Redigerer Vardø lufthavn, Svartnes

{{Infoboks flyplass
| lokalt navn  = {{plainlist|
*{{Språk|sme|Várggáid girdihámman}}
*{{Språk|sme|Vuorean lentohamina}}
}}
| lokalt navn-a= 
| lokalt navn-r= 
| bilde        = Vardø lufthavn, Svartnes.jpg 
| caption      = 
| byline       = Lars Engerengen
| IATA         = VAW
| ICAO         = ENSS
| type         = Sivil
| eier         = 
| operatør     = [[Avinor]]
| betjener     = [[Vardø]], [[Finnmark]]
| beliggenhet  = 
| høyde-m      = 12,8
| høyde-f      = 42
| metric-elev  = 
| metric-rwy   = 
| r1-nummer    = 15/33
| r1-lengde-m = 1085/1070
| r1-lengde-f = 3560/3511
| r1-banedekke = [[Asfalt]]
| stat-år      = 2019
| stat1-header = Passasjerer
| stat1-data = 29&nbsp;724
| stat2-header = Flybevegelser
| stat2-data = 2 465
| stat3-header = Frakt (tonn)
| stat3-data = 
| url          = [http://www.avinor.no/lufthavn/vardo www.avinor.no/]
| fotnoter     = 
| posisjonskart = Norge
| breddegrad = 70.355278
| lengdegrad = 31.045
| koordinatregion = NO-20
}}
'''Vardø lufthavn, Svartnes''' ([[IATA-flyplasskode|IATA]]: '''VAW''', [[ICAO_flyplasskode|ICAO]]: '''ENSS''', [[nordsamisk]]: '''Várggát''', [[kvensk]]: '''Vuorea''') er en [[kortbaneflyplass|regional lufthavn]] i [[Vardø]] kommune i [[Finnmark]]. Flyplassen ligger på Svartnes ved [[Bussesundet]] på fastlandssiden av Vardø, ca. 2 km vest for sentrum og er Norges østligste. Den eies og drives av [[Avinor]], og trafikkeres av [[Widerøe]] med [[Bombardier Dash 8|Dash 8-100]]/Q200-fly. I 2019 hadde lufthavnen 29&nbsp;724 passasjerer. Flyplassen har en asfaltert rullebane som måler 1145 &times; 30 meter og har [[Baneretning|retningen]] 15–33.

Svartnes ble bygget av den tyske [[Luftwaffe_(Wehrmacht)|Luftwaffe_]] i 1943, som brukte den som base for [[jagerfly]] som skulle beskytte tyske konvoier. Flyplassen ble forlatt i 1944, men gjenåpnet av [[Forsvaret]] som skulle bruke den til militære passasjer-flyvninger. Planene om å starte en sivil lufthavn ble lansert i 1960-årene og fra 1970 startet [[Norving]] med taxiflyvninger til Vardø. Flyplassen var lenge rent militær, men ble på midten av [[1980-årene]] knyttet til det regionale flyplassnettet, og er i dag en sivil lufthavn. Det ble foretatt en større oppgradering av terminalen og rullebanen mellom 1984 og 1990. 

Det har lenge vært en debatt om å legge ned Svartnes og i stedet forbedre veien til [[Vadsø lufthavn]] som ligger 67 km unna.

==Historie==
Svartnes ble bygd av Luftwaffe under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen av Norge]] under [[andre verdenskrig]].<ref name="hafsten317">[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 317]]</ref> [[Wehrmacht]] var avhengig av forsyninger til [[Kirkenes]], som måtte sendes forbi [[Varangerhalvøya]]. Konvoiene var mål for [[Sovjetunionens flyvåpen|sovjetiske bombefly]], som var stasjonert på [[Kolahalvøya]]. Opprinnelig konvoiene ble beskyttet av den tyske Jagdgeschwader 5 basert på [[Alta lufthavn]]. Med et økende antall raid, besluttet Luftwaffe å bygge to flyplasser på Varangerhalvøya, [[Berlevåg lufthavn|Berlevåg]] og Vardø lufthavn.<ref name="hafsten171">[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 171]]</ref> 12. juli 1943 ble flyplassen angrepet av åtte sovjetiske [[Iljusjin Il-2]] midt under byggingen, men alle ble skutt ned. Under resten av krigen fortsatte sovjetiske fly å angripe flybasen.<Ref>[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 173]]</ref> 

Flyplassen ble ferdigstilt høsten 1943 og det ble stasjonert en med en avdeling med jagerfly fra [[Jagdgeschwader 5]] der<ref>[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 223]]</ref>, blant annet fly av typen [[Focke-Wulf Fw 190]].<ref>[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 226]]</ref> Landingsbanen var 1000 meter lang, dekket av planker, slik at den skulle være lett å reparere i tilfelle bombeangrep.<ref name="hafsten317"/> [[Wehrmacht]] hadde oppretter et fengsel for sovjetiske [[krigsfanger]] på flyplassen. <Ref>[[#Olsen1999|Olsen (1999), s. 64]]</ref>  Flyplassen var i drift frem til [[tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|
tyskerne trakk seg ut av Finnmark]] i 1944.<ref name="gynnild"/>

Treverket fra rullebanen ble senere brukt av lokalbefolkningen som byggemateriale til gjenoppbyggingen av bygda.<ref>[[#Dancke1986|Dancke (1986), s. 367]]</ref> Forsvaret etablerte seg i Vardø i midten av 1950-årene. Flyplassen ble renovert og det ble bygget en terminal bestående av to enkle brakker, en ble som passasjerterminal og den andre som flytårn, bestående av et glasstilsetning på taket. Den 1100 meter lange grusbanen ble utstyrt med bærbare rullebanelys. [[Luftforsvaret]] betjente flyplassen med [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]] og [[Short SC.7 Skyvan|Shorts Skyvan]] for å transportere militært personell.<ref name=gynnild />

===Planlegging===
[[Varangfly]]-direktør Odd Bentzen lanserte i 1964 idéen om å bruke flyplassområdet som sivil lufthavn. Etter et besøk på Island foreslo han å bygge en rekke enkle flyplasser med kort rullebane i Finnmark, som kunne brukes av flyselskapets [[luftambulanse]]tjeneste.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 52]]</ref> I 1966 lanserte flere av de større flyselskapene, blant annet [[Scandinavian Airlines System|SAS]], [[Braathens SAFE]] og Widerøe, et forslag om å etablere et nettverk av [[kortbaneflyplass]]er; hvor Vardø var én av seks mulige flyplasser i Finnmark.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 54]]</ref> Et utvalg oppnevnt av fylkeskommunen anbefalte i 1966 at det burde bygges seks kortbaneflyplasser i Finnmark, hvorav én i Vardø.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 64]]</ref> 

[[Norving]] (tidligere Varangfly) begynte å fly taxiflyvninger til den gamle militærflyplassen i 1970 med sine nye 8-seters [[Britten-Norman Islander]].<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 66]]</ref> I tillegg ble den brukt av ambulansefly for å transportere pasienter til [[Kirkenes sykehus]].<ref name=gynnild /> Norving fikk konsesjon til å fly flytaxirute fra Vardø til [[Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen]] og [[Båtsfjord lufthavn (1973–1999)|Båtsfjord lufthavn]] fra slutten av 1970-årene.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 161]]</ref>

===I drift som lufthavn===
[[Fil:Widerøe DHC-8-100 at ENSS 20120312.jpg|thumb|[[Widerøe]] [[Bombardier Dash 8|Dash 8-100]] i Vardø. {{byline|[[Bruker:Elmar78]]}}]]
Byggingen av et nytt terminalbygg og oppgradering av flyplassen til kortbanelufthavn startet i 1984.<ref name=gynnild /> I februar 1987 fikk Vardø kommune konsesjon til drive kortbanelufthavn. Investeringen skulle koste 11,4 millioner kroner, hvorav 10 millioner skulle finansieres gjennom et lån og resten gjennom tilskudd fra staten og fylkeskommunen. Sistnevnte var også ansvarlig for å dekke driftsunderskuddet.<ref>{{kilde avis | tittel = Kortbaneflyplass i Vardø |etternavn =  |fornavn = |dato = 1987-07-25 |side =32 |avis=[[Aftenposten]] }}</ref> Den oppgraderte lufthavnen åpnet 6. april 1987. De første to månedene fortsatte Norving sin flytaxirute til flyplassen, men fra 1. juni ble det innført en normal rutetrafikk. Widerøe overtok konsesjonen i 1991 med [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]]. Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.<ref name="gynnild" /> Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere [[Avinor]]) 1. januar 1997.<ref>{{kilde avis | tittel = Staten kjøper flyplasser på krita |etternavn = Rapp |fornavn =Ole Magnus |dato =27. juli 1997 |side =4 |avis=[[Aftenposten]] }}</ref> Widerøe mistet anbudet om å fly til Vardø i perioden mellom 2000 og 2003 til [[Arctic Air]], men fikk anbudet tilbake igjen i 2003.<ref name=gynnild /> Det ble innført sikkerhetskontroll på flyplassen fra 1. januar 2005.<ref>{{Kilde avis|tittel= Tre usikre flyplasser i Midt-Norge |dato= 2004-09-30 |etternavn1=Solberg |fornavn=Pål E. |byrå=[[Adresseavisen]] |side=4 }}</ref> I forbindelse med [[koronaviruspandemien i 2019–2020]] ble Vardø lufthavn stengt, som en av ni kortbaneflyplasser. Passasjerer som skulle reise til og fra Vardø, måtte derfor benytte Vadsø lufthavn.<ref>{{Kilde www |url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/avinor-stenger-ni-kortbaneflyplasser-midlertidig-for-kommersiell-rutetrafikk?publisherId=17421123&releaseId=17881354 |tittel=Avinor stenger ni kortbaneflyplasser midlertidig for kommersiell rutetrafikk |besøksdato=2020-04-09 |utgiver=[[NTB]] |dato=2020-03-13 |verk= |språk= }}</ref>

== Mulig nedleggelse ==
Det har flere ganger vært diskutert å legge ned flyplassen, siden Vadsø lufthavn ligger kun 67 km unna og det er betydelig trafikklekkasje dit. I 2002 var det politisk støtte i [[Stortinget]] for å stenge den hvis [[Europavei 75 (Norge)|Europavei 75]] mellom Vardø og Vadsø ble oppgradert,<ref>{{Kilde www |ref = |url = https://www.nrk.no/finnmark/flertall-for-a-legge-ned-vardo-flyplass-1.105822 |tittel = Flertall for å legge ned Vardø flyplass |besøksdato = 2020-04-06 |utgiver = [[NRK]] |dato = 2002-05-24}}</ref> men dette ble ikke gjennomført. I 2015 leverte Møreforskning en rapport som viste at en eventuell stenging av Vardø lufthavn ville gi få ulemper for passasjerer til og fra Vardø i forhold til den økonomiske støtten som flyplassen mottar.<ref name="more"/> Avinor uttalte at en beslutning om en nedleggelse ikke ville bli tatt før i 2019.<ref>{{Kilde www |ref =  |url = http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-ikke-legge-ned-flyplasser-na-295274b.html |tittel = Vil ikke legge ned flyplasser nå |besøksdato = 2020-04-06 |utgiver = [[Bergens Tidende]] |dato = 2015-05-20 |arkiv-dato = 2017-01-07 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20170107004541/http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-ikke-legge-ned-flyplasser-na-295274b.html |url-status = yes }}</ref> På grunn av utfasingen Dash 8, regner Avinor med at det vil bli mangel på tilgjengelige fly for å kunne drive ruter til mindre flyplasser på en økonomisk forsvarlig måte. De mener derfor at alle kortebane-flyplasser må forlenges, stenges eller flys med mindre fly fra 2030. Det er ikke mulig å forlenge dagens rullebane i Vardø.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+transportplaner/2014-2023/Planforslag/_attachment/501391/binary/812582?_ts=13ff62eed70 |tittel=Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen |besøksdato=2020-04-07 |arkiv-dato=2015-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150402191237/http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+Transportplaner/2014-2023/Planforslag/_attachment/501391/binary/812582?_ts=13ff62eed70 |url-status=yes }}</ref>

==Fasilitier==
[[Fil:Vardø Airport.jpg|thumb|Terminalbygget ved Vardø lufthavn {{byline|Fanny Schertzer}}]] 
Flyplassen har et lite terminalbygg som har et integrert [[kontrolltårn]] og en flyoppstillingplass for Dash 8-100. Passasjerterminalen har kapasitet til å håndtere tretti passasjerer i timen.<ref name="barents">{{Kilde www |ref= |url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer/barentshavet_s/jan_mayen/jan_mayen_underlagsrapporter/13_konsekvenser_for_luftfart_ny.pdf |tittel=Konsekvenser for luftfart |besøksdato=2017-01-03 |utgiver=[[Avinor]] |dato=oktober 2012 |sider=58–59 |arkivdato=2021-04-23 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210423180927/https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer/barentshavet_s/jan_mayen/jan_mayen_underlagsrapporter/13_konsekvenser_for_luftfart_ny.pdf |url-status=død }}</ref> Rullebanen er asfaltert, måler 1145 x 30 meter og har retningen 15–33, der rullebane 15 har 1145 meter tilgjengelig for avgang og rullebane 33 har 1145 meter.<ref>https://ais.avinor.no/no/AIP/View/77/aip/ad/enss/enss_en.html AIP Norge om Vardø lufthavn, Svartnes</ref> Flyplassen ligger på fastlandet ved [[Bussesundet]] ca. 4 km fra Vardø sentrum gjennom [[Vardøtunnelen]] og har parkeringsplasser, drosjeholdeplass og bilutleie.<ref>{{Kilde www |ref = |url = https://avinor.no/flyplass/vardo/til-og-fra-flyplassen/bil-og-taxi |tittel = Til og fra flyplassen |besøksdato = 2020-04-06 |utgiver = [[Avinor]] |dato = }}</ref>

== Trafikk ==
[[File:Rutekart VAW.png|thumb|Rutekart fra Vardø lufthavn]]
Widerøe har ruter til 6 flyplasser fra Vardø, som betjenes med til sammen fire flygninger om dagen, der alle enten starter eller slutter i Kirkenes eller Tromsø. Både i Tromsø og i Kirkenes er det korresponderende avganger til resten av landet. Rutene er anbudsruter som er subsidiert av [[Samferdselsdepartementet]], som også bestemmer avgangstidene.<ref name="more">{{Kilde www |ref = |url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/konkurranse---regionale-ruteflygingar-i-nord-noreg/id2502465/ |tittel = Konkurranse - regionale ruteflygingar i Nord-Noreg |besøksdato = 2020-04-06 |utgiver = [[Samferdselsdepartementet]] |dato = 2016-06-01 }}</ref> I 2019 reiste 29&nbsp;724 passasjerer gjennom lufthavnen.<ref>https://avinor.no/konsern/om-oss/trafikkstatistikk/trafikkstatistikk Trafikkstatistikk</ref> Vardø lufthavn, Svartnes betjener i hovedsak Vardø kommune og brukes primært til reiser til og fra kommunen. På grunn av nærheten til den Vadsø, og den mye større Kirkenes lufthavn (som har direkte fly fra Oslo) er det en omfattende trafikklekkasje til disse to stedene. 53% av alle reisene til og fra Vardø reiser via Vardø, mens 19 % benytter Vadsø og 16 % benytter Kirkenes. 49 % av passasjerene som reiser gjennom Vardø lufthavn, kommer til og fra Oslo og utlandet, og 13 % kommer til og fra Tromsø, 18 % fra Kirkenes og 20 % fra andre steder i Finnmark. <ref>{{Kilde www |ref = |url = https://www.moreforsk.no/publikasjoner/rapporter/transportokonomi/1510-samfunnsokonomisk-analyse-av-endret-lufthavnstruktur-i-midt--og-nord-norge-namsos-og-vardo-lufthavner/1094/2970/ |tittel = 1510 Samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnstruktur i Midt- og Nord-Norge. Namsos og Vardø lufthavner. |besøksdato = 2020-04-06 |utgiver = Møreforskning |utgivelsesår = 2015 }}</ref>

=== Innland ===

{|class="wikitable" style="font-size: 85%" 
|- bgcolor=lightgrey
!| || Flyselskap || Destinasjoner
|-
|{{Flagg|Norge}}
|[[Widerøe]]<ref>[http://www.wideroe.no/destinasjoner WF.no: Rutekart]</ref>
|[[Berlevåg lufthavn|Berlevåg]], [[Båtsfjord lufthavn|Båtsfjord]], [[Hammerfest lufthavn|Hammerfest]], [[Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen|Kirkenes]], [[Tromsø lufthavn|Tromsø]], [[Vadsø lufthavn|Vadsø]]
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="gynnild">{{kilde www |url= http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135&element=kapittel&k=2 |tittel= Flyplassenes og flytrafikkens historie |isbn= 9788299799003 |verk= Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor |år= 2009 |etternavn= Gynnild |fornavn= Olav |utgiver= [[Avinor]] |besøksdato= 2017-08-01 |arkivdato= 2013-01-25 |arkivurl= https://www.webcitation.org/6DwQ1MXLE?url=http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135 |url-status=død }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | ref=Dancke1986 | forfatter = [[Trond Dancke|Dancke, Trond M.E.]] | utgivelsesår = 1986 | tittel = Opp av ruinene: gjenreisningen av Finnmark 1945-1960 | isbn = 82-05-16986-1 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012804050 | side = }}
*{{Kilde bok | ref=Flyalarm | forfatter=Hafsten, Bjørn, m.fl. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Flyalarm: luftkrigen over Norge 1939-1945 | isbn = 82-7046-058-3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sem & Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112208105 | side = }} 
*{{ Kilde bok | ref=Olsen1999 | forfatter = Olsen, Margido | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det gamle Vardø herred og Vardø by | utgivelsessted = [Vardø] | forlag = [M. Olsen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082701028 | side = }} 
*{{ Kilde bok | ref=Melling2009 | forfatter = Melling, Kjersti | utgivelsesår = 2009 | tittel =  Nordavind fra alle kanter, historien om flyselskapet Norving  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pilotforlaget | isbn = 978-82-911933-1-1 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Flyplasser i Norge}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flyplasser i Finnmark]]
[[Kategori:Samferdsel i Vardø]]
[[Kategori:Byggverk i Vardø]]
[[Kategori:Flyplasser åpnet i 1943]]
[[Kategori:1943 i Norge]]
[[Kategori:Avinor-flyplasser]]