Redigerer Varmluftsballong

[[Fil:Yellow.balloon.inflation.arp.jpg|thumb|250px|Varmluftsballong under oppfylling.]] 
[[Fil:Masseballonger.JPG|thumb|right|Varmluftsballonger over vestbredden i Luxor, Egypt tidlig en morgen i februar 2008.]]
'''Varmluftsballong''' er et [[luftfartøy]] som flyr ved at luften inne i et ballonghylster varmes opp. En varmluftsballong får oppdrift fordi varm luft er lettere enn kald luft, mens en [[gassballong]] er fylt med en gass som er lettere en luft, for eksempel [[hydrogen]]. En ballong driver med vinden, i motsetning til [[luftskip]] som har fremdriftsmaskineri.

Den består av en stor ballong, gjerne laget av [[nylon]], [[polyester]] eller [[polyamid]]. Duken veier normalt 40–50 g/m² og er ganske lik [[seil#Spinnaker|spinnaker]] eller teltduk.

Selve størrelsen på ballongen er delt opp fra X1 – X7. En X5 er på rundt {{formatnum:50000}} kubikkfot (trolig pga. konkurranseregler). Duken er av type rip-stop som gjør at duken ikke ryker så lett. Den er også behandlet for å gjøre den tett. Den nederste delen av ballongen består av et mindre brennbart materiale.

Formen på ballongen kan være alt fra 8 vertikale deler (gore på engelsk) til 20 – 30 vertikale deler. Jo færre deler, jo mer «tradisjonell» ballongfasong får den. 

Det finnes rundt 10 – 12 ballongprodusenter i verden. Noen av de store er Cameron, Lindstrand, Aeromagic, Aerostar og Kubicek. Det finnes også flere miljøer som syr sine egne ballonger. Alt du trenger, er en [[industrisymaskin]] som bør ha to nåler. Populære symaskiner her i Europa er [[Pfaff]], [[Singer]] eller [[Ruki]]. I tillegg trenger du ca. {{formatnum:1000}} lengdemeter rip-stop nylon. Dette kan kjøpes fra produsenter i England, Sør-Afrika, Frankrike eller USA. For å avlaste stoffet og unngå at stoffet spjærer, bruker man vertikale «web-bånd» som går fra toppen av ballongen og ned til der wirene fra kurven er festet.

På toppen av ballongen er det en fallskjerm (kalott) som kan trekkes ned for å regulere temperaturen i hylstret (stoffet i ballongen), slik at man kan regulere synkehastighet. Kalotten har en mekanisme som gjør at den folder seg ut når man har nådd ønsket synkehastighet. Det kan også være en luke midt på ballongen for kunne rotere ballongen.

Under ballongen er det et hull på et par meter i diameter. Under denne henger en [[butan]]gassbrenner som varmer opp lufta i ballongen. Under gassbrenneren henger det en [[kurv]] som kan løfte én eller flere personer. En varmluftsballong kan kun manøvreres opp eller ned ved hjelp av gassbrenneren. Horisontal forflytning bestemmes av vinden.

== Historie ==
[[Brødrene Montgolfier]], sønner av en papirprodusent i [[Annonay]] sør for Lyon i Frankrike, regnes som de egentlige oppfinnerne av den funksjonelle varmluftsballongen, en variant som ble kalt [[montgolfière]] etter dem. Den 4. juni 1783 viste de frem varmluftsballongen offentlig for første gang i Annonay. Ballongen steg til ca. {{formatnum:1800}} meters høyde.{{Sfn|Taylor|1968|s=18}} Den 19. september 1783 sendte de en sau, ei and og en hane opp som dermed ble de første levende dyr i en ballong. Den 21. november 1783 fant første bemannede flyging sted da [[Jean-François Pilâtre de Rozier]] og [[Marquis d'Arlandes]] fløy en frittflyvende montgolfière over Paris.{{Sfn|Taylor|1968|s=30}}

Varmluftsballonger lar seg ikke styre og har ingen betydning som [[transportmiddel]]. De brukes i stor grad til [[hobby]]virksomhet, noe til ervervsmessige oppdrag som [[reklameflyvning]], hvor hele ballongen kan være formet som reklameplakat, og til fornøyelsesturer med [[turisme|turister]]. Det arrangeres også konkurranser for ballongentusiaster.

== Ballongflyging i Norge ==
Den første bemannede ballongferd i Norge skjedde trolig [[18. juli]] [[1852]] da Ignatz Lassé tok av fra [[Bygdøy]] og landet ved [[Dønski]] i Bærum etter cirka én times ballongferd.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Byminner | forlag = Oslo museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981096_001 | side =8 }}</ref> Det var flere oppvisningsturer samme år. Korrespondenten [[Aasmund Olavsson Vinje]] rapporterte 5. august 1852 at ballongen drev med vinden opp mot Maridalen og at det kostet 50 [[speciedaler]] å være med som passasjer.<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/korrespondentbrev/dt1852#dt180 Korrespondentbrev til Drammens Tidende 1851–1859]. bokselskap.no. Besøkt 12. november 2020.</ref> Den [[25. november]] [[1870]] kom friluftsballongen [[«La Ville d’Orléans»]] fra det [[Den fransk-tyske krig#Beleiring av Paris|beleirede Paris]] ut av kurs og havnet på [[Lifjell (fjellområde)|Lifjell]] i [[Telemark]]. Ballongen var ment å seile over den omringede by til [[Tours]] og krigsminister [[Léon Gambetta]] med bønn om å komme til unnsetning. Ballongen ble tatt av en kraftig vinterstorm og kom helt ut av kurs og endte først på det snødekte Lifjell. De to ombord hoppet ut og ballongen for videre og havnet ved [[Krøderen]]. Ballongkurven finnes i dag i [[Norsk Teknisk Museum]]s samlinger.

Luftballongen «Norge» hadde sin første oppstigning fra [[Kontraskjæret]] ved [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] 20. februar 1910.

I Norge er ballongsport organisert i Ballongseksjonen i [[Norges Luftsportforbund]]. Det finnes ca. 10 – 12 personer som flyr aktivt.

Alle varmluftsballonger er underlagt kontroll av [[Luftfartstilsynet]] og skal registreres i [[Norges luftfartøyregister]]. Ballonger blir registrert LN-C[XX]. De to siste bokstaver kan eier selv velge og bruker ofte sine egne initialer så sant de er ledige.

Ved flyging utenfor kontrollert luftrom er det ikke krav til flyradio. Dersom en slik ballong kommer inn i kontrollert luftrom der det er annen trafikk, vil den kunne skape problemer eller til og med stoppe flytrafikken.

== Se også ==
* [[Gassballong]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | ref= {{SfnRef|Taylor1968}}|forfatter = Taylor, John W.R. | utgivelsesår = 1968 | tittel = Boken om fly | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448007 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.balloonsworld.com Balloonsworld.com Informasjon og videoer om ballongsport World Wide]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Luftsport]]
[[Kategori:Ballonger (aeronautikk)]]
[[Kategori:Varme]]