Redigerer Vardø

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Vardø<br />Vuorea
| ordførernavn = [[Tor Erik Labahå]]
| ordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| ordførerår = 2023
}}
[[Fil:Kirkegata Street in Vardø.jpg|thumb|Kirkegaten med kirken]]
[[Fil:Street of Strandgaten, Vardø.jpg|thumb|Strandgaten i Vardø]]
'''Vardø''' ([[kvensk]]: ''Vuorea'';<ref>https://stadnamn.kartverket.no/fakta/263614/</ref> [[nordsamisk]]: ''Várggát''; [[finsk]]: ''Vuoreija'';<ref>https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Vuoreija</ref> arkaisk [[russisk]]: Варгав (Vargav) eller Варгаев (Vargajev)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Russiske stedsnavn i Nord-Norge|publikasjon=Maal og Minne|dato=1939|forfattere=Olaf Broch}}</ref>) er en kommune i [[Finnmark]] som grenser mot [[Båtsfjord]] i nordvest og [[Vadsø]] i sørvest, og i sjøen mot [[Sør-Varanger]] i sør og [[Russland]] i sørøst (''gorodskoje poselenije Petsjenga'' i [[Petsjenga rajon]] i [[Murmansk oblast]]).

Pr. 3. kvartal 2022 bodde det 1 900 innbyggere i Vardø kommune.<ref>[https://www.ssb.no/kommunefakta/vardo Kommunefakta Vardø] - Statistisk sentralbyrå</ref> 

Administrasjonssenteret i kommunen er [[Vardø (tettsted)|Vardø]], som ligger på [[Vardøya]], og er det største [[tettsted]]et i kommunen med {{Tettsted|Vardø}} innbyggere per {{tettsted|d|ref}}. Andre befolkede grender inkluderer kommunens andre tettsted, [[Kiberg]], [[Komagvær]], Kramvik, [[Smelror]], [[Svartnes]] og [[Persfjord]].

Vardø er sammen med  [[Hammerfest]] de eldste byene i Nord-Norge, ettersom de fikk bystatus samtidig i [[1789]]. Vardø by er [[Finnmark]] fylkes [[tusenårssted]], Finnmarks eldste fiskevær, og kjent som [[pomor|pomorhovedstaden,]] ettersom byen på 1700- og 1800-tallet var et sentrum for handel med [[Russland]].

== Etymologi ==
I de eldste skriftlige omtalene av stedet fra 1300-tallet nevnes byen med navnet ''Vargøy,'' av [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''vargr 'ulv, fredlaus mann''; senere ble det nevnt som Vǫrð(u)øy, knyttet til det norrøne ''varði'', '[[varde]]'. På 1500-tallet ble byen kalt 'Vardeøen / Vaarødenn'. Den aktuelle varden har antagelig stått på Vårberget og kan ha tilknytning til [[Vardøhus festning]].<ref>[http://www.norskstadnamnleksikon.no/?deeplink=001df7b9ec5e4664b78d5200e4751c53 Vardø]; norskstadnamnleksikon.no</ref>

== Klima ==
Den varmeste sommermåneden i Vardø, juli, har en middeltemperatur for årene 1961–1990 på +9,2 °C. Vardø har med andre ord et [[arktisk klima]],<ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/vardos-arktiske-klima-er-i-ferd-med-a-forsvinne-1.14593306 Vardøs arktiske klima er i ferd med å forsvinne] - NRK/Troms og Finnmark 24. juni 2019</ref> og i så måte kan man peke på det faktum at Vardø ikke har trær (med unntak av et rognetre som pakkes mot kulden før hver vinter). Man kan også si at Vardø ikke har en klimatologisk definert sommer, men det betyr ikke at det ikke kan bli varmt der. I så måte ble maksimumstemperaturen i Vardø målt til +27 °C den 7. juli 1987.
Gjennomsnittstemperaturen er 1,3 °C.

{| class="wikitable"
! Måned
! jan
! feb
! mar
! apr
! mai
! jun
! jul
! aug
! sep
! okt
! nov
! des
|-   	  	 	  	  	  	  	  	  	  	
!Gjennomsnitt °C
| -5,1 	
| -5,4
| -3,6
| -1,1 
| 2,5
| 6,2 
| 9,2 
| 9,1 
| 6,6
| 2,4
| -1,3
| -3,7
|-  	  	  	  	  	  	99,8 	  	  	  	 	 	

|-
| colspan="14" style="font-size:90%; width:10px;"|''Kilde:http://www.yr.no/sted/Norge/Finnmark/Vardø/Vardø/statistikk.html {{Wayback|url=http://www.yr.no/sted/Norge/Finnmark/Vard%C3%B8/Vard%C3%B8/statistikk.html |date=20120811202621 }} [ Meteorologisk institutt] Alle data er fra målestasjonen ved [[Vardø radio]]. Tabellene viser gjennomsnittstemperatur.

|}

== Historie ==
[[Vardøhus festning]] ble anlagt i løpet av midddelalderen, senest i 1307. Det finnes ingen synlige spor etter denne festningen, men en ny festning ble anlagt på 1400-tallet. 

Tidlig på 1600-tallet utgjorde Vardø et tyngdepunkt for hekseprosessene. Fjellet [[Domen]] vest for det 1,7 km brede [[Bussesundet]] som skiller [[Vardøya]] fra fastlandet, var et kjent heksefjell på 1600-tallet. De lærde mente at nedgangen til helvete var i Domsholla nedenfor fjellet Domen. Hekseprosessene i Finnmark var ekstreme, sammenlignet med resten av Norge og Europa. Her bodde 0,8 prosent av befolkning, rundt 3000 innbyggere. Av disse ble 91 mennesker henrettet for trolldom på 1600-tallet. 77 kvinner og 14 menn ble drept, mange dømt til ild og bål på Vardøhus.<ref>[http://forskning.no/middelalderen/2011/06/hedrer-hekser-i-vardo "Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011]</ref> I 2011 åpnet dronning Sonja et minnemonument over ofrene for hekseprosessene i Finnmark.<ref>[http://forskning.no/middelalderen/2011/06/hedrer-hekser-i-vardo "Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011]</ref> En del av monumentet er laget av den verdensberømte kunstneren [[Louise Bourgeois]], og utgjøres av en brennende stol med sju speil rundt. Arkitekt [[Peter Zumthor]] står bak en minnehall på over 100 meter, der alle 91 ofrene har fått et vindu med lys og en minnesplate hver. Minnesmerket er en del av prosjektet Nasjonale Turistveger og satt opp på Steilneset i Vardø.<ref>[http://forskning.no/middelalderen/2011/06/hedrer-hekser-i-vardo "Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011]</ref>

Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] besøkte Vardø i 1599.<ref>Kongens reise til det ytterste nord, Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599 </ref>
[[Fil:Vardøhus Fortress, North Norway.jpg|thumb|Vardøhus festning i 1989, da byens eneste tre fortsatt levde. Det ble hugd ned i 2002 da det ga tapt for det barske klimaet. Et nytt tre er imidlertid plantet på det gamles sted.]]

I 1734-1737 ble den nåværende festningen bygd, en mer moderne, stjerneformet skanse som skulle sikre Norges østgrense. Den ungarske astronomen og jesuitten [[Maximilian Hell]] observerte [[Venuspassasje]]n i [[1769]] fra Valen, eidet som binder vestre og østre del av Vardøya sammen, og var viktig for beregningen av avstanden mellom [[Jorden]] og [[Solen]].

I 1789 fikk Vardø bystatus; den er sammen med Hammerfest den eldste byen i Nord-Norge. [[Pomorhandel]]en dannet mye av grunnlaget for byens vekst, og utover 1800-tallet utvidet byen sine handelsforbindelser med Russland, først og fremst med handelsbyen [[Arkhangelsk]].

Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleve [[formannskapslovene]]s skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men pga. liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22. mai 1868, med virkning fra 1. januar 1869.

Ved delingen i 1839 hadde Vardø kjøpsted 193 innbyggere og besto bare av den bymessige bebyggelsen i tilknytning til Vardøhus festning (selve festningen medregnet) på Vestøya og Austøya (aka Vardøya) med et areal på ca 0,2 km², mens Vardø landdistrikt hadde 245 innbyggere og et areal på 2258 km². 1. januar 1874 ble resten av Vardøya med 48 innbyggere overført til Vardø by, hvis areal økte til 3,65 km². 1. januar 1964 ble den østlige tredjedelen av Båtsfjord (inntil 1955 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, som med dette fikk sitt nåværende flatemål.

== Annen verdenskrig ==
Byen ble sammen med resten av Finnmark okkupert av tyskerne i 1940 uten større ødeleggelser. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 ble byen bombet av sovjetiske fly allerede 24. juni 1941. Den 23. august 1944 ble byen bombet av sovjetiske fly, og deler av sentrum ødelag.<ref name="VGF"/>. Etter tyskernes retrett fra Øst-Finnmark høsten 1944 ble byen inntatt av sovjetiske tropper 31. oktober 1944.

[[file:Gamle Vardoe kyrkje Wilse.jpeg|thumb|Kirken og byen fotografert av [[Anders Beer Wilse|Wilse]] i 1933]]

== Fiske og omstilling ==
[[Fil:Vardø, Finnmark, ca. 1900. Havneparti med båter.jpg|thumb|Vardø, Finnmark, ca. 1900. Havneparti med båter. Fotograf sannsynlig Ellisif Rannveig Wessel]]
[[Fiske]] har lenge vært hovedinntekten til Vardøsamfunnet. I etterkrigstiden betydde [[Forsvaret]]s tilstedeværelse også mye for kommunen som på det meste i [[1968]]&ndash;[[1969]] hadde over 4&nbsp;200 innbyggere. Byen er nå under omstilling, og sivil overvåking av havområdene utenfor ser ut til å bli et nytt satsingsområde i tillegg til utvikling av turismen. Vardø er meget attraktivt reisemål blant [[fuglekikking|fuglekikkere]]. Byen er viden kjent for sitt rike sang og musikkliv, og har i alle år vært kjent som den «Muntre by ved Bussesund» Som seg hør og bør har også Vardø sanger tiltenkt byen, hele tre forskjellige er laget. «Vardøvær» «Vardøsangen» og «Århundredes Sagasky». Vardø har i alle år hatt en rikt revyliv, og kultur har alltid vært i høysete også på det idrettslige plan.

== Beliggenhet ==
[[Fil:Vardø seen from Domen.jpg|thumb|Vardø sett fra Domen]]
[[Kibergsneset]] (Østkapp) ved Vardø er det østligste punktet på fastlandet i Norge. Her ligger rester av et tysk kystfort fra [[Andre verdenskrig]]. Vardø er den østligste byen i Norge og hele Vest-Europa. Byen ligger lenger øst enn [[St. Petersburg]], [[Kiev]], [[Odessa]] og de vestlige forstedene i [[Kairo]]. Det er bare en liten del av [[Sibir]] som ligger lenger nord enn Vardø. Vardø er i samme [[tidssone]] som resten av [[Norge]]. Plasseringen nesten 20 grader øst for Oslo tilsier en tidsforskjell på 1 time og 20 minutter. Når klokka er 15 i Oslo burde den være 16.20 i Vardø.

== Samferdsel og kommunikasjon ==
[[Fil:Vardø.jpg|thumb]]

[[Vardøya]] er tilknyttet [[Europavei 75]] gjennom den 2892 meter lange [[Vardøtunnelen]] under [[Bussesundet]]. Tunnelen som ble tatt i bruk [[22. desember]] [[1983]] og offisielt åpnet av kong [[Olav V]] den [[16. august]] [[1984]], var den første [[Liste over norske undersjøiske tunneler|undersjøiske tunnelen]] i Norge. På fastlandssiden av Bussesundet, på [[Svartnes]], er det bygget ei ny og moderne [[havn]].  Her ligger også [[Vardø lufthavn, Svartnes]]. Vardø by er anløpshavn for [[hurtigruten]]. På Vardøya ligger [[kystradiostasjon]]en [[Vardø radio]].

== Næringsliv ==
Byen Vardø er bygget opp omkring fiske og fiskeforedling, og nedgangen i fiskerinæringen har medført at folketallet i kommunen har blitt nesten halvert de siste 40 årene (Vardø hadde 4&nbsp;187 innbyggere i 1970, og 2&nbsp;124 innbyggere i 2010).<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/2002.html Befolkningsstatistikk. Befolkningsendringer i Vardø kommune. 1951-2010], ''Statistisk sentralbyrå''.</ref> De siste årene har [[Lønnsgarantifondet]] og [[Kontoret for voldsoffererstatning]] ([http://www.voldsoffererstatning.no web]) blitt flyttet til byen som kompensasjon for tap av andre statlige arbeidsplasser. Vardø er for tiden en omstillingskommune, med [http://www.vardovekst.no Vardø i Vekst] {{Wayback|url=http://www.vardovekst.no/ |date=20050507072033 }} som hovedorgan for omstillingen. Hovedsatsingsområdene er blant annet sjømat og [http://www.varanger.com reiseliv]. Lokalavis i kommunen er [[Østhavet (avis)| Østhavet]].

== Politikk ==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Vardø]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti1 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti2 =	[[Miljøpartiet De Grønne]]	
|parti6 =		
|parti3 =	[[Høyre]]	
|parti7 =	Andre	
|parti8 =       
|parti5 = 	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti4 =	[[Senterpartiet]]
|parti1prosent = 	46,5	
|parti2prosent =	24,4	
|parti3prosent =	11,5	
|parti4prosent =	10,3	
|parti5prosent =	7,2	
|parti6prosent =		
|parti7prosent =		
|parti8prosent =		
|parti1stemmer = 	432	
|parti2stemmer = 	227	
|parti3stemmer = 	107	
|parti4stemmer = 	96	
|parti5stemmer = 	67
|parti6stemmer = 		
|parti7stemmer = 		
|parti8stemmer = 	
|parti1stemmerendring =	+2	
|parti2stemmerendring =	−19	
|parti3stemmerendring =	+32	
|parti4stemmerendring =	−123	
|parti5stemmerendring =	−7
|parti6stemmerendring =	
|parti7stemmerendring =	−18	
|parti8stemmerendring =		
|parti1prosentendring =     +6,0
|parti2prosentendring =     +1,2	
|parti3prosentendring = 	+4,4	
|parti4prosentendring =     −10,3     		
|parti5prosentendring = 	+0,2
|parti6prosentendring = 	
|parti7prosentendring = 	−1,7	
|parti8prosentendring = 		
|parti1seter = 	9	
|parti2seter = 	5	
|parti3seter = 	2	
|parti4seter =	2	
|parti5seter =	1	
|parti6seter =		
|parti7seter =		
|parti8seter =		
|parti1seterendring =	+1	
|parti2seterendring =		
|parti3seterendring =	+1	
|parti4seterendring =   −2		
|parti5seterendring =		
|parti6seterendring =		
|parti7seterendring =		
|parti8seterendring =		
|parti1formannskap =	3	
|parti2formannskap =	1	
|parti3formannskap =	1	
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =	1	
|parti6formannskap =		
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =		
|valgdeltakelse =	59,9	
|sumstemmer = 	948	
|sumseter = 	19	
|sumformannskap = 	7	
|ordfører= [[Tor Erik Labahå]]		
|ordførerparti = Sp		
|varaordfører= 	Hermod Larsen
|varaordførerparti= H		
|merknader = 	Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://opengov.360online.com/Meetings/Vardo/Meetings/Details/281924 |utgiver= Vardø kommune |tittel=Vardø bystyre 12.10.2023}}</ref>	
}}


== Utdanning ==
I 1994 ble Vardø videregående skole og Statens fagskole for fiskeindustri slått sammen. Skolen har om lag 90 elever (2022) og holder til i de tidligere lokalene til Statens fagskole. Grunnskolen i kommunen (Vardø skole) har om lag 215 elever.

== Kultur og severdigheter ==

[[File:Pomormuseum.jpg|thumb|[[Pomormuseet]] i Vardø]]

[[Vardø museum]] er en del av [[Varanger museum]], som dekker kommunene Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. Museet står for formidlingen av Vardø bys historie og Vardø som pomorhovedstad, grensefestningsby og fiskevær, og er også ansvarlig for formidlingen ved Steilneset minnested og Partisanmuseet i Kiberg.

[[Steilneset minnested]] i Vardø er reist til minne om de 91 ofrene for trolldomsprosessene. Historien formidles gjennom kunst og arkitektur, realisert i samarbeid mellom billedkunstneren [[Louise Bourgeois]] og arkitekten [[Peter Zumthor]].

I juli 2012 arrangerte Pøbel, Komafest i Vardø<ref>{{Kilde www|forfattere = Jan Gunnar Furuly|tittel = Vardø la ned tidskapsler ved begravet flyttebil|url = http://www.aftenposten.no/kultur/Vardo-la-ned-tidskapsler-ved-begravet-flyttebil-6958541.html|dato=05.08.2012|utgiver=Aftenposten}}</ref>, et stort gatekunstprosjekt som involverte 12 forskjellige gatekunstnere fra Europa og USA. Komafest gikk over tre uker, der kunstnerne kom puljevis og jobbet i ti dager hver.
Prosjektet var et samarbeid mellom Pøbel, Nordnorsk Kunstnersenter og KORO (Kunst i offentlig rom).

=== Arkitektur ===

Deler av bysentrum ble ødelagt av et stort bombeangrep fra sovjetiske fly den 22. august 1944. Dette førte til at også mange offentlige bygg ble ødelagt. I gjenreisningen etter andre verdenskrig ble det bygget nye bygg for kommunale og statlige institusjoner.<br/>

I 1961 ble det bygget nytt postkontor tegnet av arkitekten [[Anton Poulsson]]. Nytt bygg for Norges banks avdelingskontor ble bygd i 1961.

== Forsvaret ==
[[Fil:Vardohus_festning.jpg|thumb|Kommandantboligen på Vardøhus Festning.]]

Tidligere lå [[Luftforsvarets stasjon Vardø]] her, men den ble nedlagt og videreført under [[Luftforsvarets stasjon Sørreisa]]. [[Etterretningstjenesten]] har en stasjon på [[Vårberget]] i Vardø, [[Forsvarets stasjon Vardø|FSTV]], der [[Globus II]]-radaren står.

Det er fremdeles et mindre, militært kommandantskap på [[Vardøhus festning]]. Det er Norges østligste og verdens nordligste festning; og ble bygget av kong [[Håkon V Magnusson]] omkring år 1300.

Vardøhus har også en aktiv venneforening som bistår med guiding i turistsesongen, og spesielt for hurtigrutens passasjerer som kommer fra alle kanter av verden. Vardøhus Festningens venner har også tilført festningen over mange år ekstra tiltrengte midler til forskjønnelse. Venneforeningen har støttemedlemmer rundt omkring i hele verden og har eksistert i over 20 år.

== [[Vennskapsby|Vennskapsbyer]] ==
* {{Flagg|Russland}} [[Arkhangelsk]]
* {{Flagg|Finland}} [[Kemijärvi]]

== Kjente vardøværinger ==
* [[Anna Mathisen]] (1881-1966) kvinnesakskvinne og politiker
* [[Peder Holt]] ([[1899]]–[[1963]]) politiker ([[Ap]]) ordfører, fylkesmann, statsråd.
* [[Richard Bodin]], ([[1901]]–[[1958]]), redaktør, politiker ([[NKP]])
* [[Hjalmar Halvorsen]], politiker ([[Ap]]) ordfører1968-79, forkjemper for [[Vardøtunnelen]] 
* [[Ulf Dreyer]] (1924-2010), billedkunstner
* [[Alfred Næss (revyartist)|Alfred Næss]] (1927-1997), revyforfatter
* [[Leif T. Eldring]] (1933-1994), jurist, [[sysselmann]] på [[Svalbard]], [[departementsråd]]/[[Justisdepartementet]]
* [[Tor Andreas Kofoed]] (1936–1997), politiker ([[Ap]]), ordfører i Vardø i 14 år 
* [[Yngve Hågensen]], ([[1938]]&ndash; [[2023]]), [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-leder 1989-2001
* [[Bengt Martin Olsen]] (1943-) [[Liste over ordførere i Bergen|ordfører (Ap) i Bergen]] 1989&ndash;1995 ([[Ap]]) 
* [[Karl Eirik Schjøtt-Pedersen]] ([[1959]]&ndash;), [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]) 1985-2009, [[statsråd]] 1996-97, 2000-01, 2009-13
* [[Tomas Norvoll]] ([[1972-]]), [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]) 1993-2001 
* [[Stefan Johansen]] ([[1991]]&ndash;), fotballspiller

== Se også ==
* [[Oversikt over norske geografiske ytterpunkter]]
* [[Yukigassen]]
* [[Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge]]

== Referanser ==

<references>

<ref name="VGF">{{ Kilde bok | forfatter = Balsvik, Randi Rønning (1939-) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Vardø: grensepost og fiskevær 1850-1950 | isbn = 8270962228 | utgivelsessted = Vardø | forlag = Vardø kommune ; Stavanger : Dreyer Bok | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121806056#240 | side = 237 }}</ref> 

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/vardo Kommunefakta Vardø] - Statistisk sentralbyrå 
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitvardo.no/ Visit Vardø - turistinformasjon]
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/vardohus-festning-med-omgivelser/ Riksantikvaren - Vardøhus festning]
* {{Språkikon|no}} [https://www.varangermuseum.no/besok-oss/besokssteder/pomormuseet/ Varanger museum - Pomormuseet]
* {{Språkikon|no}} [http://www.jankrogh.com/vardo Krigsdagbok for andre verdenskrig i Vardø]

{{Finnmark}}
{{Byer i Norge}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Norges ks ls}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vardø| ]]