Redigerer Vardal

'''Vardal''' er et [[Kirkesokn|sogn]] i [[Gjøvik]] og en tidligere selvstendig [[kommune]] i daværende [[Oppland]] fylke, opprettet som Vardal [[formannskapsdistrikt]] i [[1837]]. 1. januar [[1964]] ble Vardal, [[Biri (kommune)|Biri]], [[Gjøvik]] og [[Snertingdal]] kommuner slått sammen til den nye Gjøvik kommune. Vardal hadde da omtrent 9&nbsp;500 innbyggere.
[[fil:Vardal kirke.JPG|thumb|[[Vardal kirke]]]]
Vardal formannskapsdistrikt bygde på det gamle Vardal prestegjeld, som oppsto alt i middelalderen. Hovedkirka i dette prestegjeldet sto ved gården [[Haug i Vardal|Haug]] i øvre del av Vardal. Annekset [[Gamle Hunn kirke|Hunn]] lå nærmere den senere [[kjøpstad]]en Gjøvik. Også gården [[Bråstad kirke|Bråstad]] var kirkested i middelalderen.  

==Grensejusteringer==

* [[1. januar]] [[1861]] ble [[Gjøvik]] skilt ut fra Vardal som egen kommune. Vardal hadde etter fradelingen 4&nbsp;114 innbyggere, Gjøvik 626.
* 1. januar [[1896]] ble en del av [[Østre Toten]] kommune med 49 innbyggere overført til Vardal. Dette var matrikkelgardene ''Østby'' og ''Ås''.
* 1. januar [[1900]] ble en ubebodd del av [[Søndre Land]] overført til Vardal.
* [[1. juli]] [[1921]] ble en del av Vardal med 723 innbyggere overført til Gjøvik og på samme dato i [[1955]] ble ytterligere en del med 1&nbsp;372 innbyggere overført til Gjøvik.
* ''Sørligrenda'' i Vardal ble i 1964 slått sammen med [[Eina]], en del av [[Gran kommune|Gran]] samt [[Vestre Toten]] til den nye Vestre Toten kommune. Ved sammenslåingen hadde Sørligrenda 87 innbyggere.

==Politisk historie==

Vardal var fram til ca. 1900 ei utpreget bondebygd, og dette ble gjenspeilet i de politiske maktforholdene. I 1902 tok [[Arbeiderdemokratene]] over ordførervervet, og i en tjueårsperiode var dette det dominerende partiet i Vardal. I 1928 mistet det makten til Arbeiderpartiet. Med unntak av okkupasjonsårene beholdt Arbeiderpartiet ordføreren fram til Vardal gikk inn i Gjøvik kommune.

==Bygde- og innbyggernavnet==

Bygdenavnet Vardal kan en via skriftlige kilder følge tilbake til 1300-tallet. Rygh setter navnet ''Vardalr'' i sammenheng med et elvenavn, sannsynligvis et eldre navn på [[Vesleelva (Mustadelva)]]. Etter sammenslåingen med Gjøvik har navnet Vardal fått en snevrere geografisk basis. I dag er det hovedsakelig området rundt [[Vardal kirke|Vardal (Haug) kirke]] (''Haugsbygda'') som regnes som Vardal. En person fra Vardal kalles en ''vardøling''.

==Kjente vardøler==

* [[Anne Brandfjeld]] (1815–1905)
* [[Hans Mustad]] (1837–1918)
* [[Ole Evinrude]] (1877–1934)
* [[Sverre Braastad]] (1879–1979)
* [[Terje Dalby]] (1944–2006)
* [[Viggo Sandvik]] (født 1951)
* [[Dag Alexander Olsen]] (født 1989)
* [[Jan Erik Larssen]] (født 1970)
* [[Kjell Egil Bakkelund]] (født 1988)

==Se også==

* [[Liste over ordførere i Vardal]] 1837&ndash;1963
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gjøviks historie]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Oppland]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1964]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1838]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Kristians amt]]
[[Kategori:Kirkesogn]]