav i lave fjellområder der sidevassdragene faller bratt ned mot hovedelven; i hoveddalen renner elven gjennom en bred dalbunn med mye leire.<ref name="Økland1998" />

=====Nord-Norge=====
Nord-Norge har en del store elver som minner om elvene på Østlandet og i Trøndelag, med unntak særlig av kyststrøkene i Nordland der elvene minner mer om de korte og bratte elvene på Vestlandet. [[Vefsna]], [[Røssåga]], [[Ranelva|Rana]], [[Saltelva]] og [[Skjoma]] er det lengste vassdragene i Nordland der utbygging av Røssåga og Rana har gitt betydelige kraftmengder. De store elvene i Troms er [[Målselva]] og [[Barduelva]] (som flyter sammen før Malangen) og [[Reisa]]. På Finnmarksvidda er elvene sterkt forgrenet og samles for en stor del i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] (i vest) og i [[Karasjokka]]-[[Tana]] (i øst), mellom disse munner [[Lakselv]] ut i [[Porsangen]]. [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva (Sør-Varanger)|Jakobselva]] danner grense mot Russland.{{Sfn|Holmesland|1971|s=14}}

I Nordland og Troms følger vannskillet stort sett riksgrensen mot Sverige. I Finnmark krysser noen elver riksgrensen, og grensen mot Finland og Russland til dels trukket langs elver.<ref name="metlex2015">Metrologisk institutt: [https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet Vannskillet] {{Wayback|url=https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet |date=20150709140009 }}, Metlex på met.no, lest 8. juli 2015.</ref><ref name="Werenskiold" /><ref name=":5">{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=https://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-05-22|besøksdato=2023-06-27|språk=no|fornavn=Meteorologisk|etternavn=institutt}}</ref>

====Fosser og stryk====
Norges vassdrag er rike på fosser og fossene er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre [[Mardalsfossen]] og [[Vettisfossen]] er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men har større vannføring.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref> [[SSB]] oppga i 2015 [[Kjelfossen]] ved [[Gudvangen]] som den høyeste med 840 meter.{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}} Vassdragenes øvre løp følger ofte bratte V-daler, mens i nedre deler øker vannføringen samtidig som hastigheten avtar når elvene renner i slakke dalbunner og på sletter.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 82.</ref> Floder av den typen som er vanlig på det europeiske kontinentet er ikke vanlig i Norge, deler av Glomma er et unntak (over en strekning på over 500&nbsp;km faller Glomma 690 meter). [[Tya]] faller til sammenligning over 1000 meter på 15&nbsp;km. Gudbrandsdalslågen og Rauma har begge utspring fra [[Lesjaskogsvatnet]] 600 meter over havet, mens Rauma løper 65&nbsp;km til utløp i havet har Gudbrandsdalslågen/Glomma omkring 500&nbsp;km til havet.<ref name="Wold" />

Norges elver har generelt mange fosser og stryk og er begrenset nytte som ferdselsveier. Elvene var tidligere nyttige til [[tømmerfløting]]. [[Telemarkskanalen]] samt av [[Haldenkanalen]] ([[Tista]]) er Norges eneste kanaler av betydning. Norske elver er generelt ikke spesielt lange sammenliknet med elvene på kontinentet.<ref name="Werenskiold" /><ref name="Wold" />

==Innsjøer==
{{se også|Liste over innsjøer i Norge}}
Rundt {{formatnum:17000}}&nbsp;km<sup>2</sup> eller 5&nbsp;% av Norges areal er ferskvann, hovedsakelig innsjøer, dette er en større andel enn alt dyrket areal. De fire dypeste innsjøene i Europa er i Norge: [[Hornindalsvatnet]], [[Salvatnet]], [[Røssvatnet]] og [[Mjøsa]] - Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum. Det er omkring {{formatnum:450000}} innsjøer i Norge synlig på standard topografisk kart i målestokken 1:50.000 av disse er {{formatnum:178950}} i Finnmark. Denne opptellingen inkluderer vann ned til 25 meter i diameter, mens 400 innsjøer er større 5&nbsp;km<sup>2</sup> og {{formatnum:1242}} innsjøer større enn 1&nbsp;km<sup>2</sup>. På kart med målestokk 1:250.000 er omkring {{formatnum:65000}} innsjøer synlig (se tabell).<ref>{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN |etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref name="Okland">{{ Kilde bok | forfatter = Økland, Jan | utgivelsesår = 1998 | tittel = Vann og vassdrag | isbn = 8241201613 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Vett & viten | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500081 | side = }} </ref> 

{| class="wikitable"
|+Størrelsesfordeling<ref name="Okland" />
! Størrelse km<sup>2</sup>!! Antall
|-
|mer enn 100|| 7
|-
|10–100|| 171
|-
|5–10|| 216
|-
|1–5|| {{formatnum:1823}}
|-
|0,5–1|| {{formatnum:2177}}
|-
|0,1–0,5||{{formatnum:14201}}
|-
|0,05–0,1||{{formatnum:14003}}
|-
|mindre enn 0,05||{{formatnum:31920}}
|}

===Gjennomstrømning===
De dype innsjøene har tilsvarende stort volum og avhengig av tilsiget kan vannet teoretisk oppholde seg lenge i innsjøen. Mjøsas volum på 56&nbsp;km<sup>3</sup> er 5,6 ganger større en det årlige tilsiget, mens Randsfjordens er 3,4 ganger større. I [[Hornindalsvatnet]] tar det teoretisk 16 år å skifte ut alt vannet. Særlig om sommeren flyter varmere vann på de dypere lagene og har en kortere oppholdstid. Grunne innsjøer som [[Årungen]] i Akershus har gjennomsnittlig oppholdstid på noen måneder.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Norge: Land og miljø | isbn = 8202090083 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500045 | side = }} </ref> Det samlede volumet av Norges innsjøer er anslått til {{formatnum:1200}}&nbsp;km<sup>3</sup>, mens den samlede avrenningen fra landarealet er på rundt 370&nbsp;km<sup>3</sup>. Teoretisk oppholdstid (også kalt hydraulisk oppholdstid; engelsk: ''residence time'') i en innsjø er den tid det ville tatt å fylle en tenkt tom innsjø med naturlig tilførsel. I praksis vil i mange dype innsjøer innstrømmende vann holde seg på overflaten til utløpet slik at de dypere vannlagene blir mindre påvirket og skiftet ut.<ref name="Økland1998" />

De fleste norske innsjøene ligger i daler og er ofte langstrakte.<ref name="Werenskiold" /><ref name="Reusch1927" />

===Fjordsjøer===
{{utdypende|Fjordsjø}}
I forlengelse av fjordene finnes ofte ''fjordsjøer'', innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Slik delta ble dannet da isfronten sto stille en lengre periode i forbindelse med avsmelting av iskappen. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.<ref name="Dokken">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 |forfatter=Dokken, Øyvind mfl| tittel = Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø | isbn = 8202173078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045 | side = }} </ref> Dette er tydelig blant i [[Eidfjord]] der elven [[Eio]] har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse, derav navnet [[Hæreid]], om lag 110 meter over omgivelsene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hæreid - geologi|avis=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|url=http://grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Dahl|fornavn=Svein Olaf|dato=2015-09-06|side=|språk=nn|sitat=}}</ref> Slik terrasser av sand og grus er avsatt mange steder i Norge og er viktig kilde til byggematerialer for bygninger og infrastruktur. De største avsetningene finnes på Østlandet: [[Eggemoen]] (ved Hønefoss) og [[Gardermoen]] (Akershus) er de største i Norge målt i volum.<ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). ''The making of a land: geology of Norway''. Geological Society of London.</ref> 

[[Fil:Lake Tinn seen from east.JPG|miniatyr|[[Tinnsjå]] er med 460 meter Norges og Europas tredje dypeste innsjø. [[Gausta]] skimtes bak til venstre.]]
Noen av Norges innsjøer var saltvannsfjorder etter istiden, men er seinere avskåret fra havet på grunn av [[landheving]]en.<ref>{{Cite web|url = http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|title = Fjord|date = |access-date = 30. januar 2016|website = |publisher = Norwegian Biodiversity Information Centre|last = |first = |url-status = dead|archiveurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|archivedate = 3. februar 2016|df = |tittel = Arkivert kopi|besøksdato = 30. januar 2016|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkivdato = 3. februar 2016|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-05-30 |arkiv-dato=2016-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |url-status=yes }}</ref> På slutten av istiden lå Østlandet omkring 200 meter lavere enn i dag - i forhold til havnivået. Det høyeste nivået havet nådde på et sted kalles stedets [[Den marine grense|marine grense]]. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet [[Tyrifjorden]] var deler av havet. Drammensdalen var en smal fjord. I vikingtiden var [[Drammensfjorden]] fortsatt 4-5 meter høyere enn i dag og nådde trolig så langt som [[Hokksund]], mens deler av den nåværende [[Drammen]] sto under vann.<ref>{{cite book|title = Fra fangstmann til viking|last= Johansen|first= Øystein Klock|publisher= Øvre Eiker kommune|year= 1994|location= Hokksund}}</ref> På Østlandet er det flere langstrakte fjordsjøer, for eksempel [[Randsfjorden]] og [[Mjøsa]], som geologisk er del av de lange U-formede dalene som [[Gudbrandsdalen]].

<ref name="Dokken2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045|tittel=Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø|forfatter=Dokken, Øyvind mfl|forlag=Cappelen|isbn=8202173078|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Ved [[Notodden]] sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom [[Heddalsvatnet]] helt til [[Hjartdal]]. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr..<ref>''Telemark.'' Oslo: Gyldendal. 1975. {{ISBN|8205068445}}.</ref><ref>''Norge sett fra luften''. Oslo: Det Beste. 1980. {{ISBN|8270100935}}.</ref><ref>Mikkelsen, Egil (1989). ''Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.'' Oslo: Universitetets oldsaksamling. {{ISBN|8271810790}}.</ref>  

Noen av de dype innsjøen som Mjøsa, Tyrifjorden, Tinnsjå og Hornindalsvatnet har største dyp langt under havnivå og vannmassene i blant annet Hornindalsvatnet er hovedsakelig under havnivå. Slik «overfordypning» der bunnen ligger under havnivå kan bare dannes ved breeorosjon. Fjellsjøer på viddene er stort sett mye grunnere enn innsjøer i dalene og på lavlandet.<ref name="Wold" />

[[Mofjorden]] i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og [[Romarheimsfjorden]] seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.<ref>''Bygdebok for Modalen og Eksingedalen.'' Bind 2. Sogenemnda, 1990.</ref>

Vann har størst tetthet ved omkring 4°C slik at vann på bunnen av innsjøen stort sett ligger nære denne temperaturen. Høst og vår kan innsjøer ha denne temperaturene fra overflaten til bunnen. Innsjøer med stor innstrømming relativt til innsjøens bredde, som i [[Brommafjorden|Bromma]], vil elvens temperature prege innsjøen ned til store dyp.<ref name="Wold" />

Antall dager med delvis eller helt isdekke i gjennomsnitt for noen innsjøer (tall fra 1992):<ref name="Wold2" />
* [[Kobbevatnet]]: 166-187 dager
* [[Slidrefjorden]]: 155-168 dager
*[[Krøderen]]: 140-150 dager
*[[Aursunden]]: 185-200 dager
*[[Atnsjøen]]: 180-190 dager

==Isbreer==
{{se også|Liste over isbreer i Norge}}
[[Fil:Jostedalsbreen Jölster Sogndal over Fjärlandstunnelen IMG 0111.JPG|miniatyr|Jostedalsbreen er en platåbre med mange utløpere til dalene. Det er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreer dekker 1&nbsp;% av hovedlandet og over 60&nbsp;% av Svalbard.]]
På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel [[Jostedalsbreen]] og [[Svartisen]]), dalbreer (med forbindelse til platåbre eller uten som i Jotunheimen) og små botnbreer. [[Isbre]]er og varig snø dekker 1&nbsp;% av hovedlandets areal.<ref name="SSB2017a"/><ref name="SSB2017c"/> Etter istiden forsvant trolig alle isbreer fra Norge, bare de høyeste delene av Jostedalsbreen og Jotunheimen kan ha hatt små rester av isbreer. De store breene i Norge oppsto trolig omkring 500 f.Kr. da klimaet ble dårligere.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 202.</ref> Over 60&nbsp;% av Svalbard er dekket av isbre.<ref>{{Cite book|title=Guide to Spitsbergen |url=https://archive.org/details/spitsbergensvalb0000umbr_p3z5 |last=Umbreit |first=Andreas |year=2005 |publisher=Bradt |location=Bucks |isbn=1-84162-092-0}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Svalbard|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Svalbard|besøksdato=2018-08-05|etternavn=Thuesen|fornavn=Nils Petter|dato=2018-01-09|språk=no}}</ref>

==Ferskvann etter fylke==
[[Fil:Čoahppejávri from Saana.jpg|miniatyr|Grenseområdet mellom Norge og Finland ved [[Kilpisjärvi]].]]
Arealet av alt ferskvann utgjør {{formatnum:17000}}&nbsp;km<sup>2</sup> eller 5,2&nbsp;% av landets areal. SSB oppgir at Norge har {{formatnum:440000}} innsjøer, av disse er {{formatnum:178950}} i Finnmark. Norge har 1242 innsjøer større enn 1&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref>{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN notat)|etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> Europas fire dypeste innsjøer er i Norge: [[Hornindalsvatnet]], [[Salvatnet]], [[Tinnsjå]] og [[Mjøsa]] - Mjøsa er også landets største i utstrekning og i volum.<ref>{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref>

[[Amund Helland]] forsøkte å telle opp alle innsjøene som var store nok til bli avmerket på den tids kart og kom til {{formatnum:200000}}.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> Norges innsjøer dekker 3&nbsp;% av landets areal.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/innsj%C3%B8|tittel=Innsjø|besøksdato=28. februar 2016|forfattere=Store norske leksikon|dato=|forlag=}}</ref> Arealet av alt ferskvann utgjør {{formatnum:17000}}&nbsp;km² eller 5,2&nbsp;% av landets areal. SSB oppgir nær {{formatnum:440000}} innsjøer, av disse er {{formatnum:178950}} i Finnmark. Det er {{formatnum:1242}} innsjøer større enn 1&nbsp;km<sup>2</sup> og disse utgjør 44&nbsp;% av innsjøarealet.<ref name="Rogstad1985">{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN notat)|etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> Europas fire dypeste innsjøer er i Norge.<ref name=":1" /> Hole kommunes areal består av over 30&nbsp;% innsjø, mens Kautokeino har med over 705&nbsp;km<sup>2</sup> innsjø innenfor sine grenser. Kvitsøy er landets minste kommune og har også minst areal innsjø.<ref>{{kilde www|url=http://www.kartverket.no/kunnskap/fakta-om-norge/Arealstatistikk/Oversikt/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20161018131224/http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Oversikt/ |arkivdato=2016-10-18 }}</ref> De fleste stor innsjøer er dannet av isens utgraving og kalles fjordsjøer. Mjøsa er den største og Hornindalsvatnet dypest.<ref name="SSB1983" /> I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.<ref name="Dokken"/>

{| class="wikitable sortable"
|+Antall innsjøer og totalt ferskvannsareal<ref name="Rogstad1985" />
|-
! Fylke !! Ferskvann km<sup>2</sup>!! Innsjøer antall!! Ferskvann i % totalt areal
|-
|Østfold || 292,8 || {{formatnum:2115}} || 7,0
|-
|Akershus || 329,4 || {{formatnum:2624}} || 6,7
|-
|Oslo || 27,4 || 343 || 6,0
|-
|Hedmark || {{formatnum:1268}} || {{formatnum:21384}} || 4,6
|-
|Oppland || {{formatnum:1186,6}} || {{formatnum:9675}} || 4,7
|-
|Buskerud|| {{formatnum:1005,3}} || {{formatnum:14813}} || 6,7
|-
|Vestfold || 76,2 || 634 || 3,4
|-
|Telemark || {{formatnum:1128,9}} || {{formatnum:12916}} || 7,4
|-
|Aust-Agder || 727,0 || {{formatnum:7049}} || 7,9
|-
|Vest-Agder || 463,8 || {{formatnum:7875}} || 6,4
|-
|Rogaland || 587,6 || {{formatnum:16506}} || 6,4
|-
|Hordaland || 672,3 || {{formatnum:15664}} || 4,3
|-
|Sogn og Fjordane||709,0||{{formatnum:19037}}||3,8
|-
|Møre og Romsdal||507,9||{{formatnum:22131}}||3,4
|-
|Trøndelag||{{formatnum:2399,5}}||{{formatnum:59441}}||6,2
|-
|Nordland||{{formatnum:2025,2}}||{{formatnum:28095}}||5,3
|-
|Troms||832,7||{{formatnum:20203}}||5,3
|-
|Finnmark||{{formatnum:2758,7}}||{{formatnum:178951}}||5,7
|-
|'''Hele landet'''||'''{{formatnum:16998,5}}'''||'''{{formatnum:439456}}'''||'''5,2'''
|}

== Geologi ==
De relativt bratte elvene særlig på Vestlandet har flere steder gravd seg innover i terrenget og forskjøvet vannskillet østover. En del sideelver har på denne måten byttet side ved såkalt elvekapring og dalene danner [[agnordal]]er med en unaturlig vinkel på hoveddalføret. Dette er synlig blant annet i Raumas og Auras øvre løp der nedbørsfelt har blitt overtatt fra Gudbrandsdalslågen som har fått tilsvarende mindre vannføring.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Per | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kvartærgeologi | isbn = 8252921078 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Landbruksforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804017 | side = }} </ref>

Vassdragene, særlig ved snøsmeltingen om våren, frakter slam (små jord- eller sandpartikler) til innsjøer og fjorder. Dette er særlig tydelig i områder med mye leirjord på Østlandet og i Trøndelag. For eksempel har Glomma i [[Øyeren]] lagt opp store sandbanker og elven finner løp etterhvert som sandbankene bygges opp. Smeltevann fra isbreer frakter ofte mye slam og små fjellvann kan etterhvert fylles opp med løsmateriale fra breen. Noen innsjøer tilføres så mye masse i smeltevann fra isbreer at det over relativt kort skjer synlige forandringer som i [[Skim]] i Ottaelva som mottar vann fra Jotunheimen. I elver med kraftig strøm foregår det i tillegg transport av stein og grus langs bunnen. Elveavsetninger danner vifter eller delta for eksempel ved [[Fåvang]] i Gudbrandsdalen der [[Tromsa (Ringebu)|Tromsa]] har avsatt løsmateriale.{{Sfn|Dokken|1999|s=46}}<ref name=":0" />

== Se også ==
*[[Liste over elver i Norge]]
* [[Liste over vassdrag i Norge]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="NVE2012">{{ Kilde bok | forfatter = Pettersson, Lars-Evan | utgivelsesår = 2012 | tittel = Totalavløpet fra Norges vassdrag 1900-2010 | isbn = 9788241008276 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og energidirektorat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081308096 | side = }}</ref>

<ref name="Reusch1927">{{Kilde bok | forfatter = Reusch, Hans | utgivelsesår = 1927 | tittel = Norges geografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Brøgger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010808161 | side = }}</ref>

<ref name="SSB1983">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and | isbn = 8253719361 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157 | side = }} </ref>

<ref name="SSB2017c">{{Kilde avis|tittel=Arealbruk og arealressurser|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat|besøksdato=2018-11-14|etternavn=|fornavn=|dato=2018-07-02|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

<ref name="SSB2017a">{{Kilde avis|tittel=Skog, fjell og vidde dominerer|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/skog-fjell-og-vidde-dominerer|besøksdato=2017-11-27|etternavn=|fornavn=|dato=4. september 2017|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>
<ref name="Økland1998">{{ Kilde bok | forfatter = Økland, Jan | utgivelsesår = 1998 | tittel = Vann og vassdrag | isbn = 8241201613 | utgivelsessted = no | forlag = Vett & viten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500081 | side = }}</ref>

<ref name="Werenskiold">{{ Kilde bok | forfatter = Werenskiold, Werner | utgivelsesår = 1927 | tittel = Norges geografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Brøgger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040 | side = }} </ref>

<ref name="Wold">{{ Kilde bok | forfatter = Wold, Knut | utgivelsesår = 1992 | tittel = Vann, snø og is =: Water, snow and ice | isbn = 8290408218 | utgivelsessted = Hønefoss | forlag = Norges geografiske oppmåling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033 | side = }}</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | forfatter=Dokken, Øyvind|tittel = Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø | isbn = 8202173078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045 | ref= {{SfnRef|Dokken1999}} }}
* Stig A. Borgvang (NIVA), Per Stålnacke (NIVA), Stein W. Johansen (NIVA), Eva Skarbøvik (NIVA), Stein Beldring (NVE) John R. Selvik (NIVA), Torulv Tjomsland (NIVA) og Svein Harsten (NVE): ''Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters''. 2005. ISBN 978-82-7655-516-5
*{{ Kilde bok |forfatter = Holmesland, Arthur|utgivelsesår = 1971 | tittel = Norge | isbn = 8203059910 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000048 | ref={{SfnRef|Holmesland1971}}}}
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Norsk naturleksikon | isbn = 8270100757 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948066 | ref=Naturleksikon }}
*{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/minifakta-om-norge|tittel=Minifakta om Norge 2015|besøksdato=2023-09-21|dato=2015-04-29|språk=no|verk=ssb.no|forlag=[[SSB]]|ref={{SfnRef|Minifakta2015}}}}

== Eksterne lenker ==
* {{NVE Atlas}}

{{Emner om Norge}}{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vassdrag i Norge| ]]